Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase passer meg da?


tigerstripps
 Share

Recommended Posts

Jeg planlegger nå kjøpet av min helt egne første hund. Problem nummer en er alltså hvilken hunderase jeg vil ha og hva som også passer meg. Så da tenkte jeg at dere her inne kanskje hadde noen forslag :)

Jeg er liten så jeg vil gjerne ha en hund som jeg er i fysisk stand til å holde igjen. Likevel så er jeg ikke helt der at jeg vil ha noe bittelite. Jeg tenker at helst ingenting lavere enn rett under kneet. Jeg er en myk person. Jeg liker ikke konflikter eller lignende så jeg vil gjerne ha en hund som også er myk, lett å belønne og lett å føre.

Jeg er aktiv og glad i å være ute så tror jeg kan gjøre de fleste hunder fornøyd med tanke på fysisk aktivitet og variasjon i dette. Har hatt noen jakthunder og nå en boxer i familien så er hundevant. Har også eid flere hester en del år. Jeg er kreativ og glad i utfordringer når det kommer til både innlæring og problemløsning. Har ganske god tålmodighet også. Glad i en god latter så skulle det være en hund kjent for mye klovnestreker slik som boxeren er jeg bare glad. Det finnes ikke noe mer sjarmerende enn en hund som vet hvordan få deg til å le midt i en alvorlig situasjon. Det er noe jeg setter stor pris på i familie hunden vår. Jeg er ikke noe fan av bjeffing og piping, men dette er noe jeg er villig til å stryke av listen om hunden holder de fleste andre kriteriene/ønskene.

Jeg har også en god venn som er hundeinstruktør. Noe jeg har tenkt til å bruke flittig for å få best mulig verktøy for å oppdra, stimulere hunden psykisk og finne akkurat den hundesporten jeg liker best, men også hunden trives med. Forløbig liker jeg veldig godt lydighet og spor. Dette vet jeg ettersom jeg har vært hjelpeinstruktør på mange av min venns varierende kurs. Jeg har også meldt meg inn i den lokale hundeklubben og har tenkt å bruke familiehunden noe fremmover for å komme litt inn i miljøet slik at jeg har ekstra motivasjon til å være aktiv med min egen hund også når min venn ikke er tilstede.

Er det noe mer dere lurer på så bare spør.

Jeg har noen raser jeg har sett på, men vil gjerne se hva dere skriver før jeg avslører noen av de hundene jeg tenker på. Det er nemlig langt fra alle som fyller kriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at har du drevet med hest, er du ganske sterk :) Som du får en hest til å følge deg i leietauet, kan du faktisk lære en hund å gå pent i bånd. Ja, ikke helt på samme måte, da :P De hundene jeg har hatt fra de var valper, har aldri fått trekke i båndet. Når de lærer fra de er små at båndet aldri skal være stramt, er det egentlig ikke så viktig hvor stor hunden er. Vel, så har du selvfølgelig aldri noen garanti for at du ikke innimellom må kunne mestre hunden fysisk, men jeg ser ikke at det er noe i veien for at du skulle kunne ha en golden, BC, eller annen hund av "normal" størrelse. Bjeffing og piping er da også for en stor del et oppdragelsesspørsmål. Hvorfor ikke en boxer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nå er jeg jo vant til at vi har familiehund og at det er litt lite kontroll på hvordan man trener hunden, belønner hunden og oppdrar hunden. For det meste er det null fysisk straff. Aldri hørt dem ta i hunden så hun hyler. Vet de en periode når hun var umulig unghund og spinnvil brukte å legge henne på siden for å roe henne. Ellers er det mest kjefting fordi de er veldig dårlige til å være konsekvent, så det er vel fasiten min jeg glemmer at dette blir min hund og etter mine regler.

Er bare så lei av å bli dratt rundt i hytt og pine av denne kjøteren som jeg er så glad i. Det gjør det mindre givende å ta henne med på tur. Ellers har jeg jo hatt mine tre hester med på tur samtidig i bånd, men også løs. God innkalling på to av dem ettersom jeg hadde dem fra de var ung. Jeg vet at jeg kan både trene og håndtere dyr, men vil gjerne legge best mulig til rette for ikke å miste gleden av det. Jeger også i den formening at en hest er stor i kropp, men myk i sinn. Det er lite press som skal til for å få en hest til å dempe eller trekke seg unna. Jeg har selv trent hestene mine uten fysisk avstraffelse og nesten bare positivt (hadde en pøbelponni jeg måtte tå i manken noenganger å snakke til for hun skulle spise opp folk)

En bc er jo stor, men den er jo ikke en muskelbunt som det feks en boxer er. Den er jo også noe lettere å lære fin båndskikk og har jo større sammarbeidsvilje enn en boxer. jeg har tenkt litt på bc'n faktisk, men er noe usikker. De har et høyt stressni har de ikke?

Det er kanskje ikke så kult med en liten ADHD jente som meg som ikke klarer å finne helt ro selv. Kan liksom ikke overføre min "calm" til hunden. Jeg har jo ikke noe. Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bc kan jo variere i størrelse fra ca 15 kg til ca 30 kg men den er mye mer førerorientert enn en boxer da. Har du lyst har du lov. Du lærer deg teknikker for å holde kontroll. Er heller ikke så høy men har da hatt to hunder på hver 30 kg oversosiale med mennesker og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myk, lett å belønne, lett å føre, førerorientert, lite lyd (min er det ekstremt lite lyd i), aktiv, kan brukes til ulike hundesporter, anvendelig - det som slo meg var engelsk springer spaniel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg uttrykte meg uklart, eller om du bare sa det sånn uten videre, men jeg har aldri noen sinne brukt fysisk avstraffelse på mine hunder, eller lært dem noe som helst ved brukt av makt eller tvang. All innlæring har vært positiv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg uttrykte meg uklart, eller om du bare sa det sånn uten videre, men jeg har aldri noen sinne brukt fysisk avstraffelse på mine hunder, eller lært dem noe som helst ved brukt av makt eller tvang. All innlæring har vært positiv :)

Nei nei nei nei nei! Vet at det er ganske utdatert i hundeverdenen, men det er noe som er ganske vanlig i hesteverdenen derfor ville jeg presisere det ettersom jeg automatisk tror at alle er klar over hvor mye negativ forsterkning og positiv straff det brukes i hestemiljøet. Det var ikke overhode ment mot deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker du om pelsstell?

Jeg har vært i ganske lik situasjon som deg. Familieboxeren var min beste venn, men han hadde sine unoter. Det største problemet var at han trakk i båndet, og det var umulig å få slutt på. Det var kun etter han ble gammel og grå at det var koselig å gå med han i kort bånd. Derfor var jeg også bekymret for dette med størrelse og styrken til hunden da jeg skulle få meg egen.

Det eneste jeg kan si er at det er noe helt annet når man oppdrar en hund alene, og med et klart bilde av hva man ønsker. Min hund fikk ikke gå i flexi før den lærte hva kortbånd betydde, jeg var nøye med å trene på å gå pent fra starten, vi gikk på valpekurs, og jeg hevet ikke stemmen en eneste gang det første året. Det der får du til, enten du velger boxer, BC eller noe helt annet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei nei nei! Vet at det er ganske utdatert i hundeverdenen, men det er noe som er ganske vanlig i hesteverdenen derfor ville jeg presisere det ettersom jeg automatisk tror at alle er klar over hvor mye negativ forsterkning og positiv straff det brukes i hestemiljøet. Det var ikke overhode ment mot deg.

Å ja. Da jeg var ung for 100 år siden, var vi ganske tøffe og brukte mye pisk og sjenkler. Det var jo slik vi lærte å behandle hesten :( De siste årene har jeg bare vært borti curlyhester som vi red skoløse og bittløse og som fulgte oss som hunder. Men det var jammen meg mye tungt arbeid, likevel :P

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker du om pelsstell?

Jeg har vært i ganske lik situasjon som deg. Familieboxeren var min beste venn, men han hadde sine unoter. Det største problemet var at han trakk i båndet, og det var umulig å få slutt på. Det var kun etter han ble gammel og grå at det var koselig å gå med han i kort bånd. Derfor var jeg også bekymret for dette med størrelse og styrken til hunden da jeg skulle få meg egen.

Det eneste jeg kan si er at det er noe helt annet når man oppdrar en hund alene, og med et klart bilde av hva man ønsker. Min hund fikk ikke gå i flexi før den lærte hva kortbånd betydde, jeg var nøye med å trene på å gå pent fra starten, vi gikk på valpekurs, og jeg hevet ikke stemmen en eneste gang det første året. Det der får du til, enten du velger boxer, BC eller noe helt annet. :)

Når du som har vært i samme situasjon som meg så blir jeg litt mer positivt innstilt. Kanskje man skal fjerne størrelsen fra kriteriene. Jeg liker jo større hunder. J

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja. Da jeg var ung for 100 år siden, var vi ganske tøffe og brukte mye pisk og sjenkler. Det var jo slik vi lærte å behandle hesten :( De siste årene har jeg bare vært borti curlyhester som vi red skoløse og bittløse og som fulgte oss som hunder. Men det var jammen meg mye tungt arbeid, likevel :P

Ja de blir enda lært opp sånn, men miljøet er blitt mer splittet. Det er litt ekstremt da begge veier. Så mye krangling mellom de som ikke engang rir hestene fordi de mener det er galt og skadelig og de som da er ganske heftige på å konkurrere og bytte ut hester som sokker. De midt i mellom er mye bedre synes jeg :) men jeg var på den ene ekstremsiden en stund ;)

P.S pelsstell er greit bare jeg slipper å nappe noe som helst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du som har vært i samme situasjon som meg så blir jeg litt mer positivt innstilt. Kanskje man skal fjerne størrelsen fra kriteriene. Jeg liker jo større hunder. J

Jeg er 160 høy og hadde to malamuter som til sammen veide nesten 90 kg, ganske mye mer enn det jeg veier, men man greier å holde dem når man må. Og sånn med unntak av spesielle situasjoner hvor noen hunder kanskje girer seg opp litt ekstra så takler man det meste med god hverdagslydighet. Kommer man dit hen at man får et problem med str eller styrke så finnes det jo også kjekke hjelpemidler som grime eller gå pent seler slik at man uten problem kan håndtere det og trene på å bli bedre :) Vil du ha større hund så gå for det du har lyst på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mine tre damer. Den hvite kan man vel si var en supersmart, mild og godlynt dame, men ikke noe glad i fremmede og veldig vanskelig å motivere, likevel trofast og svært glad i sine aller nærmeste. Hun likte å leke innkallingsleker og drive med litt avansert trening for hodet, slik som farger og former og ord. Hun var en racer på ord.

Flekken var hyper, smart og lettlært. Fantastisk artig hest å jobbe med. Leter etter noe av det samme i en hund egentlig. Masse motor, masse vilje, men lett å motivere og lede. Den hesten der trente meg like mye som jeg trente henne.

Når jeg lærte innkalling på henne så lærte hun seg fort å kjede sammen adferd. Så hun løp bort, ventet til jeg kalte henne inn, kom i full fart for godbit. Gikk litt sammen med meg og pån igjen. Tenkte jeg skulle prøve å se hva som skjedde om jeg ikke kalte henne inn. Da prøvde hun å øke avstanden tee ganger før hun tilslutt sto sånn 100 m borte og vrinsket for at jeg skulle rope henne inn så hun kunne belønnes. Teite ponnien.

Den røde, oi oi sier jeg bare. Skulle hun vært en hunderase ville jeg nok sakt Rottweiler. Hun var tøff. Hun hørte ikke på noen andre og jeg var direkte bekymret for å la andre passe hestene mine, ikke fordi hun skadet noen, men hun tvang dem til å kose med seg eller om hun ikke likte dem jaget de ut av gjerdet. Hun var skikkelig bøllete med mennesker hun ikke hadde respekt for og var kun lydig med meg, men med meg var hun eksemplarisk og et arbeidsjern uten like. Hun ville bare mer heletiden. Hun var helt ekstrem på oppmerksomhet, jaget de andre hestene fra meg og var skikkelig intens på å følge med på hva jeg enn gjorde og ba om. Hun var ikke den raskeste å lære, men hun tok det igjen med viljen til og at hun virkelig ville. Henne trengte og kunne jeg ikke bruke godbiter på. Hun hadde ikke tid til å spise når vi trente. Hun hadde også vokter tendenser x) eller kanskje det var ressursforsvar, men ingen fikk komme inn til dem om ikke jeg hadde tatt de med inn engang først. Hun jaget hunder, katter og rein ut av gjerdet sitt (måser også de syntes dette var kult så de terget henne ofte med å fly opp og lande igjen) hun prøvde seg på en elg engang når den gikk utenfor gjerdet hennes....... Gikk vi på tur kunne hun vise aggressiv adferd mot mennesker og dyr som kom mot oss. Så hun var en heftig sak å holde kontroll på, men sånn sett så var det ingen jeg hadde et så godt vennskap til som min lille røde drage.

Jeg skriver dette også for å gi et bilde av hvilken type dyr jeg har håndtert. Hvordan de var og hva jeg egentlig er i stand til å takle. Jeg bruker å undervurdere meg selv å prøve å velge den lette utveien fordi jeg er redd for å feile, men når jeg først står oppi det så er det liksom ingen ende på motet og tålmodigheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også ca 160 høy, veier 45 kg, og jeg har to hunder som til sammen veier rundt 45-50 kg til sammen. Den yngste er bare valpen, mens eldstemann er en 30kilos labrador. Hun har mye krefter hvis hun først VIL noe. Men det er virkelig bare å lære dem fra de er små (og ikke så sterke :P ) at de ikke får lov til å dra i båndet. Man trenger ikke gjøre det ved å straffe dem, men stopper man opp eller bare klikker inn at de ikke skal trekke så er mye gjort :) Går som regel fint så lenge man bare er konsekvent fra de er små. :)

EDIT: Så vil du ha en stor hund: Kjør på ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hatt noen raser jeg har vært forelsket i av utseende, men også gemytt, men dette har jo hovedsakelig vært individer. Jeg kjøper jo ikke akkurat den hunder tenker jeg.

Labradoren (fordi det er en safe rase tenker jeg)

Rottweileren (det er litt spesielle omstendigheter for at jeg tar denne)

Pyrineisk gjeterhund FR typen

Border collie (noe engstelig for stressnivået og at jeg er litt avskrekket over alle som mener denne kun er for hardbarka folk som vil helt opp til tops i lydighet eller agility)

Australian cattledog (er råkule å se på, men vet ikke noe særlig om de da og jeg skal ikke velge hund av utseende)

Tolleren (har jeg hørt er dem "lette" border collien, men har fått med meg at de sliter litt med en del helseplager?)

Ellers så er jeg ganske glad i spisshunder, men de er jo så sære og selvstendige. Artige er de jo. Hadde en samojed her oppe som tok med seg et traktordekk og kom hjem med dekket og en rev i kjeften. Så ja. Nå har heldigvis vi bare rein og rev her oppe så mye vilt og husdyr som en hund med mye jakt i kan spise opp eller skremme har vi ikke.

Har sikkert flere på listen, men er klar over at de fleste hundene jeg tenker på ikke akkurat går innenfor mange av kriteriene mine. Det er jo en grunn til at jeg måtte spørre her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte en del på puddel før, men jeg har helt fjernet den fra listen, jeg nekter å nappe hunden. Springeren høres interessant ut, har møtt en her i nabolaget og han er ganske fin. Gøyal og liker faktisk min hund. Hun skremmer han ikke med sin noe voldsomme væremåte. Men så ga det meg liksom ikke den følelsen. At dette måtte være hunden for meg. Cocker spaniel hadde tanten min, Kaisa het hunden. Snill som dagen var lang. Fin liten dame, men da er kanskje springeren mer aktiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte en del på puddel før, men jeg har helt fjernet den fra listen, jeg nekter å nappe hunden. Springeren høres interessant ut, har møtt en her i nabolaget og han er ganske fin. Gøyal og liker faktisk min hund. Hun skremmer han ikke med sin noe voldsomme væremåte. Men så ga det meg liksom ikke den følelsen. At dette måtte være hunden for meg. Cocker spaniel hadde tanten min, Kaisa het hunden. Snill som dagen var lang. Fin liten dame, men da er kanskje springeren mer aktiv?

Stakkars puddærn, da. Måkke nappen :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet dere jeg har faktisk ikke aning. Jeg kan starte å gråte av hvilken som helst hund/rase som er i sitt ess.

Om det er en greyhound i ekstrem fart, en elghund som loser, en setter som gjør stand, en BC som gjeter eller en polarhund forran slede. Jeg blir aldri helt klar over hva jeg vil ha når jeg ser alt dette flotte man kan gjøre med sine hunder.

En liten potethund er jo flott. De er jo litt enklere å gjøre fornøyd, men hvor deilig må deg ikke være å ha en hund du vet er bygd for noe og bruke den til nettopp det. Nåja det har nok sine ulemper. Og man ser nok like mye vakkert i disse hundene som riktignok ikke er avlet for et bestemt formål. Man blir bare litt rørt og poetisk når man ser langbente mynder bevege seg i slow motion. Må slutte med slikt.

Jeg kommer aldri til å finne hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...