Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to hunder, en tispe og en hannhund, av rasen shetland sheepdog.

Tispen er fire år, og en real pappadalt. Hun blir helt gal av glede når han kommer hjem, og klenger stadig på han.

I blant hender det at han kommer hjem etter å ha vært borte f.eks. en hel arbeidsdag, er inne noen minutter, før han så går ut igjen for å gjøre noe i garasjen. Det er her "problemet" ligger. Hunden mener åpenbart at dette går overhodet ikke an, å komme hjem etter å ha vært borte så lenge, for så å bare forsvinne ut igjen uten å ha vært sammen med henne en god stund først.

Så da begynner det; hun sutrer og PIPER. Den infernalske pipingen går meg på nervene! Hun legger seg i sofaen på et sted der hun ser yttergangen og utgangsdøra, sånn at hun har oversikten over hvor han ("papppa") forsvant ut, og evt kommer inn igjen. Så ligger hun der og piper, en sånn syltynn, høyfrekvent piping som gjør meg gal. ARGH!

Jeg prøver å få henne til å holde kjeft, enten ved å regelrett be (rope) henne ti stille, eller si skarpt "hysj" eller bråsnu meg og se strengt på henne når hun har kommet med et pip. Da ser hun litt flat ut og ser på meg, bretter ørene bakover og er stille et øyeblikk...helt til jeg snur meg vekk igjen. Da piper hun igjen - og igjen. Det virker rett og slett som den bikkja ikke VET at hun selv piper!?! Hun starter opp igjen så fort jeg snur meg vekk. PIIIIIIIIP! Det virker ikke som hun selv vet at hun lager den lyden, men samtidig synes jeg det virker helt umulig. En hund må da være klar over lydene den lager?

Er det flere som har pipende hunder?

Og PS!

Hvordan i alle dager er det mulig å få en hund til å kutte ut pipingen? Tilsnakk funker ikke. Jeg får fnatt av den pipingen.

PS2!

Nå hører jeg at hun har sluttet, ENDELIG, med pipingen for øyeblikket. Så hun gir seg til slutt.

Skrevet

Nei. Min erfaring er at piping gjerne er ubevisst.

Jeg har gitt opp å kjefte på hunder som piper, de skjønner ikke bæret.

Jeg hermer i stedet og da blir det som oftest tyst.

  • Like 1
Skrevet

Nei, jeg trur ikke pipehunder "hører" seg sjøl. Det er til å bli helt gal av, og jeg skjønner ikke hvordan folk med typiske piperaser klarer å holde seg kalde i hodet. Du har min fulle medfølelse. :D

  • Like 2
Skrevet

Noen gjør nok det, andre ikke, valpen her piper noen ganger i forskjellige situasjoner, men valpen selv er helt uanfektet av det hele så jeg tror de lydene er ganske ubevisst. For min del ikke noe problem siden det ikke skjer i tide og utide, men med en hund som piper som din og det er uønsket tror jeg jeg ville avbrutt på en litt mildere måte enn det du beskriver at du gjør, du må sikkert gjenta deg selv et par ganger, men målet tenker jeg først og fremst ikke er å "skremme" hunden til å ti stille første gangen, men å gjøre den oppmerksom på seg selv og dermed kanskje også bli lettere og avbryte senere. Jeg ville nok bare sagt "shhh" eller laget en kontaktlyd eller noe annet som avbryter uten å bli så negativt også gjøre det hver gang den begynner igjen.

Skrevet

Meesha er helt lik! Han høres ut som om han blir mishandlet, det er ingenting i hele verden som er verre enn at "pappa" kommer bare for å gå igjen... Jeg ber han holde kjeft, og det funker sånn passe, pipingen reduseres i alle fall. Herming var lurt, det skal jeg prøve neste gang!

Skrevet

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Skrevet

Jeg har også lurt på det om det rett og slett er ubevisst. Jeg har også en piper, som er veldig lettlært/lett å avlære i alle andre situasjoner, bortsett fra pipingen. Det er ingenting som får han til å være stille når han først setter i gang, og hvis man virkelig kjefter på han ser han bare heeelt uforstående ut. Og begynner å pipe igjen. Han har dog roet seg noe med alderen og etter kastrering, så det er ikke fullt så ille her som det var før...

Guest Klematis
Skrevet

Kjefting har aldri fungert i forhold til noe som helst her i huset.

Jeg hermer også etter lyder jeg ikke setter pris på. Det gir alltid en viss forskrekkelse, overraskelse, og oppmerksomheten til hunden, og jeg gjør det hver gang hunden gjør det. Synes det er sjelden den irriterende lyden fortsetter da.

Skrevet

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Skrevet

Jeg har 2 stk som surver.... De veit nok ikke selv at de gjør det, prøver som regel å overse det når det begynner (Trym gjør det når han venter på ting, f.eks mat eller når vi stopper opp på tur, Vigdis gjør det når det måtte passe henne :P ) men noen ganger får jeg nok og roper hold kjeft til de, funker ikke det heller :P Så som regel skrur jeg bare av hjernen og lar de holde på, for de holder ikke på sånn fryktelig lenge.

Og nå skjønner jeg hvordan foreldre orker å ha hylende og survende unger, de skrur vel sikkert av hjernen de og :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Hvem av de er det som piper? Leja?

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen...

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Skrevet

"Jeg kjeder meg, alle andre har lagt seg og jeg er våken" Piiiiiiiiip, nesepust, piiiip, trave trave trave... Nå har jeg stirra på verandadøra over lengre tid og du slipper meg ikke ut -piiip. Ørepropper går sånt til og med gjennom. Blir kokko

Skrevet

Hvem av de er det som piper? Leja? 

 

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen... 

 

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Selvsagt Leja :P Hun er jo prinsessa!!

  • Like 1
Skrevet

Nemi er slik om vi sitter i bilen mens mamma eller pappa skal i butikken eller noe sånt. Da begynner hun å pipe, og om jeg hysjer på henne ser hun uforstående på meg. Tror ikke hun er klar over at hun piper, nei. :P

Skrevet

Lewis piper om vi stopper på tur i bånd og han vil videre, høres ut som han blir mishandlet, men tror ikke han er klar over det altså...

Skrevet

Når jeg ser slike tråder er jeg så inderlig glad for at Keo er fåmælt av seg!
Piping og pistring er noe av det værste jeg vet med hund :lol:

Men nei, jeg tror mange ikke er fult klar over at de lager lyd.

Skrevet

Det må sies at pipingen her er kortvarig altså. Og ei heller spesielt merkbar. Men den ER der. :P

Det må også sies at dronning krøllebølle også KAN pipe, men da gjerne i kombinasjon med dasking med labben og stirre-konkurranse. Mer bevisst føler jeg. Mini er oftest sånn som tråden beskriver - ubevisst på hva hun gjør.

Skrevet

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Hun piper fra alle plasser :/ Hun går noen ganger til ytterdøra (det er vindu i en smal stripe midt på i hele dørens høyde) så står hun der og kikker ut og speider etter "pappa" - mens hun piper. Stenger jeg døra til gangen så hun ikke kommer til ytterdøra og får stå der og pipe, ja, da står hun foran gangdøra (som også har glass helt ned...) og speider derfra - og piper.

Sofaen er bare et behagelig sted å ligge når hun har innstilt seg på "at dette tar tid, jeg kan like gjerne legge meg godt til rette og pipe". MEN jeg tar til meg det du sier, det var et godt poeng, og tror jeg innså det selv istad da jeg postet innlegget. Hvorfor i all verden har jeg bare latt henne ligge i sofaen og pipe, egentlig? Skal hun på død og liv pipe, så gjør det stående, lengst vekk fra meg...Så hun blir kommandert rett ned fra sofaen neste gang hun starter sutringa si!

Tipset til @Mud om å herme har aldri falt meg inn, men funker det, så er det jo topp! Takk. Skal prøve det ut.

Må legge til i hundens favør at hun aldri piper om morgenen, når "pappa" går på jobb. Det vet hun, kjenner rutinen og vet at dette er noe han har gjort hver morgen hele hennes liv. Det som utløser pipinga, virker å være at hun føler at "yippi, nå er han endelig hjemme etter å ha vært borte så lenge... men hva!???! GÅR han igjen ALLEREDE!??" Da blir det grining.

PS! Etter-redigert:

Jeg må også understreke det at jeg roper til hunden at hun skal kutte ut pipingen, har vært nærmest...i desperasjon som jeg har prøvd til slutt, nå i det siste. Jeg har prøvd å få henne til å slutte på alle mulige tilsnakkingsmåter, høyt og lavt og enkelt "hysj", men pipinga, den bare fortsetter. Jeg er ganske sikker, spesielt etter å ha lest svarene i tråden, på at mange hunder rett og slett ikke er bevisste på at de driver og piper.

Takk for alle svar i tråden.

Skrevet

@MiO Når jeg leser det siste innlegget ditt så legger jeg merke til at du bare nevner at hun piper ved døra, eller ved den andre døra eller i sofaen der hun har utsikt mot døren, hva gjør hun om du ber henne gå ned fra sofa/vekk fra døra og legge seg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...