Gå til innhold
Hundesonen.no

Røket korsbånd, operasjon i morgen. Erfaringer?


Recommended Posts

Trenger noen oppmuntrende ord! :)

Ny røntgen og undersøkelse i dag konkluderte bare med det jeg fryktet.. Røket korsbånd.. :no:

Pixel`n min på nesten 1 år skal opereres i morgen, prognosen ser vel ganske grei ut, og jeg er veldig trygg på han som skal utføre operasjonen. Alikevel livredd for at noe skal gå gærnt, og hvordan tiden blir etterpå.

Erfaringer? Noen som kan berolige meg litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prognosene på en så lett hund vil jeg tro er veldig god. Vi har vært gjennom vellykkede operasjoner (TPLO) på rottweilere, og med stor forsiktighet i opptreningsfasen, så har de kunne blitt brukt normalt i ettertid, også som konkurransehunder. En slitsom tid i begynnelsen, men det er en god innvestering å være nøye denne tiden!

edit: stilte de diagnose ut fra røntgen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Jeg håper det går fint. Kjenner jeg gruer meg litt nå, men er vel ikke meg det er synd i ;-)

Diagnosen ble stilt etter undersøkelse og røntgen. Det er Rune Michalsen som stilte diagnosen og som også skal operere i morgen, med hans kunnskap føler jeg vel at Pixel`n er i gode hender, bare redd for tiden etterpå.

Litt usikker på metoden, jeg tenkte vel aldri på å spørre, for å si det rett ut :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier å gå veldig bra så lenge du følger hva du skal gjøre med hunden i rehabiliteringstiden.

Mange faller for fristelsen med å gå lengre tur eller slippe løs for tidlig fordi hunden virker så frisk og sprek, det er da det kan ryke igjen og sette dere enda lenger tilbake i rehabtid.

Jeg har rehabilitert flere hunder som har blitt sluppet for tidlig og som har kommet til trening stokk halte, noen måtte operere igjen, mens andre måtte bruke lengre tid hos oss for å få beinet stabilt igjen.

Det er som regel i ca uke 6 dette skjer, hunden kan virke fin, men er IKKE klar for løsslipp eller lange turer.

Lykke til i morgen, dette går kjempe bra!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier å gå veldig bra så lenge du følger hva du skal gjøre med hunden i rehabiliteringstiden.

Mange faller for fristelsen med å gå lengre tur eller slippe løs for tidlig fordi hunden virker så frisk og sprek, det er da det kan ryke igjen og sette dere enda lenger tilbake i rehabtid.

Jeg har rehabilitert flere hunder som har blitt sluppet for tidlig og som har kommet til trening stokk halte, noen måtte operere igjen, mens andre måtte bruke lengre tid hos oss for å få beinet stabilt igjen.

Det er som regel i ca uke 6 dette skjer, hunden kan virke fin, men er IKKE klar for løsslipp eller lange turer.

Lykke til i morgen, dette går kjempe bra! :)

Tusen takk Renate!

Jeg ser den biten ja, Pixel har skjult smertene sine noe helt vanvittig til nå,som gjorde at man tenkte han bare hadde fått seg en kakk og var på bedringens vei, så bare smalt det igjen (regner med det var da det røk) Skal prøve å holde ham så mye i ro som vi kan når operasjonen er over å satse på at han blir så god som ny igjen :)

Operasjonen er om et par timer, så krysser fingrene for at det går fint - Han er iallefall i de beste hender. :ahappy:

Har du noen andre tips og råd Renate i forhold til rehabiliteringen? Enten her eller på PM?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min saluki ble operert av samme vet som din skal. Hun hadde røket ledd og korsbånd og da han åpnet var det styggere enn han hadde sett for seg. Han ga "streng" beskjed til både meg og fysion om å følge henne nøye opp etter operasjon. Vi var flinke og fulgte alle trenings øvelser vi fikk; korte, men ofte turer, gjerne bittelitt kupert, i mitt tilfelle ble det harva jorder i ca 5-10 min, da belastet hun stedet akkurat passe, og 100-200 meter på skogsvei, relativt flatt, samt noen runder i hagen, iaf den første uken, deretter øke gradvis med så fremt hun fikset det. Og alt i hennes tempo, med mindre hun forsøkte skynde på, da holdt jeg igjen. Da vi kom til kontroll ca to uker etter sa fysio at her var det ikke mer hun kunne gjøre, vi fikset selv vi :) Og slik fortsatte vi til ca 8 uker, ny kontroll og alt var helt på stell. Jeg ventet uansett ennå lengre før jeg slapp henne helt fritt, du vet, mynder kan ta av litt når de får springe bananas ;)

Noen år senere var hun inne for noe helt annet og vi måtte faktisk sjekke journalen for å se sikkert hvilke ben hun hadde operert, så bra ble hun. Dette plaget henne overhodet ikke resten av livet, det var noe helt annet som gjorde at hun måtte forlate oss.

Rune M. er veldig flink, hunden din er i helt trygge hender, men du må følge instruksene du får, ref hva Renate sier over her. Skynd deg langsomt så får du en frisk og rask hund igjen.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere!

Det viste seg å være flere og verre skader enn først antatt. Vet. har nå forandret trekket til musklene på innsiden av kneleddet og de har også forandret på kneleddets biomekanikk (såkalt MMP) TIlsynelatende vellykket operasjon, så er det bare rehabilitering...

1507367_10152636308951968_11957351900088

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk folkens :) Har vært å henta mer dop på apoteket nå, så nå er vi berga for tiden fremover håper jeg. Han har, faktisk allerede i dag begynt å bruke foten veldig forsiktig, så det går virkelig rett veien. Problemet er skjermen, han kræsjer i absolutt alt :-P Måtte ligge i buret nede i gangen i natt og det syns han INGENTING om. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene hund var igjennom korsbåndsoperasjon for 2 uker siden i morgen. Hun har hatt veldig god og rask progresjon siden, så den største utfordringen hos oss har vært å gå sakte nok frem. Jeg legger ut "fremdriften" via videosnutter på instagram under froken.fredriksen, om du ønsker å ha noe å sammenlikne med :-) Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...