Gå til innhold
Hundesonen.no

Foredrag om kosthold, anbefalinger ++, hva ville du ønsket å høre om?


Mirai
 Share

Recommended Posts

I forbindelse med et skoleprosjekt skal vi holde et gratis foredrag for en valgfri gruppe. Gruppa mi har bestemt oss for å holde foredrag på NAV (hvis det går i boks) om hvordan man kan leve sunt på veldig lavt budsjett (tenker de som lever på sosial stønad eller har veldig dårlig råd).

Vi har laget et eksempel på en ukesmeny hvor vi har tatt utgangspunkt i den laveste satsen til NAV, og denne menyen følger de norske kostrådene :) .

Så jeg tenkte å spørre dere; hva ville dere vært interessert i å høre om på et sånt foredrag?

Vi må prate litt om hva karohydrater, fett, proteiner osv er, men vi tenker også andre ting. Eksempelvis hva er sunt, Brødskalaen, tallerkenmodellen, kosttilskudd, inntak av vann, grønnsaker og frukt.

Sånn teorimessig så kan vi jo dette ned på cellenivå, men det handler jo om å klare å vise med bilder og ord, få budskapet frem på en forståelig måte og ikke masse kjedelige fysiologigreier som går inn det ene øret og ut det andre!

Varighet blir mellom 45-120 minutter tenker jeg.

Oppgaveteksten er som følger:

....hva som er gruppens anbefalte inntak av næringsstoffer, væske, eventuelt tilskudd og annet som er relevant for helse og prestasjon. Videre skal dere beskrive anbefalinger for kosthold og aktivitet til denne gruppen og til slutt sette opp forslag til kosthold i en tidsbegrenset periode, for eksempel en arbeids/skoleuke for målgruppen.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om dette er den typen svar dere er ute etter, men under er det jeg faktisk hadde trengt når jeg gikk på nav's minstesats:

Sunne basisvarer som er billige og lett kan brukes i mye ulike retter. Som man kan kjøpe inn når man får penger og nesten er ett fullverdig måltid i seg selv.

Eksempelvis linser- 5 ulike forslag på hvordan det kan serveres med bare noen få tilleggs ingredienser.

ris, pasta, bønner osv.

Hva burde man "alltid" ha i skapet så man kan lage til mye forskjellig uten store ekstra investeringer? Og hva burde man tenke på når man velger ting utenom "basis" ingrediensene (så man vet hvilke tilbud man burde benytte seg av i matbutikken og slikt).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle svar er interessante, så får vi bare plukke det vi kan bruke eller tror kan være relevant! :) Ang. det siste du skriver så skal vi ta med hvordan man leser varedeklarasjoner forresten, sånn at man f. eks ikke blir livredd bare fordi det står "karbohydrat" bakpå eller tror at de billigste pølsene er best (tenker kjøttinnhold, salt, vitaminer etc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvordan lese varedeklerasjoner og innholdsfortegnseler - er utrolig mange som ikke vet at ingrediensene faktisk er listet opp i rekkefølge etter hvor mye det er i dem.

Ellers er basisvarer, tips om sunne retter som metter og varer ting jeg ville satt pris på. Gjerne fått med seg et lite hefte med "ukesmeny" med capriser og handlelister.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det vil være viktig å snakke om å ha et sundt forhold til mat. At man skal gi kroppen brensel, samarbeide med kroppen, kjenne etter på når en er sulten og mett. Kjenne etter hvor ofte en trenger å spise. Tenke over om en spiser for følelsene. Kanskje snakke om metthetsskalaen? At en skal nyte maten og være mindfull når man spiser. Samt snakke noe om planlegging av måltider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle svar er interessante, så får vi bare plukke det vi kan bruke eller tror kan være relevant! :) Ang. det siste du skriver så skal vi ta med hvordan man leser varedeklarasjoner forresten, sånn at man f. eks ikke blir livredd bare fordi det står "karbohydrat" bakpå eller tror at de billigste pølsene er best (tenker kjøttinnhold, salt, vitaminer etc).

Det hadde nok vært supert. Sånne enkle ting som at karbonadedeig ikke inneholder like mye rart som kjøttdeig er egentlig gull verdt, og hvordan finne ut av sånt.

En ting å være obs på er at mange ikke har tilgang på stor fryser, og at det er vanskelig å storhandle om man ikke har tilgang på bil, selv om man "vet" at man burde.

Litt om fordelen med å kjøpe mat som er i sesong kan være kjekt også, billigere og bedre er jo en bra kombo. Spesielt om man har en bra tyrkersjappe i området :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Videre skal dere beskrive anbefalinger for kosthold og aktivitet til denne gruppen

Jeg tror dere har gjort det veldig vanskelig for dere selv med tanke på hvilken "gruppe" dere har valgt ut, siden "Navere" jo er en svært uhomogen gruppe mennesker som helt sikkert har svært ulike behov når det gjelder hvilken type mat de trenger. Det hadde nok vært enklere å definere en gruppe mennesker som har et likt utgangspunkt, f eks folk som trener til marathonløp, ekstremt overvektige, folk som vil komme i form, handicappede som sitter i rullestol.... etc.

Generelle kostholdsråd og økonomien i det er nok lurt, men jeg tror oppgaven vil bli vanskelig pga den uhomogene gruppen som er valgt ut.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Siri angående det siste.

Det jeg tenker på (lite penger) er mest mulig næringsverdi for pengene. Innmat f.eks. er billig og har masse sunne stoffer i seg, er man heldig kan man få det omtrent gratis fra slakter. Hvordan koke kraft på bein som base til saus/supper osv. Kjøpe sesongens grønnsaker/frukt.

Kanskje litt om hvordan søvn og aktivitet påvirker sult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere har gjort det veldig vanskelig for dere selv med tanke på hvilken "gruppe" dere har valgt ut, siden "Navere" jo er en svært uhomogen gruppe mennesker som helt sikkert har svært ulike behov når det gjelder hvilken type mat de trenger. Det hadde nok vært enklere å definere en gruppe mennesker som har et likt utgangspunkt, f eks folk som trener til marathonløp, ekstremt overvektige, folk som vil komme i form, handicappede som sitter i rullestol.... etc.

Generelle kostholdsråd og økonomien i det er nok lurt, men jeg tror oppgaven vil bli vanskelig pga den uhomogene gruppen som er valgt ut.

Enig i dette... hvis jeg som kronisk syk veterinærstudent måtte sitte og høre på et foredrag om "at det som står først på ingredienslisten er det mest av", "brødskala", "tallerkenmodellen" osv, så tror jeg at jeg hadde ruslet ut.

Anbefalinger om kostholdsråd og aktivitet må jo være individuelt basert; "navere" er alt fra giddaløse folk som ikke VIL til alvorlig kroniske syke, folk som er sykmeldte pga prolaps, folk som av ulike årsaker ikke får jobb selv om de har prøvd i flere år osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi presiserer i fordraget og invitasjon at kostrådene baserer seg på friske voksne og at hvis man feks lider av diabetes eller andre sykdommer så finnes det heldigvis egne forum hvor man kan få spesifikke råd.

Burde kanskje nevnt det i starten, vanskelig å huske på alt :P . De fleste andre i klassen har valgt idrettslag.

Det er som sagt anbefalingene for kost of aktivitet fra myndighetene vi tar utgangspunkt i, og de fungerer for "de fleste" voksne, selvfølgelig må man ta individuelle hensyn uansett hvem det er snakk om. Vi diskuterte det på gruppa feks med hensyn til allergier og det er umulig å lage forslag til en meny hvor vi klarer å helgardere oss så den passer for alle.

@Tuvane hva ville du hørt om, da? Hvis det som er nevnt til nå ikke frister? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kostholdet til uføre vil måtte tilpasses hver enkelt person, etter hvilken sykdom man har. Jeg kan feks ikke følge de kostrådene som almenheten kan. Og dette gjelder nesten alle jeg har hatt kontakt med gjennom diverse kurser jeg har gått på via nav, for å finne restarbeidsevne etc. Tror nok ikke nav er riktig plass og kjøre dette. Begrensningene dere setter ved og fjerne de med allergier og andre sykdommer, vil fjerne de fleste på nav. Ville nok ha vurdert en spesiell gruppe, som er mye mer homogen. Snakk ned nav om dere kan ta for dere en mer ensartet gruppe innafor nav. F.eks uføre grunnet fysiske skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere har gjort det veldig vanskelig for dere selv med tanke på hvilken "gruppe" dere har valgt ut, siden "Navere" jo er en svært uhomogen gruppe mennesker som helt sikkert har svært ulike behov når det gjelder hvilken type mat de trenger. Det hadde nok vært enklere å definere en gruppe mennesker som har et likt utgangspunkt, f eks folk som trener til marathonløp, ekstremt overvektige, folk som vil komme i form, handicappede som sitter i rullestol.... etc.

Generelle kostholdsråd og økonomien i det er nok lurt, men jeg tror oppgaven vil bli vanskelig pga den uhomogene gruppen som er valgt ut.

Jeg tror ikke det nødvendigvis er en veldig uhomogen (eller heterogen) gruppe dersom man går ut fra mottakere av økonomisk sosialhjelp. Selv om det også er variasjoner i den gruppen, er det mye mindre enn om man også inkluderer minstepensjonister eller mennesker som mottar andre begrensede ytelser fra NAV.

--

Jeg jobber jo med disse brukerne @IW, og de jeg tror hadde vært nyttig for mange av dem (i tillegg til å lære om bruk av billige matvarer som likevel gir sunt kosthold osv), er generelt hvordan mat påvirker kroppen. Dersom man "alltid" er slapp og har lite energi, uten at det er koplet til en sykdom, hvordan kan mat bidra til å løfte energinivået og bedre hverdagen? Dersom man spiser veldig mye raske karber og raffinert sukker, hvordan påvirker det blodsukkeret? Dersom man sliter med søvnvansker, hva skjer egentlig om man drikker mye cola?

Men jeg tror også det er lurt å ta en prat med NAV om hvilke brukere dere faktisk får her. Mange mottakere av økonomisk sosialhjelp har relativt store problemer med andre ting enn å få pengene til å strekke til (eks. rus), og som mange andre nevner - dersom dere bare setter økonomi som et kriterie for å være med, vil dere få en veldig uensartet gruppe med stor forskjell i utfordringer. Da ville jeg nøyd meg med et generelt foredrag om basisvarer, sunt kosthold, enkle retter, "must-haves" i skapet osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg vil høre? At man fint kan leve på 200 gram melkesjokolade :ahappy::P

Jeg syns det er en god ide å holde foredrag om kosthold for "navere" jeg. Nei, det er ikke en veldig homogen gruppe, men 1 ting har de stort sett til felles - dårlig økonomi, med et heller smalt matbudsjett.

Det jeg ville hørt om, er hvordan jeg spiser sunt og billig, for det ser innimellom ut til å være umulig å både være sunn og fattig. Det er f.eks mye billigere å leve på spaghetti og kjøttdeig (karbonadedeig koster forøvrig nesten dobbelt så mye som "kylling og kaklunkjøttdeig" gjør..) enn fullkornsris og kyllingfilet, fullkornsbrød koster en 5-6 ganger mer enn firstprice-loff, og for oss som lever på minimumsbudsjetter (nei, jeg er ikke sosialklient, så jeg er ikke helt i målgruppa), så handler det ofte mer om å kunne spise hver dag, fremfor å kunne spise sunt. Så hvis dere har noen gode ideer om hvordan man kan ha middag hver dag som både er sunne og holder budsjettet, så er jeg ganske sikker på at det er mer nyttig for navere enn tallerkenmodeller og brødskalaer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foredraget er jo åpent for alle, vi tenker "lavbudsjett" som gruppe fordi den rommer mange og det er en krevende utfordring å klare å planlegge et matbudsjett på så lite penger OG samtidig få i seg næringen man trenger.

Det er ikke snakk om at hvis man er laktoseintolerant så kan man ikke komme/får ingenting ut av det, tenker jeg da. Uansett hvem man er så må man jo tilpasse kostholdet til seg selv, men en del kunnskap ER felles og man kan dra nytte av det. Jeg tror som nevnt tidligere at det er umulig å helgardere seg - uansett hvem som kommer (håper noen kommer :lol: ) så vil de vel i varierende grad ta med seg noe kunnskap ut av rommet og bruke de delene som de har mulighet til/interesserer seg for.

@Aya du nevner viktige ting og typiske ting gruppa mi håper å klare å formidle. Kan man få maten til å bidra positivt i hverdagen på lavt budsjett? :)

Mange interessante innspill her!

Edit: Vi har tatt utgangspunkt i minstesatser og forslagsbudsjettet til SIFO på mat - det gir 190,- dagen som skal dekke to ( ett? husker ikke!) barn, mor og far. Spennende om vi i det hele tatt klarer å sette sammen noe som kan kalles optimalt på de små kronene der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foredraget er jo åpent for alle, vi tenker "lavbudsjett" som gruppe fordi den rommer mange og det er en krevende utfordring å klare å planlegge et matbudsjett på så lite penger OG samtidig få i seg næringen man trenger.

Det er ikke snakk om at hvis man er laktoseintolerant så kan man ikke komme/får ingenting ut av det, tenker jeg da. Uansett hvem man er så må man jo tilpasse kostholdet til seg selv, men en del kunnskap ER felles og man kan dra nytte av det. Jeg tror som nevnt tidligere at det er umulig å helgardere seg - uansett hvem som kommer (håper noen kommer :lol: ) så vil de vel i varierende grad ta med seg noe kunnskap ut av rommet og bruke de delene som de har mulighet til/interesserer seg for.

@Aya du nevner viktige ting og typiske ting gruppa mi håper å klare å formidle. Kan man få maten til å bidra positivt i hverdagen på lavt budsjett? :)

Mange interessante innspill her!

Edit: Vi har tatt utgangspunkt i minstesatser og forslagsbudsjettet til SIFO på mat - det gir 190,- dagen som skal dekke to ( ett? husker ikke!) barn, mor og far. Spennende om vi i det hele tatt klarer å sette sammen noe som kan kalles optimalt på de små kronene der!

Jeg tror egentlig dette er veldig viktig jeg. Kosthold henger sammen med sosioøkonomisk klasse, og det gjør jo også mottak av f.eks. økonomisk sosialhjelp fra NAV (generelt sett). Mange kan ingenting eller lite om kosthold, og mange har et veldig dårlig og unødvendig dyrt kosthold (mye hel- og halvfabrika f.eks.). Jeg synes dette høres kjempespennende ut, og jeg hadde absolutt samarbeidet med dere jeg - om et sånt foredrag for våre brukere her. Spørsmålet er jo om de hadde vært interessert i å komme ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg tror at dem også trenger å få lage litt mat fra bunnen av. Husmor skolen burde vært for alle så en lærte å ta vare på mat og lage billig mat. Men den er lagt ned desverre og sant blir det jo ikke tatt tak i hvis en ikke går kokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...