Gå til innhold
Hundesonen.no

Å stole på en hund


Eloise
 Share

Recommended Posts

Ingen småbarn er uten tilsyn om det er en hund der eller ikke, så det er ikke aktuelt å la barna (hehe, nå barnebarna) være alene med hunden, samme hvor snille de er mot hverandre. Jesper på åtte månder får kose med Tinka, men når han græbber tak i pelsen, blir hånden hans varsomt fjernet. Øyne, inni ører og rompe er også områder hånden blir ført bort fra. Tinka kan flytte seg når hun vil, men velter seg som regel over på ryggen, så jeg går ut fra at hun setter pris på babyklåing. Fremmede småunger går hun unna, men jenter fra en seks syv år og oppover er bestevenninnene hennes. Alle sammen.

Ellers har jeg vel lært meg å stole litt mer på hunden enn jeg egentlig har lyst til, for å ikke kvele den med mistro og misforstått beskyttelsestrang. Nei, gaupa og ulven har ikke phalener som hovednæring, så hun kan få løpe løs i skogen. Jo, hun setter seg faktisk ved din side foran lyskrysset, selv om bilen kjører i veibanen, så hun trenger ikke å kobles på. Ikke jumper hun ut i veien rett foran bilen, heller.

For øvrig er heg enig med @Mud . Jeg kan stole på at alt spiselig er vekk på et øyeblikk om det ligger slik at hun får tak i det og ingen ser henne. Altså, godteskålen kan stå i fred mens jeg er på do, men ikke hvis jeg går ut av leiligheten. Det er visst regler jeg ikke helt har forstått der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler rimelig mye på bikkja mi rundt barn, men aldri aldri uten tilsyn. Han har smerter i kroppen her og der og presser du hardt på rett plass vil man få en reaksjon. (Dog kun vet og kiro som har klart det til nå, men jeg leker ikke med skjebnen, selvom det til nå kun har vært knurr og snu på hodet) At et barn velter over ham = ingen problem. De får kanskje en slikk i ansiktet.
"nevøen" min er greit trygg på hunder, og fryktelig glad i dem, men er ikke helt gammel nok til å forstå alt enda, så han kan være litt hardhent. Vi passer på og jeg skjermer om jeg syns det blir for mye eller foreldrene ikke er aktive nok med å forhindre hardhendthet. (Spesielt pappaen stoler jeg IKKE på der, virker ikke som han helt ser grensene på hva som er ok behandling av hund eller ikke av et barn. Han er generelt relativt hardhendt med dyr selv, i både kos, klapp og oppdragelse. Har opplevd at han lot sitt barn leke med min hund, som lå bundet på hyttetur mens jeg enda sov.* bundet pga dør som Rocky fikk opp av seg selv* Han selv satt på mobilen og spilte spill og fulgte med, med et halvt øye på situasjonen. Uten å bryte inn når kidden ble vel innpåsliten på hunden. Jeg våkner ekstremt lett, så fulgte med litt først for å se om han faktisk brøyt inn eller ikke før jeg sto opp og tok med meg bikkja ut av situasjonen, da jeg anså far som for slepphendt til å klare å sove videre med god samvittighet)

Min hund har bl.a fått hunderedde unger trygge på hunder igjen, så jeg er veldig fornøyd med ham. Men vi har trent fra dag 1 på at all håndtering skal godtas. Alt fra å kladde på labbene, til fingrer i ørene til litt røff draing i hale og ører. Røff behandling har også blitt assosiert med lek og godtbiter. Han sier i fra på en veldig pen måte når han mener at noe er over streken, og oppsøker ALLTID meg/andre folk for å få fred, om noe blir for mye, istedenfor å uttagere mot barnet/hunden/valpen. Så der er jeg veldig trygg på ham.

Men, jeg vet at han kan ha matforsvar, så han får ikke spise måltid med barn eller hunder rett rundt seg. (Kattene har lært at skåla rører man ikke før bikkja er ferdigspist) Han kan få godbiter og alt sånt som er fort gjort å svelge unna, men ikke noe som er stort nok til å ha grunn til å vokte det. I 99% av tilfellene spiser han bare tingen ekstremt fort uten å tygge omtrent, men den resterende 1% så kan han finne på å glefse etter dyret som ønsker å lukte/spise maten han har. (Og det har kun skjedd at han har glefset etter kattene/andre hunder rundt matskåla si, såvidt jeg husker) Har *bank i bordet* kun glefset/knurret etter meg i matsituasjoner tidligere og da var han knappe 6 måneder gammel, og hadde stjålet fra matbosset/funnet griseøre nedgravd ute og ville ha det med seg inn.
Å gi godbiter til ham i en gruppe med flere hunder/dyr er helt uproblematisk, da vokter han ikke i det hele tatt. Han vet at det er jeg/den med godbitene som "eier" godbitene og bestemmer hvem som får, ikke ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...