Gå til innhold
Hundesonen.no

BC - Mistanke om CEA


Recommended Posts

Som overskriften sier så har jeg mistanke om at Border Collien min har, eller holder på å utvikle, CEA eller noen annen øyesykdom av noe slag. Så trenger råd! I helseboka jeg fikk med fra oppdretter står det at øynene hans er normale, og ser på nettet at det skal vises når de er 7-8 uker gamle? Slik som jeg forsto det i alle fall. Men: Fra han var ca 5 måneder gammel har han dunket hodet inn i ting når han har snudd på det, spesielt den ene siden. Nevnte dette for veterinær, men hun sa det var normalt for klossete valper. Så, da han var rundt 14 måneder, begynte han å bjeffe på ukjente mennesker som kom mot ham når det var mørkt. Men igjen - sikkert bare pøbelfakter og spøkelsesalderen som slår inn...sant? Så en dag her var vi på besøk hos noen, og Yang(BCen) lå og slumret i en ende av stua, da det kom en person til. Ingen reaksjon fra Yang bortsett fra at han løftet pi hodet i to sekund. Men så kom personen inn døra på motsatt side av rommet i forhold til Yang, og han satte i panikkbjeff. Helt til vedkommende kom på to meters avstand, da skakket Yang på hodet og la seg ned igjen som om ingenting hadde hendt. Og i går kveld, så luftet jeg ham uten bånd (på gård, rett utenfor døra) og han gikk rundt hushjørnet. Jeg fulgte etter, så ham ikke siden det var bekmørkt, så sa navnet hans. Da var han ca 6-7 meter unna meg, og satte i å bjeffe slik som til de fremmedfolkene. Samtidig kom han sakte mot meg, forsiktig på en måte... Helt til han var på ca to meters hold, da kom han byksende med propellhale og skulle susse og ha kos.

(Bare så det er klart: Jeg har alltid brukt positive treningsmetoder, han får treningen han trenger mentalt og fysisk, og er ellers frisk og rask)

Jeg skjønner ikke bæret, samtidig som jeg er bekymret... Han ser på en måte forskrekket ut når noen kommer i mørket, og får et "åja var det deg! koooos med meg!"-språk så fort han er nærme nok. Han trenger ikke å bort å snuse på vedkommende for at det skal være ok..

Så om noen har noen forslag til hva det kan være (pliiis si at det er en filleting jeg kan trene bort) så mottas tips og råd med stor takk, for nå er det like før jeg flyr til vet for øyelysning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det fins endel andre øyensykdommer enn du nevner. Ble han øyenlyst som valp eller bare "helsebok" sjekk (ikke rennene, ikke røde osv).

Eneste måten du kan får svar på dette er ved å øyenlyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

CEA eller CRD er ikke farlig, men det som kan forårsake blindhet er blant annet Colombo og katarakt. Ta med stamtavlen til hunden din om den har det, finn en godkjent øyelyser og bestill time.

Hvordan finner jeg en godkjent øyelyser? Vet de på vetklinikken om de?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måten du får svar på er ved øyelysing ja, så det bør du få gjort snarest.

Vær obs på at det kan være ventetid, siden det enkelte plasser er få øyelysere, og det er noe mange raser gjør. Bor du nord for Trøndelag (Stjørdal) finnes det pdd ikke faste øyelysere, men mange veterinærklinikker ha dager ila året hvor de flyr inn øyelysere sørfra, i tillegg er det øyelysere på NKK-utstillinger og enkelte andre store utstillinger. Haster det kan det være enklere å fly/kjøre ned selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...