Gå til innhold
Hundesonen.no

Melde eller ikke?


lykkelig
 Share

Recommended Posts

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hvor god kontakt dere har, hvordan type hun er (er hun en som det går å snakke med eller ikke?) eller hvordan dette ble tatt opp i utgangspunktet, men jeg tenker at det hadde vært greit å tatt en hyggelig prat hvor man sier at hovedansvaret når man har skaffet seg et dyr er ikke først og fremst å ha dyret til det dør, men å sørge for at dyret har det bra. Er det best for dyret å flytte (noe jeg vil påstå at det er i denne situasjonen) så er det vell bedre å finne et nytt hjem til det og da også få det hyggeligere selv, om man egentlig ikke vil ha dyr så er det vell ingen annen grunn til å holde på den stakkars hunden heller.. Og man kan selvsagt gjerne printe ut mattilsynets anbefalinger samt dele litt selv hvorfor det er viktig osv, om vedkomende ikke forstår det på egen hånd. Viss det derimot er en sånn type som er helt vrang og ikke hører på noe så hadde jeg bare meldt med en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Du er 100% sikker på at hun ikke tullet med deg da? Om hun vet at du er sånn "hundemenneske" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg tenker at det alltid er riktig å heller melde fra en gang for mye enn en for lite, når man tror at dyr (eller andre) muligens ikke har det bra.

Når det gjelder MT gjør de jo ikke noe videre, om de ikke finner noe særlig å utsette på etter besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg aner ikke jeg er i overkant motsatt vei igjen altfor opptatt av hund. Hun er ganske hyggelig å snakke med oppegående og jeg trodde hun viste bedre en som så. Har vurdert å gå tilbake igjen og snakke ordentlig med henne og si at jeg absolutt ikke likte det jeg hørte og spørre om hun trenger hjelp til noe i forhold til hund. Hun er jo fra Latvia mulig de ser på hund på en annen måte en det vi gjør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Signerer denne :-) Snakk med henne å se om du kan få hjulpet hunden uten å melde ifra. Dersom du ikke når inn, meld ifra.

tilby deg å hjelpe henne med evt omplasseringsannonse osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...