Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker krohmforlanderene jeg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kikket litt på rasen, den er jo en av de jeg vet eksisterer men glemmer litt. Virker som en alright hund det også. Men var ingenting som sa at "sånn kunne jeg tenkt meg en dag".

Jeg har kun møtt ett individ av denne rasen, men den hunden satte preg på meg og var en utrolig stødig og stabil hund :-) En irsk terrier, sett på den?

De større terrierene irsk, kerry blue,airdale og wheaten var sterkt under vurdering på samme tidspunkt som jeg vurderte annen rase en SH (det var før jeg kjøpte Denali, jeg hadde nemmelig store problemer med å finne en Siberian jeg ville ha). Har fortsatt ikke glemt de, og det er nok irsk som i så tilfellet er mest aktuell.

Jeg stemmer for at du låner Trym (siden han er over 40 cm høy :P ) også får jeg låne en av dine! :D

hahaha. Tja... Trym er kanskje ikke helt hva jeg ser etter i en maskotthund. Han virker som en supertrivelig sofagris da :)

Det harmonerer ikke helt med skissene dine @Snøfrost, men en finsk lapphund må da være den perfekte maskot? Rolige, trivelige, gøyale, og nydelige :)

Er enig i at finsk lapphund er både vakre og trivelige hunder. Men de er litt for like mine på noen områder, de er en polar/subpolar spisshund med annet bruksområde. Størrelsemessig er de helt fine for en maskotthund. En av rasene jeg ser på er jo større enn Siberians (om ikke alltid i høyde, så i vekt).

Finsk lapphund er jo omtrent like stor som noen av de minste SH-tispene til Snøfrost :)

Ja, en stor hannhund (hvis han ikke er over standard) er like stor som mine minste tisper. Stakkar småfrøknene mine. Håper fortsatt "valpen" skal gro en cm eller to til da. De er 10 mnd nå.

Skrevet

Dobbelpost, for jeg glemte visst noe...

@Belgerpia, @Meg og @rosinbolle

Tusen takk for mer input om parson. Tror jeg må møte litt flere invidider av rasen for jeg fortsetter å få veldig motstridene info om disse hundene. Kan det være at folk har litt ulike terskler for hva "vanskelig med andre hunder" er som utgjør noe av dette?

Eller hva hundene man møter er vant med?

Dette gjelder jo også en del andre terrier raser (at folk ikke helt blir enige om hvordan de er med andre hunder), som border og kerry blue.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dobbelpost, for jeg glemte visst noe...

@Belgerpia, @Meg og @rosinbolle

Tusen takk for mer input om parson. Tror jeg må møte litt flere invidider av rasen for jeg fortsetter å få veldig motstridene info om disse hundene. Kan det være at folk har litt ulike terskler for hva "vanskelig med andre hunder" er som utgjør noe av dette?

Eller hva hundene man møter er vant med?

Dette gjelder jo også en del andre terrier raser (at folk ikke helt blir enige om hvordan de er med andre hunder), som border og kerry blue.

Om du ikke vil ha pelsstell så avskriv kerryen, den har mer pelsstell enn en puddel.

Når det gjelder min omgang med parson så kan det være at jeg er farget av at ting sjelden er et problem - mine hunder blir ikke antisosiale gærninger som eter alt og alle - de får bedre oppdragelse enn som så, og kanskje er jeg ikke så pedagogisk korrekt og at det er derfor de lærer å te seg - men for meg er Parson den ultimate terrier.

Skrevet

Elsker parson, de jeg har truffet er stort sett greie, men det er jo en terrier så de kan jo ha lett for å svare om noen ypper, selv om de ikke er bråkete i utgangspunktet. greie å ha løs, gøyale, masse fart og sprell og ganske pene også. En jeg kjenner utagerer i bånd på andre hanner, og en er litt stresset, men siden stresset gir seg ila halvtime hos meg så er jeg rimelig sikker på at det stresset går på noe annet enn hunden. Den må også jobbes litt med ute, men til tross for at den omtrent ikke får hverken tur eller oppdragelse hjemme så er den utrolig kul å jobbe med å tar ting med en gang så alt i alt ganske uproblematisk. Ta med en pipeball i lommen så har man kontroll :P

  • Like 1
Skrevet

Dobbelpost, for jeg glemte visst noe...

@Belgerpia, @Meg og @rosinbolle

Tusen takk for mer input om parson. Tror jeg må møte litt flere invidider av rasen for jeg fortsetter å få veldig motstridene info om disse hundene. Kan det være at folk har litt ulike terskler for hva "vanskelig med andre hunder" er som utgjør noe av dette?

Eller hva hundene man møter er vant med?

Dette gjelder jo også en del andre terrier raser (at folk ikke helt blir enige om hvordan de er med andre hunder), som border og kerry blue.

Det er åpenbart veldig forskjellige erfaringer og meninger om parson, og basert på individer i forskjellige tidsperioder. Det er en tråd om parson vs jack russel på forumet: http://hundesonen.no/forum/topic/76786-parson-russell-terrier-vs-jack-russell-terrier/

Denne kan kanskje hjelpe litt. Ellers ville jeg faktisk tatt kontakt og snakket med raserepresentanten i terrierklubben, de bør vel være de som har best oversikt over rasen slik den er per i dag.

  • Like 1
Skrevet

Har også sansen for parson, og vurderer/har vurdert en som maskothund. men har inntrykk av at en parson er mer arbeid enn 10-13 huskyer, så det har foreløpig blitt med tanken. De som kjenner rasen sier de trenger en "jobb", rasen er opprinnelig avlet som hi-hund og ikke alltid like lett ha gående løs. Jeg har ikke så mye tid til å drive med annet enn hundekjøring. kanksje litt blodspor, og utstilling. En del hundekjørere har parson da.

At de er hihunder (og faktisk den av de britiske rasene hvor flest faktisk fungerer fortsatt!) Virker ikke mot at det er lett å ha dem løs. Tvert i mot, de rene hihundene skal kunne følge eier løs hvor som helst, helt fram til hiet :)

  • Like 2
Skrevet

hahaha. Tja... Trym er kanskje ikke helt hva jeg ser etter i en maskotthund. Han virker som en supertrivelig sofagris da :)

Nei, han er kanskje ikke helt det du ser etter :teehe:

Skrevet

Tusen takk for mer inntrykk av parson :flowers:

@Belgerpia jeg er også en som ikke finner meg i tull, det gidder jeg ikke.

og ang Kerry'en så er en av grunnene til at irsk står sterkest av den størrelsen av terriere nettopp fordi Kerry'en trenger altfor mye pelsstell og jeg liker ikke showklippen til wheaten :aww:

Jeg liker jo terriere, vel fordi de er nettopp terriere. Ville jeg hatt en enkel selskapshund som sjelden fant på noe tull eller hadde noen meninger, som bare var enkel og grei som "default" så hadde jeg sett på litt andre raser ...

@Stine njee.... ikke helt ;)

  • Like 1
Skrevet

At de er hihunder (og faktisk den av de britiske rasene hvor flest faktisk fungerer fortsatt!) Virker ikke mot at det er lett å ha dem løs. Tvert i mot, de rene hihundene skal kunne følge eier løs hvor som helst, helt fram til hiet :)

Så bra! Jeg har nemlig fått høre det motsatte, og siden jeg ikke har parson selv har jeg ikke egen erfaring å komme med.

Skrevet

Hvorfor ikke buhund? :) De jeg kjenner er veldig søte, morsomme hunder med mye personlighet. Grei størrelse og god pels, kan være med på alt av turer. Ikke helt min type hund, men du var jo inne på tanken :)

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor ikke buhund? :) De jeg kjenner er veldig søte, morsomme hunder med mye personlighet. Grei størrelse og god pels, kan være med på alt av turer. Ikke helt min type hund, men du var jo inne på tanken :)

Buhund er en sterk kandidat, absolutt! Grunnen til at jeg ikke spør noe om rasen i denne tråden er fordi jeg føler jeg kjenner rasen godt nok til å ha et helhetlig inntrykk av den. Buhund vet jeg hva er. Jeg har også snakket med noen oppdrettere av rasen for noen år siden :)

  • Like 4
Skrevet

Så bra! Jeg har nemlig fått høre det motsatte, og siden jeg ikke har parson selv har jeg ikke egen erfaring å komme med.

Du kan jo bare spørre den som har mest erfaring med rasen her til lands (tror hun er tilbake som rasekontakt) Hennes er lette å ha løse, selv om de er blandt de beste hihundene ;)

Skrevet

Buhund er en sterk kandidat, absolutt! Grunnen til at jeg ikke spør noe om rasen i denne tråden er fordi jeg føler jeg kjenner rasen godt nok til å ha et helhetlig inntrykk av den. Buhund vet jeg hva er. Jeg har også snakket med noen oppdrettere av rasen for noen år siden :)

En buhund hadde sett så fint ut sammen med huskyer :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...