Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforslag ønskes: robust, stor og korthåret


Recommended Posts

Skrevet

Mine smågriser trekker på ski :) Selvølgelig ikke like fort og langt som en polaehund, men funker fint til vårt hobbybruk :)

  • Like 1
  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette ser mer alert og atletisk ut enn dette:

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige l

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Skrevet

Du får bare unnskylde meg, men jeg lever et såpass aktivt liv og jeg hadde ikke under noen omstendigheter satset på å ha en fullpelset selskapshund på 3 kg som drahjelp på femmila eller en massiv st Bernhard på de samme turene. Vi har forskjellige behov og definisjoner om hva aktivitet er.

Forskjellige definisjoner på hva aktivitet er? Jeg har ikke foreslått verken en fullpelset selskapshund på tre kilo eller sankt bernhardshund til ts, så slike kommentarer burde du klare å holde deg for god til. Når du kommer med slike utsagn: "forutenom de minste hundene og enkelte giganter så liker de fleste hunder å løpe mye", er det på sin plass å påpeke at størrelse på hunden har ikke noe å si i forhold til hvorvidt den liker å løpe.

Å vri det hele slik at det dreier seg om bulldoger, små pelshunder og sankt bernhardshunder som ikke takler femmila og insinuere at jeg har et forkvaklet forhold til hva det vil si å aktivisere en hund er bare så langt ute på viddene.

For øvrig har jeg ikke anbefalt ts verken bulldog, miniatyrhund eller sankt bernhardshund. Men jeg kan jo for ordens skyld nevne at min stb ikke har det minste problem med å verken løpe eller være med på femmila, uten at jeg anbefaler min rase til ts eller hvem som helst.

  • Like 2
Skrevet

Riesenpels synes jeg er flottest og mest praktisk når den nappes. Klipping av napperaesne synes jeg resulterer i mykere, tyngre, våtere, skitnere og tristere pels. Jeg kjenner til knepene for å fikse det til best mulig, så det finnes vel håp :)

Helt klart! Klipper man napperaser, blir pelsen død og stusselig. Jeg foretrekker helt klart bartedyr, utseendemessig. Men å nappe store hunder, gidder jeg ikke. Det er kjedelig nok å nappe de små :) Så av den grunn alene, valgte jeg i sin tid KV framfor SV og Dober framfor Riesen. Begge valgene ble svært heldige :D

Forresten; mormor hadde for maaange år siden en trimmefri Riesen. Har jo bare sett vidunderet på bilder, men får man noe sånt, så ♡

Skrevet

Men det handler om rasetrekk, ikke størrelse ;) Det finnes da nok av småraser som løper ræva av mange større raser :)

Whippetene mine løper lett ræva av rottisen.. Rottisen er godt trent, og "brukshund".. Whippetene regnes som selskapshunder..

Men allikevel vinner selskapshundene ballet denne gangen ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Forresten; mormor hadde for maaange år siden en trimmefri Riesen. Har jo bare sett vidunderet på bilder, men får man noe sånt, så ♡

Høres bare helt perfekt ut. Vet det muligens er mye å ønske av oppdretterne, men å avle frem de med god nappepels hadde også vært bra. Den "showpelsen" synes jeg ikke er godt for noe. Når de i tillegg ikke blir nappevillig i det hele tatt på den rikelige beinpelsen, så er det jo ganske håpløst å stelle de korrekt. På nittitallet hadde jeg en med helt rå nappepels. Det var GØY å nappe han, for pelsen ble nappeklar og satt løst - det var bare å nappe ivei og jeg klarte aldri å slutte før det var ferdig :icon_redface:

Skrevet

Høres bare helt perfekt ut. Vet det muligens er mye å ønske av oppdretterne, men å avle frem de med god nappepels hadde også vært bra. Den "showpelsen" synes jeg ikke er godt for noe. Når de i tillegg ikke blir nappevillig i det hele tatt på den rikelige beinpelsen, så er det jo ganske håpløst å stelle de korrekt. På nittitallet hadde jeg en med helt rå nappepels. Det var GØY å nappe han, for pelsen ble nappeklar og satt løst - det var bare å nappe ivei og jeg klarte aldri å slutte før det var ferdig :icon_redface:

Nei, snuserene har jo fått en h**** pels å nappe. Jeg har tatt på meg å nappe en DS en gang. Og aldri mer :P Jeg er vant med pelser som råtner, slipper lett, og man bruker maks et par timer på de værste pelsdottene (og bruker kun fingrene, aldri kniv!) DS' en brukte jeg en hel dag på, og da så den ut som en nakenrotte etterpå :D

Den trimmefrie riesenen til mormor, var vel fra femtitallet elns, så det er nok ikke noe man oppdriver i dag. De hun hadde senere, var forøvrig ikke særlig trimmefrie...

Skrevet

Man får ikke trimmefrie riesen lenger, men man får ekstremt strihå, med knapt underull, om man går på enkelte linjer i sverige har jeg hørt rykter om. Er forsåvidt ikke noe problem å få riesen med ok pelskvalitet som er lett å nappe - er bare å la den gå lenge nok men da er den ikke røytefri lenger. For pelsen begynner å slippe selv før eller siden, så selv om den ikke slipper som vanlig røyteperiode så vil den slippe noe. Er jo ikke kroppen som tar tid å nappe heller - der slipper pelsen stort sett greit uansett, men finpussen som tar tid. Rygg, og sider går fort uansett.

Det jeg har vært borti av dobere så syns jeg det er en helt annen hund enn riesen. Men jeg har ikke vært borti de beste doberne har jeg en mistanke om. Men pipete, stressa, noget veike, hunder som i riesenforkledning ville vært særdeles dårlige riesens.

Skrevet

Det jeg har vært borti av dobere så syns jeg det er en helt annen hund enn riesen. Men jeg har ikke vært borti de beste doberne har jeg en mistanke om. Men pipete, stressa, noget veike, hunder som i riesenforkledning ville vært særdeles dårlige riesens.

Det er helt riktig :) Om det holder med nøye utvelgelse, eller om man bare må ha flaks, er jeg litt usikker på. Men de gode finnes! Hannen min kunne like godt hatt skjegg og barter. Tispa var et nervevrak. Langtids pensjons doberen min hadde svelget 8 fløyter. En annen lånehund var en mental skrulle (men tålte alikevel overraskende mye, feks bli satt inn i et fremmed 6 spann, og trekke bra) Hadde en hanhund på prøve, som bare var slitsom. And the list goes on.... Men hannen min, som var et tilfeldig impulskjøp, hadde vært superbra med barter også :)

  • Like 1
Skrevet

Er forsåvidt ikke noe problem å få riesen med ok pelskvalitet som er lett å nappe - er bare å la den gå lenge nok men da er den ikke røytefri lenger. For pelsen begynner å slippe selv før eller siden, så selv om den ikke slipper som vanlig røyteperiode så vil den slippe noe. Er jo ikke kroppen som tar tid å nappe heller - der slipper pelsen stort sett greit uansett, men finpussen som tar tid. Rygg, og sider går fort uansett.

Jeg må si meg uenig i den der, eller så har du ikke erfart hva jeg mener med dårlig nappepels. Jeg vil heller ikke ha en "showpels" som må se ut som en annen rase før du kanskje får nappa den som normalt :)

Spesifiserer med min erfaring. Selv de som går lenge og mister noen ekstra hår, betyr ikke at de blir nappevennlige heller. Jeg er heller ikke enig i at en dårlig pelskvalitet som har fått blomstre og gro går greit å nappe av den grunn. I tillegg er den typen pels mindre praktisk enn de som er godt pelset med stri og nappevennlig pels. Jeg tør å påstå at de ikke egner seg godt til å nappe. Det er også slik at en så langhåra Riesen ofte blir nappa bar, og du får en ufunksjonell pels en periode. Jeg trives dessuten med at de rullenappes/får flere vekstfaser på pelsen slik at de alltid står med en flott og praktisk hundepels.

Skrevet

Når det gjelder Rhodesian Ridgeback er det en selvstendig hund som ikke er happy go lucky, derfor må man ofte motivere på en annen måte enn en goldie eller labrador. Det btyr ikke at de ikke gidder eller er likegyldige, man må bare aktivere dem på en annen måte. Jeg synes det er en fantastisk rase som evt kunne passe deg. Men jeg anbefaler å hilse på en del forskjellige individer av de raser som du vurderer og snakke med oppdrettere f.eks på utstillinger for å se hva som passer deg. Lykke til:-)

Skrevet

Jeg må si meg uenig i den der, eller så har du ikke erfart hva jeg mener med dårlig nappepels. Jeg vil heller ikke ha en "showpels" som må se ut som en annen rase før du kanskje får nappa den som normalt :)

Hva er du uenig i?

Om den ser ut som briard før den er nappeklar så har den dårlig pels. Definitivt. Så veldig forskjell på min schnauzer som hadde GOD pels og min riesen som hadde dårlig pels, ble klippet og kastrert. Schnauzeren ville aldr nådd den lengden på pelsen som riesendyret mitt gjorde, for den begynte å slippe og slutta å vokse i lengden. Riktig showpels skal være stri og heller ikke forveksles med briard mellom nappingene, det er ikke riktig, og heller ikke vanlig Håper jeg. Men selv min dårlig pels gikk det fort å nappe rygg og sider, ikke det som tok tid.

Men, riesen er og blir en pelsrase. Desverre. Selv med klipping så krever den sitt.

Skrevet

Jeg håper ingen noen gang forteller pudler at de ikke kan løpe, for jeg har ikke hatt så løpsvillige hunder siden jeg hadde alaska husky. Selv i full showpels løper de :P

Skrevet

Hva er du uenig i?

Jeg var uenig i utsagnene dine som jeg hadde kopiert med i innlegget hvor jeg skrev at jeg ikke var enig, vel :) Du delte dine erfaringer, og jeg har også andre erfaringer som gjorde at jeg ikke var enig. Men jeg har ikke sånn veldig behov for å diskutere nappepels heller, jeg er ute etter å samle forslag til raser som kanskje kan passe inn i livet mitt :) Du skal ikke se vekk i fra at det kan bli en ny bartehund fordetom :)

Skrevet

Angående forslagene Vorsteh og Weimararer - vil de trives uten å brukes til jakt da? For det vil neppe skje at jeg skulle bli jaktinteressert. Å bruke av egenskapene i forhold til fysisk aktivitet, spor, søk og diverse vil nok bli ivaretatt godt, men er det nok for dem?

Skrevet

Angående forslagene Vorsteh og Weimararer - vil de trives uten å brukes til jakt da? For det vil neppe skje at jeg skulle bli jaktinteressert. Å bruke av egenskapene i forhold til fysisk aktivitet, spor, søk og diverse vil nok bli ivaretatt godt, men er det nok for dem?

Weimaraner er litt ymse jaktmessig, og avlen like så. De jegerene jeg har kjent som har prøvd weimis, har vært rett ut misfornøyde. Så sikkert en bedre hund om man ikke jakter.

På KV er det jo mange som avler kun for trekk, og da med ymse og ukjent jaktduglighet. Så fra slike linjer er det null problem å få kjøpt om du ikke jakter :)

Skrevet

Angående forslagene Vorsteh og Weimararer - vil de trives uten å brukes til jakt da? For det vil neppe skje at jeg skulle bli jaktinteressert. Å bruke av egenskapene i forhold til fysisk aktivitet, spor, søk og diverse vil nok bli ivaretatt godt, men er det nok for dem?

Weimaraneren er så utrolig flott, sikler hver gang jeg ser en. Jeg tenkte litt på en tidligere, men tror aktivitetsnivået var litt høyere enn jeg kunne gi en hund sånn som jeg lever livet mitt for tiden. Men for deg høres det som om det kunne passe. Når jeg drev å tenkte på Weimaraner så spurte jeg om det samme med tanke på jakt, og noen sier de burde brukes til det, mens andre sier det motsatte. Men viss man tenker på at f.eks. Golden er en jakthund tror jeg ikke mange eiere driver med det aktivt. Jeg søkte i info i Weimaranerklubben og her er hva de sier om tematikken:

"Må weimaraneren brukes på jakt ?

Weimaraneren er først og fremst en jakthund. Det er dermed ikke sagt at man absolutt må bruke den på jakt, selv om det er det som er naturlig for den. Uansett hva man velger, så må man imidlertid være klar over at den trenger mye fysisk og psykisk mosjon. Det er en aktiv og til dels krevende rase, så man må være innstilt på å jobbe med hunden på en eller annen måte hver dag, men uten å overdrive selvfølgelig ! En weimaraner som kjeder seg og får for lite aktivitet har lett for å finne på ting selv som eierne ikke alltid setter pris på……..

Mange ferske weimaranereiere som i utgangspunktet ikke har vært så interesserte i jakt, har dessuten fått erfare at det er morsomt å trene hunden sin på fugl, apport osv.

Norsk Weimaraner Klubb oppfordrer flere til å prøve dette, for det er utrolig givende å se en hund som stortrives med de oppgavene den får ! Og det må jo være målet : Å ha en hund som fungerer og trives med seg selv og andre ! "

http://www.norweim.org/weimaraner-faq-p-30.html

Ellers kom jeg til å tenke på Ungarsk Vizsla, vet ikke om denne også kunne være interessant, tror de ligger noenlunde på samme aktivitetsnivå?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...