Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforslag ønskes: robust, stor og korthåret


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

De er likevel litt tyngre enn TS forespeilet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er rottishanner av litt mer atletiske linjer også over 55 kg? :o Isåfall skjønner jeg godt hvorfor du ikke ser mange av dem som brukshunder lenger... (ok, siste setninga var ot).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette ser mer alert og atletisk ut enn dette:

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige l

 

Er rottishanner av litt mer atletiske linjer også over 55 kg? :o Isåfall skjønner jeg godt hvorfor du ikke ser mange av dem som brukshunder lenger... (ok, siste setninga var ot).

Neinei! For en blings av meg.. For jeg leste 25-35kg i startsinnlegget :lol:

De færreste er vel over 50kg, i normalt hold.. Selv om noen liker å påstå at deres er 70-80kg, men da er det verken bruksfolk, atletisk eller sant :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte tenke litt her. Jeg tror det henger igjen noe fra noe så tåpelig som at det var en Dalmantiner i området der jeg bodde, hvor eieren lot hunden stikke av hele tiden. Den hunden var ikke grei, og den var utrolig kranglete på andre hannhunder. Jeg utviklet ryggmargsrefleks på når jeg så den. Jeg irriterte meg grønn i flere år over det hundeholdet. Cirka 4-5 år med dette har skylda, tror jeg.

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Nå er jeg bare nysgjerrig, men på hvilke områder er dalmatineren "mer" hund enn en retriever? Jeg opplever det ikke akkurat slik, selv om jeg har stor sans for mange dalmatinerindivider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg bare nysgjerrig, men på hvilke områder er dalmatineren "mer" hund enn en retriever? Jeg opplever det ikke akkurat slik, selv om jeg har stor sans for mange dalmatinerindivider.

Mer hund? Har jeg sagt det noe sted? Ble litt usikker på hva du mente nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Ja, om den skal holdes i tilnærmet utstillingskondisjon ja. Men skal man ikke stille den ut så kan man jo klippe beinhårene korte og bruke maskin på kroppen med jevne mellomrom (langt skjær og klipp en gang i måneden så ser den fin ut hele tiden), og da er det ikke så mye jobb. Men jeg er enig i det siste der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Mer hund? Har jeg sagt det noe sted? Ble litt usikker på hva du mente nå :)

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Åja sånn ja, det har jeg sett har blitt skrevet :)

Personlig synes jeg nok dalmatinere er litt mer "våkne" enn den gjengse retriever (tenker da på labrador og golden), uten at jeg helt klarer å sette ord på hva jeg mener med det. Jeg tenker nok på dalmatineren som hakket heftigere enn nevnte raser, men har sikkert noe med min erfaring med dem å gjøre. De golden retrieverne jeg kjenner går litt i sin egen verden og er ikke så intr. i folka sine, og med mindre det er unghunder så lunter labradorene sånn litt halvinterresert bak eierne sine på tur. Var litt derfor jeg spurte i den andre tråden om labradoren egentlig egnet seg til trekk, fordi jeg hadde så vanskelig får å se for meg at de hadde noen interesse av det.

MEN... grov generalisering, jeg vet, og jeg vet det bor masse i golden og labrador, er nok kanskje mer at menneskene de havner hos gjør dem dvaske... (tilpassningsdyktige). Liker begge rasene jeg altså, har absolutt ingenting i mot dem, og jeg vurderte labrador sterkt selv før jeg fikk Casper, tok kontakt med folk, kjøpte bøker osv. Men kom vel frem til at jeg ville ha en litt mer "actionfyllt" hund... rett og slett :)

Det blir mer riktig å sammenligne dalmatiner med boxer, enn dalmatiner med labrador/golden, hvis man skal sammenligne med noe og dra paralleler :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige labradoren :-) for eksempel. Av dalmatinerne jeg har møtt og labradorene (gjelder ikke jaktlabrador da, de er liksom en annen klasse :-P) så er dalmatineren ofte mer intens, energisk og barnslig enn labradorene jeg har møtt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Min erfaring er at dalmatinere er generelt sett mer aktive og livlige enn labradorer. De har jo også en noe annen bygning som tilsier at de er mer atletiske.

Jeg fatter ikke hvilke labradorer dere møter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette

dalmatians2.jpg

ser mer alert og atletisk ut enn dette:

28268-004-1E90A448.jpg

Smak og behag, labradoren er en kraftfull brukshund som absolutt ikke skal se ut som en whippet. Det er ikke noe galt i det heller, men bruksområdene er forskjellige. Jeg har møtt ganske mange dalmatinere og vi har to i familien, den ene er svært samkjønnsaggressiv, og ingen av dem er særlig interesserte i andre dyr og mennesker, til barnas store sorg. At de er mer energiske og livlige enn en labrador finner jeg å være langt fra sannheten, men jeg baserer jo mine inntrykk på mine hunder, og jeg har alltid hatt hunder som har blitt brukt aktivt. Jeg liker dalmatinere jeg, men for meg er det først og fremst en selskapshund, ikke en brukshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smak og behag, labradoren er en kraftfull brukshund som absolutt ikke skal se ut som en whippet. Det er ikke noe galt i det heller, men bruksområdene er forskjellige. Jeg har møtt ganske mange dalmatinere og vi har to i familien, den ene er svært samkjønnsaggressiv, og ingen av dem er særlig interesserte i andre dyr og mennesker, til barnas store sorg. At de er mer energiske og livlige enn en labrador finner jeg å være langt fra sannheten, men jeg baserer jo mine inntrykk på mine hunder, og jeg har alltid hatt hunder som har blitt brukt aktivt. Jeg liker dalmatinere jeg, men for meg er det først og fremst en selskapshund, ikke en brukshund.

En aktiv familiehund vil jeg si dalmatineren er :) Men TS skriver at mtp trening så er det en hobbyhund h*n vil ha, men synes det virker som om TS vil ha en aktiv friluftshund. Og det synes jeg dalmatineren absolutt er... De fleste dalmatinerne jeg har møtt (og jeg har møtt en god del) inkludert min egen er veldig veldig sosiale når det kommer til mennesker! Min egen er oversosial så han er nok over gjennomsnittet sosial, men det er langt mellom hver gang jeg møter en dalmatiner som ikke er sosial, det er liksom ganske rasetypisk av dem å være veldig glad i folk. Det gjelder jo labradoren også, at de er sosiale... Men mange av de mastifflignende labbene er desverre mer som selskapshunder de også :/ Desverre! Jeg liker labradoren, min bror har nettopp skaffet seg en labrador selv. Og det er helt annen kropp en min dalmatiner :)

427999_10151391745056357_958994064_n.jpg

Min dalmatiner sammen med en ridgeback hannhund :)

11066522_10153067934271357_5630999624637

Nico

Nå er min dalmatiner en stor hannhund. Han er 63cm i mankehøyde og er 30-40kg alt etter om han er i toppform eller litt mindre muskler :) Han er stor, men et veldig atletisk utseende og er veldig fleksibel. Elsker å springe, ligge i trekk, snørekjøre og kan holde ut LENGE. Han trener og konkurrerer lydighet, men der vil jeg si at han kun er egnet til hobbybruk. Dalmatiner er ikke rasen du kjøper dersom du vil ha en Elite-hund. Men om du vil ha en aktiv hund som er intens, barnslig og livlig, som du vil bruke til trekk, kløving o.l så er de meget egnet. Lurt å se litt på linjer/kombinasjoner da noen er mer energiske enn andre, men de fleste dalmatinere LIKER å være i aktivitet. Og de liker å springe myyye...

Om man skal se på labrador så ville jeg sett på dual-linjer eller jaktlinjer.

Har du sett på Vorsteh forresten? :) :) De er jo også aktive korthåra hunder.

661.jpg

Stjelt fra google.

Eventuelt se på Weimaraner??

79485-004-270C94D0.jpg

Stjelt fra google.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Forutenom de minste hundene og enkelte giganter så liker de fleste hunder å løpe mye, det er jo det de skal gjøre? Retrievere har en fantastisk av og på-knapp, det er kanskje slik at om den bare er på "av" så blir aktivitetsnivået deretter? Jeg vil tro at dette har mye mer med eierne enn hundene å gjøre. Ellers har en labrador en ganske tykk pels, om du glattbarberer en hund skal du kunne se en svært muskuløs hund. Mankehøyden på en hannhund skal vel være rundt 58 cm så de er endel lavere.

Alle vet hva jeg tenker om de ekstreme labradorene, men er det så vanskelig å fjerne 5 kg fra en hund? Korte ben er det derimot vanskelig å gjøre noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutenom de minste hundene og enkelte giganter så liker de fleste hunder å løpe mye, det er jo det de skal gjøre?

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Nei, det er basert på fysikk og genetiske forhold. Vis meg gjerne den bulldogen som med glede tilbakelegger 40 km i skiløypene. Maken til personfokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er basert på fysikk og genetiske forhold. Vis meg gjerne den bulldogen som med glede tilbake legger 40 km i skiløypene. Maken til personfokus.

Men det har ingenting med størrelsen å gjøre. Bulldogen som du nevner, går vel ikke under minst eller gigant.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men det har ingenting med størrelsen å gjøre. Bulldogen som du nevner, går vel ikke under minst eller gigant.

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Men det handler om rasetrekk, ikke størrelse ;) Det finnes da nok av småraser som løper ræva av mange større raser :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Det @Pringlen sa. Rasetrekk har ikke noe med størrelse å gjøre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Ja, uansvarlig eier. Jeg frykter ikke samkjønnsaggresjon, jeg tror det er rett og slett flere år med vaktsomhet mot den hunden til slutt ble litt anti langt inni beinmargen. Trist, for de er jo råflotte og allsidige hunder. Kanskje det er fordi jeg ikke har blitt kjent med andre Dalmiser, sett vekk fra de gangene den tidligere nevnte Dalmatineroppdretteren krevde at jeg kom på valpebesøk :) Tispene har jeg derimot et postivt bilde av oppi hodet mitt. Jeg skjønner at dette inntrykket må jeg gjøre noe med ;) Denne tråden var jo bra for flere ting :)

Riesenpels synes jeg er flottest og mest praktisk når den nappes. Klipping av napperaesne synes jeg resulterer i mykere, tyngre, våtere, skitnere og tristere pels. Jeg kjenner til knepene for å fikse det til best mulig, så det finnes vel håp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det @Pringlen sa. Rasetrekk har ikke noe med størrelse å gjøre.

Du får bare unnskylde meg, men jeg lever et såpass aktivt liv og jeg hadde ikke under noen omstendigheter satset på å ha en fullpelset selskapshund på 3 kg som drahjelp på femmila eller en massiv st Bernhard på de samme turene. Vi har forskjellige behov og definisjoner om hva aktivitet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...