Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforslag ønskes: robust, stor og korthåret


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

De er likevel litt tyngre enn TS forespeilet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er rottishanner av litt mer atletiske linjer også over 55 kg? :o Isåfall skjønner jeg godt hvorfor du ikke ser mange av dem som brukshunder lenger... (ok, siste setninga var ot).

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette ser mer alert og atletisk ut enn dette:

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige l

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Skrevet

 

Er rottishanner av litt mer atletiske linjer også over 55 kg? :o Isåfall skjønner jeg godt hvorfor du ikke ser mange av dem som brukshunder lenger... (ok, siste setninga var ot).

Neinei! For en blings av meg.. For jeg leste 25-35kg i startsinnlegget :lol:

De færreste er vel over 50kg, i normalt hold.. Selv om noen liker å påstå at deres er 70-80kg, men da er det verken bruksfolk, atletisk eller sant :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Mitt inntrykk og erfaring er at ridgebacken ikke akkurat er treningsvillig eller enkel å motivere :-) Og er til tider sære hunder...

  • Like 1
Skrevet

Jeg måtte tenke litt her. Jeg tror det henger igjen noe fra noe så tåpelig som at det var en Dalmantiner i området der jeg bodde, hvor eieren lot hunden stikke av hele tiden. Den hunden var ikke grei, og den var utrolig kranglete på andre hannhunder. Jeg utviklet ryggmargsrefleks på når jeg så den. Jeg irriterte meg grønn i flere år over det hundeholdet. Cirka 4-5 år med dette har skylda, tror jeg.

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Guest Bølla
Skrevet

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Nå er jeg bare nysgjerrig, men på hvilke områder er dalmatineren "mer" hund enn en retriever? Jeg opplever det ikke akkurat slik, selv om jeg har stor sans for mange dalmatinerindivider.

Skrevet

Nå er jeg bare nysgjerrig, men på hvilke områder er dalmatineren "mer" hund enn en retriever? Jeg opplever det ikke akkurat slik, selv om jeg har stor sans for mange dalmatinerindivider.

Mer hund? Har jeg sagt det noe sted? Ble litt usikker på hva du mente nå :)

Skrevet

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Ja, om den skal holdes i tilnærmet utstillingskondisjon ja. Men skal man ikke stille den ut så kan man jo klippe beinhårene korte og bruke maskin på kroppen med jevne mellomrom (langt skjær og klipp en gang i måneden så ser den fin ut hele tiden), og da er det ikke så mye jobb. Men jeg er enig i det siste der :)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Mer hund? Har jeg sagt det noe sted? Ble litt usikker på hva du mente nå :)

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Skrevet

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Åja sånn ja, det har jeg sett har blitt skrevet :)

Personlig synes jeg nok dalmatinere er litt mer "våkne" enn den gjengse retriever (tenker da på labrador og golden), uten at jeg helt klarer å sette ord på hva jeg mener med det. Jeg tenker nok på dalmatineren som hakket heftigere enn nevnte raser, men har sikkert noe med min erfaring med dem å gjøre. De golden retrieverne jeg kjenner går litt i sin egen verden og er ikke så intr. i folka sine, og med mindre det er unghunder så lunter labradorene sånn litt halvinterresert bak eierne sine på tur. Var litt derfor jeg spurte i den andre tråden om labradoren egentlig egnet seg til trekk, fordi jeg hadde så vanskelig får å se for meg at de hadde noen interesse av det.

MEN... grov generalisering, jeg vet, og jeg vet det bor masse i golden og labrador, er nok kanskje mer at menneskene de havner hos gjør dem dvaske... (tilpassningsdyktige). Liker begge rasene jeg altså, har absolutt ingenting i mot dem, og jeg vurderte labrador sterkt selv før jeg fikk Casper, tok kontakt med folk, kjøpte bøker osv. Men kom vel frem til at jeg ville ha en litt mer "actionfyllt" hund... rett og slett :)

Det blir mer riktig å sammenligne dalmatiner med boxer, enn dalmatiner med labrador/golden, hvis man skal sammenligne med noe og dra paralleler :)

  • Like 2
Skrevet

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige labradoren :-) for eksempel. Av dalmatinerne jeg har møtt og labradorene (gjelder ikke jaktlabrador da, de er liksom en annen klasse :-P) så er dalmatineren ofte mer intens, energisk og barnslig enn labradorene jeg har møtt.

  • Like 3
Guest Bølla
Skrevet

Min erfaring er at dalmatinere er generelt sett mer aktive og livlige enn labradorer. De har jo også en noe annen bygning som tilsier at de er mer atletiske.

Jeg fatter ikke hvilke labradorer dere møter på.

Guest Bølla
Skrevet

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette

dalmatians2.jpg

ser mer alert og atletisk ut enn dette:

28268-004-1E90A448.jpg

Smak og behag, labradoren er en kraftfull brukshund som absolutt ikke skal se ut som en whippet. Det er ikke noe galt i det heller, men bruksområdene er forskjellige. Jeg har møtt ganske mange dalmatinere og vi har to i familien, den ene er svært samkjønnsaggressiv, og ingen av dem er særlig interesserte i andre dyr og mennesker, til barnas store sorg. At de er mer energiske og livlige enn en labrador finner jeg å være langt fra sannheten, men jeg baserer jo mine inntrykk på mine hunder, og jeg har alltid hatt hunder som har blitt brukt aktivt. Jeg liker dalmatinere jeg, men for meg er det først og fremst en selskapshund, ikke en brukshund.

Skrevet

Smak og behag, labradoren er en kraftfull brukshund som absolutt ikke skal se ut som en whippet. Det er ikke noe galt i det heller, men bruksområdene er forskjellige. Jeg har møtt ganske mange dalmatinere og vi har to i familien, den ene er svært samkjønnsaggressiv, og ingen av dem er særlig interesserte i andre dyr og mennesker, til barnas store sorg. At de er mer energiske og livlige enn en labrador finner jeg å være langt fra sannheten, men jeg baserer jo mine inntrykk på mine hunder, og jeg har alltid hatt hunder som har blitt brukt aktivt. Jeg liker dalmatinere jeg, men for meg er det først og fremst en selskapshund, ikke en brukshund.

En aktiv familiehund vil jeg si dalmatineren er :) Men TS skriver at mtp trening så er det en hobbyhund h*n vil ha, men synes det virker som om TS vil ha en aktiv friluftshund. Og det synes jeg dalmatineren absolutt er... De fleste dalmatinerne jeg har møtt (og jeg har møtt en god del) inkludert min egen er veldig veldig sosiale når det kommer til mennesker! Min egen er oversosial så han er nok over gjennomsnittet sosial, men det er langt mellom hver gang jeg møter en dalmatiner som ikke er sosial, det er liksom ganske rasetypisk av dem å være veldig glad i folk. Det gjelder jo labradoren også, at de er sosiale... Men mange av de mastifflignende labbene er desverre mer som selskapshunder de også :/ Desverre! Jeg liker labradoren, min bror har nettopp skaffet seg en labrador selv. Og det er helt annen kropp en min dalmatiner :)

427999_10151391745056357_958994064_n.jpg

Min dalmatiner sammen med en ridgeback hannhund :)

11066522_10153067934271357_5630999624637

Nico

Nå er min dalmatiner en stor hannhund. Han er 63cm i mankehøyde og er 30-40kg alt etter om han er i toppform eller litt mindre muskler :) Han er stor, men et veldig atletisk utseende og er veldig fleksibel. Elsker å springe, ligge i trekk, snørekjøre og kan holde ut LENGE. Han trener og konkurrerer lydighet, men der vil jeg si at han kun er egnet til hobbybruk. Dalmatiner er ikke rasen du kjøper dersom du vil ha en Elite-hund. Men om du vil ha en aktiv hund som er intens, barnslig og livlig, som du vil bruke til trekk, kløving o.l så er de meget egnet. Lurt å se litt på linjer/kombinasjoner da noen er mer energiske enn andre, men de fleste dalmatinere LIKER å være i aktivitet. Og de liker å springe myyye...

Om man skal se på labrador så ville jeg sett på dual-linjer eller jaktlinjer.

Har du sett på Vorsteh forresten? :) :) De er jo også aktive korthåra hunder.

661.jpg

Stjelt fra google.

Eventuelt se på Weimaraner??

79485-004-270C94D0.jpg

Stjelt fra google.

Guest Bølla
Skrevet

Forutenom de minste hundene og enkelte giganter så liker de fleste hunder å løpe mye, det er jo det de skal gjøre? Retrievere har en fantastisk av og på-knapp, det er kanskje slik at om den bare er på "av" så blir aktivitetsnivået deretter? Jeg vil tro at dette har mye mer med eierne enn hundene å gjøre. Ellers har en labrador en ganske tykk pels, om du glattbarberer en hund skal du kunne se en svært muskuløs hund. Mankehøyden på en hannhund skal vel være rundt 58 cm så de er endel lavere.

Alle vet hva jeg tenker om de ekstreme labradorene, men er det så vanskelig å fjerne 5 kg fra en hund? Korte ben er det derimot vanskelig å gjøre noe med.

Skrevet

Forutenom de minste hundene og enkelte giganter så liker de fleste hunder å løpe mye, det er jo det de skal gjøre?

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.
  • Like 3
Guest Bølla
Skrevet

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Nei, det er basert på fysikk og genetiske forhold. Vis meg gjerne den bulldogen som med glede tilbakelegger 40 km i skiløypene. Maken til personfokus.

Skrevet

Nei, det er basert på fysikk og genetiske forhold. Vis meg gjerne den bulldogen som med glede tilbake legger 40 km i skiløypene. Maken til personfokus.

Men det har ingenting med størrelsen å gjøre. Bulldogen som du nevner, går vel ikke under minst eller gigant.
Guest Bølla
Skrevet

Men det har ingenting med størrelsen å gjøre. Bulldogen som du nevner, går vel ikke under minst eller gigant.

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Skrevet

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Men det handler om rasetrekk, ikke størrelse ;) Det finnes da nok av småraser som løper ræva av mange større raser :)

  • Like 3
Skrevet

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Det @Pringlen sa. Rasetrekk har ikke noe med størrelse å gjøre.
Skrevet

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Ja, uansvarlig eier. Jeg frykter ikke samkjønnsaggresjon, jeg tror det er rett og slett flere år med vaktsomhet mot den hunden til slutt ble litt anti langt inni beinmargen. Trist, for de er jo råflotte og allsidige hunder. Kanskje det er fordi jeg ikke har blitt kjent med andre Dalmiser, sett vekk fra de gangene den tidligere nevnte Dalmatineroppdretteren krevde at jeg kom på valpebesøk :) Tispene har jeg derimot et postivt bilde av oppi hodet mitt. Jeg skjønner at dette inntrykket må jeg gjøre noe med ;) Denne tråden var jo bra for flere ting :)

Riesenpels synes jeg er flottest og mest praktisk når den nappes. Klipping av napperaesne synes jeg resulterer i mykere, tyngre, våtere, skitnere og tristere pels. Jeg kjenner til knepene for å fikse det til best mulig, så det finnes vel håp :)

Guest Bølla
Skrevet

Det @Pringlen sa. Rasetrekk har ikke noe med størrelse å gjøre.

Du får bare unnskylde meg, men jeg lever et såpass aktivt liv og jeg hadde ikke under noen omstendigheter satset på å ha en fullpelset selskapshund på 3 kg som drahjelp på femmila eller en massiv st Bernhard på de samme turene. Vi har forskjellige behov og definisjoner om hva aktivitet er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...