Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforslag ønskes: robust, stor og korthåret


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

De er likevel litt tyngre enn TS forespeilet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er rottishanner av litt mer atletiske linjer også over 55 kg? :o Isåfall skjønner jeg godt hvorfor du ikke ser mange av dem som brukshunder lenger... (ok, siste setninga var ot).

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette ser mer alert og atletisk ut enn dette:

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige l

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Skrevet

 

Er rottishanner av litt mer atletiske linjer også over 55 kg? :o Isåfall skjønner jeg godt hvorfor du ikke ser mange av dem som brukshunder lenger... (ok, siste setninga var ot).

Neinei! For en blings av meg.. For jeg leste 25-35kg i startsinnlegget :lol:

De færreste er vel over 50kg, i normalt hold.. Selv om noen liker å påstå at deres er 70-80kg, men da er det verken bruksfolk, atletisk eller sant :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Mitt inntrykk og erfaring er at ridgebacken ikke akkurat er treningsvillig eller enkel å motivere :-) Og er til tider sære hunder...

  • Like 1
Skrevet

Jeg måtte tenke litt her. Jeg tror det henger igjen noe fra noe så tåpelig som at det var en Dalmantiner i området der jeg bodde, hvor eieren lot hunden stikke av hele tiden. Den hunden var ikke grei, og den var utrolig kranglete på andre hannhunder. Jeg utviklet ryggmargsrefleks på når jeg så den. Jeg irriterte meg grønn i flere år over det hundeholdet. Cirka 4-5 år med dette har skylda, tror jeg.

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Guest Bølla
Skrevet

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Nå er jeg bare nysgjerrig, men på hvilke områder er dalmatineren "mer" hund enn en retriever? Jeg opplever det ikke akkurat slik, selv om jeg har stor sans for mange dalmatinerindivider.

Skrevet

Nå er jeg bare nysgjerrig, men på hvilke områder er dalmatineren "mer" hund enn en retriever? Jeg opplever det ikke akkurat slik, selv om jeg har stor sans for mange dalmatinerindivider.

Mer hund? Har jeg sagt det noe sted? Ble litt usikker på hva du mente nå :)

Skrevet

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Ja, om den skal holdes i tilnærmet utstillingskondisjon ja. Men skal man ikke stille den ut så kan man jo klippe beinhårene korte og bruke maskin på kroppen med jevne mellomrom (langt skjær og klipp en gang i måneden så ser den fin ut hele tiden), og da er det ikke så mye jobb. Men jeg er enig i det siste der :)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Mer hund? Har jeg sagt det noe sted? Ble litt usikker på hva du mente nå :)

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Skrevet

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Åja sånn ja, det har jeg sett har blitt skrevet :)

Personlig synes jeg nok dalmatinere er litt mer "våkne" enn den gjengse retriever (tenker da på labrador og golden), uten at jeg helt klarer å sette ord på hva jeg mener med det. Jeg tenker nok på dalmatineren som hakket heftigere enn nevnte raser, men har sikkert noe med min erfaring med dem å gjøre. De golden retrieverne jeg kjenner går litt i sin egen verden og er ikke så intr. i folka sine, og med mindre det er unghunder så lunter labradorene sånn litt halvinterresert bak eierne sine på tur. Var litt derfor jeg spurte i den andre tråden om labradoren egentlig egnet seg til trekk, fordi jeg hadde så vanskelig får å se for meg at de hadde noen interesse av det.

MEN... grov generalisering, jeg vet, og jeg vet det bor masse i golden og labrador, er nok kanskje mer at menneskene de havner hos gjør dem dvaske... (tilpassningsdyktige). Liker begge rasene jeg altså, har absolutt ingenting i mot dem, og jeg vurderte labrador sterkt selv før jeg fikk Casper, tok kontakt med folk, kjøpte bøker osv. Men kom vel frem til at jeg ville ha en litt mer "actionfyllt" hund... rett og slett :)

Det blir mer riktig å sammenligne dalmatiner med boxer, enn dalmatiner med labrador/golden, hvis man skal sammenligne med noe og dra paralleler :)

  • Like 2
Skrevet

TS føler at en labrador blir litt for lite hund, og det kan jeg forstå, men da føler jeg nesten at dalmatiner havner i samme kategori.

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige labradoren :-) for eksempel. Av dalmatinerne jeg har møtt og labradorene (gjelder ikke jaktlabrador da, de er liksom en annen klasse :-P) så er dalmatineren ofte mer intens, energisk og barnslig enn labradorene jeg har møtt.

  • Like 3
Guest Bølla
Skrevet

Min erfaring er at dalmatinere er generelt sett mer aktive og livlige enn labradorer. De har jo også en noe annen bygning som tilsier at de er mer atletiske.

Jeg fatter ikke hvilke labradorer dere møter på.

Guest Bølla
Skrevet

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette

dalmatians2.jpg

ser mer alert og atletisk ut enn dette:

28268-004-1E90A448.jpg

Smak og behag, labradoren er en kraftfull brukshund som absolutt ikke skal se ut som en whippet. Det er ikke noe galt i det heller, men bruksområdene er forskjellige. Jeg har møtt ganske mange dalmatinere og vi har to i familien, den ene er svært samkjønnsaggressiv, og ingen av dem er særlig interesserte i andre dyr og mennesker, til barnas store sorg. At de er mer energiske og livlige enn en labrador finner jeg å være langt fra sannheten, men jeg baserer jo mine inntrykk på mine hunder, og jeg har alltid hatt hunder som har blitt brukt aktivt. Jeg liker dalmatinere jeg, men for meg er det først og fremst en selskapshund, ikke en brukshund.

Skrevet

Smak og behag, labradoren er en kraftfull brukshund som absolutt ikke skal se ut som en whippet. Det er ikke noe galt i det heller, men bruksområdene er forskjellige. Jeg har møtt ganske mange dalmatinere og vi har to i familien, den ene er svært samkjønnsaggressiv, og ingen av dem er særlig interesserte i andre dyr og mennesker, til barnas store sorg. At de er mer energiske og livlige enn en labrador finner jeg å være langt fra sannheten, men jeg baserer jo mine inntrykk på mine hunder, og jeg har alltid hatt hunder som har blitt brukt aktivt. Jeg liker dalmatinere jeg, men for meg er det først og fremst en selskapshund, ikke en brukshund.

En aktiv familiehund vil jeg si dalmatineren er :) Men TS skriver at mtp trening så er det en hobbyhund h*n vil ha, men synes det virker som om TS vil ha en aktiv friluftshund. Og det synes jeg dalmatineren absolutt er... De fleste dalmatinerne jeg har møtt (og jeg har møtt en god del) inkludert min egen er veldig veldig sosiale når det kommer til mennesker! Min egen er oversosial så han er nok over gjennomsnittet sosial, men det er langt mellom hver gang jeg møter en dalmatiner som ikke er sosial, det er liksom ganske rasetypisk av dem å være veldig glad i folk. Det gjelder jo labradoren også, at de er sosiale... Men mange av de mastifflignende labbene er desverre mer som selskapshunder de også :/ Desverre! Jeg liker labradoren, min bror har nettopp skaffet seg en labrador selv. Og det er helt annen kropp en min dalmatiner :)

427999_10151391745056357_958994064_n.jpg

Min dalmatiner sammen med en ridgeback hannhund :)

11066522_10153067934271357_5630999624637

Nico

Nå er min dalmatiner en stor hannhund. Han er 63cm i mankehøyde og er 30-40kg alt etter om han er i toppform eller litt mindre muskler :) Han er stor, men et veldig atletisk utseende og er veldig fleksibel. Elsker å springe, ligge i trekk, snørekjøre og kan holde ut LENGE. Han trener og konkurrerer lydighet, men der vil jeg si at han kun er egnet til hobbybruk. Dalmatiner er ikke rasen du kjøper dersom du vil ha en Elite-hund. Men om du vil ha en aktiv hund som er intens, barnslig og livlig, som du vil bruke til trekk, kløving o.l så er de meget egnet. Lurt å se litt på linjer/kombinasjoner da noen er mer energiske enn andre, men de fleste dalmatinere LIKER å være i aktivitet. Og de liker å springe myyye...

Om man skal se på labrador så ville jeg sett på dual-linjer eller jaktlinjer.

Har du sett på Vorsteh forresten? :) :) De er jo også aktive korthåra hunder.

661.jpg

Stjelt fra google.

Eventuelt se på Weimaraner??

79485-004-270C94D0.jpg

Stjelt fra google.

Guest Bølla
Skrevet

Forutenom de minste hundene og enkelte giganter så liker de fleste hunder å løpe mye, det er jo det de skal gjøre? Retrievere har en fantastisk av og på-knapp, det er kanskje slik at om den bare er på "av" så blir aktivitetsnivået deretter? Jeg vil tro at dette har mye mer med eierne enn hundene å gjøre. Ellers har en labrador en ganske tykk pels, om du glattbarberer en hund skal du kunne se en svært muskuløs hund. Mankehøyden på en hannhund skal vel være rundt 58 cm så de er endel lavere.

Alle vet hva jeg tenker om de ekstreme labradorene, men er det så vanskelig å fjerne 5 kg fra en hund? Korte ben er det derimot vanskelig å gjøre noe med.

Skrevet

Forutenom de minste hundene og enkelte giganter så liker de fleste hunder å løpe mye, det er jo det de skal gjøre?

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.
  • Like 3
Guest Bølla
Skrevet

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Nei, det er basert på fysikk og genetiske forhold. Vis meg gjerne den bulldogen som med glede tilbakelegger 40 km i skiløypene. Maken til personfokus.

Skrevet

Nei, det er basert på fysikk og genetiske forhold. Vis meg gjerne den bulldogen som med glede tilbake legger 40 km i skiløypene. Maken til personfokus.

Men det har ingenting med størrelsen å gjøre. Bulldogen som du nevner, går vel ikke under minst eller gigant.
Guest Bølla
Skrevet

Men det har ingenting med størrelsen å gjøre. Bulldogen som du nevner, går vel ikke under minst eller gigant.

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Skrevet

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Men det handler om rasetrekk, ikke størrelse ;) Det finnes da nok av småraser som løper ræva av mange større raser :)

  • Like 3
Skrevet

Vel, det er en liten hund blottet for atletiske trekk, og det finnes små bulldoger, de kalles franske. Så har vi jo Boston terrier og mopser, hundenes svar på Marit Bjørgen kanskje?

Det @Pringlen sa. Rasetrekk har ikke noe med størrelse å gjøre.
Skrevet

Ah skjønner. Kjedelig da, høres ut som en uansvarlig eier... (sånn egentlig er ikke dalmatineren en stikk-av hund heller). Kranglete med eget kjønn (dog kanskje ikke utrolig kranglete) er ikke helt uvanlig, men det er det heller ikke hos riesen, boxer, rottweiler, ridgeback, boerboel osv. Så om det er et kriterie at hunden helst skal gå overens med alle ryker mange som er foreslått her i tråden :) Men vil man ikke ha dalmatiner så vil man ikke ha dalmatiner, og det er såklart helt ok! Er mange andre raser som sikkert og oppfyller kriteriene (nesten) like godt :D

Er det egentlig så mye arbeid å holde en riesen i pels da? Er det riesen du egentlig vil ha, så kjøper du riesen! :)

Ja, uansvarlig eier. Jeg frykter ikke samkjønnsaggresjon, jeg tror det er rett og slett flere år med vaktsomhet mot den hunden til slutt ble litt anti langt inni beinmargen. Trist, for de er jo råflotte og allsidige hunder. Kanskje det er fordi jeg ikke har blitt kjent med andre Dalmiser, sett vekk fra de gangene den tidligere nevnte Dalmatineroppdretteren krevde at jeg kom på valpebesøk :) Tispene har jeg derimot et postivt bilde av oppi hodet mitt. Jeg skjønner at dette inntrykket må jeg gjøre noe med ;) Denne tråden var jo bra for flere ting :)

Riesenpels synes jeg er flottest og mest praktisk når den nappes. Klipping av napperaesne synes jeg resulterer i mykere, tyngre, våtere, skitnere og tristere pels. Jeg kjenner til knepene for å fikse det til best mulig, så det finnes vel håp :)

Guest Bølla
Skrevet

Det @Pringlen sa. Rasetrekk har ikke noe med størrelse å gjøre.

Du får bare unnskylde meg, men jeg lever et såpass aktivt liv og jeg hadde ikke under noen omstendigheter satset på å ha en fullpelset selskapshund på 3 kg som drahjelp på femmila eller en massiv st Bernhard på de samme turene. Vi har forskjellige behov og definisjoner om hva aktivitet er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...