Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Edit: Det med å fjerne alle fristelser, eller å sette hund i bur/bånd inne er helt uaktuelt. Det holder at de er i bur i bilen, og når vi er på besøk hos andre tenker jeg.

Med den innstillingen kommer du ikke til å komme langt, et slikt problem som har vedvart såpass lenge kommer mest sannsynlig ikke til å gå over bare med å endre aktivisering. Du trenger selvsagt ikke å stenge vekk hunden, rydde vekk ting eller noe som helst slikt, men da må du følge med hele tiden så hunden alikevell ikke får mulighet til å ødelegge noe en stund. For å bryte vanen. Forslaget med bånd gjør jo at du ikke trenger å stenge vekk hunden, men alikevell begrense hundens område å bevege seg på innenfor ditt synsvidde og ute av stand til å spise på alt, for å gjøre det lettere for deg, fortrinnsvis når du ikke har mulighet til å følge med hele tiden, feks mens man lager middag, tar en dusj eller hva man nå måtte ha behov for. Denne hunden må lære seg å være rolig inne (om du vil at den skal slutte og ødelegge) og skal den være rolig (å har vært ute på tur osv) så spiller det vell ikke noen rolle om den ligger bundet ved siden av deg? Trenger jo ikke å ha 30 cm bånd heller, den kan jo ha hele båndets lengde så den kan flytte seg, bytte liggestilling, strekke på bena, bytte underlag, drikke, spise osv. Dette er jo heller ikke snakk om en varig løsning, men noe man gjør en liten periode får å bryte en vane. Bur har jeg liten tro på da det som regel ikke lærer hunden å være i ro uten buret, selv om hunden får en periode uten å ødelegge så er ikke det hele problemet i slike situasjoner. Bånd/kompostgrinder med større plass og litt mer frihetsfølelse gir gjerne litt større varig effekt. Og når du ikke er opptatt med andre ting så gjør du selvsagt denne jobben manuelt, da tar du av båndet også følger du med og ber hunden om å legge seg om den begynner å vandre rundt, sniker seg vekk eller blir urolig på noe vis. Andre alternativer er selvsagt å ikke stenge inne hunden, men å stenge ute møbler, rom eller ting som hunden har vanskelig for å ligge unna. Sett opp kompostgrinder for å holde hunden inne i samme rom som dere, sett opp grinder rundt ting hunden er ekstra interessert i å spise på osv. Og igjen, ingenting av dette er ment å være permanent, men for å komme videre så må man som regel gjøre en innsats, noen ganger koster det tid, energi, grinder og div i huset en periode, men jeg tipper at en mnd med grinder i huset er bedre enn resten av hundens liv med ødelegging, også for hunden, for det er jo gjerne en grunn til at de gjør slikt og det er jo ikke fordi de koser, men fordi de kjeder seg eller stresser og det er hunden kjent med å bli kvitt også.

.

  • Like 6
Skrevet

@Malamuten signerer alt det, med unntak av bånd framfor bur/grinder. En slik hund lærer seg fort å tygge over bånd, og vips har man en ny uvane som er ganske upraktisk. Ja, jeg snakker av erfaring... ;)

Skrevet

@Malamuten signerer alt det, med unntak av bånd framfor bur/grinder. En slik hund lærer seg fort å tygge over bånd, og vips har man en ny uvane som er ganske upraktisk. Ja, jeg snakker av erfaring... ;)

Kjettingbånd er geniale saker ;)
  • Like 1
Skrevet

@Malamuten signerer alt det, med unntak av bånd framfor bur/grinder. En slik hund lærer seg fort å tygge over bånd, og vips har man en ny uvane som er ganske upraktisk. Ja, jeg snakker av erfaring... ;)

Forsåvidt enig i det, man må jo se an. Grinder er like fint og muligens bedre også, men bur er liksom så lite og innestengt at hunden ikke har noe annet valg enn å resignere, de får litt mer frihetsfølelse i en innhegning eller i et avgrenset rom som gjør at de gjerne lettere tar med seg den roen og evnen til å legge seg ned å slappe av videre etter at grindene er fjærnet, siden de faktisk må lære seg å legge seg ned fremfor å vandre rundt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville begynt å slite hunden ut mentalt mye mye mer, med feks enkel lydighet, andre morsomme øvelser (typ freestyle), enkle søksøvelser (jeg pleier noen ganger å kaste en del godbiter rundt om på penen, når hunden snuser etter de da, så bruker den jo hodet.)

Også ville jeg sett litt på hundeholdet generelt, er det fritt frem for hundene i hverdagen, eller har dere god struktur og grensesetting. Og er dere konsekvente med de grensene dere har?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå har den andre hunden min vært mye syk, og av en merkelig grunn ser det ut til å påvirke ADHD damen helt motsatt av hva jeg hadde antatt. Til tross for mindre aktivitet, og oppmerksomhet har hun blitt mer "voksen". Ser ut til å påta seg ansvaret cairnen har hatt med å passe på litt, og også hennes rutiner med "deiging" på skinnfellen etter turgåing i stedet for å herje rundt.

Trodde først hun var syk, men er fremdeles grisevill ute på tur, og det er jo egentlig helt greit.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...