Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har prøvd meg på hesteryggen!


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Ja, altså...jeg har sittet på hest før altså for noen år siden. Men kan vel bare telle på en hånd de gangene jeg har ridd sånn egentlig. Sist gang tok araberen jeg red ut med meg. Jeg skulle sikkert blitt litt redd, men når jeg endelig fikk stoppa dyret og hadde kvelertak rundt nakke og hals på den sånn ca, så var det ikke verre enn at vi prøvde oss på et trav igjen. Denne gangen med litt forhåndsregler *ler*

I dag ble jeg med noen venninner opp i stallen hvor de har hester på fôr. Jeg skulle låne en islandshestgutt. Veldig snill og rolig fyr. Tålmodig med klønefingrene mine når jeg skulle børste, skrape hover, sale på og alt sånt. Jeg prata og dulla med han slik jeg alltid gjør med dyr. "Nei, dusten, ikke gå der!" "Hallo? kan du være så snill å stå stille??" "Åja, skulle du bæsje du? Du kunne ikke gjort det før du kom inn?" Se for deg sta hest som ikke vil rikke seg fordi FLOKKEEEEEN og jeg bare "Komme da! *smatte smatte*, jah, kooooom daaa....*slå seg på knærne og lager gøye lyder*. Så gikk det opp for meg at hesten gjerne ikke syntes sånn var like spennende som hundene gjør...

Vi kom oss endelig ut på tur, jeg litt lang i den ene enden kan du si...beina havna nedenfor magen på hesten :innocent: Det gikk sååå fint mens vi red langs veien. Dyret oppførte seg eksemplarisk der han trippa av sted med de korte beina sine bakerst i rekka på tre og holdt følge med de store så godt han kunne. Jeg kunne igrunnen gi han frie tøyler og trengte ikke tenke så mye. Han fulgte bare etter flokken sin han.

Men så...kom rampen fram. Vi var kommet til skogs og blant mange ridestier. Gira på trav? Joda, sikkert bra det. Mens jeg tenkte på den stakkars rumpa mi og mine antagelig rimelig misslykka forsøk på å prøve å henge med i en trav med den kortbeinte. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Han tok seg ikke bryet med å trave og gikk rett i galaopp. Igrunnen ikke så verst. Hvis det ikke hadde vært for at han begynte å bukke. Jeg var ikke forberedt på at det skulle komme, han hadde jo vært så snill :icon_redface: Første gangen forsvant hestens hode under magen og jeg havna sånn halvveis over nakken på han. Kom med noen salver og forskrekkede utrop. Venninnene mine snur seg med forskrekka uttrykk i ansiktet og jeg smiler litt sånn forlegent og bare "Ehm...så ikke den komme...hadde vært greit å vite om at han finner på sånt.... :icon_confused: " Han ble visst så glad for å få lov til å løpe at han måtte bukke litt i iver. Joda. Sikkert kjekt for han. Ikke like kjekt for meg. Fikk tilbud om å bytte hest om jeg syntes det var skummelt...men asså...jeg regna ikke med at han egentlig prøvde å hive meg av, ta livet av meg eller noe sånt...så jeg tenkte at dette ville vel også bli en grei erfaring?

Jeg er ikke så flink med dette med hest og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ulydige dyr på flere hundre kilo :blink: . Det er jo ikke hunder liksom. Så jeg fant ut at gutten kunne bestemme, jeg skulle nå få henge med likevel. Mens de andre trava med sine lange, grasiøse bein, kom vi to humpende etter i varierende tempo av galopp. Han slutta å bukke etterhvert, og gikk over til å gå slik til at jeg kom borti trær og stein med beina mine eller fikk piskende kvister midt i fleisen. Han hadde apsolutt ingen forståelse for at han var ca en meter høyere enn vanlig og en halvmeter breiere...Siste galoppen løp de lange grasiøse også, og stakkars kortbeinte ble nok fortvila over at flokken hans fikk slik fart på seg, så han gav alt det han hadde. Revende likegyldig om jeg hang på eller hva som skjedde med stakkarsen på ryggen. Jeg klamra meg til sal og man og tenkte at "det vil helst gå bra". Og det gjorde det jo også. Satt igjen med litt skrekkblanda fryd. En følelse av at det var veldig gøy med farten, men samtidig følelsen av å ikke ha særlig kontroll :whistle:

Sånn alt i alt synes jeg at jeg greide meg ganske grei på den 3 timers lange rideturen på lille kortbeinte. Jeg liker dyr med litt personlighet og syntes egentlig han var en ganske kul fyr selv om han var litt ramp. Litt småsta og egne meninger. Men grei å styre hvis jeg var veldig uenig.

Dette innlegget er egentlig litt sånn uten mål og mening. Jeg ville bare fortelle om rideturen min i dag :P Og mine sinnsykt ømme rumpeballer.... :blink:

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner meg litt om de første gangene gubben skulle være me meg å ri.. Det ble et sprell eller to, og jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe han slik at det skulle foregå trygt. Tilslutt spurte jeg han om han ville ha hesten min..

"Nei, han hadde da håndtert kviger.. Så detta kunne han.." :lol:

Etter det fikk han evt bare falle av for min del.. :P

Det skal sies at det ble tilslutt at han brukte min hest allikevel.. For å ri islandhest var vist som å kjøre en alt for liten moped :lol:

Trenger jeg å nevne at han selv tror han er cowboy fordi han har sett Bonanaza? :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hestene står på Harfsfjord, så vi red til Sørmarka og koste oss der :) Morsomt å ri der da, er jo vant til å være der med hund!

Kult!! Ja Sørmarka er fin ri i :) Spesielt inni skogen borte fra stiene og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...