Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulvredsel


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Jeg syntes dette sier litt om genetikken i gulvredsel. Når 45 % av individene i en rase rapporteres å slite med det...

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

Jeg er usikker, men jeg tror muligens ikke du får det helt bort.

Det har i hvertfall blitt meg fortalt at selv om bikkja til slutt krysser feks kjøkkenengulvet uten problemer, så vil det komme frem igjen med en gang de skal krysse et ukjent glatt underlag og sklir litt.

Frykten ligger der liksom.

Men jeg vet ikke, jeg har bare latt mwg fortelle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Jeg har vært på forelesning m Lingaas, som sa akkurat det samme. Så ikke bare jeg som "tolker".

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Jeg tenkte ikke å gå inn i detaljer rundt årsak men at det er raser som hovedsakelig blir avlet for en jobb er nok avgjørende. De trenger "high drive". Terv er blitt familievarianten av belgerne og det har nok ødelagt mer enn det har gavnet :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

Ja. Og når jeg sammenligner feks med alle de fuglehunder og huskier jeg har hatt/har eller kjenner, så har jeg ALDRI møtt noen i de rasene med tilsvarende "nevroser".

Så at der er tydelige genetiske ulikheter fra rase til rase. Noe oppdrettere bør ta til seg for de rasene som er rammet, og avle etter. Hvilket var poenget i presentasjonen i den linken jeg la ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Det kommer helt an på oppdretteren, samme om de har terv eller malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh... Jeg tror ikke noe på at maller har mindre redsler.

De har bare høyere drifter stort sett. En malle jeg trente med var langt mer lydvar enn min Groenendael. Den var i de høyeste klassene i bruks.

Så lenge den var på jobb og under kommando kunne det smelle så mye det ville.

Den mest skuddredde hunden jeg har kjent var en utmerket harehund.

Bikkja fløy ut et lukket vindu nyttårsaften :|

Den hadde en helt ekstrem angst for smell, men var uberørt under jakt.

Den har forøvrig flere kull for mange i jaktmiljøet mener skuddredsel ikke er arvelig *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. :)

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Jeg har nok verken korthår eller gulvredsel :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Så lenge bikkja er hardcord arbeidsnarkoman som klarer å overstyre dillene sine, så er det jo ikke så viktig å ta hensyn til? At dyret må settes bort og/eller ha munnkurv når den ikke er på jobb bryr vi oss ikke om. :sheldon:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...