Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Skrevet

Jeg syntes dette sier litt om genetikken i gulvredsel. Når 45 % av individene i en rase rapporteres å slite med det....

Skrevet

Jeg syntes dette sier litt om genetikken i gulvredsel. Når 45 % av individene i en rase rapporteres å slite med det...

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Skrevet

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

  • Like 2
Skrevet

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Skrevet

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

Jeg er usikker, men jeg tror muligens ikke du får det helt bort.

Det har i hvertfall blitt meg fortalt at selv om bikkja til slutt krysser feks kjøkkenengulvet uten problemer, så vil det komme frem igjen med en gang de skal krysse et ukjent glatt underlag og sklir litt.

Frykten ligger der liksom.

Men jeg vet ikke, jeg har bare latt mwg fortelle det.

Skrevet

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Jeg har vært på forelesning m Lingaas, som sa akkurat det samme. Så ikke bare jeg som "tolker".

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

  • Like 2
Skrevet

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Jeg tenkte ikke å gå inn i detaljer rundt årsak men at det er raser som hovedsakelig blir avlet for en jobb er nok avgjørende. De trenger "high drive". Terv er blitt familievarianten av belgerne og det har nok ødelagt mer enn det har gavnet :hmm:

Skrevet

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

Ja. Og når jeg sammenligner feks med alle de fuglehunder og huskier jeg har hatt/har eller kjenner, så har jeg ALDRI møtt noen i de rasene med tilsvarende "nevroser".

Så at der er tydelige genetiske ulikheter fra rase til rase. Noe oppdrettere bør ta til seg for de rasene som er rammet, og avle etter. Hvilket var poenget i presentasjonen i den linken jeg la ut.

Skrevet

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Skrevet

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

My point exately!!! Du sa det litt tydeligere :)

Skrevet

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Skrevet

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Det kommer helt an på oppdretteren, samme om de har terv eller malle.

Skrevet

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår
  • Like 1
Skrevet

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Skrevet

Næh... Jeg tror ikke noe på at maller har mindre redsler.

De har bare høyere drifter stort sett. En malle jeg trente med var langt mer lydvar enn min Groenendael. Den var i de høyeste klassene i bruks.

Så lenge den var på jobb og under kommando kunne det smelle så mye det ville.

Den mest skuddredde hunden jeg har kjent var en utmerket harehund.

Bikkja fløy ut et lukket vindu nyttårsaften :|

Den hadde en helt ekstrem angst for smell, men var uberørt under jakt.

Den har forøvrig flere kull for mange i jaktmiljøet mener skuddredsel ikke er arvelig *sukk*

Skrevet

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. :)

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Jeg har nok verken korthår eller gulvredsel :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Så lenge bikkja er hardcord arbeidsnarkoman som klarer å overstyre dillene sine, så er det jo ikke så viktig å ta hensyn til? At dyret må settes bort og/eller ha munnkurv når den ikke er på jobb bryr vi oss ikke om. :sheldon:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...