Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er din hannhund med løpetid i nabolaget?


Recommended Posts

Skrevet

Aldri noe problem med Balrog. Han kunne gå tur med løpetisper uten problemer også.

Min erfaring med hannhunder fra hundeluftingen er at det er veldig individuelt. Noen hanner er helt fine, og noen er helt idioter.
Og noen er idioter som unghunder men blir mye bedre etter de to første årene.

Skrevet

Det er ganske tjukt med hunder her, men heldigbis så merker vi det bare når man er i direkte nærhet av en løpstispe. Kuma kom med noen hjerteskjærende hyl da vi passerte ei nå nylig, men noen meter og litt sniffing på bakken så var det over

Skrevet

Har bare hatt en hannhund, og han hadde ene steinen i buken til han ble 9 år. Da ble han kastrert på grunn av prostata. Merket aldri noe til løpetisper jeg, så han kan ikke ha reagert så veldig kraftig. Også har jeg hatt tisper i 9 år, og de gangene vi har passert hannhunder eller stoppet et par meter unna og sagt at tispa er løpsk, så har det vært lite med reaksjoner. Min erfaring er at de fleste voksne hannhunder takler løpetid helt greit.

Skrevet

Birk som var i kategorien "høy og mørk" klapret litt med tennene utendørs og ville gjerne snuse leeeeenge på deilige flekker. Han var dog innforstått med at nok er nok, og diskuterte aldri når jeg sa at vi går videre. Innendørs var det ikke noe problem.

Harly markerer litt hyppigere enn ellers når det er løpetid i nabolaget (og når Lykke løper), men er fullt tilsnakkelig :)

Skrevet

Jeg har aldri opplevd noe forskjell med Milo, uansett antall tisper med løpetid det har vært rundt i nabolaget. Ikke oppfører han seg spesielt annerledes når vi møter de ute på tur heller :)

(Bortsett fra om tispa gjør seg klar for han... Da bjeffer Milo strengt og går videre :icon_redface:)

Guest Michellus
Skrevet

Angus bryr seg ikke om tisper som løper i nabolaget. Han får heller ikke lov til å grise over flekker.

Skrevet

Tusen takk for alle svarene, nå ble jeg litt mer betrygget :)

Jeg er ikke helt der og finne meg ny hund enda , episoden med Chicka og Shandi sitter ganske hardt merker jeg, men å tenke fremover er alltids lurt så man ikke graver seg større og større hull ;)

  • Like 2
Skrevet

Merker ikke noe spesielt på min.

Klart han viser normal hannhund atferd på tur, f.eks tisseflekk slikking og klapring med tennene. Litt pipete og stressa om han er i kontakt med løpetispe, men jeg har sett langt værre atferd fra andre hanner jeg kjenner.

Skrevet

Har intakt hannhund og han forandrer seg ikke når det er løpetid i nabolaget. Jeg merker forsåvidt ikke når det er hunder rundt her med løpetid, siden Teo ikke bryr seg. Han kan nok bli litt mer opphengt i tisseflekker, men han sutrer ikke innendørs eller slutter å spise :) Og det er jeg i grunn veldig glad for.

Skrevet

Mine bryr seg ikke, har hatt parringsbesøk hjemme og da er det heller ikke noe styr fra den hannen som ikke skal parre :)

I det tispen er ute av huset igjen er det tilbake til det samme gamle, og er veldig glad for det!

Skrevet

Jeg lurer på hvordan er ders hannhund når det er løpetid i nabolaget?

Sitter å lurer litt på om jeg skal fire litt på den "jeg skal IKKE ha hannhund" reglen, men er ganske skeptisk til det man hører at hannen er helt ute av seg ved løpetid i nabolaget.

På treninger osv så er det helt naturlig og god forstyrrelse ved trening av kontakt, det er det at hunden ikke får ro hjemme som bekymrer meg.

Det er her hjemme jeg er litt bekymret for om hunden hadde klikket, jeg bor i et ganske stort område med masse villaer og det er veldig mange hunder rundt her.

Jeg har hørt om et par hanner i området som har problemer, men det er jo ikke sikkert min hanne hadde blitt sånn (hvis jeg skaffer meg en hanne), men med min flaks så får jeg sikkert en skikkelig gris som løper på vegger, klaprer i tenner og gjør både meg og seg selv til nervevrak (er ikke jeg positiv?).

Så tenkte at dere kanskje kunne dele deres erfaringer med å eie hann hund, på godt og vondt.

Hvordan er deres hanne når det er løpetid i nabolaget?

Blir kjempe glad for dønn ærlige svar :)

Jeg har en Labrador hann nå, og jeg har aldri merket noe til at tisper i nabolaget har løpetid. Det er mange tisper her, men jeg har aldri merket noe på han. Har tidligere hatt hanner av Schæfer og Cane Corso, men har ikke merket noe på dem heller (unntatt når vi selv hadde løpetispe).

Jeg kan også være på trening med løpetisper til stede med min labbehann, uten at det innvirker på treningen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...