Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Guest vivere

@Artemis. Jeg gambler ikke med hundekjøp. Derfor anser jeg at sjansen for å få kjøpt en god valp fra helsetestede foreldre, besteforeldre osv er vesentlig større enn om man skulle velge en blandingsvalp fra foreldre og slekt med ukjent helsestatus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Man leser ofte annonser på Finn der hannhundeier/tispeeier søker etter "kjæreste" til hunden sin og paringen skal helst finne sted i ettermiddag, senest om en uke. Jeg vil vel ikke si at det oser seri

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

Guest Klematis

Men er det noen som er uenig i det?

Ikke her inne, håper jeg, men der ute, er det jo det.

Har fått spørsmålene selv jeg, om ikke det gikk an å parre tispa mi med annen lapphund, eller kanskje en BC, med begrunnelsen "det hadde blitt så fine valper."

Kjenner også til andre eksempler med renrasede hunder, som vil ha kull på tispa si med samme begrunnelse, eller fordi de gjerne vil at tispa skal få oppleve gleden ved å være mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke her inne, håper jeg, men der ute, er det jo det.

Har fått spørsmålene selv jeg, om ikke det gikk an å parre tispa mi med annen lapphund, eller kanskje en BC, med begrunnelsen "det hadde blitt så fine valper."

Kjenner også til andre eksempler med renrasede hunder, som vil ha kull på tispa si med samme begrunnelse, eller fordi de gjerne vil at tispa skal få oppleve gleden ved å være mor.

Hehe ja, men akkurat det er det vel fint lite vi får gjort noe med her inne. Det gjør uansett ikke blandingsavl mer eller mindre greit heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hehe ja, men akkurat det er det vel fint lite vi får gjort noe med her inne. Det gjør uansett ikke blandingsavl mer eller mindre greit heller.

Ingen av delene er noe mer greit enn det andre, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Nja, ikke helt enige. Om man ikke skal tenke fremover så kan man jo strengt tatt bare pare kreti og pleti uten å være så nøye på om man parer to av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Jeg er ikke oppdretter, og det viktige for meg er at jeg får en frisk og mentalt sterk hund som passer godt inn i min familie. Om den ikke er god nok til utstilling, bruks, eller noe annet enn å være dum og deilig turkamerat, så er det greit for meg.

Samtidig så er jeg veldig opptatt av hunder, og jeg har sett hvor mye ting endrer seg på 10 år. Siden jeg ikke er oppdretter selv så er det ikke så mye jeg kan gjøre for å påvirke hundeavlen og fremtiden for hundehold i Norge. Den eneste påvirkningskraften jeg har er min makt som valpekjøper, som ikke utgjør mye i seg selv, men det er litt som å stemme når det er valg. Hvis man ikke gidder å stemme, så blir det for dumt å klage på politikken som føres.

Jeg er opptatt av fremtiden for meg selv og andre hundeeiere, og ikke minst hundene selv. Derfor bruker jeg min "stemme" til å støtte avl som har som langsiktig mål å forbedre rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

For min del er jeg til de grader uenig. Avl skal ha et formål. Å avle i hytt og pine på blandingshunder er meningsløst dersom man med avlen skal frambringe en serie bra hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter, og det viktige for meg er at jeg får en frisk og mentalt sterk hund som passer godt inn i min familie. Om den ikke er god nok til utstilling, bruks, eller noe annet enn å være dum og deilig turkamerat, så er det greit for meg.

Samtidig så er jeg veldig opptatt av hunder, og jeg har sett hvor mye ting endrer seg på 10 år. Siden jeg ikke er oppdretter selv så er det ikke så mye jeg kan gjøre for å påvirke hundeavlen og fremtiden for hundehold i Norge. Den eneste påvirkningskraften jeg har er min makt som valpekjøper, som ikke utgjør mye i seg selv, men det er litt som å stemme når det er valg. Hvis man ikke gidder å stemme, så blir det for dumt å klage på politikken som føres.

Jeg er opptatt av fremtiden for meg selv og andre hundeeiere, og ikke minst hundene selv. Derfor bruker jeg min "stemme" til å støtte avl som har som langsiktig mål å forbedre rasen.

Og jeg har som mål å bryte ned svært snevre rasedefinisjoner, der de "ulike" rasene har et vell av felles egenskaper, og kun bagatellmessige detaljer i utseendet skiller dem i rasestandarden. Ja til større genetisk diversitet. Alle med høyere biologiutdanning forstår hvorfor.

For min del er jeg til de grader uenig. Avl skal ha et formål. Å avle i hytt og pine på blandingshunder er meningsløst dersom man med avlen skal frambringe en serie bra hunder.

Hvor finner du "avle i hytt og pine på blandingshunder" hen? Det der er å angripe en stråmann mtp innlegget du siterer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Og jeg har som mål å bryte ned svært snevre rasedefinisjoner, der de "ulike" rasene har et vell av felles egenskaper, og kun bagatellmessige detaljer i utseendet skiller dem i rasestandarden. Ja til større genetisk diversitet. Alle med høyere biologiutdanning forstår hvorfor.

Hvor finner du "avle i hytt og pine på blandingshunder" hen? Det der er å angripe en stråmann mtp innlegget du siterer.

Stråmann? Dersom du ser på antallet omplasseringshunder eller på utsagn a la jeg bare må finne en hund til blandingstispa mi fordi det vil bli sååå bra hunder fordi tispa er så pen eller så snill eller så god. Dessuten fortjener alle tisper å ha et valpekull, ikke sant? Hva er fordelen med labradoodler vs labrador eller puddel? Den som startet vanviddet med denne blandingsrasen har jo senere innrømmet at det ikke var noen god ide. Hva er fordelen med å blande ulike fuglehunder når resultatet ikke bliir en bedre fuglehund men snarere det motsatte? Hvilke fordeler har blandingsavl vs renraset avl når resultatet blir høyst uforutsigbart både mentalt og av utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stråmann? Dersom du ser på antallet omplasseringshunder eller på utsagn a la jeg bare må finne en hund til blandingstispa mi fordi det vil bli sååå bra hunder fordi tispa er så pen eller så snill eller så god. Dessuten fortjener alle tisper å ha et valpekull, ikke sant? Hva er fordelen med labradoodler vs labrador eller puddel? Den som startet vanviddet med denne blandingsrasen har jo senere innrømmet at det ikke var noen god ide. Hva er fordelen med å blande ulike fuglehunder når resultatet ikke bliir en bedre fuglehund men snarere det motsatte? Hvilke fordeler har blandingsavl vs renraset avl når resultatet blir høyst uforutsigbart både mentalt og av utseende?

Du har ikke lest godt nok det jeg har skrevet når du siterer mitt innlegg og setter det i forbindelse med det du sier her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Du har ikke lest godt nok det jeg har skrevet når du siterer mitt innlegg og setter det i forbindelse med det du sier her.

Jeg har lest innleggene dine og er dundrende uenig i din forherligelse av blandingshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Men jeg har jo ikke forherliget den typen blandingsavl du trekker fram. Jeeeeeez, er det mulig å se verden i farger?

I mitt hode er hensikten med avl å frembringe friske gode individer - mentalt og fysisk - for bestemte formål. Det være seg brukshunder, jakthunder, eller hunder som fru og herr Hvermansen kan ha nytte og glede av i dagliglivet.

Pr idag er det ingen ting som tilsier at bra rasehunder ikke kan utføre disse oppgavene vel så bra som blandinger. Som det er skrevet opp og ned i mente har man ingen garanti for at en kombinasjon av to raser, selv om de er "konstruert" for tilnærmet like oppgaver vil være bedre enn disse to rasene hver for seg.

Derfor spør jeg meg hvorfor man kortsiktig skal produsere blandingshunder når disse ikke skal avles videre på- spesielt når det finns mange raser som oppfyller kravene.

"Skaperen" av doodle - siden du trekker fram den har selv erkjent at det ikke var noe sjakktrekk å "konstruere" denne blandingen. Det samme kan man vel si om det fleste blandinger - det er få som ikke kunne ha vært erstattet med renrasete hunder.

At man kan mene mye negativt om raseavl betyr ikke at blandingshunder er mentalt og fysisk bedre. Resultatet av blandingsavl ser man først etter flere generasjon og forutsetningen må være at man inngående kjenne opphavet til hundene man blander - ikke bare i en generasjon men flere generasjoner bakover. Du må gjerne skrive om genetisk variasjon til krampa tar deg, jeg tror ikke jeg er enig med deg uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen grunn jeg kan se for å kjøpe en god blandingsvalp, fra en ansvarlig oppdretter, er å for å gi utstillingssirkuset aka freakshowbransjen, slik det fungerer i dag, en laaang finger.

Et kjøpt søk på finn gav faktisk litt håp. Der var det bl.a. et par retrieverblandinger, en toller/BC kombo, en bichon/løwchen, og et par til jeg synes så fine ut til sin bruk. Minst en av foreldrene var visstnok bruksmerittert, så jeg er tydeligvis ikke alene om å tenke utenfor showringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Jeg er ikke enig med deg i at seriøs avl er seriøs avl. Blandingsavl er ikke seriøs avl,

uansett hvordan du forsøker å selge den inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

En annen grunn jeg kan se for å kjøpe en god blandingsvalp, fra en ansvarlig oppdretter, er å for å gi utstillingssirkuset aka freakshowbransjen, slik det fungerer i dag, en laaang finger.

Det synes jeg du absolutt burde gjøre. Det vil nok sende sjokkbølger inn i utstillingsmiljøet. Langt inn i andre også, når jeg tenker meg godt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men avl av renraset fralle, bassethound, old english sheepdog og dvergpinscher er meningsfylt?

Nei. Tror ikke du skjønte tanken? Avle ute noen plan eller oppfølgning, er ikke greit. Da er det egentlig litt det samme om det er blandingshunder eller innavla fraller. Hunder med ekstreme trekk er ikke noe å avle på (Der inngår også doodler, om man ser på den jævlige pelsen). Å avle på ekstreme trekk (f.eks bulldog, pekingenser osv) er like lite forsvarlig som å blande alt mulig annet rart uten noen plan eller tanke, annet enn penger og prestisje.

Planen med avl bør være god helse, sterk mentalitet deretter et meningsfylt og sunt eksteriør.

Hjelper ikke med en blandingshund med så steile skuldre at den får forkalkninger og og muskelsvinn når den er 8 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne gjerne hatt blandingshund vi, ankepunktet er dårlig kartlegging av slekta bakover. For meg som først og fremst skal ha en fungerende familiehund så er det mange blandinger som kan være aktuelle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg synes det er flott med mennesker som klarer å tenke utenfor boksen og faktisk ta til seg de problemstillinger som den normale raseavlen står overfor, alt annet er bare total blindhet.

Per i dag så er leirene så polariserte, oppdrettere i kennelklubber trues med utestengelser om de bruker egne rasehunder til blandingsavl, helt uavhengig av om det er ansvarlig eller ei, og blandingsoppdrettere mener at absolutt all blandingsavl fører til friske, fine hunder. Personlig ligger jeg midt i mellom de to. Skal man ha en ansvarlig blandingsavl må disse hundene først og fremst kunne vurderes, testes og ha muligheten til de samme helsetestene som andre rasehunder har. Dette må også kunne komme inn i egne stambokførte register, og alt annet vil være useriøst. Alle rasehunder er resultatet av blandingsavl, så hvorfor skal man skadeskyte dette totalt? All kunnskap vi har tilsier at økt genetisk variasjon gagner hundene, men vi fortsetter å avle oss inn i hjørner som bare betyr mer og mer sykdom. Betyr det at vi skal fjerne rasebegrep? Eller betyr det at man bør ha krysningsmuligheter innad i visse grupper for å sikre bruksegenskapene til hundene?

Og det er slettes ikke slik at rasehunder er mye bedre enn alle andre. Noen av de mest potente brukshundene står i fare for utryddelse fordi man rett og slett ikke har bruk for dem, hundeeiere flest ønsker dyr som gjør minst mulig av seg, krever minst mulig og passer vår urbane livsstil best. Ta for eksempel otterhound, en flott og svært bruksnyttig hund. Den var vel i fare for å bli utryddet for 10 år siden, jeg vet ikke hvordan tilstanden er i dag.

Ellers er veldig mye avl uansvarlig. Det avles på hunder med mentale brister, med sykdommer, med ekstremt eksteriør og med en personlig agenda som sjeldent gagner dyrene. Nå har vi raser med en forventet levetid på 6-7 år, hvor greit er egentlig det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne gjerne hatt blandingshund vi, ankepunktet er dårlig kartlegging av slekta bakover. For meg som først og fremst skal ha en fungerende familiehund så er det mange blandinger som kan være aktuelle.

En blanding av jaktgolden og toller har jo slekta bakover godt kartlagt da. Sannsynligvis har en blanding av bichon og løwchen også det.

For alt vi vet, så kan det godt hende de som lager disse kullene har en overordnet plan med det, og selv om den planen ikke samsvarer med renrasenazismen, så trenger det ikke være en dårlig plan. Det kan til og med være en bedre plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Per i dag så er leirene så polariserte, oppdrettere i kennelklubber trues med utestengelser om de bruker egne rasehunder til blandingsavl,

FCI er en organisasjon for fremme av raseavl. Å promotere blandingsavl hører naturlig nok ikke under oppgavene til FCI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg blir litt lei av og til stadighet lese at alle rasehunder er resultat av opprinnelig blandingsavl. NEI DE ER IKKE DET! Det finnes mange rasehunder som har sin opprinnelse i hundetyper som ikke har en døyt å gjøre med det man kaller for blandingshunder.

Hundene til inuitfolkene var ikke blandinger, de var "landraser" (og i dag finnes de som Samojed, Siberian Husky, Alaska Malamute, Canadian Eskimo Dog og Grønlandshund, andre versjoner ble aldri tatt vare på og tatt opp i noe kennelregister, noen ytterst få eksisterer fortsatt i disse rasenes opprinnelige områder), hundene til de nordlige jaktfolkene var ikke blandinger, de var landraser av hunder brukt til jakt med en eller annen versjon av los (de finnes i dag som de russiske laikaene, de nordiske elghundene og jaktende spisshunder som finsk spets og norrbotten spets). Sørlige jakthunder i tørre områder er opphavet til de orientalske myndene, fortsatt ikke noe snakk om blandinger her!
Mange hunder kan spores tilbake til landraser av samlende gjetere, voktende gjetere, og allround gårdshunder. Dette er ikke, og har aldri vært, blandingshunder.

Enkelte andre raser har helt klart opphav som blandingshund, hunder konstruert ved å blande sammen en eller flere allerede eksisterende raser for å skape en ny rase. Slik som f.eks. Eurasier, Doberman og Russisk sort terrier. Andre er skapt av at man har tatt flere områders landraser som er av noegenlunde likt eksteriør og med samme arbeidsområde og samlet disse som en rase, som f.eks. Schäfer, men dette er fortsatt ikke en blandingshund, fordi om den er litt mer konstruert enn en rein landrase.

<getting off my soap box>

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Merker jeg blir litt lei av og til stadighet lese at alle rasehunder er resultat av opprinnelig blandingsavl. NEI DE ER IKKE DET! Det finnes mange rasehunder som har sin opprinnelse i hundetyper som ikke har en døyt å gjøre med det man kaller for blandingshunder.

Hundene til inuitfolkene var ikke blandinger, de var "landraser" (og i dag finnes de som Samojed, Siberian Husky, Alaska Malamute, Canadian Eskimo Dog og Grønlandshund, andre versjoner ble aldri tatt vare på og tatt opp i noe kennelregister, noen ytterst få eksisterer fortsatt i disse rasenes opprinnelige områder), hundene til de nordlige jaktfolkene var ikke blandinger, de var landraser av hunder brukt til jakt med en eller annen versjon av los (de finnes i dag som de russiske laikaene, de nordiske elghundene og jaktende spisshunder som finsk spets og norrbotten spets). Sørlige jakthunder i tørre områder er opphavet til de orientalske myndene, fortsatt ikke noe snakk om blandinger her!

Mange hunder kan spores tilbake til landraser av samlende gjetere, voktende gjetere, og allround gårdshunder. Dette er ikke, og har aldri vært, blandingshunder.

Enkelte andre raser har helt klart opphav som blandingshund, hunder konstruert ved å blande sammen en eller flere allerede eksisterende raser for å skape en ny rase. Slik som f.eks. Eurasier, Doberman og Russisk sort terrier. Andre er skapt av at man har tatt flere områders landraser som er av noegenlunde likt eksteriør og med samme arbeidsområde og samlet disse som en rase, som f.eks. Schäfer, men dette er fortsatt ikke en blandingshund, fordi om den er litt mer konstruert enn en rein landrase.

<getting off my soap box>

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blanding av jaktgolden og toller har jo slekta bakover godt kartlagt da. Sannsynligvis har en blanding av bichon og løwchen også det.

Mja, med alt ymse som finnes på toller, så ville jeg ikke veddet penger på det. Og bischon og løwchen har omtrent nada nix helsetestkrav i utgangspunktet, så der stiller jeg meg også svært skeptisk til hvorfor det er laget blanding av dem. Rasene i seg selv høres ikke ut som så glane mixer om man er ute etter denslags hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...