Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg er ikke fan av blandingsavl, men jeg blir heller ikke imponert over avl på hunder med stamtavle bare fordi dyret er renraset, for at dyret er renraset, betyr ikke at dyret er friskt og bør avles på, eller at det har gener som bør føres videre.

Bare se på min egen lille tass. Renraset, med stamtavle, men ville vært regelrett idioti å avle på.

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

De annonsene som jeg syns er "værst" i klassen, skryter av at deres 1 år gamle miniatyrhund er renrasa, bare har patella problemer på ett kne (og ikke plaget av det), og at denne fantastiske hunden er

Skrevet

Dersom ikke hodet er med når vi driver avl så kan vi bare slippe alt og la hundene parre seg vilt.

Utstilling ER viktig, men ikke viktigere enn mentaltester og helsesjekker.

Man skal ikke avskrive utstilling som et verktøy i avl. (Jeg stiller selv ut, men kun fordi junior skal gå i avl)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes slike diskusjoner er SÅ interessante. Og det er nok fordi jeg heller mot begge retninger. Jeg er nesten fan av blandinger fordi jeg blir så provosert av den ofte blinde avlen som foregår på hunder med titler i huet og ræva (den har vunnet masse, da kan den avles på, drit i sykdommer osv - satt på spissen, jeg vet at det ikke er akkurat sånn). Samtidig så liker jeg ikke blandingsavl nettopp pga den snevre infoen man har når det gjelder sykdommer og slikt.

For å si det slik.. Jeg ville heller hatt en husky/bcmix enn en renraset schæfer med foreldre som har HD og allergi på linjene. Er rart med det, for det høres så feil ut, og det er egentlig ganske trist.

  • Like 3
Guest vivere
Skrevet

For å si det slik.. Jeg ville heller hatt en husky/bcmix enn en renraset schæfer med foreldre som har HD og allergi på linjene. Er rart med det, for det høres så feil ut, og det er egentlig ganske trist.

Forutsatt at ingen av foreldrene, besteforeldre eller oldeforeldre osv var genetisk disponert for arvbare sykdommer. Med renrasede hunder har man en viss garanti for å kunne mene noe om avkommet, for blandinger har man ingen eller svært liten garanti for at valpen blir som man ønsker og tror.

Skrevet

Men avl av renraset fralle, bassethound, old english sheepdog og dvergpinscher er meningsfylt?

*klipp*

Mange som driver med jakt parrer gode hunder på tvers av snevre rasedefinisjoner, med stor suksess. Disse hundene er langt mer brukbare enn den jevne yorkshire terrier, samme hvor renraset sistnevnte er.

Jeg blir nesten provosert til å begynne å planlegge et godt blandingskull selv. Håper mange kommer meg i forkjøpet.

Jeg er ikke for planlagt blandingsavl av type "verdens søteste og snilleste søker kjæreste". Det sagt, jeg er heller ikke for raseavl med syke/ikke helsetestede individer. Med syke mener jeg også dyr som ikke er funksjonelle, altså med nesa trykt langt baki nakken, ikke kan jogge 100m på en sommerdag uten å kollapse, osv. Dere skjønner tegninga.

Ja, det er mye blandingsavl innen jakthunder, spesielt innen rovvilthunder har jeg inntrykk av. Men jeg skjønner ikke helt hva en yorkie har å gjøre i den sammenligninga? Det blir det samme som å sammenligne en husky/malamute og en bolonka til trekk.

Guest vivere
Skrevet

Men avl av renraset fralle, bassethound, old english sheepdog og dvergpinscher er meningsfylt?

Det kan det vel være, avhengig av formålet med avlen.

Jeg har ikke helt klart for meg hva du mener at formålet med blandingsavl skal være. Blandingsavl på jakthunder har vært forsøkt av blant andre "rypeprofessoren" Johan B. Steen uten at disse hundene har oppnådd all verdens suksess. Avl av Alaska Husky må vel sies være en slags raseavl hvor formålet er å avle fram gode løpshunder. Men siden det ikke er noen organisert helsetest av disse hundene vet man vel svært lite om tilstanden for denne blandingen?

Om man blander linjer fra "varianter" av samme rase, f eks bruks og show, tar det mellom 5 og 10 hundegenerasjoner med selektiv avl før man kan si noe som helst om resultatet ble vellykket eller ikke. Blander man to ulike raser kan resultatet bli enda mer uforutsigbart.

Skrevet

Forutsatt at ingen av foreldrene, besteforeldre eller oldeforeldre osv var genetisk disponert for arvbare sykdommer. Med renrasede hunder har man en viss garanti for å kunne mene noe om avkommet, for blandinger har man ingen eller svært liten garanti for at valpen blir som man ønsker og tror.

Såklart. Og det vet de fleste godt hundevante, at blandingsavkom ikke er garantert til å være "friskere" enn renrasede. Likevel så liker jeg ikke all renraset avl.

Du sier du ikke helt skjønner hva formålet for blandingsavl skal være. Vel, hva er formålet med renraset avl? Det er jo for å ivareta tradisjonelle egenskaper som har fungert godt som et hjelpemiddel for folk i alle år. Idag er det jo ytterst får av dagens raser som brukes til det de opprinnelig ble brukt til. Og showbusinessen har jo rasert mange av dagens raser. De var en gang funksjonellt bygd, og perfekt til sitt formål. Når man idag ikke lenger har bruk for disse egenskapene, ser man jo lett at egenskaper må vike for utseende. fordi enkelte mennesker skal dømme en hund basert på tekst i en bok. Idioti.

Og en stor del av det er jo fordi de fleste hunder som eksisterer idag, er selskapshunder. Som har eiere som egentlig ikke bryr seg så mye, og som også da gjerne ikke ser noe galt i å blande raser.

Jeg skulle gjerne likt å blande raser for å få funksjonelle versjoner av dagens raser. Mops? Bland inn hunder med like egenskaper, syørrelse osv, men som har nese? Det skal ikke SÅ mye til før en rase kan bli vesentlig bedre. På den måten synes jeg ikke blandingsavl er så ille. Fordi det blir målrettet, og ikke kjøkkenoppdrett.

Jeg har fått forespørsel på Mana, om jeg kunne tenke meg valper på henne med en husky. Men jeg takket pent nei fordi jeg mener at Mana ikke er optimal til å avles videre på. Hun er utrolig herlig, men jeg ville ikke nødvendigvis sendt noen av egenskapene hennes videre.

Og jeg skulle virkelig ønske at flere AH eiere, samt hundekjørere, tok det som en regel å røntge/øyelyse hundene sine. Man prøver å få folk til å teste for AHE, og det er noen som gjør det. Men bare det er vanskelig nok å få igjennom i miljøet...

  • Like 2
Skrevet

Det kan det vel være, avhengig av formålet med avlen.

Jeg har ikke helt klart for meg hva du mener at formålet med blandingsavl skal være. Blandingsavl på jakthunder har vært forsøkt av blant andre "rypeprofessoren" Johan B. Steen uten at disse hundene har oppnådd all verdens suksess. Avl av Alaska Husky må vel sies være en slags raseavl hvor formålet er å avle fram gode løpshunder. Men siden det ikke er noen organisert helsetest av disse hundene vet man vel svært lite om tilstanden for denne blandingen?

Om man blander linjer fra "varianter" av samme rase, f eks bruks og show, tar det mellom 5 og 10 hundegenerasjoner med selektiv avl før man kan si noe som helst om resultatet ble vellykket eller ikke. Blander man to ulike raser kan resultatet bli enda mer uforutsigbart.

Ang. Blandinger innen jakthunder; det JB.Steen opplegget var et eget prosjekt, og hadde vel ikke stort for seg, annet enn å bredde genpolen for GS noe. På samme måte som man i dag kryssparer innen Støvere. Det har liten betydning til eller fra for jaktegenskapene.

Innimellom blander noen lokale helter sammen raser, fordi foreldrene er såååå gode jakthunder. Det er gjerne ulike støverraser, dachs/drever/beagle (rådyrhunder) , eller ulike elghunder. Klart det kommer brukbare jakthunder i slike blandinger. Men ikke bedre enn de raserene kan framvise...Derfor er jakthundblandinger heller ikke veeldig utbredt. De fleste setter større pris på den sikkerheten jaktmeritter gir, heller enn eiers ord om at bikkja er god... Men billige, brukbare bikkjer, ja absolutt en mulighet :) Da får jeg vel nevne at den beste støveren jeg har jaktet med var eksens Hygen/Dunker/Finne. Forøvrig de samme rasene som finnes bak i stamtavla på min nåværende Hygen.

Forresten, og er usikker på om det hører hjemme i denne tråden, eller AN... Men drømte nylig at det var gjort en x-registrering med strihårsdachs og hamilton. Og at vi skulle bruke en hanhund fra denne kombinasjonen for å få inn mer jaktlyst :P Den så ut som en dachs, da, heldigvis...

Skrevet

Kom over en annonse på finn her en dag, om en chihuahuahann klar til parring. I annonsen sto det at hunden har underbitt, men tennene er kjempeflotte! Det sto videre at det kunne være et problem for de som er interessert i utstilling! Han har også navlebrokk. han er ikke plaget av det, og valpene vil mest sannsynlig ikke heller det, isåfall vil de måtte bli fulgt godt opp hos dyrlegen. Men som sagt, ingenting av betydning utenom dem som vil utstille som sagt I følge annonsen er han også for stor ifht standarden (evt feit)..

En annen chihuahuahann klar til parring: 1 år gammel, ikke stamtavle, men ser utrolig godt at det er en renraset chihuahua!

Dette er ikke greit.

  • Like 5
Guest vivere
Skrevet

Jeg skulle gjerne likt å blande raser for å få funksjonelle versjoner av dagens raser. Mops? Bland inn hunder med like egenskaper, syørrelse osv, men som har nese? Det skal ikke SÅ mye til før en rase kan bli vesentlig bedre. På den måten synes jeg ikke blandingsavl er så ille. Fordi det blir målrettet, og ikke kjøkkenoppdrett.

For alt jeg vet er innblanding av andre raser for å forbedre en eksisterende en vei å gå. På den andre siden: På NKKs siste avl og helsesymposium fortalte Astrid Indrebø blant annet om hvordan boxerens trange nesebor og neserygg var blitt forbedret ved å internavle ulike hunder fra boxerrasen slik at resultatet ble en funksjonell hund uten pusteproblemer. Jeg er ikke sikker på om man for alle "problemraser" er nødt til å gå utenfor rasen for å forbedre den. Indrebø ga flere eksempler på at raseblanding for å forbedre en eksisterende rase ikke nødvendigvis gjorde rasen bedre, det var mange forhold som spilte inn. NKK v/Indrebø var ikke glad for utviklingen av mange raser. Blant annet nevnte hun raser som ikke lengre kunne føde naturlig og raser med altfor liten skalle og øyne som kunne "poppe" ut av hodet.

Skrevet

De annonsene som jeg syns er "værst" i klassen, skryter av at deres 1 år gamle miniatyrhund er renrasa, bare har patella problemer på ett kne (og ikke plaget av det), og at denne fantastiske hunden er tilgengelig for parring med samme rase eller andre småraser.

Hunden har 3 kull alt, og alle valpene er fantastiske...

  • Like 6
Guest Klematis
Skrevet

De annonsene som jeg syns er "værst" i klassen, skryter av at deres 1 år gamle miniatyrhund er renrasa, bare har patella problemer på ett kne (og ikke plaget av det), og at denne fantastiske hunden er tilgengelig for parring med samme rase eller andre småraser.

Hunden har 3 kull alt, og alle valpene er fantastiske...

Hvis de i det hele tatt nevner noe om helseplagene, da...

Skrevet

For alt jeg vet er innblanding av andre raser for å forbedre en eksisterende en vei å gå. På den andre siden: På NKKs siste avl og helsesymposium fortalte Astrid Indrebø blant annet om hvordan boxerens trange nesebor og neserygg var blitt forbedret ved å internavle ulike hunder fra boxerrasen slik at resultatet ble en funksjonell hund uten pusteproblemer. Jeg er ikke sikker på om man for alle "problemraser" er nødt til å gå utenfor rasen for å forbedre den. Indrebø ga flere eksempler på at raseblanding for å forbedre en eksisterende rase ikke nødvendigvis gjorde rasen bedre, det var mange forhold som spilte inn. NKK v/Indrebø var ikke glad for utviklingen av mange raser. Blant annet nevnte hun raser som ikke lengre kunne føde naturlig og raser med altfor liten skalle og øyne som kunne "poppe" ut av hodet.

Interessant. Og jeg tror absolutt det er en måte å gå.

Problemet tror jeg kanskje kan være at man vil velge hunder som har vunnet masse på store og små utstillinger, som etter normen er en god representant for rasen, og dermed kanskje går under "ekstremvarianter" - som jo ofte blir utpekt og favorisert. Og hvem skal velge hvilken hund som skal forbedre rasen? Tanken er jo veldig god, men i praksis tror jeg det kan oppstå problemer, ihvertfall uenigheter. Man burde vel være så presis at man da måler nesa til bikkja, for å få en lengre snute, så fremt resten av bikkja er frisk og fin.

Skrevet

De annonsene som jeg syns er "værst" i klassen, skryter av at deres 1 år gamle miniatyrhund er renrasa, bare har patella problemer på ett kne (og ikke plaget av det), og at denne fantastiske hunden er tilgengelig for parring med samme rase eller andre småraser.

Hunden har 3 kull alt, og alle valpene er fantastiske...

Hvis de i det hele tatt nevner noe om helseplagene, da...

Det er så ille..

Jeg kjenner jeg tviler på menneskeheten når det dukker opp slike annonser som den første jeg beskrev. "Kun et problem for utstillingsinteresserte". Er det ikke et problem for valpene da? Om de ender opp med et underbitt som gir sår i tannkjøtt og problemer med å tygge korrekt? Hva er det folk tenker med?!

  • Like 2
Guest vivere
Skrevet (endret)

Interessant. Og jeg tror absolutt det er en måte å gå.

Problemet tror jeg kanskje kan være at man vil velge hunder som har vunnet masse på store og små utstillinger, som etter normen er en god representant for rasen, og dermed kanskje går under "ekstremvarianter" - som jo ofte blir utpekt og favorisert. Og hvem skal velge hvilken hund som skal forbedre rasen? Tanken er jo veldig god, men i praksis tror jeg det kan oppstå problemer, ihvertfall uenigheter. Man burde vel være så presis at man da måler nesa til bikkja, for å få en lengre snute, så fremt resten av bikkja er frisk og fin.

Nese, munnhule og gane har betydning. Det hjelper lite om man bare forlenger nesa. Som i all avl henger alt sammen med alt :)

Endret av vivere
Skrevet

Dersom ikke hodet er med når vi driver avl så kan vi bare slippe alt og la hundene parre seg vilt.

Utstilling ER viktig, men ikke viktigere enn mentaltester og helsesjekker.

Man skal ikke avskrive utstilling som et verktøy i avl. (Jeg stiller selv ut, men kun fordi junior skal gå i avl)

Her skal jeg komme med sonens hatargument nr 1 - det er faktisk mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, og både stille ut, helsesjekke og gå mentaltester/beskrivelser med hundene sine, selv om de er renraset, selv om man har tenkt å drive med raseavl.

Jeg er ikke fan av blandingsavl, men jeg blir heller ikke imponert over avl på hunder med stamtavle bare fordi dyret er renraset, for at dyret er renraset, betyr ikke at dyret er friskt og bør avles på, eller at det har gener som bør føres videre.

Bare se på min egen lille tass. Renraset, med stamtavle, men ville vært regelrett idioti å avle på.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes slike diskusjoner er SÅ interessante. Og det er nok fordi jeg heller mot begge retninger. Jeg er nesten fan av blandinger fordi jeg blir så provosert av den ofte blinde avlen som foregår på hunder med titler i huet og ræva (den har vunnet masse, da kan den avles på, drit i sykdommer osv - satt på spissen, jeg vet at det ikke er akkurat sånn). Samtidig så liker jeg ikke blandingsavl nettopp pga den snevre infoen man har når det gjelder sykdommer og slikt.

For å si det slik.. Jeg ville heller hatt en husky/bcmix enn en renraset schæfer med foreldre som har HD og allergi på linjene. Er rart med det, for det høres så feil ut, og det er egentlig ganske trist.

Okay, hjelp meg å forstå hvorfor blandingshundavl skal være bedre enn rasehundavl? For jeg sliter skikkelig med å skjønne hva dere egentlig mener er bedre med blandingshundavl enn raseavl.

Vi er alle enige om at tankeløs, målløs og meningsløs avl er et onde, enten foreldrene er av samme rase eller ikke. Seriøs, planlagt avl på helsetesta foreldre derimot, er vi stort sett enige om at er et pluss? Så hvorfor skal avl av blandingshunder være noe bedre enn rasehundavl, om vi har de samme forutsetningene for avlsdyrene? Altså at de skal være friske, bra mentalt og forhåpentligvis ha rasetypiske egenskaper (hva nå enn det måtte være på blandingshunder).

Jeg kan ikke si at jeg har kommet over blandingshundavl som virker gjennomtenkt på noen som helst måte, annet enn unntaksvis. Man drar gjerne avl på AH inn i diskusjoner som dette, og jada, det finnes helt sikkert seriøs avl på AH'er, men ikke alt der er like gjennomtenkt heller, jeg ble faktisk stoppa et par ganger av folk som lurte på å bruke min hannhund i avl, og grunnen de oppga var at "han er pen, og har spesiell farge". Ikke et spørsmål om helse, om han hadde et godt trekkhode, hvordan han tålte vær og vind. Jeg ble spurt på akkurat det samme grunnlaget som dere kritiserer utstillingsavlen for - utseendet hans, hverken mer eller mindre. Min AH var forøvrig et resultat av en tjuvparing, så han var ikke akkurat fra en gjennomtenkt og godt planlagt kombinasjon han heller.

Jeg er ikke kategorisk i mot blandingshundavl, jeg syns f.eks prosjektet til lundehundklubben er spennende, men det er jo en plan bak det, en mening, og gjøres ikke på lykke og fromme. Jeg syns til og med at tanken bak labradoodle-avl er god (nå banner jeg i puddelkirka), men det er lenge siden labradoodler ble avlet med mer mål og mening enn at det er lettsolgte overprisa familiehunder. Jeg syns det er et kunstig skille mellom nært beslekta raser eller raser med flere varianter, som f.eks belgere eller pudler eller collier, det kunne man med fordel ha fjerna og forhåpentligvis fått inn nytt blod - problemet, som vi har sett på belgere i hvert fall, er at når det åpnes for paring mellom variantene, hva slags hanner velger de da? Jo, hanner som har flere kull i den varianten de er.. Blir det da egentlig en større genpool, eller insnevres den bare ytterligere?

Jeg rører meg bort, prøve å dra det i land her. Jeg skjønner ikke hvorfor planlagt avl med mål og mening på friske, mentalt gode hunder er noe verre når er renrasa enn når de er forskjellige raser. Nei, jeg er ikke blind for at det finnes meningsløs raseavl, men som nevnt, jeg har til gode å se seriøs blandingshundavl med mening i (om vi ser bort fra unntak som lundehund-prosjektet). Det er langt enklere å finne seriøse oppdrettere av rasehunder, uavhengig av rase, enn det er å finne seriøse oppdrettere av blandingshunder. Så igjen. Hvorfor er blandingshundavl bedre enn rasehundavl?

Skrevet

Her skal jeg komme med sonens hatargument nr 1 - det er faktisk mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, og både stille ut, helsesjekke og gå mentaltester/beskrivelser med hundene sine, selv om de er renraset, selv om man har tenkt å drive med raseavl. 

 

Okay, hjelp meg å forstå hvorfor blandingshundavl skal være bedre enn rasehundavl? For jeg sliter skikkelig med å skjønne hva dere egentlig mener er bedre med blandingshundavl enn raseavl. 

 

Vi er alle enige om at tankeløs, målløs og meningsløs avl er et onde, enten foreldrene er av samme rase eller ikke. Seriøs, planlagt avl på helsetesta foreldre derimot, er vi stort sett enige om at er et pluss? Så hvorfor skal avl av blandingshunder være noe bedre enn rasehundavl, om vi har de samme forutsetningene for avlsdyrene? Altså at de skal være friske, bra mentalt og forhåpentligvis ha rasetypiske egenskaper (hva nå enn det måtte være på blandingshunder). 

 

Jeg kan ikke si at jeg har kommet over blandingshundavl som virker gjennomtenkt på noen som helst måte, annet enn unntaksvis. Man drar gjerne avl på AH inn i diskusjoner som dette, og jada, det finnes helt sikkert seriøs avl på AH'er, men ikke alt der er like gjennomtenkt  heller, jeg ble faktisk stoppa et par ganger av folk som lurte på å bruke min hannhund i avl, og grunnen de oppga var at "han er pen, og har spesiell farge". Ikke et spørsmål om helse, om han hadde et godt trekkhode, hvordan han tålte vær og vind. Jeg ble spurt på akkurat det samme grunnlaget som dere kritiserer utstillingsavlen for - utseendet hans, hverken mer eller mindre. Min AH var forøvrig et resultat av en tjuvparing, så han var ikke akkurat fra en gjennomtenkt og godt planlagt kombinasjon han heller. 

 

Jeg er ikke kategorisk i mot blandingshundavl, jeg syns f.eks prosjektet til lundehundklubben er spennende, men det er jo en plan bak det, en mening, og gjøres ikke på lykke og fromme. Jeg syns til og med at tanken bak labradoodle-avl er god (nå banner jeg i puddelkirka), men det er lenge siden labradoodler ble avlet med mer mål og mening enn at det er lettsolgte overprisa familiehunder. Jeg syns det er et kunstig skille mellom nært beslekta raser eller raser med flere varianter, som f.eks belgere eller pudler eller collier, det kunne man med fordel ha fjerna og forhåpentligvis fått inn nytt blod - problemet, som vi har sett på belgere i hvert fall, er at når det åpnes for paring mellom variantene, hva slags hanner velger de da? Jo, hanner som har flere kull i den varianten de er.. Blir det da egentlig en større genpool, eller insnevres den bare ytterligere? 

 

Jeg rører meg bort, prøve å dra det i land her. Jeg skjønner ikke hvorfor planlagt avl med mål og mening på friske, mentalt gode hunder er noe verre når er renrasa enn når de er forskjellige raser. Nei, jeg er ikke blind for at det finnes meningsløs raseavl, men som nevnt, jeg har til gode å se seriøs blandingshundavl med mening i (om vi ser bort fra unntak som lundehund-prosjektet). Det er langt enklere å finne seriøse oppdrettere av rasehunder, uavhengig av rase, enn det er å finne seriøse oppdrettere av blandingshunder. Så igjen. Hvorfor er blandingshundavl bedre enn rasehundavl? 

Jeg elsker argumentet flere tanker i hodet samtidig, men det er jo også det jeg prøver å få frem. At alle disse tingene er nødt til å være til stede i vettug avl.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

@2ne: Har ikke sagt eller ment at blandingsavl er bedre på noen måte. :)

Det bør være gjennomtenkt, og seriøst og helsetestet også når det er renraseavl, var poenget mitt. :)

Skrevet

@2ne: Har ikke sagt eller ment at blandingsavl er bedre på noen måte. :)

Det bør være gjennomtenkt, og seriøst og helsetestet også når det er renraseavl, var poenget mitt. :)

Men er det noen som er uenig i det?

Skrevet

For å komme med et litt navlebeskuende innlegg, et som tar utgangspunkt i min egen rase.

Rasen min kommer fra et inuitfolk i Sibir. Det blir sagt at de kommer fra tsjuktsjiene, men de første importene kommer nesten garantert også fra andre inuitfolk i Sibir som handlet med og levde i geografisk nærhet til tsjuktsji folket. Dette var hunder som var tilpasset et liv i arktiske strøk, de var lettere og mindre enn sine "søskenbarn" fra Alaska, gjennom Kanada og til Grønland.
De ble importert for å kjøre løp med etter at de startet All Alaska Sweepstakes. So far so good, det er en polar trekkhund kjent for å være rask.

MEN, så begynner man å avle disse hundene for å vinne løp, ikke for å bevare hva de fant i Sibir (som jo var veldig gode hunder), utover 50-tallet skilte rasen seg i to retninger; utstilling og løpshunder (opp til rundt 1960 var det ikke uvanlig at samme hunden ble CH og gjorde det bra i løp). I dag har man fått noen ekstreme utfall, langbeinte, tynnpelsete (de hadde i alle fall ikke overlevd ute en hel vinter i Sibir), storørete, gjerne over standard høyde løpshunder. Disse er sjelden helsesjekket, er det noe rusk på linjene så vil mange kenler totalt blåse i det og avle videre i stor stil på hunden som trekker så bra.
På den andre siden har man noe jeg betegner som "labradorhuskies", korbeinte, kraftige, for dype brystkasser og sjelden opp mot maks av standarden. Dog er disse hundene langt oftere helsesjekket (det er faktisk normalen at de er) og de aller fleste seriøse oppdrettere innen denne retningen bruker ikke en hund med "whatever sykdom" i avl.

Hvor ble det av fokuset på hva standarden sier? en MODERAT hund, en hund som skal trekke MODERAT last, i MODERAT tempo over lange avstander. Rasen etterspør hverken sprinthunder eller polare labradorer.

Jeg kan fint like en av brukslinjer like godt som en av showlinjer, bare den er moderat!

Det sagt har jeg en rase uten store problemer hverken helsemessig eller eksteriørmessig. Men jeg tipper det er mange andre raser som opplever lignene problematikk når de har blitt splittet i "bruk" og "utstilling". I min utopi vil alle hunder ligge mer på midten (som i de aller fleste tilfeller er langt nærmere det standarden faktisk etterspør).

  • Like 6
Skrevet

Det blir nevnt mange ytterpunkter her. Uansett hvor mye foreldrene til et renraset bulldog eller mopskull måtte være helsetestet, så ville jeg mye heller valgt valp fra et kull etter huskyblandingsforeldre med ukjent helsestatus. Jeg ville ansett sjansen for å få en frisk hund som mye større fra sistnevnte.

Det er mange interessante spørsmål man kan stille seg. Hvilke krav må et kull oppfylle for at det skal ansees som seriøst? Hvis man har en labrador og en engelsk springer spaniel og de er røntget og øyelyst osv., og man har seks potensielle valpekjøpere på liste, er man da useriøs hvis man parrer disse og selger dem som aktive familiehunder?

  • Like 3
Guest vivere
Skrevet

@Artemis. Jeg gambler ikke med hundekjøp. Derfor anser jeg at sjansen for å få kjøpt en god valp fra helsetestede foreldre, besteforeldre osv er vesentlig større enn om man skulle velge en blandingsvalp fra foreldre og slekt med ukjent helsestatus.

Guest Klematis
Skrevet

Men er det noen som er uenig i det?

Ikke her inne, håper jeg, men der ute, er det jo det.

Har fått spørsmålene selv jeg, om ikke det gikk an å parre tispa mi med annen lapphund, eller kanskje en BC, med begrunnelsen "det hadde blitt så fine valper."

Kjenner også til andre eksempler med renrasede hunder, som vil ha kull på tispa si med samme begrunnelse, eller fordi de gjerne vil at tispa skal få oppleve gleden ved å være mor.

Skrevet

Ikke her inne, håper jeg, men der ute, er det jo det.

Har fått spørsmålene selv jeg, om ikke det gikk an å parre tispa mi med annen lapphund, eller kanskje en BC, med begrunnelsen "det hadde blitt så fine valper."

Kjenner også til andre eksempler med renrasede hunder, som vil ha kull på tispa si med samme begrunnelse, eller fordi de gjerne vil at tispa skal få oppleve gleden ved å være mor.

Hehe ja, men akkurat det er det vel fint lite vi får gjort noe med her inne. Det gjør uansett ikke blandingsavl mer eller mindre greit heller.

Guest Klematis
Skrevet

Hehe ja, men akkurat det er det vel fint lite vi får gjort noe med her inne. Det gjør uansett ikke blandingsavl mer eller mindre greit heller.

Ingen av delene er noe mer greit enn det andre, tenker jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...