Gå til innhold
Hundesonen.no

Familietur og hunden i bånd er vanskelig!


Nora
 Share

Recommended Posts

Når vi går tur på steder med familie eller i en stor gruppe må hunden den gå først eller ved siden av de som går først. Ellers trekker hun sånne båndet at jeg må bruke alle krefter på å holde igjen. Hun kan også begynne å pipe. Når vi deler oss trekker hun og av og til setter hun seg ned og nekter å gå videre fordi hun vil etter resten av familien.

Idag gikk jeg tur og lot ungene gå fremst mens jeg strevde litt lenger bak. Stoppet hver gang hun trakk (hele turen....) og belønnet med godbiter når jeg fikk oppmerksomheten(sjeldent..)Ett sted delte vi oss og da pustet og preste og trakk hun helt enormt for å komme opp til stedet hvor stiene/veiene møtes igjen.

Er det på denne måten jeg må trene eller? Noen råd til meg?

Når hun går løs er det ikke problem for da løper hun mellom oss, men ikke nødvendigvis foran eller ved siden av den som går først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar litt tid å oppnå bedring med den metoden (riktig metode), og du må være helt konsekvent. Ikke bare stoppe når hun trekker, men gå i motsatt retning. Det er super tålmodighetskrevende å gjennomføre og krever 100% konsekvent praktisering i lang tid før hun glemmer at det var mulig å komme seg dit hun vil ved å trekke. Det kan være dere ikke får gjennomført en tur sammen med andre på lang tid.

Personlig ville forsøkt dette i en lang periode, og fått "gå pent i båndet uten trekk og lyd, og følg med på matmor i ny og ned" inn som standard adferd, og deretter kanskje forsøkt å lære inn en trekkkommando, sånn at hun kan trekke, men også klarer å skille på når det er ok å trekke og ikke.

Edit: lettvintløsningen er Halti sele eller grime. Da er dere klare for tur i løpet av bare noen dagers eller ukers trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min ene hjalp det ikke noe særlig å stoppe/snu, prøvde lenge uten å merke et snev av bedring.

Det her funket for oss, nå trekker han ikke i det hele tatt (så lenge jeg har litt fokus på han og roser når han er flink, går ikke helt automatisk enda - har for øvrig trent hver dag i 1-2 uker, så han har bedret seg kjapt);

https://www.youtube.com/watch?v=xZarFGdcj8s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun går stort sett fint i bånd når jeg går alene med henne, problemet er når resten av gjengen er med.

Har strikk og sele som vi bruker når vi går på ski og hun har lov til å trekke.

Høres ut som om dere mener jeg bør fortsette å trene m gjengen/en-to av ungene og kontakt. Syns bare det tar sånn tid. Hvor ofte bør jeg trene dette? Ikke mulig hver dag, men kan jeg få det til likevel? Legger forresten til at det er en labrador.

Så veldig enkelt ut med den der halti-selen..

Ikke trent med klikker, men skal se mer på det også, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da betyr det jo bare at hun kan gå pent i bånd, men ikke med (alle mulige) distraksjoner. Da må du trene som du har trent før, bare med den distraksjonen hun synes er vanskelig (andre folk i ditt tilfelle og evt. andre ting) i gradvis økende vanskelighetsgrad. Jeg anbefaler fortsatt metoden over, tror mine synes det er lettere å konsentrere seg om å gå pent når det blir en ''oppgave''.

Jeg brukte VGW-selen (blir litt samme greie som halti, men den passet bedre) til min forrige hund, og det funket ikke så bra... Han fikk ikke dratt med all sin makt liksom, men gikk i enden og ble gående litt skjevt hele tiden - altså, det løste jo ikke selve problemet, gjorde det bare litt enklere å holde kontroll i store folkemengder o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør rett, men slik trening tar ofte tid på ivrige hunder, spesielt når hunden ikke er valp lengre. Jeg ville ikke begynt å snu å gå motsatt vei, når du ikke har gjort det tidligere. Det er ikke feil det heller, men det er en annen metode enn den du har brukt og siden du har begynt med en så er det beste og holde seg til den for ikke å forvirre hunden og skape seg mer arbeid enn man allerede har.

Halti grime eller en sånn gå pent sele kan være fine hjelpemidler, men det forutsetter at hunden gir seg raskt med trekkingen og ikke bare går på uansett fordi å trekke i slike hjelpemidler er ikke bra for hundens kropp. Grimen legger veldig mye belastning på nakken om de trekker i den og i selen blir de å gå skevt i tillegg til at de selene jeg har sett blir dratt rundt og ligger å presser/gnager på baksiden av frembena når hunden trekker i den. Trenger du en pause fra gå pent trening når dere er på tur så kan det være en ide og ha med magebelte og sele og koble om å la hunden få trekke litt. Det kommer ikke til å ødelegge treningen og det kan nok være kjærkomment både for deg og hunden om det blir en lang tur. Du trenger ikke å trene hver dag, tvert imot så er det nok bare greit å ta noen "enklere" turer innimellom så det ikke blir bare stress og kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger og tips. Visste ikke at det var to forskjellige metoder, på kurset jeg gikk hørtes det ut som om man stoppet eller snudde motsatt vei, ikke bare en av delen, men ser logikken i at man kun bruker den ene noe jeg har gjort uten egentlig å tenke noe mer over akkurat det.

Tenkte også at jeg bør vente (enn så lenge iallfall)med en eventuell antidra-sele fordi hun ikke gir seg med trekkingen sånn som det er nå. Jeg får vel smøre meg med tålmodighet og jobbe videre.

Skal se mer på det den videoen elisabetHH!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger og tips. Visste ikke at det var to forskjellige metoder, på kurset jeg gikk hørtes det ut som om man stoppet eller snudde motsatt vei, ikke bare en av delen, men ser logikken i at man kun bruker den ene noe jeg har gjort uten egentlig å tenke noe mer over akkurat det.

Tenkte også at jeg bør vente (enn så lenge iallfall)med en eventuell antidra-sele fordi hun ikke gir seg med trekkingen sånn som det er nå. Jeg får vel smøre meg med tålmodighet og jobbe videre.

Skal se mer på det den videoen elisabetHH!

Sela går jo an å prøve, men den er jo laget mer for å gi eier kontroll enn for å hindre selve trekkingen fra hundens side, men grimen er det mange hunder som ikke trekker i rett og slett fordi det blir ekkelt i ansiktet. Noen bryr seg ikke om det heller da og trekker likavell, men det kan være verdt forsøket. :)

Edit: Du må jo selvsagt fortsette treningen, men det kan bli litt lettere og håndtere mens du trener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt en av to enkle utveier (siden hun går fint ellers).

1: trekksele og magebelte

2. Anti-trekk sele. (Ikke grime. Og ikke en sele som strammer under albuene. Denne varianten med ring foran på brystet: her . Finnes en type som sitter bedre og mer stabilt enn den på bildet, men husker ikke hva den heter)

Det går iallefall an å bruke disse hjelpemidlene på noen av turene, så du slipper å trene deg igjennom alle :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...