Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

De mallene jeg har vært borte i er, ja, intense. Men ikke overveldende, akkurat. Kjenner du mange tyskere, feks?

Nå handlet vel denne diskusjonen egentlig om lapsk, og hva den evt. mangler. Så sånn sett er vel alt snakket om mallens overlegenhet, også litt på siden?

Det er vel akkurat like relevant å poengtere at det finnes spennet fra "lada til ferrari" innen alle grener.... Og jo, egnethet er relevant. Uansett gren. Det hjelper lite med en hund som bare er høy, liksom. Uansett hva den skal utføre!!

Nei, for diskusjonen startet med å sammenligne malle/brukssch og lapsk :) Mallens overlegenhet er ikke med i diskusjonen, for som det er forsøkt påpekt flere ganger så er ikke det at hunden er en ferrari noen overlegenhet. det er ikke nødvendigvis en fordel over hodet. Nei, at det finnes lada til ferrari innen alle grener er ikke relevant for denne diskusjonen, for det var på ingen måte i den konteksten sammenligningen ferrari/toyota ble dratt. Selvsagt finnes det lada til ferrari innen alle grener, men det blir en helt annen diskusjon. Og ja, egnethet er relevant i konkurranse, men det var ikke det som ble diskutert nå, det som ble starten på denne diskusjonen var at man ikke ville ha en egnet hund fordi man ville ha en annen type hund, mer hund selv om denne hunden ikke er mer egnet. Border collie er veldig egnet til det meste innen feks bruks og lydighet og de står ofte på toppen av pallen, oftere enn maller, for meg så er ikke bc'er flest en ferrari, jeg vil ha mer hund og jeg vil ha en annen type hund å trene med, selv om det går utover egnethet og evt andre problemer/utfordirnger jeg måtte få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Det er sansynligvis en grunn for at man blant andre raser finner et stort antall maller innen politi og forsvar. I likhet med f eks schäferhund har mallen alt av nødvendig bagasje for å fungere innen sitt bruksområde i hundeverdenen.

De har gjort en mye bedre jobb avlsmessig hos mallen enn i schæferleirene. Schæferen VAR en allsidig og svært flott brukshund, nå er det blitt en til tider redd og treg Ladahund som de fleste kan ha uten problemer (showversjonen som en sjelden gang får leke seg med å bite på en putearm).

Jeg synes det er helt håpløst å diskutere forskjellige raser på denne måten. Selvfølgelig er det raseforskjeller, og selvfølgelig er det lettere å nå opp med enkelte raser enn med andre. Men er det et kvalitetstegn? Neppe. I tillegg så er det nok svært symptomatisk at man TROR man må ha visse raser for å nå opp, det er vel de færreste som skaffer seg en fralle og finsk lapphund som har ambisjoner om å bli et navn innenfor lydighet. Men gjeterhunder er da oppmerksomme, intelligente og utholdende hunder, og alle vallhunder er jo gjeterhunder.

Retrieverne er typiske potethunder som mange oppfatter som kjedelige og trege. Ikke er de spesielle vaktsomme, ikke er de spesielt territoriale og ikke er de spesielt blyge overfor fremmede. Men eier man en sjenert mynde blir fort en slitsom labrador veldig mye og veldig slitsom, dette handler jo bare om subjektivt skjønn og tidligere erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for diskusjonen startet med å sammenligne malle/brukssch og lapsk :) Mallens overlegenhet er ikke med i diskusjonen, for som det er forsøkt påpekt flere ganger så er ikke det at hunden er en ferrari noen overlegenhet. det er ikke nødvendigvis en fordel over hodet. Nei, at det finnes lada til ferrari innen alle grener er ikke relevant for denne diskusjonen, for det var på ingen måte i den konteksten sammenligningen ferrari/toyota ble dratt. Selvsagt finnes det lada til ferrari innen alle grener, men det blir en helt annen diskusjon. Og ja, egnethet er relevant i konkurranse, men det var ikke det som ble diskutert nå, det som ble starten på denne diskusjonen var at man ikke ville ha en egnet hund fordi man ville ha en annen type hund, mer hund selv om denne hunden ikke er mer egnet. Border collie er veldig egnet til det meste innen feks bruks og lydighet og de står ofte på toppen av pallen, oftere enn maller, for meg så er ikke bc'er flest en ferrari, jeg vil ha mer hund og jeg vil ha en annen type hund å trene med, selv om det går utover egnethet og evt andre problemer/utfordirnger jeg måtte få.

Kanskje du skal lese trådens tittel??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god hund i mine øyne, er en dritthund i andres øyne. Mitt bruk, mine preferanser, men det er faktisk en del elementære ting som skal samsvare med den oppgaven de skal utføre!

Tråden om "gjetere av uvanlige raser" poengterer vel en ting veldig godt, - mange folks virkelighetsoppfatning av hva ting går ut på er fullstendig på jordet! Det var ikke mange av de klippene som viser noen hunder som gjetet, til og med jeg som er helt "analfabet" i den grenen, ser at det er helt katastrofe! Videoene er heller ikke lagt ut som skrekk og advarsel, de er lagt ut av folk som oppriktig syns at hundene gjør en jobb. Hadde noen av klippene blitt vist under en avisartikkel på løshunder som gikk berserk, så hadde ingen funnet så mange formildende omstendigheter.

Når biting av polakker blir dratt inn som eksempel på driften til en potensiell god IPO hund, så er det litt på samme nivå

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en heftig diskusjon om "Ferrarier" (typiske IPO-hunder) vs Toyotaer (allroundere, poteter, eller spanieler og retrievere, som man også kan kalle dem) i en annen tråd her, og jeg synes ikke den er helt ferdig. Diskusjonen gikk bl.a. hardt utover lapsk vallhund, som ble knøvlet grundig og slengt i grøften, langt unna kategorien "brukbar sportshund".

Hva er rask nok progresjon i de ulike grenene for en egnet hunderase? Holder ikke hunden vann om den på noen få starter rykker opp i LP elite på litt over ett år? Det finnes bare 27 lapske vallhunder i Norge, så det er ikke all verden av eksempler å vise til, men denne skal være representativ for rasen, slik jeg har forstått det på de som driver med den: http://joika-lapskvallhund.blogspot.no

Forklar meg gjerne med små teskjeer hvorfor dette er en rase som "mangler mental utholdenhet", "har ikke nok motivasjon", og "er for lite hund", slik at den er et dårlig valg for en som vil konkurrere eller drive med redning, for jeg har ennå ikke skjønt hvorfor denne rasen er dårligere enn riesen, rottis og doberman, for å nevne noen av de hundene som ble opphøyet til Ferrarier.

Her er forøvrig en Toyota. Top Gear utnevnte denne til årets bil, og Jeremy Clarkson forklarer hvorfor:

http://www.topgear.com/uk/videos/2789702279001

Skal ikke kaste meg hardt inn i denne diskusjonen, men:

1) Hvor kommer tallet 27 lapske vallhunder i Norge fra? Tror heller det er flere hundre...

2) Min egen erfaring tilsier at lapsk vallhund, selv et relativt svakt og ikke veldig trenbart individ som samboeren har, absolutt egner seg som sportshund. Og da sammenlikner jeg faktisk med border collie, som er det jeg har selv... Vår er sosialt svak, og trives dermed med relativt små treningsmengder (trener gjerne et par dager i uken, og foretrekker bra belønninger). Hun er altså ikke noe verdensmester-emne. Men hun er også et av de mindre trenbare individene jeg har møtt. Så om hun er lavmålet, kan man ikke påstå at lapsk vallhund ikke kan brukes som sportshund. Reinspikka tull. Selv om jeg ville valgt noe annet om jeg siktet mot VM (noe jeg har gjør, det er derfor jeg har BC).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for diskusjonen startet med å sammenligne malle/brukssch og lapsk :)

Nææh. Det var mer de andre som ble nevnt som egnet i den andre tråden som var oppe til diskusjon. I tillegg til de tre jeg nevnte i åpningsinnlegget her (riesen, dober, og rottis), så ble bl.a. (jakt)retrievere, (jakt)cocker og airdale terrier vurdert som langt mer egnet enn lapsk vallhund i alle de sportsgrener som ble diskutert. Dette stiller jeg spørsmålstegn ved.

Det finnes forøvrig BC'er og schäfere som er "helt ubrukelige" til sport også, og folk som kommer over målstreken med god plassering i en Toyota sportsbil, der de ville krasjet den overstyrte Ferrarien i autovernet i hver sving.

1) Hvor kommer tallet 27 lapske vallhunder i Norge fra? Tror heller det er flere hundre..

Fra den andre tråden hvor diskusjonen startet. Det var snakk om norskregistrerte hunder. Resten er sikkert svensk- og finskregistrerte?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere ikke snakke mer om biler, da? Hunden min er en 2CV med verandakasse bak, hun :) Hun har jukset litt, så motoren er nok byttet ut med en litt større og sterkere enn originalen, men du skal kjenne henne litt for å vite om det, altså :P

PS: I min verden er Lapsk Vallhund totalt uinteressant. Søt å se på, men ganske kjedelig. Kanskje jeg tar feil, men det blir litt Volvo i hodet mitt, altså.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nææh. Det var mer de andre som ble nevnt som egnet i den andre tråden som var oppe til diskusjon. I tillegg til de tre jeg nevnte i åpningsinnlegget her (riesen, dober, og rottis), så ble bl.a. (jakt)retrievere, (jakt)cocker og airdale terrier vurdert som langt mer egnet enn lapsk vallhund i alle de sportsgrener som ble diskutert. Dette stiller jeg spørsmålstegn ved.

Det finnes forøvrig BC'er og schäfere som er "helt ubrukelige" til sport også, og folk som kommer over målstreken med god plassering i en Toyota sportsbil, der de ville krasjet den overstyrte Ferrarien i autovernet i hver sving.

Fra den andre tråden hvor diskusjonen startet. Det var snakk om norskregistrerte hunder. Resten er sikkert svensk- og finskregistrerte?

Det kan umulig stemme. Ifølge NKKs registreringstall ble det født 12 valper i fjor, 22 i 2013, 18 året før, osv. Hvis vi gjør et konservativt anslag, og gjetter at 15 er et gjennomsnittstall for norskfødte valper, og at de lever gjennomsnittlig 10 år (de blir i virkeligheten mye eldre), så snakker vi om 150 norskfødte, nålevende hunder. I tillegg tror jeg minst like mange importeres. Gjetter altså på at tallet nålevende lapske vallhunder i Norge er nærmere 300 enn 27...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere ikke snakke mer om biler, da. Hunden min er en 2CV med verandakasse bak, hun :) Hun har jukset litt, så motoren er nok byttet ut med en litt større og sterkere enn originalen, men du skal kjenne henne litt for å vite om det, altså :P

PS: I min verden er Lapsk Vallhund totalt uinteressant. Søt å se på, men ganske kjedelig. Kanskje jeg tar feil, men det blir litt Volvo i hodet mitt, altså.

2CV'er er nydelige. Kjenner jeg savner min Kewet City Jet nå :) Den hadde akkurat plass til en miniatyrrase, vesken min og en handlepose. Og så gikk den i nesten 40 km/h i bratte oppoverbakker. De som kjørte bak må ha blitt så imponerte! Gjorde 0-70 km/h på under minuttet på flata. Også den eneste bilen jeg vet om som kunne snu midt i gata uten å rygge :)

Liker foøvrig ikke at du disser Volvo. Jeg har nettopp kjøpt en. Sitter veldig trygt i den, så lenge jypligen som ikke klarer kontrollere Ferrarien sin rundt svingene holder seg sånn noenlunde til fartsgrensen, men blir fort ofre for en med overdreven tro på egne ferdigheter og en litt for hard fot på gassen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal lese trådens tittel??

Jeg var med i den diskusjonen denne tråden startet i, det var der sammenligningen toyota(lapsk vallhund) og ferrari (brukssch/malle) dukket opp. Og pga den sammenligningen så ble det en diskusjon ang raser egnethet. Ja, drifter og alt det som er med på å gjør at vi kalte malle/sch ferrari (i denne sammenhengen) er med på å gjør rasene på generelt grunnlag mer egnet til akkurat bruks/lp enn lapsk vallhund(men det hjelper ikke å ha mer av alt om det ikke er balanse,men det blir en annen diskusjon), men det var ikke rases egnethet som gjorde at den ble kalt ferrari i denne diskusjonen, men at den hadde mer av alt/var mer hund, fordi det var det Margrete ønsket seg i sin "viss jeg skal bytte rase" tråd hvor dette startet..

For at en hund skal være egnet til den grenen man ønsker å drive med så må den selvsagt ha noen andre egenskaper enn "motor og stress", det er veldig relevant for denne diskusjonen, ,men ikke akkurat relevant for begrepet ferrari (i denne sammenhengen) fordi begrepet ferrari her ble brukt om "mer hund", ikke hundens egnethet i sporten. Mange toyota raser har mer enn nok motor til å hevde seg i toppen av hundesport, så lenge de har de andre egenskapene som trengs, de faller alikevell innenfor toyota i symbolikken som er brukt her, fordi ferrari var kun for å beskrive mye hund og ikke egnethet i sporten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at en hund skal være egnet til den grenen man ønsker å drive med så må den selvsagt ha noen andre egenskaper enn "motor og stress", det er veldig relevant for denne diskusjonen, ,men ikke akkurat relevant for begrepet ferrari (i denne sammenhengen) fordi begrepet ferrari her ble brukt om "mer hund", ikke hundens egnethet i sporten. Mange toyota raser har mer enn nok motor til å hevde seg i toppen av hundesport, så lenge de har de andre egenskapene som trengs, de faller alikevell innenfor toyota i symbolikken som er brukt her, fordi ferrari var kun for å beskrive mye hund og ikke egnethet i sporten.

Dersom man diskuterer en konkret sport mener jeg at "mye hund" omfatter "hele pakka", inklusive trenbarhet og egnethet osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan umulig stemme. Ifølge NKKs registreringstall ble det født 12 valper i fjor, 22 i 2013, 18 året før, osv. Hvis vi gjør et konservativt anslag, og gjetter at 15 er et gjennomsnittstall for norskfødte valper, og at de lever gjennomsnittlig 10 år (de blir i virkeligheten mye eldre), så snakker vi om 150 norskfødte, nålevende hunder. I tillegg tror jeg minst like mange importeres. Gjetter altså på at tallet nålevende lapske vallhunder i Norge er nærmere 300 enn 27...

Jeg vet ikke hvor tallet kom fra, men i den andre tråden ble det skrevet:

Rasen er forsatt relavtivt ny i Norge (pr d.d er det registrert 27 lapske i NLK). Dette er ikke mange og det er nok også avgjørende for at det ikke er mange i toppen i ulike grener. Mange av disse blir også (dessverre) stort sett bare brukt i utstilling. Min er kun unghund enda, men viser meget gode egenskaper i spor (blod og ID - skal bli ettersøkshund), rundering, lydighet og agility. Hun er faktisk meget lovende, så jeg ser lyst på fremtiden og gleder meg til fortsettelsen. Veldig glad for at jeg klarte å tenke utenfor denne standard "boksen" i bruksraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor tallet kom fra, men i den andre tråden ble det skrevet:

27 er helt feil, har ikke giddi å telt enda, men det er nok heller noen hundre lapske vallhunder registrert i Norge. 27 er antall lapske vallhunder som har eiere som har registrert hunden sin i raseklubbens database, langt fra alle ligger der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 er helt feil, har ikke giddi å telt enda, men det er nok heller noen hundre lapske vallhunder registrert i Norge. 27 er antall lapske vallhunder som har eiere som har registrert hunden sin i raseklubbens database, langt fra alle ligger der.

Hvis du vil ha et anslag, basert på registreringstall, så har jeg laget et litt lenger opp her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant et sted (pålitelig kilde, men jeg lukket fanen og orker ikke søke igjen) at det var registrert 14 kull i Norge fra 2001 til 2011, med en gjennomsnittelig kullstørrelse på 5,5 valper. Det blir 77 hunder på 10 år. Jeg vet ikke hva gjennomsnittelig levealder for lapsk vallhund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne : vi er ikke veldig uenige.

Jeg synes bare ikke at en MH er noe slags bevis på en egnet brukshund.

Feks finsk lapphund ( siden tråden tydeligvis er fiksert på den rasen ) kunne like gjerne hatt høyere lek og mot enn feks schæfer, men uten motoren og utholdenhet er man like langt.

Jonasen min har aldri gått MH , men jeg tør faktisk vedde på at han hadde gått en meget pen en..

Jeg kan også vedde på at en bc med en middels mh allikevel ville vært en bedre brukshund, siden den ikke hadde spurt "hva får jeg for det??" like hyppig..

Poenget mitt er at det skal en del mer til enn det som kommer frem på en MH for å gjøre en bra brukshund...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne : vi er ikke veldig uenige.

Jeg synes bare ikke at en MH er noe slags bevis på en egnet brukshund.

Feks finsk lapphund ( siden tråden tydeligvis er fiksert på den rasen ) kunne like gjerne hatt høyere lek og mot enn feks schæfer, men uten motoren og utholdenhet er man like langt.

Jonasen min har aldri gått MH , men jeg tør faktisk vedde på at han hadde gått en meget pen en..

Jeg kan også vedde på at en bc med en middels mh allikevel ville vært en bedre brukshund, siden den ikke hadde spurt "hva får jeg for det??" like hyppig..

Poenget mitt er at det skal en del mer til enn det som kommer frem på en MH for å gjøre en bra brukshund...

Helt enig (for en gangs skyld).

MH er et veldig bra verktøy dersom det brukes fornuftig og ikke minst at man ikke leser resultatene som sann vitenskap. Det er fortsatt bare subjektivt skjønn og testene man bruker er på ingen måte optimaliserte til alle raser, spesielt ikke til jakthunder. De testene er tiltenkt helt andre typer hunder, og man registrerer jo at schæferleire i andre land har gått helt bort fra å bruke dette som avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant et sted (pålitelig kilde, men jeg lukket fanen og orker ikke søke igjen) at det var registrert 14 kull i Norge fra 2001 til 2011, med en gjennomsnittelig kullstørrelse på 5,5 valper. Det blir 77 hunder på 10 år. Jeg vet ikke hva gjennomsnittelig levealder for lapsk vallhund er.

Du må legge til importere fra Sverige og Finland også, pluss noen fra Danmark. Det er også et par innregistrerte, de dukker ikke opp i kullstatistikk.

Hvis du vil ha et anslag, basert på registreringstall, så har jeg laget et litt lenger opp her...

Jeg så det, poenget var at 27 var for lavt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må legge til importere fra Sverige og Finland også, pluss noen fra Danmark. Det er også et par innregistrerte, de dukker ikke opp i kullstatistikk.

Jeg så det, poenget var at 27 var for lavt :)

Om det er 200 hunder, så er det fortsatt ikke mange, og om ikke flertallet som eier disse hundene skaffet dem for å konkurrere, så er det vel ikke rart at de ikke hevder seg i toppen i sportsgrenene? Se på antallet schäfere og BC'er vs andel av disse som konkurrerer i toppen, eller i det hele tatt.

Jeg er fortsatt sikker på at lapsk vallhund (og finsk lapphund for den saks skyld) er svært gode, lettlærte og driftsikre biler, uten for stor motor som forurenser for mye.

Angående stor motor og høy intensitet så kan jeg dra paralleller til kunstløp: jeg går på en av toppmodellene av tilgjengelige skøytejern. Mange har tatt flere store mesterskapsgull på disse, og modellen er det mest brukte skøytejernet i verdenseliten. For mitt bruk er disse jernene altfor raske. Noen utterst få frapark og jeg har fart til stå over hele isflaten. De er geniale til hopp og enkelte vanskelige vendinger, men i piruetter krever de perfekt teknikk og balanse, og i hurtig fotarbeide er det lettere å snuble i disse enn med "dårligere" jern. På mitt nivå ville jeg derfor fått til mer med et par "toyotajern" og når jeg da går i en gruppe med folk som har toyotajern, så sliter jeg med at jeg får altfor stor fart, sånn at jeg må kjempe for å holde farten nede og være synkron med de andre. Det blir ikke mye elegant og det ødelegger litt av moroa for meg å måtte legge konsentrasjonen på bremsene.

(Og ja, i min verden kan denne symbolbruken overføres til denne diskusjonen :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er 200 hunder, så er det fortsatt ikke mange, og om ikke flertallet som eier disse hundene skaffet dem for å konkurrere, så er det vel ikke rart at de ikke hevder seg i toppen i sportsgrenene? Se på antallet schäfere og BC'er vs andel av disse som konkurrerer i toppen, eller i det hele tatt.

Vi kan jo evt sammenligne med feks Australsk kelpie, det er vel knapt halvparten av det antallet som Lapsk Vallhund og det fins iallefall 5-6 godkjente redningshunder i tjeneste akkurat nå, mange flere er NBCH++ vunnet NM i bruks og Nordisk ellers plassert seg veldig bra.

Der de ikke har hevdet seg så langt i Norge er egentlig LP og Agility. Men det er flere NLCH eller hunder som går Elite. Agility har ikke rasen "slått igjennom" som rase, men så er det mange oppdrettere som ikke ønsker selge som agility hunder.

Så det er ikke rasens størrelse i antall som avgjør, men gjerne dokumentasjon på at de fungerer til de tingene. Da kjøper man også den rasen. Så ønsker man fremme en rase slik så bruker man veldokumenterte linjer/hunder og er veldig konsekvent på hvem man faktisk selger hunden som. Det nytter ikke fortelle til en som satser til høyeste klasser/tjenestehund "i 1975 ble en Norsk Buhund godkjent som narkotikahund". Det er ubetydelig statestikk for bruks/tjeneste/konkurranseutøveren sitt valg og gjør at rasen velges fort bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å kommentere det med hvorvidt MH sier noe om bruksdugelighet eller ikke. En av de tingene jeg ser på i slik test er hvordan lekelysten til hunden er etter endt test. Altså momentet før skudd, en hund som har like bra eller bedre lek i det siste lekemomentet anser jeg som en hund med god mental styrke og utholdenhet. Jeg ser også på om den leker ute hos figurant på avstandslek.
MH er ett viktig verktøy med tanke på avl. Tester de kullene sine så ser de jevnhet og hvilke egenskaper de har klart å avle videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående stor motor og høy intensitet så kan jeg dra paralleller til kunstløp: jeg går på en av toppmodellene av tilgjengelige skøytejern. Mange har tatt flere store mesterskapsgull på disse, og modellen er det mest brukte skøytejernet i verdenseliten. For mitt bruk er disse jernene altfor raske. Noen utterst få frapark og jeg har fart til stå over hele isflaten. De er geniale til hopp og enkelte vanskelige vendinger, men i piruetter krever de perfekt teknikk og balanse, og i hurtig fotarbeide er det lettere å snuble i disse enn med "dårligere" jern. På mitt nivå ville jeg derfor fått til mer med et par "toyotajern" og når jeg da går i en gruppe med folk som har toyotajern, så sliter jeg med at jeg får altfor stor fart, sånn at jeg må kjempe for å holde farten nede og være synkron med de andre. Det blir ikke mye elegant og det ødelegger litt av moroa for meg å måtte legge konsentrasjonen på bremsene.

(Og ja, i min verden kan denne symbolbruken overføres til denne diskusjonen :D )

Det er vel ingen som har skrevet eller sagt at enhver hund passer for alle? På samme måte som ikke alle biler er konstruert for alle mennesker eller alle typer skøytejern er ment for enhver som går på skøyter?

NKK skriver vel et sted om rett hund til rett eier. Å skrive om Toyotaer som kommer i mål mens Ferrarien krasjer i hver sving viser vel bare hvor (etter min mening) tåpelig denne diskusjonen har utartet seg? Hundesport er et samspill mellom hund OG eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at du gikk for rasen, som funker.

Den beste måten å vise hva en rase duger til, er å bruke den. Beviselige egenskaper gjennom resultater. Jo da, det finnes et par shibaer i Sverige som gjør det veldig vasst i lydighet, men jeg driver da ikke og selger inn rasen som en kjempegod kandidat fordet om disse bikkjene eksisterer og min eldste har klasse 1 og deler av klasse 2 inne? Samme tenker jeg med aussie i svært mange sammenhenger, for det er vel knapt noen annen rase hvor frasen "det er ikke hunden det står på, men meg" brukes oftere. Neivel, men om bikkja er så awesome, så burde du 1) ikke ha kjøpt deg en sånn hund om du bare gidder å tutle rundt på parkeringsplassen og terpe fvf eller gå tur, eller 2) gidde å svinge deg litt så bikkja får brukt seg eller 3) slutte å skryte av kapasiteten som ligger i hunden, men som du ikke gidder å ta i bruk, for det reflekterer bare negativt tilbake på deg som en lite investert hundeeier.

Det er fint og flott at bikkja di er flink til det du ønsker å bruke den til, men om den og ei tante er de eneste i sitt slag på lp-banen eller i runderingsløypa, så er det neppe videre representativt for rasen som helhet, men desto større prestasjon av deg som fører.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint og flott at bikkja di er flink til det du ønsker å bruke den til, men om den og ei tante er de eneste i sitt slag på lp-banen eller i runderingsløypa, så er det neppe videre representativt for rasen som helhet, men desto større prestasjon av deg som fører.

Amen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...