Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

En ferrari er en ferrari samme hva du bruker den til, poenget er ikke at den er best i alt, men hvilken motor den har.

Hjelper fint lite, om motoren bare går på tomgang ;) Det finnes heldigvis forskjellige bruksområder, som krever en ganske heftig motor...

Sånn sett blir biler en noe dårlig sammenligning med hund. For en heftig motor, er en heftig motor på en bil. Men de har samme formål. På en hund kan den motoren ha svært ulike formål :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Du syns at om man ønsker en hund som kan jobbe, så er kartlegging av mentale egenskaper som lek, jakt, redsler og avreagering en "digresjon"? Selvsagt er det ikke et vidundermiddel, det er akkurat det jeg skriver i første setning - kartlegging av mentale egenskaper, egenskaper som spiller inn på hvor enkelt det er å jobbe med hunden. Ikke bare på den enkelte hunden, men også på de linjene, gitt at det brukes slik det var ment å brukes. At ikke folk veit hva en MH er og hvordan den brukes, betyr ikke at MH er unyttig, særlig ikke når man ser etter ei bikkje man kan jobbe med.

At en hund har høy lekelyst gjør den ikke til den perfekte IPO-hund nei, det var nettopp sånn diskusjonen om de lapske starta - med en lapsk vallhund som hang i ei fille, og en påstand om at den da burde være egnet for @Margrete sitt bruk. Hvilket er en påstand man ofte hører når folk uttaler seg om MH, drifter og konkurransehunder, og egentlig ikke veit hva de prater om - at så lenge de henger i ei fille, så er de bikkjer man kan komme langt med. Det hadde jo vært fint om det var så enkelt.

Å begynne å sammenligne rasers MH indeks blir en digresjon ja. Spesielt når det fremlegges som et slags bevis.

Det er så mye mer som skal til enn det som kartlegges på MH.

Fint og flott om hunden er lett å belønne med lek når den skal trenes, det gjør jo jobben mye enklere , men det hjelper ikke hvis bikkja har gullfiskhukomelse , har lite utholdenhet eller for høyt stress liksom.

MH er et fint verktøy - bevares - men jeg ville ikke bare basert meg på den hvis jeg var på leting etter brukshund.

Jeg ville heller hatt en hund med 4 på lek og god konsentrasjon enn en knallklar 5er med ball i blikket og konsentrasjonsevnen til en meth-head på nedtur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelper fint lite, om motoren bare går på tomgang ;) Det finnes heldigvis forskjellige bruksområder, som krever en ganske heftig motor...

Sånn sett blir biler en noe dårlig sammenligning med hund. For en heftig motor, er en heftig motor på en bil. Men de har samme formål. På en hund kan den motoren ha svært ulike formål :)

Offroadbiler har også bra motor, men på ingen måte samme formål. En ferrari er en ferrari den har sine ting og sitt bruksområde og jeg tror de fleste her, med litt godvilje, forstår hva som menes med sammenligningene som er gjort i diskusjonen. Uavhengig av bruksområde så er det lite som ligner på en malle sånn mtp oppførsel, intensitet osv. Selv en heftig jakthund er ikke noen malle, selv om en malle ikke hadde hatt sjans til å henge på jakthunden på jakt, det er ikke det det handler om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn sett blir biler en noe dårlig sammenligning med hund. For en heftig motor, er en heftig motor på en bil. Men de har samme formål. På en hund kan den motoren ha svært ulike formål :)

En Ferrari-hund er en Ferrari-hund uansett. Fordelen med en Ferrari-bil er at man kan parkere den uten at det får konsekvenser. En Ferrari-hund trenger påfyll og stimuli for at det ikke skal få uheldige konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Ferrari-hund er en Ferrari-hund uansett. Fordelen med en Ferrari-bil er at man kan parkere den uten at det får konsekvenser. En Ferrari-hund trenger påfyll og stimuli for at det ikke skal få uheldige konsekvenser.

Jeg tror at en gammel Lada trenger vesentlig mer oljepåfyll enn en Ferrari, men det er nå så. Disse Ladahundene kan være noen store ødeleggere de også, men siden jeg ikke ønsker en stresset BC som hyler og piper over alt for å stå på en agilitypall så stortrives jeg med mine late Ladadyr som åpenbart ikke duger til noe som helst :P Klart, den ene er en solid vakthund som forsvarer sitt hjem med døden som innsats og den andre fyller opp fryseren og ingen av dem lager arr i ører. Heldigvis.

Jeg tror det er bedre å snakke om hunder enn om biler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig alt man skal diskutere. Bilsammenligningen var for å illustrere at det er forskjell på hunder, ikke positivt, ikke negativt, bare forskjell. De som har blitt omtalt som ferrari her er et fåtall hunder, som uavhengig av hva man vil drive med er en hund hvor ting går fort, det er intenst osv. På godt og vondt. En jakthund feks kan ikke være en ferrari, i denne sammenligningen, fordi en ferrari(malle feks) ville brent alt kruttet sitt ila de første km og dermed ikke vært egnet til den jobben den skal gjøre. Det betyr ikke at det er en toyota heller, det finnes mange nivå og kategorier på hunder, på samme måte som med bil, hver til sitt bruk og hver med sine egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at en gammel Lada trenger vesentlig mer oljepåfyll enn en Ferrari, men det er nå så. Disse Ladahundene kan være noen store ødeleggere de også, men siden jeg ikke ønsker en stresset BC som hyler og piper over alt for å stå på en agilitypall så stortrives jeg med mine late Ladadyr som åpenbart ikke duger til noe som helst :P Klart, den ene er en solid vakthund som forsvarer sitt hjem med døden som innsats og den andre fyller opp fryseren og ingen av dem lager arr i ører. Heldigvis.

Jeg tror det er bedre å snakke om hunder enn om biler.

Det kan nok være, men en traust Lada er likevel en traust Lada (og ikke noe vondt om Lada'er).

Forøvrig er jeg ikke enig med deg i at bruks/konkuranssehunder er stressede individer - snarere tvert om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å begynne å sammenligne rasers MH indeks blir en digresjon ja. Spesielt når det fremlegges som et slags bevis.

Det er så mye mer som skal til enn det som kartlegges på MH.

Fint og flott om hunden er lett å belønne med lek når den skal trenes, det gjør jo jobben mye enklere , men det hjelper ikke hvis bikkja har gullfiskhukomelse , har lite utholdenhet eller for høyt stress liksom.

MH er et fint verktøy - bevares - men jeg ville ikke bare basert meg på den hvis jeg var på leting etter brukshund.

Jeg ville heller hatt en hund med 4 på lek og god konsentrasjon enn en knallklar 5er med ball i blikket og konsentrasjonsevnen til en meth-head på nedtur.

MH (eller andre mentaltester/beskrivelser.. Minus K-test, den er ikke verdt noe) er et fint verktøy nettopp når du leiter etter brukshund. Du snakker om høy lek og bare det, jeg snakker om hele MH'en, alle 10 momentene på skjemaet, det er det som sier noe om utgangspunktet i hunden, ikke bare enkelte utvalgte momenter. Det er ingen her som er uenig med deg i at vi heller vil ha en hund med 4 på lek og god konsentrasjon enn en knallklar 5er med ball i blikket og konesntrasjonsevnen på en meth-head på nedtur, men du vil ikke ha en hund med 4 på lek og god konsentrasjon, men som stikker av om det skjer noe uventa, eller som ikke klarer å riste av seg ubehag heller. Og skal du satse på bruks eller RIK, så er det sabla greit at bikkja ikke får panikk av å høre et skudd eller 4 også. MH er bunnen, så fyller man på med resultater på slekta, og plukker ut den valpen i kullet du tror best egner seg til deg og ditt bruk. Det ene (MH, FA) utelukker ikke det andre (resultater).

Vi får bare være dypt uenig i at det er en digresjon. Ser du på de forskjellige rasenes MH-statistikker, så er det lett å se hvorfor f.eks storpuddel ikke er mer brukt i høyere klasser enn den er, for det er langt mellom de som faktisk har en god lek og som ikke har store redsler, snarere tvert i mot, de har lite av alt de burde ha mer av, og mye av det de burde ha lite av, statistisk sett. Da er det å kjøpe seg en storpuddel for å satse på Elite LP et sjansespill for raseentusiaster, ikke for en som er seriøs LP-utøver og ønsker seg plass på landslaget.

Virkelig alt man skal diskutere. Bilsammenligningen var for å illustrere at det er forskjell på hunder, ikke positivt, ikke negativt, bare forskjell. De som har blitt omtalt som ferrari her er et fåtall hunder, som uavhengig av hva man vil drive med er en hund hvor ting går fort, det er intenst osv. På godt og vondt. En jakthund feks kan ikke være en ferrari, i denne sammenligningen, fordi en ferrari(malle feks) ville brent alt kruttet sitt ila de første km og dermed ikke vært egnet til den jobben den skal gjøre. Det betyr ikke at det er en toyota heller, det finnes mange nivå og kategorier på hunder, på samme måte som med bil, hver til sitt bruk og hver med sine egenskaper.

Men det er en ganske typisk sonenting at man skal ha det feteste og beste, så da skal jo alle ha Ferrari, ikke sant? Selv når det egentlig hadde vært mye lurere med en Massey Ferguson.

Jeg gikk forøvrig ned fra en sportsbil til en familiebil (les: tervueren til mellompuddel), fordi det virker tåpelig å ha et fett glis når man bare kjører til og fra butikken :P Det blir unødvendig mange hester under panseret når man aldri kjører over 50 km/t allikevel *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Offroadbiler har også bra motor, men på ingen måte samme formål. En ferrari er en ferrari den har sine ting og sitt bruksområde og jeg tror de fleste her, med litt godvilje, forstår hva som menes med sammenligningene som er gjort i diskusjonen. Uavhengig av bruksområde så er det lite som ligner på en malle sånn mtp oppførsel, intensitet osv. Selv en heftig jakthund er ikke noen malle, selv om en malle ikke hadde hatt sjans til å henge på jakthunden på jakt, det er ikke det det handler om.

Nå kan åpenbart disse bil-hund sammenligningene tolkes dit man vil (for at noen har faciten på det, nekter jeg å gå med på :D )

Men skal man sammenligne mer konkret, så er det vel myndene som faktisk kan sammenlignes med ferrari :P Da blir vel sch og malle volvo, da. Er det ikke det politiet bruker? Anvendelige biler til tjenestebruk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan åpenbart disse bil-hund sammenligningene tolkes dit man vil (for at noen har faciten på det, nekter jeg å gå med på :D )

Men skal man sammenligne mer konkret, så er det vel myndene som faktisk kan sammenlignes med ferrari :P Da blir vel sch og malle volvo, da. Er det ikke det politiet bruker? Anvendelige biler til tjenestebruk :D

Nei, men hva er poenget med å tolke noe dit du vil istedenfor å gjøre et lite forsøk på å se hva som menes slik at ting blir relevant for diskusjonen? Det er mulig det er vanskelig og forstå, men for meg virker det som man missforstår med vilje fordi man er fornærmet over at noen kalte sin egen rase for noe annet enn en ferrari, uten at jeg forstår hvorfor og det ødelegger en interessant diskusjon.

Edit: Poenget her var ikke å tildele alle raser hver sin bilsammenligning, det ble nevnt i en spesiell sammenheng for å forsøke å få frem et poeng på hva som er forskjellen på lapsk vallhund og bruksschæfer. Man kan jo kalle malle lada også og laps for sparkesykkel for å illustrere samme poenget.

Men det er en ganske typisk sonenting at man skal ha det feteste og beste, så da skal jo alle ha Ferrari, ikke sant? Selv når det egentlig hadde vært mye lurere med en Massey Ferguson.

Mulig det, jeg synes ikke det er spesielt mange ferrarier her inne og jeg synes det er mye større kultur for å fraråde alt som ligner på en sportsbil bare fordi man ikke trenger det, eller fordi man vistnok må være overmenneske for å ha det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jakthund feks kan ikke være en ferrari, i denne sammenligningen, fordi en ferrari(malle feks) ville brent alt kruttet sitt ila de første km og dermed ikke vært egnet til den jobben den skal gjøre..

Det stemmer nok dårlig med virkeligheten :) Det er egenskapene som er ulike. Ikke inntensiteten i arbeidet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det slik at så mange på død og liv MÅ sammenligne hunden sin med andre raser? Jeg føler ikke å måtte forsvare mine hunders jaktegenskaper, eller å påstå at med "litt" trening så duger rottisene like bra som elghunden eller setteren. Eller at schäferen mangler bare "litt" trening, for å kunne sammenlignes med de som driver med gjeting i arbeid eller konkurranse.

Hver og en rase har sine fordeler, og dess mer spesialiserte de er avlet, dess bedre er de i sin gren, men mangler kanskje bredden til å være en "potethund". En sånn allround hund er vel de hundene som passer best til flest, så det er jo på ingen måte en negativ betegnelse.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skal man sammenligne mer konkret, så er det vel myndene som faktisk kan sammenlignes med ferrari :P D

Hvorfor mynder? Er det ikke hele pakka som er avgjørende? Ikke at hunden løper fort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mynder? Er det ikke hele pakka som er avgjørende? Ikke at hunden løper fort?

Så det er ikke hastigheten som definererer er ferrari, men ... aggressiviteten? "driften"? Dette er den rareste diskusjonen jeg har lest på lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke hastigheten som definererer er ferrari, men ... aggressiviteten? "driften"? Dette er den rareste diskusjonen jeg har lest på lenge.

For brukshunder (siden det er vel det som diskuteres?) er det vel "hele pakka" som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men hva er poenget med å tolke noe dit du vil istedenfor å gjøre et lite forsøk på å se hva som menes slik at ting blir relevant for diskusjonen? Det er mulig det er vanskelig og forstå, men for meg virker det som man missforstår med vilje fordi man er fornærmet over at noen kalte sin egen rase for noe annet enn en ferrari, uten at jeg forstår hvorfor og det ødelegger en interessant diskusjon.

Edit: Poenget her var ikke å tildele alle raser hver sin bilsammenligning, det ble nevnt i en spesiell sammenheng for å forsøke å få frem et poeng på hva som er forskjellen på lapsk vallhund og bruksschæfer. Man kan jo kalle malle lada også og laps for sparkesykkel for å illustrere samme poenget.

Mulig det, jeg synes ikke det er spesielt mange ferrarier her inne og jeg synes det er mye større kultur for å fraråde alt som ligner på en sportsbil bare fordi man ikke trenger det, eller fordi man vistnok må være overmenneske for å ha det.

Nei, jeg tror ikke jeg misforstår. Hverken med eller uten vilje.

I forhold til diskusjonen sportshund/Ipo, vil det helt klart være rett å kalle mallen for ferrari. Det betyr ikke at det ikke finnes andre raser med vel så høye drifter. Men til andre formål. Hadde tjt feks. vært på malle-størrelse, hadde det ikke vært for folk å ha. Hos mange raser er driftene foredlet i konkrete egenskaper. De er ikke noe lavere, eller mer ubendige for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ikke jeg misforstår. Hverken med eller uten vilje.

I forhold til diskusjonen sportshund/Ipo, vil det helt klart være rett å kalle mallen for ferrari. Det betyr ikke at det ikke finnes andre raser med vel så høye drifter. Men til andre formål. Hadde tjt feks. vært på malle-størrelse, hadde det ikke vært for folk å ha. Hos mange raser er driftene foredlet i konkrete egenskaper. De er ikke noe lavere, eller mer ubendige for det.

Uansett er en hund mer enn "bare" høye drifter. Og dersom "det andre" mangler er den ubrukelig som brukshund - i mange tilfeller bare en farlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ikke jeg misforstår. Hverken med eller uten vilje.

I forhold til diskusjonen sportshund/Ipo, vil det helt klart være rett å kalle mallen for ferrari. Det betyr ikke at det ikke finnes andre raser med vel så høye drifter. Men til andre formål. Hadde tjt feks. vært på malle-størrelse, hadde det ikke vært for folk å ha. Hos mange raser er driftene foredlet i konkrete egenskaper. De er ikke noe lavere, eller mer ubendige for det.

Vis meg den hunden som matcher en malle i oppførsel og væremåte(utenom trening/konkurranse) generelt så skal jeg fortelle deg hva jeg tenker, viss ikke så skjønner jeg virkelig ikke hva du mener. For vi snakker ikke om egnethet osv her, men om attitude, oppførsel osv. Å kalle malle/schæfer for ferrari var kun ifht lapsk vallhund, å blande inn jakthunder osv har ingenting i diskusjonen å gjøre og er helt urelevant.

Jeg vet av mange intense hunder, klin gale vorstere feks, men det er fortsatt ingen malle og nå ser jeg helt bort i fra trening og konkurransesammenheng, bare generelt som hund, selv om de slår mallen på masse så vil jeg fortsatt kalle mallen for "mer hund" (eller ferrarien om du vil, siden det var det uttrykket ble brukt som i starten)med mer av alt, ikke bare en spesialisert egenskap og det tror jeg var poenget i hele diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis meg den hunden som matcher en malle i oppførsel og væremåte(utenom trening/konkurranse) generelt så skal jeg fortelle deg hva jeg tenker, viss ikke så skjønner jeg virkelig ikke hva du mener. For vi snakker ikke om egnethet osv her, men om attitude, oppførsel osv. Å kalle malle/schæfer for ferrari var kun ifht lapsk vallhund, å blande inn jakthunder osv har ingenting i diskusjonen å gjøre og er helt urelevant.

Jeg vet av mange intense hunder, klin gale vorstere feks, men det er fortsatt ingen malle og nå ser jeg helt bort i fra trening og konkurransesammenheng, bare generelt som hund, selv om de slår mallen på masse så vil jeg fortsatt kalle mallen for "mer hund" (eller ferrarien om du vil, siden det var det uttrykket ble brukt som i starten)med mer av alt, ikke bare en spesialisert egenskap og det tror jeg var poenget i hele diskusjonen.

Mer hund om du tenker på vokt, forsvarslyst, reaksjon ja, men mallen er jo også en rase som har blitt ekstremavlet for nettopp å behage konkurransemennesker. Etter mitt syn har mange raser blitt ekstremtavlet for å prestere maksimalt i noen minutter, og det er nettopp derfor mange av dem er helt ubrukelige i aktivt bruksarbeid. For min del er vorsteheren mye mer hund i betydningen at jeg kan bruke den til absolutt ALT og det er nettopp en av verdens mest allsidige hunderaser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis meg den hunden som matcher en malle i oppførsel og væremåte(utenom trening/konkurranse) generelt så skal jeg fortelle deg hva jeg tenker, viss ikke så skjønner jeg virkelig ikke hva du mener. For vi snakker ikke om egnethet osv her, men om attitude, oppførsel osv. Å kalle malle/schæfer for ferrari var kun ifht lapsk vallhund, å blande inn jakthunder osv har ingenting i diskusjonen å gjøre og er helt urelevant.

Jeg vet av mange intense hunder, klin gale vorstere feks, men det er fortsatt ingen malle og nå ser jeg helt bort i fra trening og konkurransesammenheng, bare generelt som hund, selv om de slår mallen på masse så vil jeg fortsatt kalle mallen for "mer hund" (eller ferrarien om du vil, siden det var det uttrykket ble brukt som i starten).

De mallene jeg har vært borte i er, ja, intense. Men ikke overveldende, akkurat. Kjenner du mange tyskere, feks?

Nå handlet vel denne diskusjonen egentlig om lapsk, og hva den evt. mangler. Så sånn sett er vel alt snakket om mallens overlegenhet, også litt på siden?

Det er vel akkurat like relevant å poengtere at det finnes spennet fra "lada til ferrari" innen alle grener..... Og jo, egnethet er relevant. Uansett gren. Det hjelper lite med en hund som bare er høy, liksom. Uansett hva den skal utføre!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer hund om du tenker på vokt, forsvarslyst, reaksjon ja, men mallen er jo også en rase som har blitt ekstremavlet for nettopp å behage konkurransemennesker. Etter mitt syn har mange raser blitt ekstremtavlet for å prestere maksimalt i noen minutter, og det er nettopp derfor mange av dem er helt ubrukelige i aktivt bruksarbeid. For min del er vorsteheren mye mer hund i betydningen at jeg kan bruke den til absolutt ALT og det er nettopp en av verdens mest allsidige hunderaser.

Jeg skal ikke uttale meg om vorsther annet enn at de jeg har møtt stort sett har vært "klin gærne" - mange gjerne ekstremavlet for å løpe hurtig på korte sledehundkonkuransser :)

Det er sansynligvis en grunn for at man blant andre raser finner et stort antall maller innen politi og forsvar. I likhet med f eks schäferhund har mallen alt av nødvendig bagasje for å fungere innen sitt bruksområde i hundeverdenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...