Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

@2ne : vi er ikke veldig uenige.

Jeg synes bare ikke at en MH er noe slags bevis på en egnet brukshund.

Feks finsk lapphund ( siden tråden tydeligvis er fiksert på den rasen ) kunne like gjerne hatt høyere lek og mot enn feks schæfer, men uten motoren og utholdenhet er man like langt.

Jonasen min har aldri gått MH , men jeg tør faktisk vedde på at han hadde gått en meget pen en..

Jeg kan også vedde på at en bc med en middels mh allikevel ville vært en bedre brukshund, siden den ikke hadde spurt "hva får jeg for det??" like hyppig..

Poenget mitt er at det skal en del mer til enn det som kommer frem på en MH for å gjøre en bra brukshund...

Det jeg var, og fortsatt er, uenig i, er hvorvidt det er en digresjon å dra inn MH og statistikk eller ikke i en diskusjon som dette, ref mitt eksempel med storpudlene. Storpuddel-eiere og oppdrettere skjønner ikke hvorfor ikke flere som vil satse på LP kjøper storpuddel, for de har jo lekelyst (og med lekelyst, så mener man ikke nødvendigvis lek med eier...), mens jeg derimot, skjønner de veldig godt, med tanke på hva MH-statistikken sier om storpuddel som rase. Det betyr ikke at det er umulig å finne en brukbar storpuddel, men det er ikke det sikreste kortet å satse på om man vil holde på med ymse hundesporter, og siden vi snakker om egnede og uegnede raser i denne tråden, så er det hverken en digresjon eller irrelevant.

Og igjen. Jeg sa ikke at en god MH er lik en god brukshund, jeg sa at en god MH er en god start. Og jeg mener fortsatt hele beskrivelsen, alle 10 momentene, ikke bare enkeltmomenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Jeg vil gjerne lese en diskusjon om puddel også. Den har jo vært kjent som en av de store (i billedlig betydning) brukshundene, og har vært en gjenganger i sirkusmanesjen. Hvorfor er de plutselig ikke brukbare lenger?

Vestgötaspets er jeg også veldig nysgjerrig på, om noen mener noe om den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Jeg vil gjerne lese en diskusjon om puddel også. Den har jo vært kjent som en av de store (i billedlig betydning) brukshundene, og har vært en gjenganger i sirkusmanesjen. Hvorfor er de plutselig ikke brukbare lenger?

Vestgötaspets er jeg også veldig nysgjerrig på, om noen mener noe om den.

Vestgötaspets har blitt brukt litt i agility.. I alle fall de individene jeg har forhørt meg litt om da jeg vurderte rasen. Men de var litt tunge å belønne og ikke bestandig like intr å jobbe. De var nokså opptatt av hva de fikk av utbytte og ikke så arbeidsglad som jeg ønsker..

Jeg vil ha hunder som nesten maser om å få jobbe, der gjorde ikke de.. dessuten er det mye lyd i de i min skala.. Jeg er allergisk mot lyd :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Jeg vil gjerne lese en diskusjon om puddel også. Den har jo vært kjent som en av de store (i billedlig betydning) brukshundene, og har vært en gjenganger i sirkusmanesjen. Hvorfor er de plutselig ikke brukbare lenger?

Da må du melde deg inn i puddelgrupper på facebook :) Det de stort sett mangler, er som nevnt lekelyst, en del av de er dårlige på å spise og derfor vanskelige å belønne, både med lek og med mat. De har også en tendens til å ha dårlig konsentrasjon, så de holder ikke et helt lydighetsprogram eller et spor med litt lengde på, og når de da i tillegg har litt for mye redsler, så blir det vanskelig for de å jobbe i miljø der det er støy og bråk. De er heller ikke så glade i repetisjon som de mer tradisjonelle bruksrasene er, har de vært flink et par ganger, så er det ikke nødvendig å være flink enda en gang, syns de.

Det går an å finne pudler som jobber, det er oppdrettere som både jobber med sine pudler og tar hensyn til bruksegenskaper i sin avl, men stort sett så blir pudler familiehunder (evt utstilling- og avlshunder hos oppdrettere), men da må man vite hvor man skal leite, og det hjelper veldig med en oppdretter som veit hva som kreves av en hund som skal jobbe. Jo mindre interesse det er for sånt i et rasemiljø, jo mindre vil sånt vektlegges i avl, og da har det lett for å bli borte.

Jeg er spent på det sjøl hvor mye konsentrasjon det er på frøknene vi har i hus. Begge er glade i lek og mat, så belønningsdelen er uproblematisk. De er også stødige i miljø, så det burde heller ikke være et problem, men hvor lenge de holder er jeg litt usikker på. Jeg tenkte jeg skulle få testa ut begge deler i år (og så det ikke skal bli et tema, eldstefrøkna tilhører egentlig datterbarnet her, så jeg har ikke fått lov til å trene henne før nå, derfor veit jeg ikke hvor mye arbeidshund det er i henne sånn egentlig. Det lille vi veit er lovende, men som sagt, jeg veit ikke hvor lenge det holder) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Jeg vil gjerne lese en diskusjon om puddel også. Den har jo vært kjent som en av de store (i billedlig betydning) brukshundene, og har vært en gjenganger i sirkusmanesjen. Hvorfor er de plutselig ikke brukbare lenger?

Puddelrasen er i utgangspunktet en apporterende fuglehund og har vel aldri vært ansett som brukshund ( i alle fall slik man definerer brukshund idag). Hos FCI er rasen nå klassifisert som selskapshund og iflg wiki har rasens karakter endret seg dramatisk siden 1800-tallet - noe som omklassifiseringen (fra fuglehund til selskapshund) indikerer. I den svenske brukshundklubben er Puddel ikke oppført blant brukshundrasene.

Red: At en Puddel kan trenes til å gå på to bein iført et nett skjørt og hatt i en sirkusmanesje forteller vel ingen ting som helst om rasens iboende egenskaper annet ennn at den er trenbar. Det samme kan man si om elefanter som læres å stå på et ben på ei tønne eller en sel som balanserer en ball på snuten. Alle er - innenfor gitte rammer - trenbare og kan læres til oppgaver som ikke er naturlige for rasen eller arten, men utover det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom tilfeldigvis over denne oversikten over godkjente redningshunder i NRH, og tenkte å dele den med dere da det ble etterlyst statistikk over de ulike rasene. Den er riktignok fra 2010, så den er ikke helt oppdatert:

raserredningshunder_zpsyhtuqwdx.jpg

Tabellen er hentet fra Redningshunden nr 2. 2010.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom tilfeldigvis over denne oversikten over godkjente redningshunder i NRH, og tenkte å dele den med dere da det ble etterlyst statistikk over de ulike rasene. Den er riktignok fra 2010, så den er ikke helt oppdatert:

raserredningshunder_zpsyhtuqwdx.jpg

Tabellen er hentet fra Redningshunden nr 2. 2010.

Litt usikker på hva de mener med "australian kelpi, working".

I Norge er australsk kelpie og working kelpie to forskjellige raser.

Pr dd er det minst 2 stk a godkjente australske kelpier, Lykkes mamma og Harly sin tante. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på hva de mener med "australian kelpi, working".

I Norge er australsk kelpie og working kelpie to forskjellige raser.

Pr dd er det minst 2 stk a godkjente australske kelpier, Lykkes mamma og Harly sin tante. :)

+ to halvsøsken av Talli (meringa) til som ble godkjent i 2013 og 2014 Også var det en til godkjent Lavine, men tror muligens den er utgått med tiden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at flat coated retriever er nest vanligste rase etter schäfer. Golden og labrador kommer også ganske høyt opp, med ca like mange som rottis, riesen og BC. Det er vel litt i kontrast med hva som skrives i denne og den andre tråden?

Hvordan da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan da?

Nei, jeg satt akkurat og lurte på om jeg skulle redigere dette innlegget. Men mye av essensen i denne og den andre tråden er vel at raser som schäfer, malle og BC har "det lille ekstra" (i mangel av bedre begrep) som gjør dem bedre egnet til redning, bruks o.l. enn typiske allroundere som retrievere. Ergo skulle man jo tro at det ville vært flere godkjente BCer og muligens maller (men her kommer jo registreringstallene inn i bildet) enn retrievere.

På den annen side - og nå har jeg ikke mer enn grunnleggende erfaring med hverken retrieverjakt eller redning så jeg kan ta helt feil - synes jeg retrieverjakt og redning har såpass mange fellestrekk at en hund med gode jatkegenskaper også vil bli en god redningshund. Så en retriever blir kanskje mer en spesialist enn en halvgrei allrounder i denne sammenhengen?

Og så er det flatten som jeg regner som min rase, derfor syntes jeg det var litt gøy at den kom såpass høyt opp siden jaktlabrador og -golden er mer poppis i øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at flat coated retriever er nest vanligste rase etter schäfer. Golden og labrador kommer også ganske høyt opp, med ca like mange som rottis, riesen og BC. Det er vel litt i kontrast med hva som skrives i denne og den andre tråden?

Hvordan da?

Jeg synes det er mer interessant at man finner en Akita blant redningshundene. Her tror jeg at eieren har gjort en formidabel jobb.

At retrievere og gjetende raser "gjør det skarpt" innenfor søk og redning synes jeg ikke er det minste overraskende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg satt akkurat og lurte på om jeg skulle redigere dette innlegget. Men mye av essensen i denne og den andre tråden er vel at raser som schäfer, malle og BC har "det lille ekstra" (i mangel av bedre begrep) som gjør dem bedre egnet til redning, bruks o.l. enn typiske allroundere som retrievere. Ergo skulle man jo tro at det ville vært flere godkjente BCer og muligens maller (men her kommer jo registreringstallene inn i bildet) enn retrievere.

På den annen side - og nå har jeg ikke mer enn grunnleggende erfaring med hverken retrieverjakt eller redning så jeg kan ta helt feil - synes jeg retrieverjakt og redning har såpass mange fellestrekk at en hund med gode jatkegenskaper også vil bli en god redningshund. Så en retriever blir kanskje mer en spesialist enn en halvgrei allrounder i denne sammenhengen?

Og så er det flatten som jeg regner som min rase, derfor syntes jeg det var litt gøy at den kom såpass høyt opp siden jaktlabrador og -golden er mer poppis i øyeblikket.

Nei, det har ikke vært essensen i det jeg skreiv i hvert fall, hverken i den andre tråden eller denne. Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk blir så fornærma av Ferrari/Toyota-sammenligningen, for du kommer deg fra A til B med Toyota også, det finnes til og med ganske spreke Toyotaer (vil jeg tro, jeg har ikke greie på bil :P ), du må ikke ha Ferrari for å kunne ha det morsomt med bil, liksom. Og med Ferrari så var det egentlig ikke snakk om egnethet, men hele pakka, hvor fort det går med da særlig mallen (og kanskje korthårshollender?), de lærer fort, de tenker fort (så fort at du lurer på om de tenkte i det hele tatt) og de reagerer fort. Og konsekvensen av å henge litt bakpå, å være litt uoppmerksom, å være litt ukyndig, kan være (legg merke til "kan være") langt større enn med en hund som ikke er som mallen.

Jeg kjører forøvrig dieselbil (på ordentlig, ikke hund i overført betydning), og den har en sterk motor, den kjører fort nok selv om det ikke går fra 0 til 100 på 4 sekunder, den har god kjørekomfort og den er økonomisk å kjøre. Jeg har alt jeg trenger i min noe sedate Galaxy, så hvorfor skulle jeg ønske meg en Ferrari? Det er det samme med særlig pudlene. Det går kanskje ikke BC/malle-fort under innlæring, vi kan kanskje ikke skryte på oss å være raskest på banen (samme hvilken bane det måtte være), men hele pakka, den komforten det er med å ha hunder som pudlene, er mer passende for meg enn det er med terven (som strengt tatt ikke er en Ferrari, kanskje mer en BMW sports-whatever :P ). Så hvorfor er det så viktig å ha Ferrari? Det har overrasket meg i begge disse trådene. Når ble bikkjene våre penisforlengere sånn som sportsbiler går for å være? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Nå tror jeg du tolker innlegget mitt på en helt annen måte enn det var ment, i hvert fall greier jeg ikke helt å se hvordan det du skriver henger sammen med det jeg prøvde å si.

Det er da temmelig bred enighet i at for enhver aktivitet er det enkelte raser som er mer spesialisert for akkurat den jobben og dermed noe mer egnet enn andre raser? Og når det gjelder bruks og "brukslignende" oppgaver er vi da stort sett enige i at bl.a. malle og BC er blant de spesialiserte rasene, mens retrieverne er allroundere som funker greit nok? Jeg har i hvert fall aldri påstått noe annet. Dermed ble jeg litt overrasket over at retrieverne kom såpass høyt opp på lista over godkjente redningshunder, helt til jeg kom på det der med at retrieverjakt og redning egentlig er ganske likt.

I tillegg har både du, jeg, Ceahppi (beklager feilstaving) og flere andre sagt noe om at alle ikke nødvendigvis trenger det mest spesialiserte og ekstreme som finnes, og at disse rasene til og med kan være vanskeligere å håndtere enn de mer moderate.

Er vi ikke stort sett enige, da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor er det så viktig å ha Ferrari? Det har overrasket meg i begge disse trådene. Når ble bikkjene våre penisforlengere sånn som sportsbiler går for å være? :icon_confused:

Jeg er vanligvis ikke uenig med deg, og de gangene jeg er får jeg vanligvis så fletta flagrer. Denne gangen er det vel best å trekke skinnlua ekstra godt nedover ørene før jeg svarer :P

Selv om noen mener at konkuransse er noen snåle og unødvendige greier er det ikke til å komme fra at de fleste som trener og konkurrerer er orientert mot å få fram det maksimale av hva en ekvipasje kan prestere - noen bruker enormt mye av sin fritid til å perfeksjonere seg selv og hunden mot et gitt mål. Uavhengig av gren og klasse og uavhengig om man trener på bane eller i andre sammenhenger. Det er ikke nødvendigvis pokalen og "Ja vi elsker" som er målet, men veien mot målet som utfordrer.

Jeg tror at jo mer man trener og jo mer man oppnår desto større blir ambisjonene om å oppnå mer. Kanskje er bikkja man har ikke helt "tunet" for å bruke motorterminologi, eller den blir for gammel til å prestere optimalt i f t ambisjonene. Og når man er ferdig med Ladaen, Volvoen, Toyotaen og mener at man har erfaring nok til å utfordre de i klassen over, så holder det neppe å stille opp med en ny Lada, Volvo eller Toyota dersom de andre bruker Ferrari eller Alfa Romeo? Jeg tror ikke at det har noe gjøre med noen slags forlengere men at hunden blir et nødvendig redskap når man tråkker veien videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Nå tror jeg du tolker innlegget mitt på en helt annen måte enn det var ment, i hvert fall greier jeg ikke helt å se hvordan det du skriver henger sammen med det jeg prøvde å si.

Det er da temmelig bred enighet i at for enhver aktivitet er det enkelte raser som er mer spesialisert for akkurat den jobben og dermed noe mer egnet enn andre raser? Og når det gjelder bruks og "brukslignende" oppgaver er vi da stort sett enige i at bl.a. malle og BC er blant de spesialiserte rasene, mens retrieverne er allroundere som funker greit nok? Jeg har i hvert fall aldri påstått noe annet. Dermed ble jeg litt overrasket over at retrieverne kom såpass høyt opp på lista over godkjente redningshunder, helt til jeg kom på det der med at retrieverjakt og redning egentlig er ganske likt.

I tillegg har både du, jeg, Ceahppi (beklager feilstaving) og flere andre sagt noe om at alle ikke nødvendigvis trenger det mest spesialiserte og ekstreme som finnes, og at disse rasene til og med kan være vanskeligere å håndtere enn de mer moderate.

Er vi ikke stort sett enige, da?

Nja. Jeg syns kanskje ikke BC kvalifiserer som Ferrari, selv om det går fort nok med dem og, men det var ikke det som var poenget mitt i forrige innlegg. Hele forrige tråd ble ødelagt av at folk ble fornærma over at jeg sammenlignet rasene deres med Toyotaer, og det har vært hevdet i flere innlegg her også at andre raser kan være Ferrarier, bare at de har et annet bruksområde og andre drifter, og det er vel det jeg prøvde å si i forrige innlegg - det er ingen fornærmelse å "bare" ha en Toyota. Det er økonomiske og driftsikre biler for folk flest, ikke en rådyr fartsmaskin for spesielt interesserte. Og akkurat det går igjen på sonen, det er tydeligvis nedsettende å si at enkelte raser er for spesielt interesserte, og det er en fornærmelse å antyde at ikke alle trenger raser som er for spesielt interesserte. I don't get it.

Jeg er vanligvis ikke uenig med deg, og de gangene jeg er får jeg vanligvis så fletta flagrer. Denne gangen er det vel best å trekke skinnlua ekstra godt nedover ørene før jeg svarer :P

Selv om noen mener at konkuransse er noen snåle og unødvendige greier er det ikke til å komme fra at de fleste er orientert mot å få fram det maksimale av hva en ekvipasje kan prestere - noen bruker enormt mye av sin fritid til å perfeksjonere seg selv og hunden mot et gitt mål. Uavhengig av gren og klasse og uavhengig om man trener på bane eller i andre sammenhenger. Det er ikke nødvendigvis pokalen og "Ja vi elsker" som er målet, men veien mot målet som utfordrer.

Jeg tror at jo mer man trener og jo mer man oppnår desto større blir ambisjonene om å oppnå mer. Kanskje er bikkja man har ikke helt "tunet" for å bruke motorterminologi, eller den blir for gammel til å prestere optimalt i f t ambisjonene. Og når man er ferdig med Ladaen, Volvoen, Toyotaen og mener at man har erfaring nok til å utfordre de i klassen over, så holder det neppe å stille opp med en ny Lada, Volvo eller Toyota dersom de andre bruker Ferrari eller Alfa Romeo? Jeg tror ikke at det har noe gjøre med noen slags forlengere men at hunden blir et nødvendig redskap når man tråkker veien videre.

Jeg tror ikke vi er uenige? Om du har bruk for/lyst på en Ferrari, så kjøper du selvsagt en Ferrari.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vi er uenige? Om du har bruk for/lyst på en Ferrari, så kjøper du selvsagt en Ferrari.

Da jeg var barnsben var jeg gatas verdensmester i å trikse med den blandingshunden jeg vokste opp sammen med. Det var ikke måte på hvor mye unyttig og morsomt den hunden kunne.

Min første hund var en sånn derre Ferrari-hund. Idag er jeg umåtelig glad for at jeg trente sammen med kloke og dyktige hundefolk som kunne mye om hunder med "mye hund" i seg.

Skulle jeg idag - Vårherre forby - anskaffe meg en ny, måtte det bli en typisk Rullator-hund. Der er jeg nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel en diskusjon her om drifter og hva som er "mye hund". Så vidt jeg husker handlet den om nettop det, og ikke hvilken bilsammenligning som passer til hvilken hund. Og ble dermed en ganske mye mer fornuftig diskusjon. For uansett hvordan man vrir og vender på det, så blir disse bilsammenligningene litt rare iht hund :) Sånn sett er jo ikke ferrari det heftigste heller, men et opphypet merke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vanligvis ikke uenig med deg, og de gangene jeg er får jeg vanligvis så fletta flagrer. Denne gangen er det vel best å trekke skinnlua ekstra godt nedover ørene før jeg svarer :P

Selv om noen mener at konkuransse er noen snåle og unødvendige greier er det ikke til å komme fra at de fleste som trener og konkurrerer er orientert mot å få fram det maksimale av hva en ekvipasje kan prestere - noen bruker enormt mye av sin fritid til å perfeksjonere seg selv og hunden mot et gitt mål. Uavhengig av gren og klasse og uavhengig om man trener på bane eller i andre sammenhenger. Det er ikke nødvendigvis pokalen og "Ja vi elsker" som er målet, men veien mot målet som utfordrer.

Jeg tror at jo mer man trener og jo mer man oppnår desto større blir ambisjonene om å oppnå mer. Kanskje er bikkja man har ikke helt "tunet" for å bruke motorterminologi, eller den blir for gammel til å prestere optimalt i f t ambisjonene. Og når man er ferdig med Ladaen, Volvoen, Toyotaen og mener at man har erfaring nok til å utfordre de i klassen over, så holder det neppe å stille opp med en ny Lada, Volvo eller Toyota dersom de andre bruker Ferrari eller Alfa Romeo? Jeg tror ikke at det har noe gjøre med noen slags forlengere men at hunden blir et nødvendig redskap når man tråkker veien videre.

Jeg er mest på den at veien er målet, og at hunden skal være lett å håndtere i hverdagsstresset, så jeg mangler kanskje forståelse for at folk vil ha en høyt tunet konkurranse- og arbeidshund til hobbybruk, selv om den kan være regelrett kjempevanskelig å sjonglere med som valp og unghund i familiehverdagen. Så 'hele pakka' for meg inkluderer også hverdagssituasjonene, og det er de det er flest av i de flestes verden. Så lenge veien er målet handler det om å forbedre seg selv, istedenfor å stresse med å måle seg mot alle andre.

Som flere påpeker, så bor det mye forskjellig i individer av samme rase. Videoen av en BC som tusler rolig rundt i en saueinnhegning uten å engang se to ganger på sauene er et godt eksempel, synes jeg. En kan være uheldig å få en malle som ikke duger til det den var tiltenkt heller, mente en malleeier ettellerannet sted i den andre tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere påpeker, så bor det mye forskjellig i individer av samme rase. Videoen av en BC som tusler rolig rundt i en saueinnhegning uten å engang se to ganger på sauene er et godt eksempel, synes jeg. En kan være uheldig å få en malle som ikke duger til det den var tiltenkt heller, mente en malleeier ettellerannet sted i den andre tråden.

Det sier seg jo selv? Og det er vel heller ingen som har påstått noe annet?

Det er nok variasjon av brukbarhet innad i raser som er egnet til gren-x. Så om man i tillegg velger å gå for en mindre egnet rase, så er det som å vinne i lotto å få en brukbar hund :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...