Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Hele poenget med avl i mine øyner er å forbedre rasene. Gjøre en rase med problemer friskere, og forhåpentligvis vil rasen være sett på som sund om en stund om alle oppdrettere jobber for å oppnå det samme. Poenget med avl (eller min avl i vertfall) er jo å få friske individer som er bedre en foreldre dyrene. Dette er ett arbeid som krever mye slit å tårer. Det koster ufattelig mye penger og krefter. Hadde ikke folk jobbet for de rasene man har,så hadde det ikke eksistert noen friske individer i noen som helst raser. Hvis folk bare kjørte på med det første og det beste som ramlet ned i hode på dem. Det er faktisk ikke sånn det funker.. Om jeg må reise til Thailand for å finne den perfekte match for mine hunder så gjør jeg det. For hele poenget er å finne en god match for de hundene jeg velger å bruke videre i avl.. Og den gode matchen bor aldri i nabo huset. Vi har en rase, den er laget for mangfoldige år siden. og uvettig avl har gjerne knekt den. Men det finnes enda friske eksemplarer av rasen. Skal man da bare avlive alle individer innen for den gitte rasen da? Bare fordi den har en skavank? NEI man gjør jo ikke det. man jobber ræven av seg for å forbedre rasens, helse gemytt og ikke minst rykte.. Jeg hadde jo aldri avlet på noen av mine hunder om de hadde vært syke. Jeg kan plukke hvilken som helst av mine hunder fra hverandre. Fordi jeg vet hva som er hvert individs svakhet. Poenget er jo da at om man vet om svakhetene så må man jo ikke finne en partner med de samme svakheter.. og ja det er forskjell på svakheter, feil og sykdom..

Jeg har hunder jeg ikke har giddet og påkoste 1 krone mtp utstilling. Nettopp fordi jeg vet selv de ikke er gode nok for verken det eller videre avl.. Men jeg hiver jo ikke hundene i bosset av den grunn. Nei de koser seg sammen med oss de.

Og tror dere jeg hadde giddet og reise land og strand rundt for å vise min hund på utstilling, bo på camping, hotell og overnatte i bilen på randoms fergekaier fordi fergen er stoppet for natten, om jeg ikke viste jeg hadde en hund som faktisk har fortjent og vise seg fram.? Hadde det vært en dårlig hund med skavanker og sykdommer som klødde seg i hjel og lukte råtten så hadde jeg jo ikke giddet å bruke mangfoldige tusen på reiseutgifter og påmeldinger. Nei det hadde jeg ikke giddet, da hadde jeg heller reist på hytten hver helg og kost meg foran tven en lørdagskveld..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Hva vet du om hva som blir gjort? For det finnes jo tydeligvis friske individer som ikke har noen plager, er ikke det bra nok?

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort.

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen.

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort. 

 

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen. 

 

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette? 

Veterinærene møter jo kun de syke hundene som regel..

Og det finnes ingen raseklubb for shar pei i Norge.. Og hvis det finnes linjer som er friske fra de "godkjennte" hvorfor skal man da begynne med prosjekter ala lundehunden?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint og flott at det jobbes for å forbedre raser. Men diverse oppdrettere har jo skrytt av dette i årevis nå, og på raser der det er synlige skavanker, slik som mye rynker, trange nesebor, flat nese osv. så burde jo resultatene begynne å bli synlige? Eller? Jeg klarer ikke å se noen som helst forbedring, men mulig jeg ikke ser godt nok etter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærene møter jo kun de syke hundene som regel..

Og det finnes ingen raseklubb for shar pei i Norge.. Og hvis det finnes linjer som er friske fra de "godkjennte" hvorfor skal man da begynne med prosjekter ala lundehunden?

Nei, man bør jo absolutt ikke høre på de menneskene som er utdannet innenfor veterinærmedisin og som faktisk er dypt bekymret for den utviklingen man ser når det gjelder ekstremt eksteriør...

De er åpenbart ikke gode nok, utseendet er ekstremt og sykdomsfremkallende i seg selv, helt likegyldig av om det finnes 10 hunder som fungerer godt. Alle hunder fortjener et godt liv uten plager, og jeg finner det rett og slett for dumt å skulle diskutere dette når man ikke en gang evner å se alvorligheten i dette.

Er det rart at rasehundmiljøer får så dårlige rykter hos mennesker generelt når man ikke klarer å se hva som er problemet hos raser som denne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort.

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen.

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette?

Man har faktisk lov å både stille ut og avle på den dere kaller for den tradisjonelle shar peien. Det er og lov å sette disse sammen med den med rynker. Og dette er faktisk ikke uvanlig å gjøre. Mopser kan ikke få lengre nese i løpet av noen få år.. Jeg leste for lenge siden i illustrert vitenskap at forskere mener at lillefingeren er på vei vekk på mennesker, men det tar noen å før den forsvinner likevel. jeg tror det vil ta noen 100 år faktisk Det tar mange mange år før man kan forbedre en rase betraktelig. all over. Men forhåpentligvis kommer det noen ildsjeler etter jeg har dauet med de samme utsiktene. Så forhåpentligvis vil min avl da gjøre ting enklere for de som kommer etter meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

Det har vel ingen gjort her?

Selvfølgelig finnes det friske bulldoger, mopser, fraller og shar peier. Poenget er at når liv til MANGE individer av en rase forringes av sykdom på grunn av et ekstremt eksteriør (se bort fra andre avlsproblemer som finnes i absolutt alle raser) så er det et problem som kan løses veldig kjapt. Men hvorfor er det så stor motvilje til dette?

Det er veldig mye enklere å bli kvitt ekstreme hudfolder og dårlige luftveier enn å bli kvitt HD.

Man har faktisk lov å både stille ut og avle på den dere kaller for den tradisjonelle shar peien. Det er og lov å sette disse sammen med den med rynker. Og dette er faktisk ikke uvanlig å gjøre. Mopser kan ikke få lengre nese i løpet av noen få år.. Jeg leste for lenge siden i illustrert vitenskap at forskere mener at lillefingeren er på vei vekk på mennesker, men det tar noen å før den forsvinner likevel. jeg tror det vil ta noen 100 år faktisk Det tar mange mange år før man kan forbedre en rase betraktelig. all over. Men forhåpentligvis kommer det noen ildsjeler etter jeg har dauet med de samme utsiktene. Så forhåpentligvis vil min avl da gjøre ting enklere for de som kommer etter meg.

Vel, da er det jo ingenting som står i veien for å bruke disse hundene. De har ikke et ekstremt eksteriør og det punktet gagner rasen som helhet.

Mopser kan fint få lengre nese i løpet av veldig kort tid, det er faktisk ikke et problem i det hele tatt. De finnes også, men de premieres ikke og blir dermed ikke avlet på i samme grad. Nesen er et vitalt organ og kan på ingen måter sammenlignes med en lillefinger, det er noe fundamentalt forskjellig på det å puste ubesværet og det å holde en tekopp som en engelsk adelig :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

Og når de "politisk korrekte" rasene ofte ikke er så innmari friske og spreke de heller, så blir det litt spesielt...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskeavl foregår ikke på samme måte, så det med lillefingeren kan ikke helt sammenlignes med å gi mopsen lengre nese. Når en driver med selektiv avl er det mye enklere å forhaste prosessen. Jeg sier ikke at det er enkelt og gjort på et blunk, men noen små endringer burde være mulige å spore nå, utifra hvor mange oppdrettere (ikke bare av mops) som sier at de ønsker å forbedre rasen og hvor mange år de har hatt akkurat det på hjemmesiden sin. For meg, og mange andre, blir det bare tomme ord og noe som ser bra ut på papiret, når man år etter år ser de samme typen hundene med små nesebor og manglende neser, og kullannonse etter kullannonse med foreldre som ikke ser ut til å tilføre noe som helst nytt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel ingen gjort her?

Selvfølgelig finnes det friske bulldoger, mopser, fraller og shar peier. Poenget er at når liv til MANGE individer av en rase forringes av sykdom på grunn av et ekstremt eksteriør (se bort fra andre avlsproblemer som finnes i absolutt alle raser) så er det et problem som kan løses veldig kjapt. Men hvorfor er det så stor motvilje til dette?

Det er veldig mye enklere å bli kvitt ekstreme hudfolder og dårlige luftveier enn å bli kvitt HD.

Er jo det som bli gjort her? Med å gå hunden til Torun i sømmene og nekte å tro på det hun skriver og påstå at en våt strek på et bilde = problemer med øya, og stille spørsmål om dette er dyrevelferd. Og med unntak av at i denne tråden ble de lagt inn bilder for å "bevise elendigheten " og at eier er blind, så er dette regelen fremfor unntaket når det kommer til slike diskusjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden har væske rundt øyet med diskusjonen å gjøre? Jeg nevnte ikke det med ett eneste ord. Det var ikke det jeg ville påpeke i det hele tatt. Noen ganger kan det være greit å lese hva som faktisk ble skrevet av den man ønsker å sable ned også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei i finland har en kinesisk bone mouth import, Dali Maxim tror jeg han heter. Han er kjempeflott :) Hundene avbildet hos kennel hafferlaffen synes jeg hadde påfallende sammenklemte nesebor alle sammen. Jeg så en svart/brunaktig shar pei på d4a blant publikum faktisk, som var av utstillingstype men langt mer moderat enn disse. Jeg har en venn som på sikt ønsker å importere en bone mouth og det hun mener er viktigst - bortsett fra minimale rynker og litt størrelse på ørene - er bakbeinsvinklene, eller rettere sagt at mange shar pei kunne hatt mye mer av det.

Det fleste hunder lever lange og friske liv helt uten sykdom. Det er et fåtall raser hvor sykdom er svært fremtredende, og endel raser hvor forventet levetid er mellom 7-8 år. I begge tilfeller bør man absolutt ta grep, og det holder faktisk ikke å påstå at man er opptatt av å ta vare på rasens helse når man faktisk ikke går langt nok for å bedre den. Shar peien har FOR mye hund og mange hunder sliter massivt på grunn av dette. En naturlig løsning ville vært å parre en utstillingsversjon med en tradisjonell shar pei. Resultatet vil være en moderat berynket hund som ikke kommer til å hevde seg i utstillingsringen. Er det noe rasemiljøet er åpent for? I tillegg vil den genetiske variasjonen økes og homozygoti (spesielt i MHC som fører til massive autoimmune reaksjoner) reduseres, noe som også er ønskelig sett fra et helsemessig standpunkt.

Dali Maxim som jeg nevner over har vært parret med to rynkete tisper, resultatene kan du se her og her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo det som bli gjort her? Med å gå hunden til Torun i sømmene og nekte å tro på det hun skriver og påstå at en våt strek på et bilde = problemer med øya, og stille spørsmål om dette er dyrevelferd. Og med unntak av at i denne tråden ble de lagt inn bilder for å "bevise elendigheten " og at eier er blind, så er dette regelen fremfor unntaket når det kommer til slike diskusjoner.

Jeg kan ikke se at en enkelt hund blir gått i sømmene her, jeg registrerte en svært berynket hund og en debattant som påstår at dette ikke er et problem. Jeg er veldig uenig i dette, og jeg lar meg også provosere over at noen kan bli så blinde overfor slike utfordringer. Å anbefale denne versjonen av en rase blir for meg rent virkelighetsfjernt og jeg synes ikke det er å dra det langt å bruke ord som raseblind - som for øvrig er en veldig utbredt tilstand blant oppdrettere og hundeeiere flest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under vilkårene til Agria Hundeforsikring står det at:

"Du kan ikke få erstatning for fjerning av overflødig hud, samt øye-, øre- og hudsykdommer hos rasen shar pei"

Jeg tenker at når forsikringsselskapet føler det er nødvendig å spesifisere at dette er noe som ikke dekkes på denne rasen, så er det fordi det er ganske så vanlig problem med de. Og det er noe jeg nok ville tatt i betraktning med valg av framtidig rase.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det var kanskje og dra den litt langt det med lille fingeren. Beklager den. Men det var bare ett forsøk på og fortelle at ting ikke er gjort over natten..

Selv om jeg og de jeg kjenner prøver og forbedre rasen så hjelper det lite. Eller det hjelper jo selvfølgelig for framtiden. men det er jo ikke sånn at man bare kan ta en hund og parre den også kommer det ut valper med lang nese.. Hvor er disse hundene med lange snuter da? Hvor finner du de? Spørsmålet er jo om de har stamtavle og er av rein rase og har linjer uten andre sykdommer.. For flere ting en det man allerede har vil vi jo ikke ha.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se at en enkelt hund blir gått i sømmene her, jeg registrerte en svært berynket hund og en debattant som påstår at dette ikke er et problem. Jeg er veldig uenig i dette, og jeg lar meg også provosere over at noen kan bli så blinde overfor slike utfordringer. Å anbefale denne versjonen av en rase blir for meg rent virkelighetsfjernt og jeg synes ikke det er å dra det langt å bruke ord som raseblind - som for øvrig er en veldig utbredt tilstand blant oppdrettere og hundeeiere flest.

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er bra at forsikringsselskapene begynner å sette grenser, slik at det kanskje får føringer videre etter hvert? Samtidig tenker jeg at det må være et stort problem for en rase når det først er kommet såpass langt. Siden oppdrettere flest sier de alltid har helse i høysetet, er det kanskje synet på hva som er sykelig eller potensielt sykelig som er ett av problemene innimellom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det var kanskje og dra den litt langt det med lille fingeren. Beklager den. Men det var bare ett forsøk på og fortelle at ting ikke er gjort over natten..

Selv om jeg og de jeg kjenner prøver og forbedre rasen så hjelper det lite. Eller det hjelper jo selvfølgelig for framtiden. men det er jo ikke sånn at man bare kan ta en hund og parre den også kommer det ut valper med lang nese.. Hvor er disse hundene med lange snuter da? Hvor finner du de? Spørsmålet er jo om de har stamtavle og er av rein rase og har linjer uten andre sykdommer.. For flere ting en det man allerede har vil vi jo ikke ha.

Det vil alltids fødes valper med lengre enn en paddeflat nese, naturen tilstreber naturlige tendenser. Det kommer engelske bulldoger med neser, men de er ikke de hundene som blir satt i avl. De selges gjerne som kjæledyr til mennesker som ikke ønsker å delta på utstillinger. I tillegg er det ikke en synd å krysse raser eller benytte seg av nytt blod for å fjerne ekstreme tendenser. Hos enkelte raser har det gått så langt at det vanskelig kan reverseres uten å få inn nytt blod.

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

Jeg sier ikke at den aktuelle hunden har store problemer, jeg sier at den enorme berynkelsen av shar pei som rase er et raseproblem og jeg konstaterer at hundene jeg har sett bilder av og som jeg har møtt har alt for mye rynker. Som jeg har nevnt tidligere så er det helt uvesentlig om 50 % av en rase er helt frisk likegyldig av et ekstremt eksteriør når 50 % sliter med bivirkninger og skadevirkninger av det samme. Mitt forhold til hunder og hundehold er at ALLE hunder skal få muligheten til et ubesværet liv, og selv om all dyreavl har sine åpenbare utfordringer så er dette så lett å reversere og ikke minst er det gjort over svært få generasjoner. Likevel virker disse tiltakene å sitte lengst inne hos folk og man nekter plent å godta at det er nettopp ekstremer.

Ja, se hva som skjer. Hva skjer om vi ikke tar bladet fra munnen og kritiserer det åpenbare? Det er kanskje da endringene kommer mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

Den hunden som trekkes fram over her, Dali Maxim, er fin. (Er det ok å nevne en annens hund ved navn når jeg har noe positivt å si om den da? Mener ganske bestemt at det lå noen linker i det innlegget der også, til noen andres "private" bilder av den uthengte hunden. Har dere husket å trykke på rapporteringsknappen der?)

Problemet er at det var ikke en slik hund det var snakk om å bruke for å forbedre rasen her i denne tråden. Det var bl.a. snakk om en dansk kennel (uthengt av noen som ikke er meg) hvor hundene har flere nummer for stor hud og trange nesebor. Den norske tispa det var snakk om har også tunge hudfolder som henger ned over en tredjedel av øyet (sammenliknet med mer normale raser) og sperrer utsikten hennes. Ved åtte ukers alder, midt i sosialiseringsvinduet der en valp skal være leken og utforske verden, hadde hun ikke utsikt fra under hudfoldene i det hele tatt.

Jeg føler meg pliktig til å påpeke dette om alle andre bare har tenkt å holde kjeft og la det fare. Det handler om dyrevelferd.

Forøvrig tror jeg vi har løst gåten om shar peiens temperement. Det er sikkert trivelige hunder om rynkene avles vekk, slik at de faktisk får til se verden rundt seg i sosialiseringsperioden. ...ikke rart de er redde og "reserverte" slik de (ikke) ser ut nå.

Håper TS importerer en "bone mouth".

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor en kar i byen her som har sin Shar Pei nr 2. Jeg har hilst på begge, men ikke nok til å kjenne de.

Den første var sånn passelig sosial, hilste pent og lot seg bli klappet. Nr 2 er helt lik, men litt mer livlig av seg. Nr 1 ble gammel og grå før den døde, nr 2 er unghund. Ikke noe spesielt dårlig helse på de(jeg spurte, fordi jeg lurte). Spurte også om hvordan er er å trene, og fikk til svar at dette ikke er noen lydige hunder haha... Tror man må være veldig bevvist og overvåken om man skal anskaffe en slik hund - de har jo uten tvil, mange helseproblemer. Jeg ville gjort min reaserch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...