Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort. 

 

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen. 

 

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette? 

Veterinærene møter jo kun de syke hundene som regel..

Og det finnes ingen raseklubb for shar pei i Norge.. Og hvis det finnes linjer som er friske fra de "godkjennte" hvorfor skal man da begynne med prosjekter ala lundehunden?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Skrevet

Til å med jeg får våte øyner i sterk vind eller om jeg freser ned en bakke eller klatrer i trær og får ett blad i øyet. Tydeligvis syk jeg og.. Uff og jeg som har 3 unger..

Skrevet

Det er fint og flott at det jobbes for å forbedre raser. Men diverse oppdrettere har jo skrytt av dette i årevis nå, og på raser der det er synlige skavanker, slik som mye rynker, trange nesebor, flat nese osv. så burde jo resultatene begynne å bli synlige? Eller? Jeg klarer ikke å se noen som helst forbedring, men mulig jeg ikke ser godt nok etter.

  • Like 5
Skrevet

Ja, og da blir det vått akkurat når det skjer :)

Jepp. Jeg trodde det var sånn øyet fungerte jeg, men ut i fra denne tråden så er det ikke det. *ler*

Jeg er tydeligvis unormal jeg også, for jeg har rennende øyne av og til jeg også. :P

  • Like 1
Skrevet

Veterinærene møter jo kun de syke hundene som regel..

Og det finnes ingen raseklubb for shar pei i Norge.. Og hvis det finnes linjer som er friske fra de "godkjennte" hvorfor skal man da begynne med prosjekter ala lundehunden?

Nei, man bør jo absolutt ikke høre på de menneskene som er utdannet innenfor veterinærmedisin og som faktisk er dypt bekymret for den utviklingen man ser når det gjelder ekstremt eksteriør...

De er åpenbart ikke gode nok, utseendet er ekstremt og sykdomsfremkallende i seg selv, helt likegyldig av om det finnes 10 hunder som fungerer godt. Alle hunder fortjener et godt liv uten plager, og jeg finner det rett og slett for dumt å skulle diskutere dette når man ikke en gang evner å se alvorligheten i dette.

Er det rart at rasehundmiljøer får så dårlige rykter hos mennesker generelt når man ikke klarer å se hva som er problemet hos raser som denne?

Skrevet

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

  • Like 9
Skrevet

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort.

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen.

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette?

Man har faktisk lov å både stille ut og avle på den dere kaller for den tradisjonelle shar peien. Det er og lov å sette disse sammen med den med rynker. Og dette er faktisk ikke uvanlig å gjøre. Mopser kan ikke få lengre nese i løpet av noen få år.. Jeg leste for lenge siden i illustrert vitenskap at forskere mener at lillefingeren er på vei vekk på mennesker, men det tar noen å før den forsvinner likevel. jeg tror det vil ta noen 100 år faktisk Det tar mange mange år før man kan forbedre en rase betraktelig. all over. Men forhåpentligvis kommer det noen ildsjeler etter jeg har dauet med de samme utsiktene. Så forhåpentligvis vil min avl da gjøre ting enklere for de som kommer etter meg.

Skrevet

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

Det har vel ingen gjort her?

Selvfølgelig finnes det friske bulldoger, mopser, fraller og shar peier. Poenget er at når liv til MANGE individer av en rase forringes av sykdom på grunn av et ekstremt eksteriør (se bort fra andre avlsproblemer som finnes i absolutt alle raser) så er det et problem som kan løses veldig kjapt. Men hvorfor er det så stor motvilje til dette?

Det er veldig mye enklere å bli kvitt ekstreme hudfolder og dårlige luftveier enn å bli kvitt HD.

Man har faktisk lov å både stille ut og avle på den dere kaller for den tradisjonelle shar peien. Det er og lov å sette disse sammen med den med rynker. Og dette er faktisk ikke uvanlig å gjøre. Mopser kan ikke få lengre nese i løpet av noen få år.. Jeg leste for lenge siden i illustrert vitenskap at forskere mener at lillefingeren er på vei vekk på mennesker, men det tar noen å før den forsvinner likevel. jeg tror det vil ta noen 100 år faktisk Det tar mange mange år før man kan forbedre en rase betraktelig. all over. Men forhåpentligvis kommer det noen ildsjeler etter jeg har dauet med de samme utsiktene. Så forhåpentligvis vil min avl da gjøre ting enklere for de som kommer etter meg.

Vel, da er det jo ingenting som står i veien for å bruke disse hundene. De har ikke et ekstremt eksteriør og det punktet gagner rasen som helhet.

Mopser kan fint få lengre nese i løpet av veldig kort tid, det er faktisk ikke et problem i det hele tatt. De finnes også, men de premieres ikke og blir dermed ikke avlet på i samme grad. Nesen er et vitalt organ og kan på ingen måter sammenlignes med en lillefinger, det er noe fundamentalt forskjellig på det å puste ubesværet og det å holde en tekopp som en engelsk adelig :blink:

Skrevet

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

Og når de "politisk korrekte" rasene ofte ikke er så innmari friske og spreke de heller, så blir det litt spesielt...

  • Like 3
Skrevet

Menneskeavl foregår ikke på samme måte, så det med lillefingeren kan ikke helt sammenlignes med å gi mopsen lengre nese. Når en driver med selektiv avl er det mye enklere å forhaste prosessen. Jeg sier ikke at det er enkelt og gjort på et blunk, men noen små endringer burde være mulige å spore nå, utifra hvor mange oppdrettere (ikke bare av mops) som sier at de ønsker å forbedre rasen og hvor mange år de har hatt akkurat det på hjemmesiden sin. For meg, og mange andre, blir det bare tomme ord og noe som ser bra ut på papiret, når man år etter år ser de samme typen hundene med små nesebor og manglende neser, og kullannonse etter kullannonse med foreldre som ikke ser ut til å tilføre noe som helst nytt.

  • Like 6
Skrevet

Det har vel ingen gjort her?

Selvfølgelig finnes det friske bulldoger, mopser, fraller og shar peier. Poenget er at når liv til MANGE individer av en rase forringes av sykdom på grunn av et ekstremt eksteriør (se bort fra andre avlsproblemer som finnes i absolutt alle raser) så er det et problem som kan løses veldig kjapt. Men hvorfor er det så stor motvilje til dette?

Det er veldig mye enklere å bli kvitt ekstreme hudfolder og dårlige luftveier enn å bli kvitt HD.

Er jo det som bli gjort her? Med å gå hunden til Torun i sømmene og nekte å tro på det hun skriver og påstå at en våt strek på et bilde = problemer med øya, og stille spørsmål om dette er dyrevelferd. Og med unntak av at i denne tråden ble de lagt inn bilder for å "bevise elendigheten " og at eier er blind, så er dette regelen fremfor unntaket når det kommer til slike diskusjoner.

  • Like 1
Skrevet

Hva i all verden har væske rundt øyet med diskusjonen å gjøre? Jeg nevnte ikke det med ett eneste ord. Det var ikke det jeg ville påpeke i det hele tatt. Noen ganger kan det være greit å lese hva som faktisk ble skrevet av den man ønsker å sable ned også.

  • Like 1
Skrevet

Ei i finland har en kinesisk bone mouth import, Dali Maxim tror jeg han heter. Han er kjempeflott :) Hundene avbildet hos kennel hafferlaffen synes jeg hadde påfallende sammenklemte nesebor alle sammen. Jeg så en svart/brunaktig shar pei på d4a blant publikum faktisk, som var av utstillingstype men langt mer moderat enn disse. Jeg har en venn som på sikt ønsker å importere en bone mouth og det hun mener er viktigst - bortsett fra minimale rynker og litt størrelse på ørene - er bakbeinsvinklene, eller rettere sagt at mange shar pei kunne hatt mye mer av det.

Det fleste hunder lever lange og friske liv helt uten sykdom. Det er et fåtall raser hvor sykdom er svært fremtredende, og endel raser hvor forventet levetid er mellom 7-8 år. I begge tilfeller bør man absolutt ta grep, og det holder faktisk ikke å påstå at man er opptatt av å ta vare på rasens helse når man faktisk ikke går langt nok for å bedre den. Shar peien har FOR mye hund og mange hunder sliter massivt på grunn av dette. En naturlig løsning ville vært å parre en utstillingsversjon med en tradisjonell shar pei. Resultatet vil være en moderat berynket hund som ikke kommer til å hevde seg i utstillingsringen. Er det noe rasemiljøet er åpent for? I tillegg vil den genetiske variasjonen økes og homozygoti (spesielt i MHC som fører til massive autoimmune reaksjoner) reduseres, noe som også er ønskelig sett fra et helsemessig standpunkt.

Dali Maxim som jeg nevner over har vært parret med to rynkete tisper, resultatene kan du se her og her.

  • Like 4
Skrevet

Er jo det som bli gjort her? Med å gå hunden til Torun i sømmene og nekte å tro på det hun skriver og påstå at en våt strek på et bilde = problemer med øya, og stille spørsmål om dette er dyrevelferd. Og med unntak av at i denne tråden ble de lagt inn bilder for å "bevise elendigheten " og at eier er blind, så er dette regelen fremfor unntaket når det kommer til slike diskusjoner.

Jeg kan ikke se at en enkelt hund blir gått i sømmene her, jeg registrerte en svært berynket hund og en debattant som påstår at dette ikke er et problem. Jeg er veldig uenig i dette, og jeg lar meg også provosere over at noen kan bli så blinde overfor slike utfordringer. Å anbefale denne versjonen av en rase blir for meg rent virkelighetsfjernt og jeg synes ikke det er å dra det langt å bruke ord som raseblind - som for øvrig er en veldig utbredt tilstand blant oppdrettere og hundeeiere flest.

Skrevet

Under vilkårene til Agria Hundeforsikring står det at:

"Du kan ikke få erstatning for fjerning av overflødig hud, samt øye-, øre- og hudsykdommer hos rasen shar pei"

Jeg tenker at når forsikringsselskapet føler det er nødvendig å spesifisere at dette er noe som ikke dekkes på denne rasen, så er det fordi det er ganske så vanlig problem med de. Og det er noe jeg nok ville tatt i betraktning med valg av framtidig rase.

  • Like 7
Skrevet

Nei det var kanskje og dra den litt langt det med lille fingeren. Beklager den. Men det var bare ett forsøk på og fortelle at ting ikke er gjort over natten..

Selv om jeg og de jeg kjenner prøver og forbedre rasen så hjelper det lite. Eller det hjelper jo selvfølgelig for framtiden. men det er jo ikke sånn at man bare kan ta en hund og parre den også kommer det ut valper med lang nese.. Hvor er disse hundene med lange snuter da? Hvor finner du de? Spørsmålet er jo om de har stamtavle og er av rein rase og har linjer uten andre sykdommer.. For flere ting en det man allerede har vil vi jo ikke ha.

  • Like 4
Skrevet

Jeg kan ikke se at en enkelt hund blir gått i sømmene her, jeg registrerte en svært berynket hund og en debattant som påstår at dette ikke er et problem. Jeg er veldig uenig i dette, og jeg lar meg også provosere over at noen kan bli så blinde overfor slike utfordringer. Å anbefale denne versjonen av en rase blir for meg rent virkelighetsfjernt og jeg synes ikke det er å dra det langt å bruke ord som raseblind - som for øvrig er en veldig utbredt tilstand blant oppdrettere og hundeeiere flest.

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

  • Like 9
Skrevet

Jeg synes det er bra at forsikringsselskapene begynner å sette grenser, slik at det kanskje får føringer videre etter hvert? Samtidig tenker jeg at det må være et stort problem for en rase når det først er kommet såpass langt. Siden oppdrettere flest sier de alltid har helse i høysetet, er det kanskje synet på hva som er sykelig eller potensielt sykelig som er ett av problemene innimellom..

Skrevet

Nei det var kanskje og dra den litt langt det med lille fingeren. Beklager den. Men det var bare ett forsøk på og fortelle at ting ikke er gjort over natten..

Selv om jeg og de jeg kjenner prøver og forbedre rasen så hjelper det lite. Eller det hjelper jo selvfølgelig for framtiden. men det er jo ikke sånn at man bare kan ta en hund og parre den også kommer det ut valper med lang nese.. Hvor er disse hundene med lange snuter da? Hvor finner du de? Spørsmålet er jo om de har stamtavle og er av rein rase og har linjer uten andre sykdommer.. For flere ting en det man allerede har vil vi jo ikke ha.

Det vil alltids fødes valper med lengre enn en paddeflat nese, naturen tilstreber naturlige tendenser. Det kommer engelske bulldoger med neser, men de er ikke de hundene som blir satt i avl. De selges gjerne som kjæledyr til mennesker som ikke ønsker å delta på utstillinger. I tillegg er det ikke en synd å krysse raser eller benytte seg av nytt blod for å fjerne ekstreme tendenser. Hos enkelte raser har det gått så langt at det vanskelig kan reverseres uten å få inn nytt blod.

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

Jeg sier ikke at den aktuelle hunden har store problemer, jeg sier at den enorme berynkelsen av shar pei som rase er et raseproblem og jeg konstaterer at hundene jeg har sett bilder av og som jeg har møtt har alt for mye rynker. Som jeg har nevnt tidligere så er det helt uvesentlig om 50 % av en rase er helt frisk likegyldig av et ekstremt eksteriør når 50 % sliter med bivirkninger og skadevirkninger av det samme. Mitt forhold til hunder og hundehold er at ALLE hunder skal få muligheten til et ubesværet liv, og selv om all dyreavl har sine åpenbare utfordringer så er dette så lett å reversere og ikke minst er det gjort over svært få generasjoner. Likevel virker disse tiltakene å sitte lengst inne hos folk og man nekter plent å godta at det er nettopp ekstremer.

Ja, se hva som skjer. Hva skjer om vi ikke tar bladet fra munnen og kritiserer det åpenbare? Det er kanskje da endringene kommer mener du?

Skrevet

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

Den hunden som trekkes fram over her, Dali Maxim, er fin. (Er det ok å nevne en annens hund ved navn når jeg har noe positivt å si om den da? Mener ganske bestemt at det lå noen linker i det innlegget der også, til noen andres "private" bilder av den uthengte hunden. Har dere husket å trykke på rapporteringsknappen der?)

Problemet er at det var ikke en slik hund det var snakk om å bruke for å forbedre rasen her i denne tråden. Det var bl.a. snakk om en dansk kennel (uthengt av noen som ikke er meg) hvor hundene har flere nummer for stor hud og trange nesebor. Den norske tispa det var snakk om har også tunge hudfolder som henger ned over en tredjedel av øyet (sammenliknet med mer normale raser) og sperrer utsikten hennes. Ved åtte ukers alder, midt i sosialiseringsvinduet der en valp skal være leken og utforske verden, hadde hun ikke utsikt fra under hudfoldene i det hele tatt.

Jeg føler meg pliktig til å påpeke dette om alle andre bare har tenkt å holde kjeft og la det fare. Det handler om dyrevelferd.

Forøvrig tror jeg vi har løst gåten om shar peiens temperement. Det er sikkert trivelige hunder om rynkene avles vekk, slik at de faktisk får til se verden rundt seg i sosialiseringsperioden. ...ikke rart de er redde og "reserverte" slik de (ikke) ser ut nå.

Håper TS importerer en "bone mouth".

  • Like 4
Skrevet

Bor en kar i byen her som har sin Shar Pei nr 2. Jeg har hilst på begge, men ikke nok til å kjenne de.

Den første var sånn passelig sosial, hilste pent og lot seg bli klappet. Nr 2 er helt lik, men litt mer livlig av seg. Nr 1 ble gammel og grå før den døde, nr 2 er unghund. Ikke noe spesielt dårlig helse på de(jeg spurte, fordi jeg lurte). Spurte også om hvordan er er å trene, og fikk til svar at dette ikke er noen lydige hunder haha... Tror man må være veldig bevvist og overvåken om man skal anskaffe en slik hund - de har jo uten tvil, mange helseproblemer. Jeg ville gjort min reaserch.

Skrevet

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det var det tråden skulle handle om. Synes det er flott å høre at du et så fornøyd med hunden din. :) Takk for at du deler!

  • Like 18
Skrevet

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det var det tråden skulle handle om. Synes det er flott å høre at du et så fornøyd med hunden din. :) Takk for at du deler!

Takk Maria :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...