Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Hele poenget med avl i mine øyner er å forbedre rasene. Gjøre en rase med problemer friskere, og forhåpentligvis vil rasen være sett på som sund om en stund om alle oppdrettere jobber for å oppnå det samme. Poenget med avl (eller min avl i vertfall) er jo å få friske individer som er bedre en foreldre dyrene. Dette er ett arbeid som krever mye slit å tårer. Det koster ufattelig mye penger og krefter. Hadde ikke folk jobbet for de rasene man har,så hadde det ikke eksistert noen friske individer i noen som helst raser. Hvis folk bare kjørte på med det første og det beste som ramlet ned i hode på dem. Det er faktisk ikke sånn det funker.. Om jeg må reise til Thailand for å finne den perfekte match for mine hunder så gjør jeg det. For hele poenget er å finne en god match for de hundene jeg velger å bruke videre i avl.. Og den gode matchen bor aldri i nabo huset. Vi har en rase, den er laget for mangfoldige år siden. og uvettig avl har gjerne knekt den. Men det finnes enda friske eksemplarer av rasen. Skal man da bare avlive alle individer innen for den gitte rasen da? Bare fordi den har en skavank? NEI man gjør jo ikke det. man jobber ræven av seg for å forbedre rasens, helse gemytt og ikke minst rykte.. Jeg hadde jo aldri avlet på noen av mine hunder om de hadde vært syke. Jeg kan plukke hvilken som helst av mine hunder fra hverandre. Fordi jeg vet hva som er hvert individs svakhet. Poenget er jo da at om man vet om svakhetene så må man jo ikke finne en partner med de samme svakheter.. og ja det er forskjell på svakheter, feil og sykdom..

Jeg har hunder jeg ikke har giddet og påkoste 1 krone mtp utstilling. Nettopp fordi jeg vet selv de ikke er gode nok for verken det eller videre avl.. Men jeg hiver jo ikke hundene i bosset av den grunn. Nei de koser seg sammen med oss de.

Og tror dere jeg hadde giddet og reise land og strand rundt for å vise min hund på utstilling, bo på camping, hotell og overnatte i bilen på randoms fergekaier fordi fergen er stoppet for natten, om jeg ikke viste jeg hadde en hund som faktisk har fortjent og vise seg fram.? Hadde det vært en dårlig hund med skavanker og sykdommer som klødde seg i hjel og lukte råtten så hadde jeg jo ikke giddet å bruke mangfoldige tusen på reiseutgifter og påmeldinger. Nei det hadde jeg ikke giddet, da hadde jeg heller reist på hytten hver helg og kost meg foran tven en lørdagskveld..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Hva vet du om hva som blir gjort? For det finnes jo tydeligvis friske individer som ikke har noen plager, er ikke det bra nok?

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort.

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen.

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort. 

 

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen. 

 

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette? 

Veterinærene møter jo kun de syke hundene som regel..

Og det finnes ingen raseklubb for shar pei i Norge.. Og hvis det finnes linjer som er friske fra de "godkjennte" hvorfor skal man da begynne med prosjekter ala lundehunden?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint og flott at det jobbes for å forbedre raser. Men diverse oppdrettere har jo skrytt av dette i årevis nå, og på raser der det er synlige skavanker, slik som mye rynker, trange nesebor, flat nese osv. så burde jo resultatene begynne å bli synlige? Eller? Jeg klarer ikke å se noen som helst forbedring, men mulig jeg ikke ser godt nok etter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærene møter jo kun de syke hundene som regel..

Og det finnes ingen raseklubb for shar pei i Norge.. Og hvis det finnes linjer som er friske fra de "godkjennte" hvorfor skal man da begynne med prosjekter ala lundehunden?

Nei, man bør jo absolutt ikke høre på de menneskene som er utdannet innenfor veterinærmedisin og som faktisk er dypt bekymret for den utviklingen man ser når det gjelder ekstremt eksteriør...

De er åpenbart ikke gode nok, utseendet er ekstremt og sykdomsfremkallende i seg selv, helt likegyldig av om det finnes 10 hunder som fungerer godt. Alle hunder fortjener et godt liv uten plager, og jeg finner det rett og slett for dumt å skulle diskutere dette når man ikke en gang evner å se alvorligheten i dette.

Er det rart at rasehundmiljøer får så dårlige rykter hos mennesker generelt når man ikke klarer å se hva som er problemet hos raser som denne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort.

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen.

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette?

Man har faktisk lov å både stille ut og avle på den dere kaller for den tradisjonelle shar peien. Det er og lov å sette disse sammen med den med rynker. Og dette er faktisk ikke uvanlig å gjøre. Mopser kan ikke få lengre nese i løpet av noen få år.. Jeg leste for lenge siden i illustrert vitenskap at forskere mener at lillefingeren er på vei vekk på mennesker, men det tar noen å før den forsvinner likevel. jeg tror det vil ta noen 100 år faktisk Det tar mange mange år før man kan forbedre en rase betraktelig. all over. Men forhåpentligvis kommer det noen ildsjeler etter jeg har dauet med de samme utsiktene. Så forhåpentligvis vil min avl da gjøre ting enklere for de som kommer etter meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

Det har vel ingen gjort her?

Selvfølgelig finnes det friske bulldoger, mopser, fraller og shar peier. Poenget er at når liv til MANGE individer av en rase forringes av sykdom på grunn av et ekstremt eksteriør (se bort fra andre avlsproblemer som finnes i absolutt alle raser) så er det et problem som kan løses veldig kjapt. Men hvorfor er det så stor motvilje til dette?

Det er veldig mye enklere å bli kvitt ekstreme hudfolder og dårlige luftveier enn å bli kvitt HD.

Man har faktisk lov å både stille ut og avle på den dere kaller for den tradisjonelle shar peien. Det er og lov å sette disse sammen med den med rynker. Og dette er faktisk ikke uvanlig å gjøre. Mopser kan ikke få lengre nese i løpet av noen få år.. Jeg leste for lenge siden i illustrert vitenskap at forskere mener at lillefingeren er på vei vekk på mennesker, men det tar noen å før den forsvinner likevel. jeg tror det vil ta noen 100 år faktisk Det tar mange mange år før man kan forbedre en rase betraktelig. all over. Men forhåpentligvis kommer det noen ildsjeler etter jeg har dauet med de samme utsiktene. Så forhåpentligvis vil min avl da gjøre ting enklere for de som kommer etter meg.

Vel, da er det jo ingenting som står i veien for å bruke disse hundene. De har ikke et ekstremt eksteriør og det punktet gagner rasen som helhet.

Mopser kan fint få lengre nese i løpet av veldig kort tid, det er faktisk ikke et problem i det hele tatt. De finnes også, men de premieres ikke og blir dermed ikke avlet på i samme grad. Nesen er et vitalt organ og kan på ingen måter sammenlignes med en lillefinger, det er noe fundamentalt forskjellig på det å puste ubesværet og det å holde en tekopp som en engelsk adelig :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

Og når de "politisk korrekte" rasene ofte ikke er så innmari friske og spreke de heller, så blir det litt spesielt...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskeavl foregår ikke på samme måte, så det med lillefingeren kan ikke helt sammenlignes med å gi mopsen lengre nese. Når en driver med selektiv avl er det mye enklere å forhaste prosessen. Jeg sier ikke at det er enkelt og gjort på et blunk, men noen små endringer burde være mulige å spore nå, utifra hvor mange oppdrettere (ikke bare av mops) som sier at de ønsker å forbedre rasen og hvor mange år de har hatt akkurat det på hjemmesiden sin. For meg, og mange andre, blir det bare tomme ord og noe som ser bra ut på papiret, når man år etter år ser de samme typen hundene med små nesebor og manglende neser, og kullannonse etter kullannonse med foreldre som ikke ser ut til å tilføre noe som helst nytt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel ingen gjort her?

Selvfølgelig finnes det friske bulldoger, mopser, fraller og shar peier. Poenget er at når liv til MANGE individer av en rase forringes av sykdom på grunn av et ekstremt eksteriør (se bort fra andre avlsproblemer som finnes i absolutt alle raser) så er det et problem som kan løses veldig kjapt. Men hvorfor er det så stor motvilje til dette?

Det er veldig mye enklere å bli kvitt ekstreme hudfolder og dårlige luftveier enn å bli kvitt HD.

Er jo det som bli gjort her? Med å gå hunden til Torun i sømmene og nekte å tro på det hun skriver og påstå at en våt strek på et bilde = problemer med øya, og stille spørsmål om dette er dyrevelferd. Og med unntak av at i denne tråden ble de lagt inn bilder for å "bevise elendigheten " og at eier er blind, så er dette regelen fremfor unntaket når det kommer til slike diskusjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden har væske rundt øyet med diskusjonen å gjøre? Jeg nevnte ikke det med ett eneste ord. Det var ikke det jeg ville påpeke i det hele tatt. Noen ganger kan det være greit å lese hva som faktisk ble skrevet av den man ønsker å sable ned også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei i finland har en kinesisk bone mouth import, Dali Maxim tror jeg han heter. Han er kjempeflott :) Hundene avbildet hos kennel hafferlaffen synes jeg hadde påfallende sammenklemte nesebor alle sammen. Jeg så en svart/brunaktig shar pei på d4a blant publikum faktisk, som var av utstillingstype men langt mer moderat enn disse. Jeg har en venn som på sikt ønsker å importere en bone mouth og det hun mener er viktigst - bortsett fra minimale rynker og litt størrelse på ørene - er bakbeinsvinklene, eller rettere sagt at mange shar pei kunne hatt mye mer av det.

Det fleste hunder lever lange og friske liv helt uten sykdom. Det er et fåtall raser hvor sykdom er svært fremtredende, og endel raser hvor forventet levetid er mellom 7-8 år. I begge tilfeller bør man absolutt ta grep, og det holder faktisk ikke å påstå at man er opptatt av å ta vare på rasens helse når man faktisk ikke går langt nok for å bedre den. Shar peien har FOR mye hund og mange hunder sliter massivt på grunn av dette. En naturlig løsning ville vært å parre en utstillingsversjon med en tradisjonell shar pei. Resultatet vil være en moderat berynket hund som ikke kommer til å hevde seg i utstillingsringen. Er det noe rasemiljøet er åpent for? I tillegg vil den genetiske variasjonen økes og homozygoti (spesielt i MHC som fører til massive autoimmune reaksjoner) reduseres, noe som også er ønskelig sett fra et helsemessig standpunkt.

Dali Maxim som jeg nevner over har vært parret med to rynkete tisper, resultatene kan du se her og her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo det som bli gjort her? Med å gå hunden til Torun i sømmene og nekte å tro på det hun skriver og påstå at en våt strek på et bilde = problemer med øya, og stille spørsmål om dette er dyrevelferd. Og med unntak av at i denne tråden ble de lagt inn bilder for å "bevise elendigheten " og at eier er blind, så er dette regelen fremfor unntaket når det kommer til slike diskusjoner.

Jeg kan ikke se at en enkelt hund blir gått i sømmene her, jeg registrerte en svært berynket hund og en debattant som påstår at dette ikke er et problem. Jeg er veldig uenig i dette, og jeg lar meg også provosere over at noen kan bli så blinde overfor slike utfordringer. Å anbefale denne versjonen av en rase blir for meg rent virkelighetsfjernt og jeg synes ikke det er å dra det langt å bruke ord som raseblind - som for øvrig er en veldig utbredt tilstand blant oppdrettere og hundeeiere flest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under vilkårene til Agria Hundeforsikring står det at:

"Du kan ikke få erstatning for fjerning av overflødig hud, samt øye-, øre- og hudsykdommer hos rasen shar pei"

Jeg tenker at når forsikringsselskapet føler det er nødvendig å spesifisere at dette er noe som ikke dekkes på denne rasen, så er det fordi det er ganske så vanlig problem med de. Og det er noe jeg nok ville tatt i betraktning med valg av framtidig rase.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det var kanskje og dra den litt langt det med lille fingeren. Beklager den. Men det var bare ett forsøk på og fortelle at ting ikke er gjort over natten..

Selv om jeg og de jeg kjenner prøver og forbedre rasen så hjelper det lite. Eller det hjelper jo selvfølgelig for framtiden. men det er jo ikke sånn at man bare kan ta en hund og parre den også kommer det ut valper med lang nese.. Hvor er disse hundene med lange snuter da? Hvor finner du de? Spørsmålet er jo om de har stamtavle og er av rein rase og har linjer uten andre sykdommer.. For flere ting en det man allerede har vil vi jo ikke ha.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se at en enkelt hund blir gått i sømmene her, jeg registrerte en svært berynket hund og en debattant som påstår at dette ikke er et problem. Jeg er veldig uenig i dette, og jeg lar meg også provosere over at noen kan bli så blinde overfor slike utfordringer. Å anbefale denne versjonen av en rase blir for meg rent virkelighetsfjernt og jeg synes ikke det er å dra det langt å bruke ord som raseblind - som for øvrig er en veldig utbredt tilstand blant oppdrettere og hundeeiere flest.

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er bra at forsikringsselskapene begynner å sette grenser, slik at det kanskje får føringer videre etter hvert? Samtidig tenker jeg at det må være et stort problem for en rase når det først er kommet såpass langt. Siden oppdrettere flest sier de alltid har helse i høysetet, er det kanskje synet på hva som er sykelig eller potensielt sykelig som er ett av problemene innimellom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det var kanskje og dra den litt langt det med lille fingeren. Beklager den. Men det var bare ett forsøk på og fortelle at ting ikke er gjort over natten..

Selv om jeg og de jeg kjenner prøver og forbedre rasen så hjelper det lite. Eller det hjelper jo selvfølgelig for framtiden. men det er jo ikke sånn at man bare kan ta en hund og parre den også kommer det ut valper med lang nese.. Hvor er disse hundene med lange snuter da? Hvor finner du de? Spørsmålet er jo om de har stamtavle og er av rein rase og har linjer uten andre sykdommer.. For flere ting en det man allerede har vil vi jo ikke ha.

Det vil alltids fødes valper med lengre enn en paddeflat nese, naturen tilstreber naturlige tendenser. Det kommer engelske bulldoger med neser, men de er ikke de hundene som blir satt i avl. De selges gjerne som kjæledyr til mennesker som ikke ønsker å delta på utstillinger. I tillegg er det ikke en synd å krysse raser eller benytte seg av nytt blod for å fjerne ekstreme tendenser. Hos enkelte raser har det gått så langt at det vanskelig kan reverseres uten å få inn nytt blod.

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

Jeg sier ikke at den aktuelle hunden har store problemer, jeg sier at den enorme berynkelsen av shar pei som rase er et raseproblem og jeg konstaterer at hundene jeg har sett bilder av og som jeg har møtt har alt for mye rynker. Som jeg har nevnt tidligere så er det helt uvesentlig om 50 % av en rase er helt frisk likegyldig av et ekstremt eksteriør når 50 % sliter med bivirkninger og skadevirkninger av det samme. Mitt forhold til hunder og hundehold er at ALLE hunder skal få muligheten til et ubesværet liv, og selv om all dyreavl har sine åpenbare utfordringer så er dette så lett å reversere og ikke minst er det gjort over svært få generasjoner. Likevel virker disse tiltakene å sitte lengst inne hos folk og man nekter plent å godta at det er nettopp ekstremer.

Ja, se hva som skjer. Hva skjer om vi ikke tar bladet fra munnen og kritiserer det åpenbare? Det er kanskje da endringene kommer mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

Den hunden som trekkes fram over her, Dali Maxim, er fin. (Er det ok å nevne en annens hund ved navn når jeg har noe positivt å si om den da? Mener ganske bestemt at det lå noen linker i det innlegget der også, til noen andres "private" bilder av den uthengte hunden. Har dere husket å trykke på rapporteringsknappen der?)

Problemet er at det var ikke en slik hund det var snakk om å bruke for å forbedre rasen her i denne tråden. Det var bl.a. snakk om en dansk kennel (uthengt av noen som ikke er meg) hvor hundene har flere nummer for stor hud og trange nesebor. Den norske tispa det var snakk om har også tunge hudfolder som henger ned over en tredjedel av øyet (sammenliknet med mer normale raser) og sperrer utsikten hennes. Ved åtte ukers alder, midt i sosialiseringsvinduet der en valp skal være leken og utforske verden, hadde hun ikke utsikt fra under hudfoldene i det hele tatt.

Jeg føler meg pliktig til å påpeke dette om alle andre bare har tenkt å holde kjeft og la det fare. Det handler om dyrevelferd.

Forøvrig tror jeg vi har løst gåten om shar peiens temperement. Det er sikkert trivelige hunder om rynkene avles vekk, slik at de faktisk får til se verden rundt seg i sosialiseringsperioden. ...ikke rart de er redde og "reserverte" slik de (ikke) ser ut nå.

Håper TS importerer en "bone mouth".

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor en kar i byen her som har sin Shar Pei nr 2. Jeg har hilst på begge, men ikke nok til å kjenne de.

Den første var sånn passelig sosial, hilste pent og lot seg bli klappet. Nr 2 er helt lik, men litt mer livlig av seg. Nr 1 ble gammel og grå før den døde, nr 2 er unghund. Ikke noe spesielt dårlig helse på de(jeg spurte, fordi jeg lurte). Spurte også om hvordan er er å trene, og fikk til svar at dette ikke er noen lydige hunder haha... Tror man må være veldig bevvist og overvåken om man skal anskaffe en slik hund - de har jo uten tvil, mange helseproblemer. Jeg ville gjort min reaserch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...