Gå til innhold
Hundesonen.no

LINJEAVL - INNAVL


Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Misforstå meg rett, jeg er ikke for innavl, men jeg syntes ofte det er unyanserte syn både på innavl og utavl. En kombinasjon blir ikke sunn FORDI det er utavl. Utavl er bra fordi man bevarer genetisk

Enig. Jeg lurer på om folk er nesten redde for å bruke hanner uten masse titler foran navnet. Det finnes bra masse hunder som ikke blir stilt ut og brukt ihjel hvis man bare gidder å lete.

Jeg bare synser, men kan man spørre seg om vårt gode helsevesen kan ha noe å si? "Alle" som blir født overlever barndommen og når reproduktiv alder. "Survival of the fittest" eksisterer ikke lengre, o

Skrevet

Hva blir innavlsgraden på et kull hvor foreldrene deler 1 bestemor ? Altså har valpene 3 forskjellige oldemødre, men 4 forskjellige oldefedre?

Da er foreldrene "halv"-søskenbarn og uten å regne men sånn tatt i hodet er vel innavlsgrad da ca 3-4%.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Regnet ut; det er tre ledd fra felles opphav mellom de som parres: da er innavlsgrad 0,5 opphøyet i tredje som er litt under 2%.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Regnet ut; det er tre ledd fra felles opphav mellom de som parres: da er innavlsgrad 0,5 opphøyet i tredje som er litt under 2%. Sent from my iPhone using Tapatalk

TAKK nesevis :D Har grublet lenge på den der jeg!

Skrevet

TAKK nesevis :D Har grublet lenge på den der jeg!

Hvis du har tilgang på dogweb, så kan du mikse og trikse med fiktiv parring for å få frem en innavlsgrad du lurer på, sånn til en annen gang :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Nå skal ikke jeg uttale meg om andre raser enn Border Collie, men hos Border Collien er innavl i ganske stor grad svært utbredt. En del mener at dette må til for å få frem de beste gjeterhundene. Hvis man ser på stamtavla til individer som har gjort det veldig bra, ser man (nesten?) uten unntak at en eller fler hunder går igjen. I stamtavla til Jarans Maico (Norges mestvinnende siste 10 år) er det helsøsken på hver sin side i 2. ledd. Det samme fenomenet ser man bak Nell som avlet Dalziels Wisp. Wiston Cap fikk 1933 avkom fordelt på 388 kull (!!!). På den tiden ble ikke alt registrert, så det er grunn til å anta at det relle antallet er mye høyere. Wiston Cap går igjen flere ganger i stamtavla til de fleste Border Collier vi har i dag. J.E Jones Tweed ble West of England Champion og har helsøsken i 2. ledd. For å nevne noe.

Nå skal det sies at samtidig som denne linjeavlen pågikk ble hundene hardt brukt. Høye brukskrav, høye avlskrav. Survival of the fittest. I dag bruker de fleste hundene sine til kos og tur, og det avles på vanvittig mye friske men ræva hunder. Heller en sinnsykt bra arbeids/konkurransehund i fem år, enn en strålende frisk totalt ubrukelig røthund som lever i 16. Og nei, man må ikke velge. Men du må velge oppdretter, den riktige. Som kjenner hvert individ i stamtavlene, og hvertfall det det linjes på. Så får du gode, solide, friske hunder.

Og disse innavla Border Colliene blir ikke født dausjuke med en haug sykdommer. Ikke blir de avlivet spesielt unge heller. Og ikke er det spesielt utbredt med allergi, HD, lang bløt gane, patella luxasjon, FCP, kronisk pyodermi, tannproblemer, defekt skjellett, kroniske gastro intestinale problemer, artrose eller andre ting heller.

Takk for meeeeeeij! :wave:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...