Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en BC-gutt på 5,5 måneder. Tirsdager er vi på fellestreninger med den lokale hundeskolen. Vanligvis er han veldig fin å ha med å gjøre der borte. Han kan bjeffe litt på andre hunder han ikke har fått hilse på, men det er det ikke verre enn å fjerne han fra situasjonen. Han bjeffer også hvis andre hunder begynner å bjeffe, men det er heller ikke verre enn at det er noe vi jobber med, og han er bedre nå enn han var for et par måneder tilbake. På treningen jobber han vanligvis godt, er lett å få kontakt med, og også flink til å jobbe rundt de andre hundene uten å gi dem for mye oppmerksomhet.

Men så kommer problemet vårt, som jeg drar meg i håret av; hver gang noen skal trene innkalling med hunden sin, tar han av. Dette innebærer da at eier roper på hunden, og hunden kommer løpende til eier. Koda takler ikke dette. Så fort noen begynner med dette, kobler han helt ut, og bjeffer av full hals mens han bruker all sin kraft til å prøve å komme seg bort til dem. Ingenting jeg gjør eller sier når igjennom. Jeg har prøvd å avlede ham, stille meg i veien, dra ham fysisk bort fra situasjonen - ingenting virker. Kan til og med gå rundt bygget og stå på andre siden, han er fortsatt i en annen verden, drar i båndet, bjeffer og er generelt anspent og stressa.

For noen uker siden slet han hele selen sin, og løp etter de andre. Men da han først var løs, virket det ikke som om han egentlig visste hva han skulle gjøre. Så han endte med å løpe frem og tilbake mellom alle hundene og bjeffe hysterisk. Han er vanligvis ekstremt opptatt av og glad i mennesker, men denne gangen fikk hverken jeg, treneren eller noen av de andre kontakt med ham, og ingen fikk tak i ham på en god stund.

Noen som har noen forslag til hva dette er og hvordan vi kan trene for å få slutt på dette?

Skrevet

Som gjeterhundeier tror jeg dette er jakt/gjeteradferd, muligens noe vaktinnstinkt, blandet med hormoner, valpetokter og stress. Han kjenner det rykker i alle nervene i hele kroppen hans når hundene blir kalt inn og begynner å løpe. Kontroll-behovet kommer frem, han vil stoppe de fra å løpe slik antageligvis, eller jage etter.. Naturlig nok. Jeg ville konsentrert meg mye om det på trening fremover, arrangere at folk trener i nærheten, kanskje får hundene sine til å ta korte innkallinger osv. for å gi deg muligheten til å ha noe å trene med/på. Kanskje en heftig versjon av kinderegg-metoden kan funke her? Å belønne han for at han ser innkallingen, og legge forholdene til rette for at du skal ha noe å belønne. I begynnelsen må man kanskje gjøre det kjempe lett for han. Så gjelder det å belønne når han ser på det han blir nuts av, og belønne før han eskalerer. Ha supergodbiter/leker osv, og kanskje bruke kjente hunder i begynnelsen?

Håper dette ikke bare ble rotete forklart :)

  • Like 1
Skrevet

Prima var også sånn etter at vi hadde trent rundering et par ganger, og hun var nesten helt sikker på at alle andre ropte på henne og var mer ivrig enn hundene som egentlig ble ropt på. Det jeg gjorde var å legge henne i dekk når noen skulle kalle inn (hun hadde mulighet til å se på), og belønnet med omvendt lokking at hun ble liggende (den første innkallingen fora jeg henne kontinuerlig). Dette fungerte veldig bra, og etter noen økter så ble forventningen skrudd over til meg i stedet til alle de andre folka. Og vi kuttet ut å trene rundering, for figurantsuget var så stort at det ødela for oss i lydigheten, og siden hun bare var 5-6 mnd var det vanskelig å skille på når det var kult å løpe til folk og når det ikke var så kult. :P

  • Like 1
Skrevet

Det blir vel for mye for han, så blir han stresset. Du kan gå litt unna, søke fysisk avstand og trene noe annet med han, mens det står på. Så venner han seg sakte til hva han skal gjøre, når de andre holder på. Ikke at min hann er perfekt pt, men stilte på utallige treninger hvor han bare trente dekk, mens han så andre hunder på god avstand. La det også opp slik at han hadde fått en god løpetur før vi dro, og en time hvile under bilturen. Og vann og mat, så han ikke skulle være stresset på noen måte. Jeg ville trent dekk, som Tuvane sa. Ikke forvent at han greier det uten at du trener inn en adferd du vil han skal ha, når de andre kalles inn. Vær konsekvent på rutiner.

En og annen gang i den alderen med min, så jeg at det bare ikke gikk, han hadde ikke dagen. Vi gikk en tur i stedet, og så hvilte han i bilen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...