Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en BC-gutt på 5,5 måneder. Tirsdager er vi på fellestreninger med den lokale hundeskolen. Vanligvis er han veldig fin å ha med å gjøre der borte. Han kan bjeffe litt på andre hunder han ikke har fått hilse på, men det er det ikke verre enn å fjerne han fra situasjonen. Han bjeffer også hvis andre hunder begynner å bjeffe, men det er heller ikke verre enn at det er noe vi jobber med, og han er bedre nå enn han var for et par måneder tilbake. På treningen jobber han vanligvis godt, er lett å få kontakt med, og også flink til å jobbe rundt de andre hundene uten å gi dem for mye oppmerksomhet.

Men så kommer problemet vårt, som jeg drar meg i håret av; hver gang noen skal trene innkalling med hunden sin, tar han av. Dette innebærer da at eier roper på hunden, og hunden kommer løpende til eier. Koda takler ikke dette. Så fort noen begynner med dette, kobler han helt ut, og bjeffer av full hals mens han bruker all sin kraft til å prøve å komme seg bort til dem. Ingenting jeg gjør eller sier når igjennom. Jeg har prøvd å avlede ham, stille meg i veien, dra ham fysisk bort fra situasjonen - ingenting virker. Kan til og med gå rundt bygget og stå på andre siden, han er fortsatt i en annen verden, drar i båndet, bjeffer og er generelt anspent og stressa.

For noen uker siden slet han hele selen sin, og løp etter de andre. Men da han først var løs, virket det ikke som om han egentlig visste hva han skulle gjøre. Så han endte med å løpe frem og tilbake mellom alle hundene og bjeffe hysterisk. Han er vanligvis ekstremt opptatt av og glad i mennesker, men denne gangen fikk hverken jeg, treneren eller noen av de andre kontakt med ham, og ingen fikk tak i ham på en god stund.

Noen som har noen forslag til hva dette er og hvordan vi kan trene for å få slutt på dette?

Skrevet

Som gjeterhundeier tror jeg dette er jakt/gjeteradferd, muligens noe vaktinnstinkt, blandet med hormoner, valpetokter og stress. Han kjenner det rykker i alle nervene i hele kroppen hans når hundene blir kalt inn og begynner å løpe. Kontroll-behovet kommer frem, han vil stoppe de fra å løpe slik antageligvis, eller jage etter.. Naturlig nok. Jeg ville konsentrert meg mye om det på trening fremover, arrangere at folk trener i nærheten, kanskje får hundene sine til å ta korte innkallinger osv. for å gi deg muligheten til å ha noe å trene med/på. Kanskje en heftig versjon av kinderegg-metoden kan funke her? Å belønne han for at han ser innkallingen, og legge forholdene til rette for at du skal ha noe å belønne. I begynnelsen må man kanskje gjøre det kjempe lett for han. Så gjelder det å belønne når han ser på det han blir nuts av, og belønne før han eskalerer. Ha supergodbiter/leker osv, og kanskje bruke kjente hunder i begynnelsen?

Håper dette ikke bare ble rotete forklart :)

  • Like 1
Skrevet

Prima var også sånn etter at vi hadde trent rundering et par ganger, og hun var nesten helt sikker på at alle andre ropte på henne og var mer ivrig enn hundene som egentlig ble ropt på. Det jeg gjorde var å legge henne i dekk når noen skulle kalle inn (hun hadde mulighet til å se på), og belønnet med omvendt lokking at hun ble liggende (den første innkallingen fora jeg henne kontinuerlig). Dette fungerte veldig bra, og etter noen økter så ble forventningen skrudd over til meg i stedet til alle de andre folka. Og vi kuttet ut å trene rundering, for figurantsuget var så stort at det ødela for oss i lydigheten, og siden hun bare var 5-6 mnd var det vanskelig å skille på når det var kult å løpe til folk og når det ikke var så kult. :P

  • Like 1
Skrevet

Det blir vel for mye for han, så blir han stresset. Du kan gå litt unna, søke fysisk avstand og trene noe annet med han, mens det står på. Så venner han seg sakte til hva han skal gjøre, når de andre holder på. Ikke at min hann er perfekt pt, men stilte på utallige treninger hvor han bare trente dekk, mens han så andre hunder på god avstand. La det også opp slik at han hadde fått en god løpetur før vi dro, og en time hvile under bilturen. Og vann og mat, så han ikke skulle være stresset på noen måte. Jeg ville trent dekk, som Tuvane sa. Ikke forvent at han greier det uten at du trener inn en adferd du vil han skal ha, når de andre kalles inn. Vær konsekvent på rutiner.

En og annen gang i den alderen med min, så jeg at det bare ikke gikk, han hadde ikke dagen. Vi gikk en tur i stedet, og så hvilte han i bilen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...