Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til dåpsgave


Chako
 Share

Recommended Posts

I april skal mitt første tantebarn døpes, og i den forbindelse må jeg jo ha en gave. Problemet er at jeg aner ikke hva jeg skal gi. Penger er liksom siste alternativet, da jeg synes det er ganske kjedelig.

Smykker er helt uaktuelt, og den tradisjonelle "sølvskjeen" også. Noen som har noen tips? Hva er vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnebøker som f.eks. noen av Elsa Beskows bøker? Eventyrsamlingen til Asbjørnsen og Moe?

Noe hjemmestrikket eller heklet hvis du driver med sånt?

Har aldri gitt noen dåpsgave/navnedagsgave, så der gikk jeg tom for forslag. :P Men det er jo en del småbarnsforeldre her inne som sikkert har noen gode forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnebibel?

Ellers fikk jeg et godt tips som jeg selv brukte til min nevø, "Mine aller første sangkort", i en serie med bokser med kort med bilder og tekst til sanger. Veldig fint ettersom barnet blir eldre og kan assosiere bildene med sangene.

BSU-konto?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Den store"-bokserien er kjempefin og flotte dåpsgaver! Vi fikk en del sånne og vi koser oss masse med sangbøkene og eventyrbøkene.

Tuva her fikk også en barnekoffert. Akkurat da stusset jeg litt, men du verden, det har vært kjekt med en skikkelig koffert til henne! Du får også denne typen med hjul så de kan sitte oppå de når man drar de etterhvert.

http://www.glowy.no/trillekoffert-bie.html#.VNiPbGSG8eY

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får også denne typen med hjul så de kan sitte oppå de når man drar de etterhvert.

Noe sånt du tenker på?

Begynte brått å tenke på at jeg er invitert i en navnedag som jeg ikke har mulighet til å komme i, men kanskje jeg skulle sendt en gave likevel. Koffert var et morsomt forslag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nylig i dåp til min nevø, og jeg ga dåpsmedlemsskap i turistforeningen (gjelder fram til barnet er 14 år tror jeg).

Av andre fikk han eventyrbøker (den store hvite-serien), skikkelig kniv med slire, røros-pledd, strikka genser og bukse med Gråtass-mønster, sølvskje og mer som jeg ikke husker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nylig i dåp til min nevø, og jeg ga dåpsmedlemsskap i turistforeningen (gjelder fram til barnet er 14 år tror jeg).

Det var en artig gave! Sjekket akkurat, og det var visst 12 år. Ble veldig fristet til å gi den gaven, men det krever jo at foreldrene har ønsker å være med på ting i regi av barnas turlag da. Hmmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at barnet ikke får noe særlig glede ca gaven på en god stund uansett. Min datter fikk smykker, rammer, bøker, sekk og sparekonto hvor et visst beløp blir satt inn hver mnd. Da har hun penger til det hun ønsker når hun blir 18 (feks egenkapital til leilighet, bil etc). Sekken blir brukt masse. Hun elsker å pynte seg med smykker, og se bilder av seg selv inni rammene. Bøkene blir lest jevnlig. Dvs at hun har stor glede av alt, men interessen for det kom ganske sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alle gavene dere foreslår er så dyre! Ikke søren om jeg bruker 600 kr på gave til ungen til ei venninne, eller i slekt heller, for den saks skyld. :blink:

E fikk sparebøsser og smykkeskrin også. En fikk hun to like av, så vi byttet den ene. Da så vi at prisene var fra rundt 150 kr :) Alt trenger ikke være så dyrt altså, hun fikk en del cder også. Og klær :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alle gavene dere foreslår er så dyre! Ikke søren om jeg bruker 600 kr på gave til ungen til ei venninne, eller i slekt heller, for den saks skyld. :blink:

Enig, jeg har satt 300 kr som grense, men har mulighet for å slå meg sammen å spleise på gave med søsteren min. Svømmer ikke i penger,og tenker at det er jo ikke verdien i kroner som teller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke penger er så dumt heller, vi kjøpte bilstol og voksipose for pengene hun fikk. Mye mer fornuftig enn ørten smykker (hun fikk noen smykker også - blant annet fra oss, så er ikke noe galt med smykker) som gjerne ikke blir brukt. Ellers trenger ikke barnebøker være så dyre. Et godt kosedyr blir gjerne også veldig favorit. Lillemor elsker PsychoKatten, som vi kaller den, hun fikk til dåpen.

Eventyrboka har vi gjemt vekk til hun blir litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alle gavene dere foreslår er så dyre! Ikke søren om jeg bruker 600 kr på gave til ungen til ei venninne, eller i slekt heller, for den saks skyld. :blink:

Alle gavene? Det er da mange gode barnebøker for 200-300 kr? Og åpne konto er stort sett gratis. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk bl.a barneservise fra Thorbjør Egner, noe vi satte veldig pris på. :)

Ønsker oss mer av slikt til to årsdagen hennes.

(Vi har jo nesten bare voksentallerkener og bestikk, så hennes må vi liksom planlegge så det blir vasket ofte nok til at hun har noe til hvert måltid. Kan hende andre foreldre har vært smarte å kjøpt inn masse sånt på Ikea eller noe da, det vet jeg ingenting om. :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alle gavene dere foreslår er så dyre! Ikke søren om jeg bruker 600 kr på gave til ungen til ei venninne, eller i slekt heller, for den saks skyld. :blink:

Jeg er enig med deg at jeg ikke hadde brukt 600 kr på gave til ungen til ei venninne, men til en nevø bruker jeg mer enn det. Det er jo selvfølgelig helt opp til giver, og jeg er helt sikker på at foreldrene (og ungen etterhvert) blir glade for det de får uavhengig av pris, men jeg synes ikke forslagene på gave til nevø som har kommet opp her, har vært ille altså.

(Nå er vel muligens den dyreste gaven her, foreslått av meg da, så jeg har kanskje ikke noe jeg skulle ha sagt :teehe:)

Poenget mitt er i hvert fall at jeg synes det er stor forskjell på nevø og unge til venn/venninne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker heller å bruke en større sum til konfirmasjonen, da er ungen litt eldre og forhåpentligvis min inntekt stabil også. Ungen får mer glede av en gave da, når den faktisk kan forstå poenget med en gave. Pluss at jeg har fire søsken, og hvis alle får tre unger hver blir det fort store summer hvis man legger lista høyt med tanke på pris pr gave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...