Når lar man egentlig katter slippe?

[soelvd]

Jeg har hatt katter før, men ingen jeg har behøvd å avlive. Nå har vi en katt på rundt 10 år. Hun er utrolig sær, liker samboeren min men ingen andre, jeg får knapt klappe henne og vi må konstant passe på at datteren vår på 2 år går bort til henne (noe som er overraskende krevende, for katten ligger overalt). Hun har hatt et ustabilt liv til hun kom til oss 4-5 år gammel, så å omplassere henne er ikke et alternativ, da er det bedre at hun får slippe.

Før var hun en del ute, men de siste ukene har hun holdt seg inne. Sover og sover. Jeg er usikker på om det betyr at hun er syk eller om hun bare blir litt fort gammel. Hunder er liksom litt enklere å sjekke, siden det går an å håndtere de, her må vi til dyrlegen, ha en slosskamp uteen like med henne der, sedere og styre, noe hun hater.

I tillegg er jeg allergisk og per dags dato veier det også ganske tungt. Samtidig byr det meg veldig i mot å avlive en katt som egentlig ikke virker syk annet enn at hun sover en del og kanskje ser litt stiv ut.

Har dere hatt lignende situasjoner? Kan katter leve i evigheter etter at de begynner tydelig å bli eldre i kroppen?

[MegaMarie]

Vi var nylig i en lignende situasjon selv. Katten vår har vært en stor, feit katt. Største katten i nabolaget. Plutselig ble han skrekkelig tynn som 14/15 åring, så til de grader at det så ut som han hadde aids eller ble skikkelig mishandlet. Han fikk så mye mat han ville, men han la ikke på seg. Alt ble sjekket, ingenting var galt. Han levde til han ble 18,5 år, da sovnet han inn av seg selv. På slutten sov han også veldig mye, og gikk så og si ikke ut lengre.

Jeg føler det er vanskelig å gi noe svar på når dere bør la henne slippe. Jeg tror man egentlig må se selv utifra hvordan man kjenner katten. Virker det som at katten enda har livsglede?

[Symra&Pippin]

Katter kan i alle fall bli gamle, Timo er 15 og er ikke veldig preget av alderdom. Katter kan sove omtrent hele døgnet hvis det for eksempel er for kaldt eller for mye snø ute til at det er komfortabelt. Vanskelig situasjon dere er i, har ikke noe klart råd å gi, men allergi + bekymring for barnet + ikke aktuelt med omplassering peker vel i retning av en tur til veterinæren ja. Man skal ikke la sånne problemer prege hverdagen så alt for mye heller.

[Tekopp]

Jeg ville nok avlivet denne katten.

(Satt og tenkte på hvordan jeg skulle pakke budskapet best inn, men så ble det bare slik)

Katten kommer ikke overens med familien, er en fare for barn og katten utviser også tegn på å ikke ha det bra (sover hele tiden).

Å omplasere denne katten virker også ganske håpløst, ikke bare fordi dere ikke vil, men også fordi de færreste er ute etter sære (og muligens syke) 11 år gamle katter når markedet flommer over av sosiale kattunger.

Joda, man kan strekke seg langt for dyra sin, men man bør ikke la det forringe egen og barns livskvalitet.

[Rocket]

Avlivet ei på 13 for noen år siden, hun hadde forkalkninger i hele ryggen, søket ekstremt mye til varme. Siste vinteren ville hun knapt ut og begynte å gå på do i ei svær blomsterpotte inne når doen ikke var ren nok eller hun ved uhell ble innestengt på stua. Katta var generelt tynn hele livet, men når tennene begynte å krangle på slutten så ble hun enda tynnere. Når min mor da i tillegg ble kreftsyk og måtte på cellegift, så valgte vi å avlive. Jeg bodde dessverre ikke slik til at pusene kunne bo med meg, reiste opp et par ukers tid under utredningen til min mor, avlivet kattene på 8 og 13år, og tok med meg hunden tilbake til Sandnes.

Savner henne enda, verdens beste Jossi. Hun kunne nok levd mange år til med bløtfôr, smertestillende ved behov, litt mer kunnskap hos oss 2 beinte ang kattesand og kasser og som selvvalgt innekatt 90% av tiden. Fine pusa mi.


Når dere må drive å passe så ekstremt på 2åringen og det ikke er aktuelt med omplassering til noen som kjenner katten og vil ha den, så hadde jeg avlivet. Som med hund, så skal det med katt også være koselig og ha dem.