Fra en til to hunder

[Heidihj]

Jeg har to som jeg går mye individuelle turer med. På lange turer og når vi trener trekk eller kløver har jeg med begge, men trener de endel individuelt på passeringer og å gå i urbane strøk. Kan godt gå en time bytur med hver av de for å ha all fokus på den ene hunden. Dette har jeg hatt et stort behov for med yngstemann.

Så anbefaler å gå endel turer separat.

Ellers går jeg med magebelte og to bånd på tur. Da holder jeg de igjen med kroppen og med armene om de får for seg at jeg ikke her noe hinder for å løpe tullinger eller ved passeringer. Også er hendene fri. Det er deilig!

[Sirius]

@ hvordan får du til tre flexiliner? Det er imponerende!

Tålmod og en automatisering av veksling mellom hender og liner så går det på ett vis! ;-)

[Snickers]

Like lange bånd fungerer best her. Når de har gjort fra seg går de ganske så rett frem Har jeg en dårlig dag derimot så kan det være irriterende når de surrer seg sammen, for det skjer jo. Best å gå med de løs!

[Red Merle]

Tja, jeg trives bedre med to hunder, enn en. Årsaken er at jeg ser hvor stor glede de har av hverandre i det daglige, på tur, når de er alene hjemme osv.

Ulempen er jo mindre tid til trening av hver enkelt hund. Der Jatzy før kunne få en time, blir det nå 30 min, fordi Yoshi også må få sin del av den timen. Jeg tror ikke de lider av den grunn.

Det meste fungerer når vi går tur. Ofte har jeg dem i hvert sitt bånd i hver hånd. Noen ganger bruker jeg magebeldte hvor de er koblet til med hvert sitt bånd, eller med tvilling kobbel. Noen ganger bruker jeg et bånd og tvillingkobbel. Ulempen med tvillingkobbel er at Yoshi da pisser på Jatzy, så jeg bruker det ikke så mye. Jeg har de løse på områder som tilsier at de kan være det.

Man blir fort vandt til å gå tur med mer enn en hund av gangen, og valpen blir jo vandt tild et fra den er liten. De er tilpasningsdyktige og lærer fort.

[LinL]

Gleder og gruer meg til to hunder jeg. Mest fordi rotta var en enkel valp, og gjør veldig lite av seg når vi er inne. Det blir liksom andre boller med labrador valp og unghund regner jeg med Kommer nok til å gå de fleste turer med begge to samtidig, men det blir helt sikkert noen turer med valpen/unghunden alene i perioder.

[Čeahppi]

Gleder og gruer meg til to hunder jeg. Mest fordi rotta var en enkel valp, og gjør veldig lite av seg når vi er inne. Det blir liksom andre boller med labrador valp og unghund regner jeg med Kommer nok til å gå de fleste turer med begge to samtidig, men det blir helt sikkert noen turer med valpen/unghunden alene i perioder.

Det kan hende du får mye arbeid med å skjerme minien mot den gigantiske labben på valpelisens. Det krever sikkert litt å få en leken labbisvalp til å forstå at det ikke er kult å ri på en dvergpinscher.

[LinL]

Det kan hende du får mye arbeid med å skjerme minien mot den gigantiske labben på valpelisens. Det krever sikkert litt å få en leken labbisvalp til å forstå at det ikke er kult å ri på en dvergpinscher.

Jepp. Det blir, ehm, noget interessant. Blir å måtte skille dem veldig mye i starten, til rotta har skjønt at valpen er kommet for å bli, tar noen dager. Så går ting seg til. Og med mindre valpen er helt blåst og svært hard i nøtta så tar den tegninga ganske fort. Rotta har ikke for vane å dele ut lisenser i hytt og pine, og snakker sin hjertens mening ganske fort med store bokstaver. Man kødder ikke med rotta Vi får utnytte lekeonkel som vi skal bo hos den første tiden tenker jeg. Han er litt mer leken og hardfør med sine 18 kilo. Rotta får være ordenspoliti han.

[mushi]

Jepp. Det blir, ehm, noget interessant. Blir å måtte skille dem veldig mye i starten, til rotta har skjønt at valpen er kommet for å bli, tar noen dager. Så går ting seg til. Og med mindre valpen er helt blåst og svært hard i nøtta så tar den tegninga ganske fort. Rotta har ikke for vane å dele ut lisenser i hytt og pine, og snakker sin hjertens mening ganske fort med store bokstaver. Man kødder ikke med rotta Vi får utnytte lekeonkel som vi skal bo hos den første tiden tenker jeg. Han er litt mer leken og hardfør med sine 18 kilo. Rotta får være ordenspoliti han.  

Hva med å bare la den lilla ha tilgang til sofa og seng? Da blir det enkelt å søke litt tilflukt! Vi hadde det sånn i starten frem til den store tok mer hensyn.

[simira]

Det kan hende du får mye arbeid med å skjerme minien mot den gigantiske labben på valpelisens. Det krever sikkert litt å få en leken labbisvalp til å forstå at det ikke er kult å ri på en dvergpinscher.

Jepp. Det blir, ehm, noget interessant. Blir å måtte skille dem veldig mye i starten, til rotta har skjønt at valpen er kommet for å bli, tar noen dager. Så går ting seg til. Og med mindre valpen er helt blåst og svært hard i nøtta så tar den tegninga ganske fort. Rotta har ikke for vane å dele ut lisenser i hytt og pine, og snakker sin hjertens mening ganske fort med store bokstaver. Man kødder ikke med rotta Vi får utnytte lekeonkel som vi skal bo hos den første tiden tenker jeg. Han er litt mer leken og hardfør med sine 18 kilo. Rotta får være ordenspoliti han.

Dette var faktisk aldri noe problem hos oss. Odin sier fra, og Kovu lærte ganske fort å respektere ham. Jeg kan faktisk ikke huske at vi noen gang har fysisk måtte stoppe Kovu fra å plage Odin. Så jeg tipper Rotta ordner dette helt fint.

[Čeahppi]

Jeg har opplevd problemer med stor valp vs liten voksen. Valpen skadet ikke den voksne, men ville ikke gi seg med terging og plaging heller, samme hvor hard beskjed den fikk av lille. Det var øreholding, labber på ryggen, jukking og fekting for alle penga, og den lille gav høylydt uttrykk for å virkelig hate det. Valpen synes det var kjipt med alle de ubehagelige ulydene, men hang fast i ørene og jukka på som den følte for, på tross av de iherdige protestene, hver gang de møttes over flere mnd. Først løste vi det ved å bare gi den voksne ly i sofaen eller på et fang når valpen stod på som verst, men størrelsesforskjellen ble så stor at vi måtte gripe inn mer aktivt etterhvert. Det gikk seg til etter en tid, men om det var pga innblanding fra oss eller økt modenhet hos valpen, det vet jeg ikke.

[Aya]

Jeg er skikkelig nazi når jeg går med mine i bånd - her går begge i like lange bånd i magebelte, og de får IKKE lov til å snuse, virre, surre eller annet. Når vi går tur går vi rett frem (og de lærer også en marsj-kommando). Når jeg har fått andre hunder inn i flokken har de også glidd rett inn i bånd-regimet, så det skal ikke være umulig. Men det krever jo endel trening i starten! Og man må være litt kjip - særlig på snusing og sånt. Med valp ville jeg også trent mye passering hver for seg.

[MegaMarie]

Dette var faktisk aldri noe problem hos oss. Odin sier fra, og Kovu lærte ganske fort å respektere ham. Jeg kan faktisk ikke huske at vi noen gang har fysisk måtte stoppe Kovu fra å plage Odin. Så jeg tipper Rotta ordner dette helt fint.

Ikke noe problem her heller Tidi var heldigvis en smule mindre enn Blondie da hun kom i hus, men det tok ikke lang tid før hun var større. Blondie fikk fordel med å være i vinduskarm og seng, noe Tidi ikke fikk, men jeg merket aldri at Tidi plaget Blondie. De var adskilt når de var alene da

[LinL]

Hva med å bare la den lilla ha tilgang til sofa og seng? Da blir det enkelt å søke litt tilflukt! Vi hadde det sånn i starten frem til den store tok mer hensyn.

Dette var faktisk aldri noe problem hos oss. Odin sier fra, og Kovu lærte ganske fort å respektere ham. Jeg kan faktisk ikke huske at vi noen gang har fysisk måtte stoppe Kovu fra å plage Odin. Så jeg tipper Rotta ordner dette helt fint.

Jeg forbereder meg på "det verste", men jeg tror rotta fikser biffen ganske greit. Uansett blir det valp til vår/sommer, så det er veldig lett å innføre ingen herjing inne, kun ute! Jeg tenker mye motsatt også jeg, at rotta skal få bli såpass kjent med valpen og dens væremåte at han ikke blir hissig over småting

[Guest Snusmumrikk]

Jeg forbereder meg på "det verste", men jeg tror rotta fikser biffen ganske greit. Uansett blir det valp til vår/sommer, så det er veldig lett å innføre ingen herjing inne, kun ute! Jeg tenker mye motsatt også jeg, at rotta skal få bli såpass kjent med valpen og dens væremåte at han ikke blir hissig over småting

Det kommer helt sikkert til å gå fint Men jeg ville tatt ansvar og hjulpet rotta til å sette grenser/skjerme han. Han er jo en hund som sier voldsomt i fra, men han er også en hund som andre hunder veldig fort skjønner at ikke er så tøff som han later som Så om du tar oppdragerjobben og lar han slippe, så vil de nok bli gode venner ganske raskt

[LinL]

Det kommer helt sikkert til å gå fint Men jeg ville tatt ansvar og hjulpet rotta til å sette grenser/skjerme han. Han er jo en hund som sier voldsomt i fra, men han er også en hund som andre hunder veldig fort skjønner at ikke er så tøff som han later som Så om du tar oppdragerjobben og lar han slippe, så vil de nok bli gode venner ganske raskt

Satser på det Jeg tenker også å gå inn å forebygge. Jo mindre rotta trenger å brøle fra seg jo bedre, både for han og valpen. han går jo over ens med alle de hundene han må gå overens med, bare man legger til rette for det jeg og tror det kommer til å gå fint med litt regler og retningslinjer Så blir Felix god lekeonkel, da blir nok ikke rotta så kul å henge med

[Illiya]

Det kan hende du får mye arbeid med å skjerme minien mot den gigantiske labben på valpelisens. Det krever sikkert litt å få en leken labbisvalp til å forstå at det ikke er kult å ri på en dvergpinscher.

Ser ikke for meg at det blir et problem, en Labrador har da annet å gjøre på tur enn det

Jeg forbereder meg på "det verste", men jeg tror rotta fikser biffen ganske greit. Uansett blir det valp til vår/sommer, så det er veldig lett å innføre ingen herjing inne, kun ute! Jeg tenker mye motsatt også jeg, at rotta skal få bli såpass kjent med valpen og dens væremåte at han ikke blir hissig over småting

Jeg synes ikke du skal bekymre deg for dette. En normal labrador er ikke spinnvill, den lærer fort å både begrense seg og ta hensyn til andre hunder.

Da jeg fikk labradorvalp fikk jeg også høre mye om hvor ville og umulige de var, men han var faktisk den som det var minst jobb med av de 4 valpene jeg har hatt.

[LinL]

Ser ikke for meg at det blir et problem, en Labrador har da annet å gjøre på tur enn det

Jeg synes ikke du skal bekymre deg for dette. En normal labrador er ikke spinnvill, den lærer fort å både begrense seg og ta hensyn til andre hunder.

Da jeg fikk labradorvalp fikk jeg også høre mye om hvor ville og umulige de var, men han var faktisk den som det var minst jobb med av de 4 valpene jeg har hatt.

Fint å høre Er ikke så veldig bekymra, men litt nerver er det jo alltids. Så skal jeg heller ikke ha den villeste valpen i kullet. Går for den rolige litt mer sansede valpen gitt så får vi se! Men først må jo valpene fødes, og det må komme nok tisper, og de må passe til meg, så det kan fort bli lenge til dette

[Illiya]

Jeg går noen ganger med begge på tur, og noen ganger tur hver for seg. Hver for seg, fordi begge trenger aleneturer, der de må fokusere på hva som er ok oppførsel i bånd og hva jeg forventer av dem. Selv om de kan det fra før, må det trenes jevnlig på. Er de to sammen, er det lett for at de tar etter hverandre, og blir mindre lydhøre overfor meg, så derfor også aleneturer innimellom.

Nå er begge mine voksne, men da Labradoren var valp, så gikk jeg mange turer med han alene. Da fikk jeg trent inn det å gå pent i bånd, samt hvordan han skulle passere. Jeg gikk også turer med dem sammen da, for å venne dem til å gå pent i lag. Samt at passering lot seg lettere trene inn når den ene var valp og den andre var voksen. Den voksne hadde gode passeringer fra før når hun gikk alene, men det er noe annet når de er to. Om den ene reagerer, gjør den andre også det. Og ettersom jeg har ei fra før, som har mye vakt i seg, var det viktig at vi fikk til passeringer uten styr og tull.

Når jeg går båndtur med begge som voksne, har jeg en i magebelte og den andre i bånd eller løs. Om vi møter andre på en landevei, så vil Maja alltid reagere på det, til tross for trening, for hun har et sterkt vaktinstinkt. Hun reagerer på en person som kommer mot oss i mørket, og det skal hun gjøre i forhold til sin rase og de egenskaper hun har. Jeg har innsett at jeg ikke får trent bort det, men at jeg må gjøre så godt jeg kan utfra dette. Hun drar selvfølgelig med seg Labradoren i varslingen sin, så begge knurrer når noen nærmer seg på en øde vei i mørket. Idet vi passerer blir hun i hilsemodus, og vil hive seg fram for å utgi sin glede over at personen var "vanlig". Dermed står jeg der med begge som gjerne vil hilse, eller jeg trekker dem med forbi. Etterhvert kan begge gå forbi uten å reagere, men det har vi trent på lenge, og da med overbevisning om å ha sterkt fokus på meg. Dvs med mye forsterkning i starten. Om de går alene, så kan begge passere fint uten å ville hilse, selv om Maja også da sier i fra om at det er noen der fremme. Så jeg opplever stor forskjell fra når de er en til når de er to. Og ja, jeg skulle trent mer på dette, men det er egentlig ikke et problem for meg. For det meste løper de løs på turer i skog og fjell, så det er ikke så ofte de går tur i bånd sammen.

Møter vi noen i dagslys og i bymiljø, der vi møter mange på kort tid, er begge eksemplariske, og går ved fot. Bryr seg ikke om forbipasserende eller andre hunder i det hele tatt. Jeg kan ta dem med inn i travle gater og folkemengder, og de går så pent så. Dette har jeg også trent på siden de var små, og det er tydelig at de skiller på det å møte mange på veien, versus det å møte en.

For oss handler det både om hundens egenskaper (f.eks vakt/vokt), situasjon og trening. Samt gemytt. Hadde ikke Maja vært såpass omgjengelig som hun er, ville jeg nok hadde større utfordringer ved passeringer enn at hun vil hilse

[Illiya]

Fint å høre Er ikke så veldig bekymra, men litt nerver er det jo alltids. Så skal jeg heller ikke ha den villeste valpen i kullet. Går for den rolige litt mer sansede valpen gitt så får vi se! Men først må jo valpene fødes, og det må komme nok tisper, og de må passe til meg, så det kan fort bli lenge til dette

Jeg har alltid hatt store hunder, og Labradoren er nok den som har vært mest forsiktig i forhold til små hunder. Han går sammen med alle, og er den som trygt kan slippes sammen med både små valper og små hunder. En valp vil fort innrette seg etter en voksen hund, selv om den er liten.

Ser du har en dvergpincher. De er jo tøffe hunder, som sier fra hvis det blir for mye. Maja (cane corso) kom fra en oppdretter som hadde dvergpinscher sammen med flere større hunder (Cane Corso og Bouvier), og det var ikke noe problem med det.

Hvilken oppdretter skal du kjøpe fra?

Også må jeg si; bare gled deg til å få Labrador i hus! De er noen store sjarmører og gledesspredere

[LinL]

Jeg har alltid hatt store hunder, og Labradoren er nok den som har vært mest forsiktig i forhold til små hunder. Han går sammen med alle, og er den som trygt kan slippes sammen med både små valper og små hunder. En valp vil fort innrette seg etter en voksen hund, selv om den er liten.

Ser du har en dvergpincher. De er jo tøffe hunder, som sier fra hvis det blir for mye. Maja (cane corso) kom fra en oppdretter som hadde dvergpinscher sammen med flere større hunder (Cane Corso og Bouvier), og det var ikke noe problem med det.

Hvilken oppdretter skal du kjøpe fra?

Også må jeg si; bare gled deg til å få Labrador i hus! De er noen store sjarmører og gledesspredere

det er ikke heelt spikra enda, mye som kan skje men det blir en fra jaktlinjer da

[Betania5115]

Du bør av og til gå med den lille aleine sånn att den lille lærer seg att den skal følge deg og ikke bare den store