Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringsutfordringer


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Frøken lappis har en stund nå blitt meget ivrig når det kommer annen hund i mot på tur. Hun bryr seg aldri om det står en annen hund i bånd eller hundegård ute når vi går forbi, men andre hunder som også går tur, de måååå hun absolutt bort å hilse på, og hun hopper, drar i båndet, og laget et leven av en annen verden. Forventingen om å hilse er tydeligvis stor, selv om hun langt i fra har fått lov til å hilse på alle før heller. Men, dette har oppstått etter at hun flyttet hit, for hun var ikke slik i begynnelsen.

Jeg prøver å få kontakt, sier navnet hennes, og serverer godbiter for å få fokuset hennes på meg, og ikke på den andre hunden, men det fungerer bare akkurat i det hun har godbiten i munnen. Når hun er ferdig med den, er det fullt fokus på den andre hunden igjen.

I dag fikk hun godbiter, men jeg klarte ikke å roe henne ned, så jeg satte meg ned med henne, og holdt rundt henne til den andre hunden hadde passert. Hun er ikke sterkere enn at jeg klarer å holde henne, men det begynner å bli litt pinlig, hun både hopper, drar og bråker.

Hvordan kan jeg få henne til å holde oppmerksomheten på meg ikke bare i to sekunder, men helt til den andre hunden har gått forbi?

Helst noe annet enn klikkertrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I starten så ville jeg stoppet opp og bedt henne sitte eller noe, oftest litt lettere da. Når du har gjort det en stund og det går fint så kan du forsøke å gå forbi igjen. Evt om du ikke har prøvd, be henne om å ta seg sammen å oppføre seg og belønn rett adferd. Ettesom hun er godt voksen og ikke har vært sånn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville gått litt ut til sida om det er mulig, stoppa opp og gitt ho ein kommando, som sitt. Og pøsa på med godbitar så lenge ho er roleg. Her har det også funka fint og kaste litt godbitar ut i grøftekanten når det kjem hundar, då blir ho heller opptatt av dei enn den passerande hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har prøvd å være streng, og bedt henne ta seg sammen, men det er vanskelig å få kontakt, det er såvidt hun oppfatter at jeg også faktisk er der, for hun blir så fokusert på den andre hunden. Hun vet veldig godt hva hun heter, men i den situasjonen så blokkerer hun på en måte, så det er vanskelig å få henne til å se på meg uten å vifte med godbiten foran nesa hennes. Øynene holder nesten på å trille ut av hodet hennes når andre hunder dukker opp, og hun begynner å tulle ganske lenge før de passerer, så jeg føler det er en evighet jeg prøver å holde kontroll på henne før de går forbi, og hun er kontaktbar igjen.

Hun kunne ikke sitt-kommandoen før hun kom hit, så det har vi øvd på en stund, men i den situasjonen er hun nærmest døv, føler jeg.

Hun er heldigvis på ingen måte sinna, men noen blir litt skremt av henne, for hun bjeffer veldig høyt og mye, og blir så voldsom når noen kommer i mot.

I alle andre situasjoner er hun lett å få kontakt med, veldig grei å ha med å gjøre, og har meget god hørsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Jeg har prøvd å være streng, og bedt henne ta seg sammen, men det er vanskelig å få kontakt, det er såvidt hun oppfatter at jeg også faktisk er der, for hun blir så fokusert på den andre hunden. Hun vet veldig godt hva hun heter, men i den situasjonen så blokkerer hun på en måte, så det er vanskelig å få henne til å se på meg uten å vifte med godbiten foran nesa hennes. Øynene holder nesten på å trille ut av hodet hennes når andre hunder dukker opp, og hun begynner å tulle ganske lenge før de passerer, så jeg føler det er en evighet jeg prøver å holde kontroll på henne før de går forbi, og hun er kontaktbar igjen.

Hun kunne ikke sitt-kommandoen før hun kom hit, så det har vi øvd på en stund, men i den situasjonen er hun nærmest døv, føler jeg.

Hun er heldigvis på ingen måte sinna, men noen blir litt skremt av henne, for hun bjeffer veldig høyt og mye, og blir så voldsom når noen kommer i mot.

I alle andre situasjoner er hun lett å få kontakt med, veldig grei å ha med å gjøre, og har meget god hørsel.

Gå ut i kanten og hjelp henne ned i sitt om hun ikke hører, reiser hun seg så gjenta. Du kan godt stå med en godbit fremme mens de passerer og gi henne godbiten når hun har vært flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville trent på sitt med kontakt i forskjellige omgivelser med andre forstyrrelser så kommandoen sitter bedre. Når du vet at hun virkelig kan kommandoen, både på stuegulvet, og ute blandt folk og fe med mer vanskelige forstyrrelser, så kan du begynne å kreve det av henne så hun vet at du faktisk mener alvor med det du sier.

Så ville jeg fått noen til å hjelpe deg med å trene på dette. Avtal med en venn at de tar med seg hund, også kan du trene på sitt med kontakt, først på god avstand, også litt nærmere osv. Husk å hele tiden vær konsekvent. Har du sagt at hun skal sitte, ja da skal hun faktisk gjøre det. Og enda viktigere, hun skal bli sittende til du sier at det er greit og at dere kan gå videre. :) Blir det for vanskelig, øk avstanden til den andre hunden. Og husk at mye bunner i at hunden må ta deg alvorlig, så du må ikke gi deg.

Så kan hun få godbit når hun faktisk har hørt på deg, og gjennomført. :)

Denne metoden brukte jeg på min hund, som utagerte ved passeringer, og det fungerte bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er helt sant at den sitt-kommandoen ikke sitter som den skal! Det fungerer utmerket hjemme i stua, men ute på tur ser hun bare dumt på meg. Så vi må definitivt trene mer på det!

Jeg kjøpte Halti Harness anti-trekksele,har ikke fått prøvd den så mye, for da ble jo båndet så kort, og hun ble fratatt muligheten til å snuse rundt omkring på tur... Tanken var at det skulle være lettere å få snudd henne rundt mot meg, og få kontakt med henne, og vanskeligere for henne å hale og dra og henge i båndet. En annen ting er jo at hun er jo som en drøm å gå med ellers, så hun kan fint svinse rundt i slakt bånd, eller gå løs ellers, bortsett fra akkurat de gangene det dukker opp noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har AKKURAT samme problemet med min!

Han har aldri drevet på sånn før, men nå de siste ukene har han fått ekstremt store forventinger når vi møter hunder på tur. Skjønner frustrasjonen din, for det er virkelig ikke gøy å gå med en hund som bjeffer, hopper og drar som en gal. Hvor gammel er din?

tror grunnen til at min er sånn er at han har ekstremt mye hormoner i sving for tiden, så håper det roer seg snart.

Takker for alle tips som kommer her jeg også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner som har B-godkjent NRH-hund og opprykk til LP elite var nær ved å gi opp hele hunden (flat) da han var i puberteten. Han var så og si uimottakelig for ny læring fra starten av pubertet 2 og til han var bikket 2,5, nesten 3 år gammel. Etter det ble han fin igjen. De har nok A-godkjenning og LPCH om ikke lenge. ..så det er håp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noen kjapp quick-fix løsning på dette dessverre - men det er helt mulig å trene på likevel. Cluet er jo at hun må lære å utføre en kommando (du velger) i en passeringssituasjon. Det kan være å sitte på plass, dekk eller gå på plass med fokus på deg - akkurat hva du ønsker er ikke så viktig, men en alternativ kommando må nok til. Jeg har valgt lineføring/gå på plass med fokus på mine, fordi særlig BC'ene ofte har gått veldig i gjetefokus dersom jeg har lagt de ned eller de sitter på plass, det har vært enklere når de er i bevegelse. En annen bekjent har valgt dekk, og det fungerer veldig bra hos henne. Du begynner et sted uten forstyrrelser, lærer inn øvelsen og trener mye på den - den skal sitte godt. Så må du oppsøke miljøer hvor du kan trene på god avstand, evt. avtale å trene passering med andre hundeeiere. Uansett, du må begynne på så lang avstand at du klarer å bryte inn, og når hun gjør som du vil er det selvfølgelig bursdag og julaften på en gang. Deretter trener du på stadig kortere avstander, hele tiden såpass at dere har et høyt mestringsnivå. Gode belønninger må til, og masse tålmodighet må til. Jeg har hatt god erfaring med å skille mellom trening og tur i en opptreningsperiode, dvs. de dagene du faktisk må gå tur og ikke har tid/lyst/ork til å trene, hiver du på hunden sele eller lignende og gjør ingenting ut av passeringssituasjonene. Ikke sett deg ned, og ikke fall for fristelsen til å gi henne den alternative passeringskommandoen før den sitter. Jeg ville bare tatt hunden i kort bånd og gått forbi uten et ord, og uten å gi henne noe som helst oppmerksomhet på oppførselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sant at den sitt-kommandoen ikke sitter som den skal! Det fungerer utmerket hjemme i stua, men ute på tur ser hun bare dumt på meg. Så vi må definitivt trene mer på det!

Jeg kjøpte Halti Harness anti-trekksele,har ikke fått prøvd den så mye, for da ble jo båndet så kort, og hun ble fratatt muligheten til å snuse rundt omkring på tur... Tanken var at det skulle være lettere å få snudd henne rundt mot meg, og få kontakt med henne, og vanskeligere for henne å hale og dra og henge i båndet. En annen ting er jo at hun er jo som en drøm å gå med ellers, så hun kan fint svinse rundt i slakt bånd, eller gå løs ellers, bortsett fra akkurat de gangene det dukker opp noen.

Kan du ikke bare feste båndet som vanlig når det ikke er hunder der også koble om når du skal ta en passering? Grime er jo også et alternativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi jobber med det samme med lapphundvalpen vår :)

Har brukt kindereggmetoden endel. Den er beskrevet her: http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=226

Da øvde vi først mye på sitt innendørs, så sitt med forstyrrelser innendørs (for eksempel at noen løper rundt og hopper, bråker og herjer med leker mens hun må sitte, og så får hun masse ros etterpå og får leke). Deretter øvde vi sitt ute, helt random, uten forstyrrelser, og så tilslutt med forstyrrelser.

En utfordring for oss er at hun ikke er så gira på godbiter, så nå bruker vi snøball, pinne eller dralek (går med en biteleke i lomma som vi bruker som belønning). Med vår hund funket det mye bedre å variere belønningen. Hun er mye mer nysgjerrig når hun ikke vet hva belønningen er.

Vi passer på å øve også når vi ikke treffer andre hunder. Vi gjør også flere typer triks etter hverandre (som for eksempel ligg, stå, gi labb, gå fint) sånn at det tar lengre tid og hun holder kontakten lengre.

Når vi treffer hunder tar vi kontakt med henne på et tidlig stadie, gjerne før hun er spent i kroppen, sånn at vi ikke prøver å ta kontakt når hun allerede er spinnvill.

Viss vi har vært for treig, og hun er heeelt umulig å få kontakt med, går vi lengre vekk fra det hun blir gira av.

Vi har også begynt med en "snill" anti-trekksele, og den funker for oss:

https://animail.no/non-pull-harness-medium-1.html

Prøv å være avslappet og konsentrer deg om hunden din. Det er ikke nødvendig å kaste bort energi på å bli flau eller tenke på hva andre måtte tro ;)

Lykke til med treningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har fått problemer med å passere (jeg har hatt akkurat det samme selv): Lot dere valpene hilse på andre hunder i bånd da de var helt små, eller ignorerte og passerte dere alle andre hunder uten å hilse i den aller første tiden?

Om det er både ja og nei til disse spørsmålene: hva/hvordan gjorde dere det med passering og hilsing før det ble problemer?

(Jeg lot min hilse på alle som ville hilse, fram til den høflige adferden hans forsvant som dugg for kjønnshormoner, og vi fikk problemer med utagering i puberteten.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Damen er åtte år,og dette er noe hun har begynt med etter at hun kom til meg for noen måneder siden. Vi har trent mye på kontakt og sitt nå,og hun er veldig fokusert på godbiten hun gjerne vil ha. Knepet er nok å få kontakt før hun blir for gira,det har fungert greit å oppnå den kontakten nå så lenge den andre hunden fortsatt er et stykke unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stort sett ignorert, men det har hendt at folk tror at nå vi øver "sitt" og venter på at de skal gå forbi, så betyr det at vi vil at de skal komme bort og hilse, og så slipper de bort hunden sin. Da pleier jeg bare si at vi øver på passering og de fleste har forståelse for det.

Vi er selektiv på hvem hun får hilse på. Satser på kvalitet fremfor kvantitet. Hun har noen faste lekekamerater og hun blir veldig oppspilt når hun treffer de. Da prøver vi å roe henne ned eller gå litt tur sammen før de får leke.

For en liten stund siden kom vi brått på en aggressiv hund som utagerte på min hund. Da ble valpen vår forbanna og svarte med samme mynt (har aldri opplevd at en valp er så tøff i trynet). Etter det synes jeg hun har vært mer gira når vi passerer (uten at det nødvendigvis har noe med den opplevelsen å gjøre).

Når vi er på ringtrening er passering stort sett ikke et problem.

Da vet hun at vi er på trening, men passering på tur må vi øve mer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har fått problemer med å passere (jeg har hatt akkurat det samme selv): Lot dere valpene hilse på andre hunder i bånd da de var helt små, eller ignorerte og passerte dere alle andre hunder uten å hilse i den aller første tiden?

Om det er både ja og nei til disse spørsmålene: hva/hvordan gjorde dere det med passering og hilsing før det ble problemer?

(Jeg lot min hilse på alle som ville hilse, fram til den høflige adferden hans forsvant som dugg for kjønnshormoner, og vi fikk problemer med utagering i puberteten.)

Den ene jeg har hatt problemer med tidligere fikk aldri hilse, men var sånn likevel. Ikke bare med hunder egentlig, jeg måtte jobbe mye ift. mennesker også - hun ville bare hilse på hele verden hun. Den jeg har nå som kan være litt kjip i passering med gjør det ikke fordi hun vil hilse, men av usikkerhet. Der er det ikke så godt befestet at jeg ikke kan bryte fokuset hennes, enten ved å få henne til å gå fot en stund før vi passerer, eller ved å bare be henne kutte ut og gå i kort bånd forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men når det er snakk om en 8 år gammel tispe som aldri har hatt problemer med passeringer før, som har bytta eier, vært der lenge nok til å bli trygg og føle seg hjemme der, ikke utagerte i starten etter omplassering, fortsatt bor sammen med en annen hund, da tror jeg at jeg ville sett på både hvordan ny eier oppfører seg i passeringer og om gammel eier gjorde noe som ny eier ikke kjenner til. Spør forrige eier hvordan hun/han gjorde det, hadde de noen rutinger? Eller gikk de bare rett fordi uten å tenke over at det kunne være ett problem? Er ny eier kanskje litt mer anstrengt? Litt mer opptatt av å gjøre ting riktig? Ikke like selvsikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har fått problemer med å passere (jeg har hatt akkurat det samme selv): Lot dere valpene hilse på andre hunder i bånd da de var helt små, eller ignorerte og passerte dere alle andre hunder uten å hilse i den aller første tiden?

Om det er både ja og nei til disse spørsmålene: hva/hvordan gjorde dere det med passering og hilsing før det ble problemer?

(Jeg lot min hilse på alle som ville hilse, fram til den høflige adferden hans forsvant som dugg for kjønnshormoner, og vi fikk problemer med utagering i puberteten.)

Jeg har en aggressiv og en hilsestress. Førstnevnte hilste mye i bånd og ble pushet ut i en del situasjoner med mange løse hunder (hundejorde) som han ikke taklet. Kombinert med et par stygge opplevelser med angrep i ettårsalderen og lignende gemytt i slekta så ble han fryktaggressiv.

Sistnevnte fikk så godt som aldri hilse på andre hunder i bånd, men er ekstremt opptatt av andre hunder og er det fortsatt. Vi jobber med ro og passering fra veldig tidlig (klok av skade...) uten veldig mye resultat. Vi har gått kurs, trent enormt mye, forsøkt flooding (hundejorde tre dager i uka i en mnd...) men kan fortsatt ikke ha ham løs, og han kan fortsatt hoppe mot andre hunder eller utagere i stress i enkelte situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg vet ikke om hun er vant til å få hilse på andre hunder fra før hun kom hit. Kanskje hun ikke er vant til det, og har fått en forventning om det, hvis det er nytt for henne. Jeg husker jeg ble så imponert over henne i starten, for det virket som om hun ikke engang så på hunder vi passerte, gikk bare rett forbi. Her får hun hilse på andre hunder noen ganger, andre ganger ikke. Det er en av to årsaker til dette: Meg, eller at hun har tatt etter den andre hunden, som synes det er topp å ule som en ulv når det kommer noen. Nå er han så liten at han er mye enklere å holde styr på, enn når hun henger i selen og drar alt hun kan.

Treningen går veldig bra, synes jeg, i dag var det ingen problemer, vi passerte en hund hun gjerne vil leke med, men hun fokuserte på meg og på godbiten. Så vi fortsetter treningen i samme stil, få kontakt med henne før hun blir for oppmerksom på den andre hunden. Trener det samme med den andre hunden også, slik at de ikke skal få uvaner som smitter fra den ene til den andre, slik jeg har en liten mistanke om at kan være grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ødela det mye av gleden i hundeholdet å ha en hund som ikke klarte passere større hunder på andre siden av gaten uten å måtte henge ytterst i lenken og høylydt gi uttrykk for hvor inderlig han skulle ønske at de store, skumle jævlene skulle pelle seg til ******* vekk fra jordens overflate. Kom de på samme side av gaten holdt han klokelig kjeft.

Ved passering av jevnstore tisper eller små hunder la han seg ned i lekeposisjon, logret frenetisk, pep og styret på verre i håp om å få hilse og leke. Små hunder svarte da gjerne med å gi uttrykk for sin fryktaggresjon, hvorpå min ble enda mer oppsatt på å overbevise dem om hvor hyggelig han var.

På treningsbanen ignorerte han alle andre hunder helt uten problemer. Skikkelig Dr. Jekyll og Mr. Hyde på tur og trening.

Ønsker meg nå en hund uten et fnugg av passeringsissues, og vil gjerne ha en helt idiotsikker oppskrift på å få det til. Kindereggmetoden er ikke sikker nok, da andre hunder gjerne er mer interessante enn både leker og godsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For meg ødela det mye av gleden i hundeholdet å ha en hund som ikke klarte passere større hunder på andre siden av gaten uten å måtte henge ytterst i lenken og høylydt gi uttrykk for hvor inderlig han skulle ønske at de store, skumle jævlene skulle pelle seg til ******* vekk fra jordens overflate. Kom de på samme side av gaten holdt han klokelig kjeft.

Ved passering av jevnstore tisper eller små hunder la han seg ned i lekeposisjon, logret frenetisk, pep og styret på verre i håp om å få hilse og leke. Små hunder svarte da gjerne med å gi uttrykk for sin fryktaggresjon, hvorpå min ble enda mer oppsatt på å overbevise dem om hvor hyggelig han var.

På treningsbanen ignorerte han alle andre hunder helt uten problemer. Skikkelig Dr. Jekyll og Mr. Hyde på tur og trening.

Ønsker meg nå en hund uten et fnugg av passeringsissues, og vil gjerne ha en helt idiotsikker oppskrift på å få det til. Kindereggmetoden er ikke sikker nok, da andre hunder gjerne er mer interessante enn både leker og godsaker.

Hunder er sammensatte, levende individer. Det finnes ingen garantier eller idiotsikre metoder :)

Kan jeg komme med ett veldig velmenende tips til deg? Du har stilt veldig mange spørsmål om hvordan unngå problemer med nye valpen. Det er veldig positivt å søke kunnskap og andre erfaringer og til en viss grad planlegge hvordan man vil gjøre ting, men hunder er dyr som speiler oss eiere veldig godt. Om du går rundt og er redd for passeringsproblemer eller en hund som er usikker på folk, så er det større sannsynlighet for at du vil få en hund med akkurat de problemene uansett hvor mye "riktig" du gjør. Hunden leser deg. Den ser at du syns dette er en sak, selv om du jobber "riktig" med det. Selvfølgelig bør du unngå en del feller og gjøre ditt for å oppdra og sosialisere valen så godt som mulig, men jeg syns du også burde prøve å endre tankesettet ditt litt. Endre tankene litt fra å bekymre deg for å få en problemhund til å ta det litt mer selvfølgelig at du får en normal, stabil, veloppdratt hund. De aller, aller fleste hunder er jo ikke noe problem. Ja, de er individer og sikkert ikke perfekte (akkurat som oss mennesker), men de aller, aller fleste hunder er greie dyr som fungerer fint i sine familier. Og det helt uten at eierne er perfekte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er sammensatte, levende individer. Det finnes ingen garantier eller idiotsikre metoder :)

Kan jeg komme med ett veldig velmenende tips til deg? Du har stilt veldig mange spørsmål om hvordan unngå problemer med nye valpen. Det er veldig positivt å søke kunnskap og andre erfaringer og til en viss grad planlegge hvordan man vil gjøre ting, men hunder er dyr som speiler oss eiere veldig godt. Om du går rundt og er redd for passeringsproblemer eller en hund som er usikker på folk, så er det større sannsynlighet for at du vil få en hund med akkurat de problemene uansett hvor mye "riktig" du gjør. Hunden leser deg. Den ser at du syns dette er en sak, selv om du jobber "riktig" med det. Selvfølgelig bør du unngå en del feller og gjøre ditt for å oppdra og sosialisere valen så godt som mulig, men jeg syns du også burde prøve å endre tankesettet ditt litt. Endre tankene litt fra å bekymre deg for å få en problemhund til å ta det litt mer selvfølgelig at du får en normal, stabil, veloppdratt hund. De aller, aller fleste hunder er jo ikke noe problem. Ja, de er individer og sikkert ikke perfekte (akkurat som oss mennesker), men de aller, aller fleste hunder er greie dyr som fungerer fint i sine familier. Og det helt uten at eierne er perfekte :)

Jeg tok det som en selvfølge at forrige skulle bli en fin hund. De to vi hadde før det (schäfertispe og goldenhann) hadde jo ingen passeringsissues whatsoever (shäfertispa var veldig godt trent, og goldenen var bare behagelig fra naturens side), så det hadde ikke ramlet meg inn at det å passere andre hunder på tur skulle kunne bli til et problem. Den muligheten eksisterte ikke i boken min. Ergo; ikke min utstråling som skapte det, men hundens erfaringer.

Det har selvsagt mye å si hva man utstråler, og du har nok rett i at det er mulig å lage seg passeringsproblemer om man opptrer som et anspent nervevrak, men som sagt: passeringsproblemer kan oppstå selv med den mest laidbacke og læxa hippien i løkka på kobbelet. Å gjøre ting "helt riktig" allerede fra tidligste innlæring tror jeg derfor er vel så viktig som å utstråle ro. Det er fort gjort å etablere hilseforventninger. Som med min lille "Houdini", som sleit lenka og halsbåndet til sammen tre ganger på en dag. Hun gav aldri opp å slite seg fri ved rykk etter det, fordi hun husket at det faktisk var mulig. "Har det skjedd en gang..." ...eller tjue ganger. "Aldri gi opp!", osv.

Jeg tenker å skille skarpt på tur i bånd, og lovlig sosial omgang. Det blir ALDRI anledning til å hilse på tilfeldige hunder på båndtur her. ALLE skal passeres, og det skal lønne seg. Både fordi jeg frykter hilseforventninger og dermed issues, og fordi jeg er redd for smitte fra gateimporter.

Usikker på hvordan jeg vil gjøre det med hilsing på trening. Håper noen kanskje vil bruke hilsing på valp som belønning, et stykke utenfor "ringen", men har ikke egentlig noen formening om dette er fornuftig eller dumt mtp framtidige hilseforventninger på treningsområde. Kan hende jeg vil angre bittert. ..men jeg vil jo ikke ha en asosial hund heller. Det blir sikkert også issues på en eller annen måte. Synspunkter på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tok det som en selvfølge at forrige skulle bli en fin hund. De to vi hadde før det (schäfertispe og goldenhann) hadde jo ingen passeringsissues whatsoever (shäfertispa var veldig godt trent, og goldenen var bare behagelig fra naturens side), så det hadde ikke ramlet meg inn at det å passere andre hunder på tur skulle kunne bli til et problem. Den muligheten eksisterte ikke i boken min. Ergo; ikke min utstråling som skapte det, men hundens erfaringer.

Det har selvsagt mye å si hva man utstråler, og du har nok rett i at det er mulig å lage seg passeringsproblemer om man opptrer som et anspent nervevrak, men som sagt: passeringsproblemer kan oppstå selv med den mest laidbacke og læxa hippien i løkka på kobbelet. Å gjøre ting "helt riktig" allerede fra tidligste innlæring tror jeg derfor er vel så viktig som å utstråle ro. Det er fort gjort å etablere hilseforventninger. Som med min lille "Houdini", som sleit lenka og halsbåndet til sammen tre ganger på en dag. Hun gav aldri opp å slite seg fri ved rykk etter det, fordi hun husket at det faktisk var mulig. "Har det skjedd en gang..." ...eller tjue ganger. "Aldri gi opp!", osv.

Jeg tenker å skille skarpt på tur i bånd, og lovlig sosial omgang. Det blir ALDRI anledning til å hilse på tilfeldige hunder på båndtur her. ALLE skal passeres, og det skal lønne seg. Både fordi jeg frykter hilseforventninger og dermed issues, og fordi jeg er redd for smitte fra gateimporter.

Usikker på hvordan jeg vil gjøre det med hilsing på trening. Håper noen kanskje vil bruke hilsing på valp som belønning, et stykke utenfor "ringen", men har ikke egentlig noen formening om dette er fornuftig eller dumt mtp framtidige hilseforventninger på treningsområde. Kan hende jeg vil angre bittert. ..men jeg vil jo ikke ha en asosial hund heller. Det blir sikkert også issues på en eller annen måte. Synspunkter på dette?

Som sakt sier jeg ikke at du ikke skal være gjennomtenkt i både sosialisering og passeringstrening, men ikke overtenk og gjør ting vanskeligere enn de trenger å være :)

Mine får nesten aldri hilse på andre hunder som vi møter i bånd på gata. Hunder vi kjenner går vi turer sammen med i bånd eller de får løpe løs og leke sammen. Før de slippes sammen har jeg rutiner på at de må stoppe på kommando, se på meg og få frikommando. Det blir ett system og de lærer seg å skille på når det er lek og ikke. De er ikke perfekte eller uinteresserte i møter med andre hunder, men vi har ikke noe problem å gå rolig fot forbi :) Hunder trenger å få møte andre hunder, leke, utvikle språket sitt og bare være hund. Men de trenger ikke gjøre det med alle tilfeldige hunder man møter på gata. Samtidig er det ikke krise å få hilse på andre hunder på tur en sjelden gang heller (bortsett fra ta med to hunder i bånd blir det ett salig båndkaos med hilsing i bånd på en tredjehund :P ), men jeg vil anbefalle å ha ett tydelig signal til hunden når det er lov og ikke. Å leke på treningsbanen ville jeg aldri gjort før hunden er voksen og trent nok til å klare å skille når det er greit og når det jobbes. Gå da heller en tur sammen i bånd ett stykke vekk og slipp dem ett annet sted.

Vær fornuftig og gjennomtenkt, men slapp av litt. En feil her og der ødelegger ikke en mentalt god hund. Ett hundemøte på fortauet gir ikke passeringsproblemer hos en mentalt grei hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mye interessant lesning her for en fersk hundeeiger... høres ut som min hund dette her... -hun sitter som fryst til hunden har passert (les, blir holdt fast) vet ikke helt hva hun hadde gjort om de hadde møttes, men ingenting hjelper (ennå) på fokuet hennes, godbit foran nesten enses ikke, vil ikke gå, må dras videre... er jo ei stor og sterk dame -i går slet festet i selen rett av da hun oppdaget to hunder i en bil der vi skulle gå... -heldigvis var de inne i bilen og hun utenfor :P -så nå venter vi på ny sele ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok det som en selvfølge at forrige skulle bli en fin hund. De to vi hadde før det (schäfertispe og goldenhann) hadde jo ingen passeringsissues whatsoever (shäfertispa var veldig godt trent, og goldenen var bare behagelig fra naturens side), så det hadde ikke ramlet meg inn at det å passere andre hunder på tur skulle kunne bli til et problem. Den muligheten eksisterte ikke i boken min. Ergo; ikke min utstråling som skapte det, men hundens erfaringer.

Det har selvsagt mye å si hva man utstråler, og du har nok rett i at det er mulig å lage seg passeringsproblemer om man opptrer som et anspent nervevrak, men som sagt: passeringsproblemer kan oppstå selv med den mest laidbacke og læxa hippien i løkka på kobbelet. Å gjøre ting "helt riktig" allerede fra tidligste innlæring tror jeg derfor er vel så viktig som å utstråle ro. Det er fort gjort å etablere hilseforventninger. Som med min lille "Houdini", som sleit lenka og halsbåndet til sammen tre ganger på en dag. Hun gav aldri opp å slite seg fri ved rykk etter det, fordi hun husket at det faktisk var mulig. "Har det skjedd en gang..." ...eller tjue ganger. "Aldri gi opp!", osv.

Jeg tenker å skille skarpt på tur i bånd, og lovlig sosial omgang. Det blir ALDRI anledning til å hilse på tilfeldige hunder på båndtur her. ALLE skal passeres, og det skal lønne seg. Både fordi jeg frykter hilseforventninger og dermed issues, og fordi jeg er redd for smitte fra gateimporter.

Usikker på hvordan jeg vil gjøre det med hilsing på trening. Håper noen kanskje vil bruke hilsing på valp som belønning, et stykke utenfor "ringen", men har ikke egentlig noen formening om dette er fornuftig eller dumt mtp framtidige hilseforventninger på treningsområde. Kan hende jeg vil angre bittert. ..men jeg vil jo ikke ha en asosial hund heller. Det blir sikkert også issues på en eller annen måte. Synspunkter på dette?

Med den rasen du har valgt deg ville jeg definitivt hatt treningsområde som nettopp det, og ikke leke/hilse/sosialiseringsplass, det kan skape store problemer for deg senere mtp motivasjon for å jobbe/fokusere på deg istedet for å løpe bort til andre hunder.. Du har jo flere alternativer enn på trening eller ved møte av andre hunder på tur. Du har et tredje alternativ og det er jo å avtale møter og slippe sammen hundene på tur, på jordet, i hundeparken e.l. Eller om du ikke kjenner så mange med hund så kan man jo godt benytte seg av noen man møter på tur også som er med på det og for å unngå å ødelegge passeringen så slår dere bare følge et stykke sammen i bånd først før dere slipper hundene.

Ellers så tror jeg det kommer mer an på individet enn noe annet, min første hund fikk hilse på alt og alle og hun kunne ikke ha brydd seg mindre om hverken to eller firbeinte når vi var på tur. Nr to fikk hilse mindre, men var ikke kjempestreng på det, han skal helst hilse på alt og alle, det er bare slik han er, men har går pent forbi i bånd da med unntak av at han utviklet fryktaggresjon i godt voksen alder, men det skyldes tilfeldigheter og dårlige erfaringer(et utall slosskamper pga løse drittbikkjer ute av kontroll). Nr 3 fikk jeg jo som voksen, hun utagerte på både folk og fe(stress og overslag), men har nå blitt veldig grei der med litt trening. Vi hilser generelt ikke på folk eller hunder så veldig ofte, men det hender nå enten det er frivillig eller ikke og det påvirker ikke henne noen ting ihvertfall. Og lille valpis får vi se hva det blir til, hun er veldig fokusert på meg og har ingen tendenser hverken til stress, usikkerhet eller iver i passeringer så ser ikke for meg noe problem her uansett hvordan jeg gjør ting, men stort sett så er det godbit og kontakt i passeringer på valper, like greit å lære inn med en gang synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...