Gå til innhold
Hundesonen.no

søksøvelser som aktivisering


voffvoff
 Share

Recommended Posts

Er ganske lei av å gå tur(spesielt nå om vinteren siden det er så kaldt...) så har begynt å gjøre litt nye ting for å aktivisere bikkja. Har starta med enkle søksøvelser da hovedsaklig etter mat/godbiter siden leke ikke er noe han vil søke etter. Han er supergira på å søke etter mat og kunne sikkert gjort det hele dagen før han skjønte at han ble sliten... Er enkle søk som det en grei måte å aktivisere hunden? Er selvfølgelig ute når vi gjør det enten i skogen eller lignende. Nå er det jo snø overalt så kan jo bare kaste maten ned i snøen så må han lete.

Framgangsmåten er egentlig at han må ligge å vente, så legger vi ut det han skal søke etter alt fra 10-50 meter unna og når vi kommer tilbake så går vi litt fot sånn at han skal "glemme" veien vi har gått litt. Siden han ligger å ser på oss når vi legger de ut så går vi fot litt andre veien så han ikke bare løper rett bort til steder vi har lagt ut det han skal søke etter. Er dette en grei framgangsmåte og ikke minst er det en grei måte å aktivisere hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en helt super måte å aktivisere hunden på! Hunder elsker å bruke nesen sin, så det har de så godt av :)

Når det er godbitsøk for aktivisering kan du gjøre det akkurat som du vil. Du kan f.eks sette han i bli også tråkke opp et lite område hvor du sprer godbiter i også sende ham. Eller holde ham i halsbåndet mens du kaster ut godbiter og så slippe ham på søk. Eller gjemme godbiter på trestammer og stubber sånn at han må strekke seg og klatre litt.

Du kan også variere hvilket underlag du gjør det på. Om du gjør det i helt løs snø, opptråkket, i dine egne spor, parkeringsplasser, ur eller kanskje du finner et industriområde hvor du kan gjemme godbitene sånn at han må klatre og klemme seg i mellom ting.

Husk bare at det kan bli kaldt å søke veldig lenge i snyen og pass på sånn at han ikke faller om han klatrer eller at ting velter i industriområder.

Om du har noen familiemedlemmer eller andre, så kan du utstyre dem med godbiter og gjemme dem i skogen eller på industriområder eller bak bile etc. og la hunden lete etter dem. Godis og hurrarop når han finner dem.

Godbitsøk kan du også ha innendørs, bare gjemme godbiter overalt på alle mulige tenkelige steder. Under pledd, på dørhåndtak, på lister, på stoler, under bord, bak ei eske osv osv.

Slike øvelser som dette er det vel bare fantasien som setter grenser for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Altså; gobit søk gir jo hunden noe å gjøre en kort stund, og de synes det er moro. Men det er jo strengt tatt for enkelt og lite krevende til å kunne erstatte mosjon som aktivisering ;)

Men det er fint som variasjon :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo utvide dette og få ham til å søke etter andre ting enn mat, også bruke mat (eller lek) som belønning. Det kan gjøre øvelsen mer krevende for hunden, noe som gjør den mer godsliten.

Jeg bruker en mynt, men du kan bruke hva som helst, egentlig. Noe du holder og klemmer godt på, som har din lukt. Legg gjenstanden på gulvet foran hunden, og han vil antagelig snuse på den av ren nysgjerrighet. Si "bra" (eller klikk om du bruker klikker) og gi godbit. Fortsett med dette til hunden skjønner det er snuten på gjenstaden som er poenget.

Flytt så gjenstanden rundt på gulvet, gjem den lett bak et bordbein, f.eks. La hunden først se at du gjør det, slik at den skjønner leken. Si "Bra!" og gi godbit hver gang han er borti med snuten. Etterhvert kan du også kreve at han markerer lenger. Dvs, når han virkelig har skjønt det, hold igjen "Bra" og se hva han gjør da. Presser han snuten lenger mot gjenstanden? Krafser han på mynten? Går i dekk? Sutrer eller bjeffer?

Forsterk den reaksjonen du ønsker med "Bra" og godbit, så får du gradvis jobbet frem den type markering du ønsker.

Derfra kan du ta gjenstaden med deg ut og begynne å gjemme den på bakken, i steimur, bak en busk osv osv. Dette vil være mer krevende for hunden å lete etter, og vil derfor fungere enda bedre som en aktivisering. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Altså; gobit søk gir jo hunden noe å gjøre en kort stund, og de synes det er moro. Men det er jo strengt tatt for enkelt og lite krevende til å kunne erstatte mosjon som aktivisering ;)

Lurte først på hvorfor du skrev dette, men så så jeg at TS startet med å si at h*n er lei av turgåing, så da må jeg si meg enig med deg; søksøvelser er ikke erstatning for mosjon, det er et tillegg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...