Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvadratisk kropp


Eloise
 Share

Recommended Posts

  • Svar 205
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå ble det brått veeeeldig mange dysfunksjonelle raser her gitt.

Posted Images

Haha! Det var jeg som kom med utsagnet som startet diskusjonen. Bølla fører saken min godt, ser jeg :)

Håper det ikke er mange utstillingsentusiaster og rasenazier her, for jeg er veldig for stor genetisk variasjon, så lenge det ikke ødelegger bruksegenskapene. Jeg har altså med vilje valgt valp fra en tispe som nesten ser ut som en 3:1 finsk/lapsk krysning. Hun har allikevel to utstillingscert, så det er åpenbart flere dommere som er av samme mening som Bølla og meg.

Hva angår å bo ute i kulden, så er jo alle de andre polarhundene rektangulære, og verken siberian, alaskan eller grønlands har like mye pels som den finske lappen. Litt som bulldoggen aldri trengte kort snute, underbitt og furer for å henge fast i oksen, men ble sånn fordi noen mennesker synes det virket som en god ide. Resultatet: veeeel...

Og jeg valgte valp fra en mor med for langt snuteparti....

Og fikk tilbud om fórvalp fra mor med lett overbitt fra Nordens mest anerkjente oppdretter og dommer av rasen.

Igjen : ingen hunder er perfekte...

Dette vet oppdrettere og utstillingsfolket også, det er ikke revolusjonerende å avle på hunder som ikke følger standaren 100 %.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg valgte valp fra en mor med for langt snuteparti...

Og fikk tilbud om fórvalp fra mor med lett overbitt fra Nordens mest anerkjente oppdretter og dommer av rasen.

Igjen : ingen hunder er perfekte...

Dette vet oppdrettere og utstillingsfolket også, det er ikke revolusjonerende å avle på hunder som ikke følger standaren 100 %.

Det er ingenting som heter for langt snuteparti, hunder skal ha en nese og et godt pusteorgan. (Edit; rettelse - Jo, det er noe som heter for langt snuteparti, men det er i de tilfeller hvor man faktisk avler frem ekstremt lange neser / collier - belgere osv), mente mer i normalbetydningen. Nese er nese så lenge den er normal.

Overbitt er derimot ikke bra for hundens velferd og det kan medføre problemer senere. Poenget er her er at oppdrettere og raseentusiaster lager seg en haug med preferanser hva angår hundenes eksteriør, og svært mye av det kunne lett vært droppet. Å avle frem hunder som har en bestemt og helt særegen kroppsform finner jeg kritikkverdig fordi det er en avl som baserer seg utelukkende på preferanser satt av utstillingsverdenen, og ofte er det preferanser som har veldig lite å si. Men om man ser på genetikk så medfører det innsnevring i avlsmaterialet og DET er farlig. Det er veldig lett å se om en hund en funksjonelt bygget eller ikke, og man skal selvfølgelig unngå ekstremiteter.

Dette kan ikke sammenlignes med de tilstandene hvor man avler frem hunder uten neser, øyne som nesten faller ut, for små skaller osv, men det er uansett en ting som ansvarlige oppdrettere bør være bevisst på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvadratisk kropp er ikke noe minus nei, eller et hinder. Eller et ekstremt trekk i seg selv. Det er for eksempel flere kvadratiske mynder, og mer atletisk kropp skal man lete lenge etter.

Kvadratiske dvergpinschere, som løper flere mil på ski daglig, hopper over murer på 1.60, snur på en 5 øring.

Basenji, pinscher, azawakh for å ta noen, er alle sunne hunder med god konstruksjon.

Det finnes selvfølgelig usunne kvadratiske hunder. Og ensidig avl er aldri bra. Men kvadratisk kropp alene har ikke sammenheng med usunn konstruksjon, slik det ble sakt av en person i en anne tråd.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting som heter for langt snuteparti, hunder skal ha en nese og et godt pusteorgan.

Overbitt er derimot ikke bra for hundens velferd og det kan medføre problemer senere. Poenget er her er at oppdrettere og raseentusiaster lager seg en haug med preferanser hva angår hundenes eksteriør, og svært mye av det kunne lett vært droppet. Å avle frem hunder som har en bestemt og helt særegen kroppsform finner jeg kritikkverdig fordi det er en avl som baserer seg utelukkende på preferanser satt av utstillingsverdenen, og ofte er det preferanser som har veldig lite å si. Men om man ser på genetikk så medfører det innsnevring i avlsmaterialet og DET er farlig. Det er veldig lett å se om en hund en funksjonelt bygget eller ikke, og man skal selvfølgelig unngå ekstremiteter.

Dette kan ikke sammenlignes med de tilstandene hvor man avler frem hunder uten neser, øyne som nesten faller ut, for små skaller osv, men det er uansett en ting som ansvarlige oppdrettere bør være bevisst på.

Men tror du ikke de fleste oppdrettere av funksjonelle raser er enig?

Kan jo bare spørre oppdrettere her om hvilke "feil" avlsdyrene deres har iflg standard og hvor mye tid de bruker på å finne avlspartnere som er friske, funksjonelle og gir genetisk variasjon?

@JeanetteH ? @SFX ? @ ?

Edit: jeg deler forøvrig ikke din antipati mot utstillingsavl , at bruksavl er bedre er en romantisering som ikke har rot i virkeligheten.

Bc er en av de rasene med mest leddproblemer , NEG er ( var i hvert fall ) full av innavl og omtrent ingen av harehundene jeg har kjent opp igjennom tiden har vært friske lenge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tror du ikke de fleste oppdrettere av funksjonelle raser er enig?

Kan jo bare spørre oppdrettere her om hvilke "feil" avlsdyrene deres har iflg standard og hvor mye tid de bruker på å finne avlspartnere som er friske, funksjonelle og gir genetisk variasjon?

@JeanetteH ? @SFX ? @ ?

Vi lever i to så vidt forskjellige verdener hva dette angår. For meg så er det ikke et tegn på genetisk variasjon så lenge man ikke har de samme oldeforeldrene på begge sidene. Nei, det er ikke direkte innavl nei, men vi tilfører ikke så veldig mye nytt heller. Avl i svært innsnevrede genetiske populasjoner er det som er hovedutfordringen med nåtidens hundeavl, og oppdrettere som har et mål om å gjøre det bra på utstilling ønsker forutsigbarhet. Jeg hyller variasjon og heterozygoti, det vil si at man ikke vet hva man vil få - enhver oppdretters skrekk. Hadde man tatt dette alvorlig så hadde man ikke brydd seg om ørene var hengende eller stående, krysset var flatt eller lett dalende, og om tegningene så ut som noe en femåring kunne kommet opp med.

Avl ER vanskelig, og det kan vi takke oss selv og våre forfedre for. Vi har avlet oss inn i hjørner som er vanskelige å komme ut av, og endrer man ikke taktikk vil det føre til en fremtid med mange syke dyr som må bøte med livet i ung alder, enten av sykdom eller på grunn av adferdsproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvadratisk kropp er ikke noe minus nei, eller et hinder. Eller et ekstremt trekk i seg selv. Det er for eksempel flere kvadratiske mynder, og mer atletisk kropp skal man lete lenge etter.

Kvadratiske dvergpinschere, som løper flere mil på ski daglig, hopper over murer på 1.60, snur på en 5 øring.

Basenji, pinscher, azawakh for å ta noen, er alle sunne hunder med god konstruksjon.

Det finnes selvfølgelig usunne kvadratiske hunder. Og ensidig avl er aldri bra. Men kvadratisk kropp alene har ikke sammenheng med usunn konstruksjon, slik det ble sakt av en person i en anne tråd.

Jeg sa ikke at det var usunt, men unaturlig. Det er få kvadratiske rovdyrkropper i naturen.

Er det gjort noen virkelig forskning på funksjonell bygning til ulik bruk hos hunder, eller er alt bare synsing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ikke at det var usunt, men unaturlig. Det er få kvadratiske rovdyrkropper i naturen.

Du dro det inn som noe negativt, det var poenget.

Og nei, kvadratisk kropp er ikke unaturlig. Mange hundedyr og andre rovdyr er nettopp kvadratiske. Så det du sier stemmer faktisk ikke.

Mange urhunder (spesielt de fra ørkenstrøk/varme strøk) er kvadratiske. Hunder som er avlet etter egenskaper og funksjon (jakt) fremfor utseende.

Jeg har rimelig sterke meninger når det gjelder avl på ufunksjonelle og ekstreme raser, men for meg er det absurd å dra kvadratisk kropp inn i den rekka.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lever i to så vidt forskjellige verdener hva dette angår. For meg så er det ikke et tegn på genetisk variasjon så lenge man ikke har de samme oldeforeldrene på begge sidene. Nei, det er ikke direkte innavl nei, men vi tilfører ikke så veldig mye nytt heller. Avl i svært innsnevrede genetiske populasjoner er det som er hovedutfordringen med nåtidens hundeavl, og oppdrettere som har et mål om å gjøre det bra på utstilling ønsker forutsigbarhet. Jeg hyller variasjon og heterozygoti, det vil si at man ikke vet hva man vil få - enhver oppdretters skrekk. Hadde man tatt dette alvorlig så hadde man ikke brydd seg om ørene var hengende eller stående, krysset var flatt eller lett dalende, og om tegningene så ut som noe en femåring kunne kommet opp med.

Avl ER vanskelig, og det kan vi takke oss selv og våre forfedre for. Vi har avlet oss inn i hjørner som er vanskelige å komme ut av, og endrer man ikke taktikk vil det føre til en fremtid med mange syke dyr som må bøte med livet i ung alder, enten av sykdom eller på grunn av adferdsproblemer.

Jeg som valpekjøper ønsker forutsigbarhet.

Det gjør de fleste av oss.

Både i gemytt, helse og utseende.

Det har ingenting med utstilling å gjøre nødvendigvis, det er ikke slik at de fleste som kjøper rasehund stiller ut, det er fåtallet.

Det er feks ca 3 pulier som stilles i Norge. . Rasen er større enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du dro det inn som noe negativt, det var poenget.

Og nei, kvadratisk kropp er ikke unaturlig. Mange hundedyr og andre rovdyr er nettopp kvadratiske. Så det du sier stemmer faktisk ikke.

Mange urhunder (spesielt de fra ørkenstrøk/varme strøk) er kvadratiske. Hunder som er avlet etter egenskaper og funksjon (jakt) fremfor utseende.

Jeg har rimelig sterke meninger når det gjelder avl på ufunksjonelle og ekstreme raser, men for meg er det absurd å dra kvadratisk kropp inn i den rekka.

Mange hunder er kvadratiske også fordi vi har en standard som sier at de skal være det. Er det en funksjonsmessig feil om en basenji er ørlite rektangulær i bygningen? Overhodet ikke. Hvorfor skal det da være et mål for avl og utstilling? Ingen av oss har levd i 1700 og kan bevitne hvordan variasjonen i hundene var da sammenlignet med i dag. Spesielt for de rasene som har få individer er det jo kjempeviktig å ta vare på all den variasjonen som finnes.

All avl som snevrer inn genmaterialet er dårlig avl og det bør man holde seg langt unna. Jeg ser at enkelte uttaler ting som at vi "nuller" ut innavlen i en parring, for så å kunne doble på gener i neste omgang. Det man gjør her er å "låse" gener, det vil si at man skaper en homozygot versjon av genpar som er ønskelig. Det man også gjør er at man dobler sykdomsgener, og de er som regel ufarlige når alenestående, men sammen er de dynamitt. Kjempestrategi.. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen problemer med hverken kvadratiske eller rektangulære hunder, det som er viktigere slik jeg ser det er helheten. Alle hunder kan trave og galoppere, men det er to gangarter som er ganske forskjellige og det er ikke så rart at det krever forskjellig bygning på en naturlig traver og en naturlig galopperer. Det har forøvrig ikke så mye med tempo å gjøre heller, men hvor lett det faller seg for hunden og velge den ene eller andre gangarten og hvor godt den utnytter det så den bruker minst mulig energi. Det vil jo også være forskjell på hunder som er laget for samme gangart, der en kanskje er tiltenkt å kunne ha et høyere tempo over kortere distanser og den andre er tenkt som en langdistansehund i et lavere tempo men med god energibesparelse, samme om det er snakk om trav eller galopp..

Hunder med kort rygg har sikkert sine svakheter om man utsetter dem for spesielle ting, og hunder med lang rygg har andre utfordringer og svakheter, men hvorvidt det er et problem eller ikke kommer jo mye an på bruksområde også. Det gjør jo feks ingenting om hunden har lang rygg og ekstra utsatt for skader i ipo om den ikke skal drive med ipo, men heller skal drive med langdistansekjøring i moderat tempo hvor den lange ryggen og det lette travet er en fordel, osv..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes selvfølgelig usunne kvadratiske hunder. Og ensidig avl er aldri bra. Men kvadratisk kropp alene har ikke sammenheng med usunn konstruksjon, slik det ble sakt av en person i en anne tråd.

Nettopp.

Jeg sa ikke at det var usunt, men unaturlig. Det er få kvadratiske rovdyrkropper i naturen.

Så du anser at flere av de dyrene Jeanette postet bilder av ikke fungerer i naturen?

Siden dvergschnauzeren ble trukket frem:

Champion fra 1939:

1240479_220462898118975_1581075302_n.jpg

Champion fra 2013:

10917848_10152692066886985_2904498590614

Det er mulig jeg er raseblind, men jeg klarer ikke å se at noen av disse har usunn konstruksjon. Ja, det finnes de som er kortere, på samme måte som det finnes de som er lengre. Variasjon, som man kaller det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som valpekjøper ønsker forutsigbarhet.

Det gjør de fleste av oss.

Både i gemytt, helse og utseende.

Det har ingenting med utstilling å gjøre nødvendigvis, det er ikke slik at de fleste som kjøper rasehund stiller ut, det er fåtallet.

Det er feks ca 3 pulier som stilles i Norge. . Rasen er større enn som så.

Jeg ønsker forutsigbarhet i gemytt og helse, og i dette tilfellet i fravær av de aktuelle allergener.

Lengde på pels og høyde/lengde ratio, skallefasong, vippe/ståører, krøll/hengehale, tegninger uten spesiell funksjon er helt uvesentlig.

Beskrivelsen av pelsen på f.eks, engelsk setter er helt meningsløs, og bør fjernes, da behenget er dysfunksjonelt. Bedlingtonterrierens romerske nese er helt unødvendig. Dvergpinscherens kvadratiske bygning er helt unødvendig. At cavalieren ikke bør ha kort skalle som er flat mellom ørene er sikkert unødvendig å nevne, men jeg gjør det allikevel. Å ekskludere tofargede pudler er helt meningsløst.

Listen er egentlig _veldig_ lang, og krav om kvadratisk fasong havner gjerne også der, fordi det å ha kvadratisk fasong er noe som avhengig av andre parametre som beinlengde, krøllehale, nakke og hodestørrelse _kan_ gi problemer for enkelte hunder. Stort hode, kort nakke, krøllehale og korte bein er en veldig dårlig kombinasjon med kort rygg, _synes_ jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder er kvadratiske også fordi vi har en standard som sier at de skal være det. Er det en funksjonsmessig feil om en basenji er ørlite rektangulær i bygningen? Overhodet ikke. Hvorfor skal det da være et mål for avl og utstilling? Ingen av oss har levd i 1700 og kan bevitne hvordan variasjonen i hundene var da sammenlignet med i dag. Spesielt for de rasene som har få individer er det jo kjempeviktig å ta vare på all den variasjonen som finnes.

For meg blir dette en helt annen diskusjon enn om kvadratiske kropper er funksjonelt eller ei.

Du diskuterer avl, og poengene dine kunne du brukt på hvilket som helst trekk. Jeg syns derfor det egentlig er ganske urelevant for denne diskusjonen. Som diskusjon i seg selv er det selvsagt veldig interessant.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker forutsigbarhet i gemytt og helse, og i dette tilfellet i fravær av de aktuelle allergener.

Lengde på pels og høyde/lengde ratio, skallefasong, vippe/ståører, krøll/hengehale, tegninger uten spesiell funksjon er helt uvesentlig.

Beskrivelsen av pelsen på f.eks, engelsk setter er helt meningsløs, og bør fjernes, da behenget er dysfunksjonelt. Bedlingtonterrierens romerske nese er helt unødvendig. Dvergpinscherens kvadratiske bygning er helt unødvendig. At cavalieren ikke bør ha kort skalle som er flat mellom ørene er sikkert unødvendig å nevne, men jeg gjør det allikevel. Å ekskludere tofargede pudler er helt meningsløst.

Listen er egentlig _veldig_ lang, og krav om kvadratisk fasong havner gjerne også der, fordi det å ha kvadratisk fasong er noe som avhengig av andre parametre som beinlengde, krøllehale, nakke og hodestørrelse _kan_ gi problemer for enkelte hunder. Stort hode, kort nakke, krøllehale og korte bein er en veldig dårlig kombinasjon med kort rygg, _synes_ jeg.

Jeg er enig i at bedlington ikke har behov for klippen lengre, men klippes de riktig så har det lite å si for bikkja. De har ikke sånt hode under pelsen.

Pelslengde og kvalitet er essensielle egenskaper for både hunder og eiere.

En langhåret eller røytefri rase med dårlig pelskvalitet gir mye ekstrajobb og ubehag.

Det samme med manglende underull hos de som skal ha det.

Størrelse på hunden har også mye å si for de fleste av oss.

Resten er jeg enig i at ikke nødvendigvis har så mye å si i den ene eller andre retningen, men det er ikke slik at hunder som avviker fra standaren automatisk er sunnere...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Hva dvergschnausere angår, så tror jeg det er best jeg unngår å si så mye om hva jeg mener om den rasen. Det er kanskje ikke bygningen som er det første jeg vil rette pekefingeren mot ;P

Nå var det den kvadratisk bygningen som var temaet her, og ifølge deg så er den ikke god.

Hvilke av de dyrene som ble postet bilde av på første side anser du for å ikke fungere i naturen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må minne deg på hva du selv skrev:

En liten avsporing, som allikevel er litt innenfor tema her:

Valpen som er på vei nå er en lapphund, og jeg er veldig glad jeg nå får en "urhund", slik hundene opprinnelig så ut fra naturens side. Men også hos den finske lapphunden er rasestandarden dessverre satt til å kreve et helt meningsløst og litt dysfunksjonelt trekk; kvadratisk kropp. Naturlig har hundedyr rektangulære kropper. Hva den kvadratiske fasongen skal være godt for, utover heslig jåleri, det aner jeg ikke.

Du skriver altså at rektangulær kropp er et "litt dysfunksjonelt trekk". Videre skriver du at hundedyr naturlig ikke har rektangulære kropper naturlig. Dette er to utsagn som overhodet ikke stemmer.

Jeg ønsker forutsigbarhet i gemytt og helse, og i dette tilfellet i fravær av de aktuelle allergener.

Lengde på pels og høyde/lengde ratio, skallefasong, vippe/ståører, krøll/hengehale, tegninger uten spesiell funksjon er helt uvesentlig.

Beskrivelsen av pelsen på f.eks, engelsk setter er helt meningsløs, og bør fjernes, da behenget er dysfunksjonelt. Bedlingtonterrierens romerske nese er helt unødvendig. Dvergpinscherens kvadratiske bygning er helt unødvendig. At cavalieren ikke bør ha kort skalle som er flat mellom ørene er sikkert unødvendig å nevne, men jeg gjør det allikevel. Å ekskludere tofargede pudler er helt meningsløst.

Listen er egentlig _veldig_ lang, og krav om kvadratisk fasong havner gjerne også der, fordi det å ha kvadratisk fasong er noe som avhengig av andre parametre som beinlengde, krøllehale, nakke og hodestørrelse _kan_ gi problemer for enkelte hunder. Stort hode, kort nakke, krøllehale og korte bein er en veldig dårlig kombinasjon med kort rygg, _synes_ jeg.

Her har du, etter at Bølla kom inn i diskusjonen, derimot snudd på hva du sier.

Nå går diskusjonen din på at alle rasespesifikke eksteriøre trekk er unødvendige. Dette er fullstendig annen diskusjon, og har ingenting å gjøre med det opprinnelige utsagnet du kom med - nemlig at kvadratiske kropper er dysfunksjonelle.

Det er det utsagnet som faktisk er bakgrunnen for hele diskusjonen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev at jeg ikke vil ha en kvadratisk lapphund. Jeg _mener_ at kort rygg på en finsk lapphund gjør det vanskeligere for hunden å bevege seg godt.

Hvilke av de naturlige hundedyrene har kvadratisk kropp? Hyenene er mer trapesformet, og hele dyret ser ut som ene eneste stor mutasjon, som har overlevd mot odds.

Hunden stammer fra ulven, ikke hyenen, og ulven er rektangulær. Hunder som har blitt korte i ryggen har vel i høy grad blitt det av menneskestyrt avl. Og mynder er ikke spesielt "kvadratiske" i den betydningen jeg la i ordet. Myndene er langbeinte, med gode proporsjonelle forhold mellom hode, dybde og rygglengde. Om lappen skal være nær kvadratisk, så er ikke dette like heldig, fordi den da får veldig kort rygg ifht hode og dybde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev at jeg ikke vil ha en kvadratisk lapphund. Jeg _mener_ at kort rygg på en finsk lapphund gjør det vanskeligere for hunden å bevege seg godt.

Hvilke av de naturlige hundedyrene har kvadratisk kropp? Hyenene er mer trapesformet, og hele dyret ser ut som ene eneste stor mutasjon, som har overlevd mot odds.

Hunden stammer fra ulven, ikke hyenen, og ulven er rektangulær. Hunder som har blitt korte i ryggen har vel i høy grad blitt det av menneskestyrt avl. Og mynder er ikke spesielt "kvadratiske" i den betydningen jeg la i ordet. Myndene er langbeinte, med gode proporsjonelle forhold mellom hode, dybde og rygglengde. Om lappen skal være nær kvadratisk, så er ikke dette like heldig, fordi den da får veldig kort rygg ifht hode og dybde.

Jeg har til gode å se en kvadratisk lapphund. Og jeg har sett en del av dem etterhvert.

Så jeg lurer litt på hvor du har det fra?

Som Aslan sa så kan pelsen lure deg. Min kar ser ut som han er kvadratisk, men når han er nedrøyta ser du godt at han har tilstrekkelig lang rygg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå betegner jo kvadratisk nettopp forholdet mellom lengde og høyde, og er ikke relatert til konstruksjonen av selve kroppen. En dvergschnauzer og en mynde er begge tilnærmet kvadratiske, på samme måte som flere av dyrene på første side og en hel haug med andre hunderaser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å presisere: det originale utsagnet omhandlet om finsk lapphund, spesifikt, og at jeg personlig ikke synes de skal være så korte i ryggen at de bli nesten kvadratiske, slik mange ser ut til å like. Nær kvadratisk fasong er ikke funksjonelt for en hund, med mindre det er lange bein som gjør den "kvadratisk". Kort rygg slik jeg tenker på kort rygg (ikke normal rygg og lange bein) gir selvsagt dårligere agilitet. Se bare på elitehundene i hundesportene.

Utfordring: finn en mengde kortrygger (ikke langbeinte med normale rygger) som gjør det bra i agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel tenkes at det er andre årsaker inne i bildet når det gjelder valg av rase til bruk i hundesport enn hvorvidt hunden er kvadratisk eller ei? DS i agility:

https://www.facebook.com/video.php?v=572187742839667&set=vb.100001453395977&type=3&theater

Nå er det vel flere "kvadrat" raser som er riktig populære AG hunder :P DS, DP, Border terrier feks.... Tysk terriere og Foxer er vel heller ikke så rent lite "agile"....

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...