Gå til innhold
Hundesonen.no

"Cavalierkløe" - syringomyelia


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Noen som har personlig erfaring med dette?

Cavalieren min på 2,5 år har sporadisk klødd litt i løse lufta, ifbm vanlig kløe, siden 6 mnd alder. Noen perioder ganske ofte, andre perioder knapt. I tillegg gnir hun hodet mye mot det meste, og klør seg ofte sakte og hardt med bakbeinet mot bakhodet. Alt er på hundens venstre side. Svært sjelden hun klør seg på høyre, og jeg har aldri sett noe kløing i løse lufta da.

Nå har hun i tillegg kommet med helt plutselige, enkeltstående smertehyl. Ikke ofte, og ikke i sammenheng med aktivitet. Hun kan ligge rolig og så bare plutselig hyle til. Noen ganger flere etter hverandre i et kort tidsrom.

Er det bare jeg som overtolker en kløefot på tur til og fra arbeidet, og kolikk, eller er dette sannsynligvis syringomyelia? Kan plagene i tilfelle holde seg på dette nivået, eller vil det forverre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du mener at hunden er så syk at du ville ha avlivd den på mandagen hvis det var din, så synes jeg at du bør gjøre det og ikke håpe at smertestillende skal fikse et par år til guttungen sin skyld.

Den enkleste måten å kjempe mot uvettig avl, er å ikke kjøpe hunder av raser som ikke er funksjonelle eller friske. Når det er sagt, så håper jeg at dere finner ut av det med hunden deres. Det der

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar

Å plutselig hyle til er jo virkelig ikke normalt, så tyder jo på at hun har smerter noe sted. Hadde fått henne sjekket ut av vet. ink. røntgen om ikke noe annet blir oppdaget ved vanlig sjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder med syringomyelia. Jeg ville fått sjekket dette ut, mest pga smertehylene. Desverre er eneste måten å bekrefte eller avkrefte syringomyelia å ta mr, noe som er dyrt. Er det syringomyelia så vil det sannsynligvis forverre seg. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant noe om sammenheng mellom cephalisk indeks og fordeling av skallen i lengderetningen, og CM/SM, og det ser virkelig ikke lovende ut. Min har en veldig, veldig kort skalle :/ i tillegg har hun veldig utstående øyne, og det kan kanskje også tyde på at det ikke er all verden av plass inni det kraniet.

Står om denne sammenhengen her (scroll til toppen for oversikt): http://cavalierhealth.org/syringomyelia.htm#--_physical_examination

Hun sliter forøvrig også med avføringen, noe som også står oppført som et symptom. Hun stresser rundt i sirkler i halve evigheten før hun endelig setter seg ned og får noe ut. Ser ut som hun kvier seg veldig for å drite, men har ingen vokalisering som hinter om smerter. Hun er veldig vokal ellers, og hyler til med en gang hun får vondt. Rister seg også voldsomt mye, uten noen grunn, og klør på venstresiden oftere enn en gang i timen når hun er våken.

Da bærer det vel til MR for å sjekke bredden på syrinxen. Lite trivelig dette :(

Håper funnet av betydningen av cephalisk index og fordeling av skallen i lengderetningen fører til endret rasestandard. NÅ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant dette i en brosjyre fra NKK om oppdretters ansvar:

"5 års garanti

Oppdretters ansvar er ikke over når siste valp forsvinner ut døra. Salg av kjæledyr har som alle andre ting i kjøpsloven fem års garanti. Oppstår det sykdom eller mangler ved hunden som kan sies å være nedarvet kan kjøperen kreve erstatning eller deler av kjøpesummen tilbake."

Hva kan jeg kreve av oppdretter? Jeg spurte spesifikt om SM, og hun hevdet at alle hundene hennes (hun hadde mor og bestemor), og hannhunden var symptomfrie. Hun hevdet MR-scanning av avlsprosjektet var unødvendig så lenge hundene var symptomfri. Jeg har kun hennes ord på at de ikke viste symptomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 3:00 PM, KristinR skrev:

Jeg syns vel kanskje ikke du kan kreve oppdretter for noe som helst. Hun virker å ha vært ærlig overfor deg. Og som oppdretter kan man aldri garantere overfor alle slags sykdommer.

Jeg regner med du har både sykdom og livsforsikring?

Når oppdretter kimser av syringomyelia og ikke engang gidder scanne hundene før hun setter dem i produksjon (for ja, det er ren kommersiell produksjon når forbedring av rasen og hundenes beste ikke er prioritert) så betrakter jeg henne som en kynisk valpefabrikkeier, og vil kreve det jeg kan for å få henne til å ta hundenes vel på alvor om hun skal få tjene penger på å selge flere valper.

Henger jo ikke på greip at andre hundeeiere (Agriakunder) skal betale forsikringssummen til meg fordi oppdretter ikke tar ansvar?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 3:38 PM, Čeahppi skrev:

Når oppdretter kimser av syringomyelia og ikke engang gidder scanne hundene før hun setter dem i produksjon (for ja, det er ren kommersiell produksjon når forbedring av rasen og hundenes beste ikke er prioritert) så betrakter jeg henne som en kynisk valpefabrikkeier, og vil kreve det jeg kan for å få henne til å ta hundenes vel på alvor om hun skal få tjene penger på å selge flere valper.

Henger jo ikke på greip at andre hundeeiere (Agriakunder) skal betale forsikringssummen til meg fordi oppdretter ikke tar ansvar?

Hvis det viser seg at din hund har syringomyelia, så tar du selvsagt kontakt med oppdretter. På en høflig måte, og uten å anklage :) Er oppdretter seriøs og ansvarsbevisst, vil hun selv tilby deg deler av kjøpesummen tilbake, evt. hele eller ny valp, om du må avlive hunden din...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice
  På 1/16/2015 at 11:38 AM, Čeahppi skrev:

Noen som har personlig erfaring med dette?

Cavalieren min på 2,5 år har sporadisk klødd litt i løse lufta, ifbm vanlig kløe, siden 6 mnd alder. Noen perioder ganske ofte, andre perioder knapt. I tillegg gnir hun hodet mye mot det meste, og klør seg ofte sakte og hardt med bakbeinet mot bakhodet. Alt er på hundens venstre side. Svært sjelden hun klør seg på høyre, og jeg har aldri sett noe kløing i løse lufta da.

Nå har hun i tillegg kommet med helt plutselige, enkeltstående smertehyl. Ikke ofte, og ikke i sammenheng med aktivitet. Hun kan ligge rolig og så bare plutselig hyle til. Noen ganger flere etter hverandre i et kort tidsrom.

Er det bare jeg som overtolker en kløefot på tur til og fra arbeidet, og kolikk, eller er dette sannsynligvis syringomyelia? Kan plagene i tilfelle holde seg på dette nivået, eller vil det forverre seg?

Vi måtte dessverre avlive vår cavalier i 2010, pga syringomyeli. De første symptomene vi la merke til var kløe. Dette kan jo også være symptomer på andre sykdommer, som allergier og øreproblemer (vår hund testet positivt på allergi mot husstøvmidd, men det var nok syringomyelien som gav henne den værste kløen) så det kan jo også være verdt å sjekke ut. Vår hund klødde på begge sidene av hodet, selv om det typiske er at det holder seg til den ene siden, slik du skriver at din cavalier har. Hun fikk også slike plutselige smertehyl, det utviklet seg til smerte-anfall hvor hun krøp sammen på gulvet og hylte og skreik :hmm:

Plagene kan holde seg på dette nivået, men det kan også utvikle seg. Noen hunder kan leve et fint liv på medisinering, hos andre hjelper ikke smertestillende i det hele tatt. Det er en vanskelig sykdom. Vår cavalier hadde små syrinxer (væskeansamlinger i ryggmargen), men hun hadde likevel sterke symptomer. Andre hunder kan ha store syrinxer, men ingen symptomer, så det at oppdretters hunder er symptomfrie betyr ikke nødvendigvis at de er sykdomsfrie. Syringomyeli "forsterkes" gjerne i neste generasjon, så hunder med ingen eller få symptomer kan gi avkom med sterke symptomer.

Om du mistenker at hunden din har syringomyeli, så ville jeg fått det utredet så fort som mulig, da det kan være en svært smertefull sykdom, som dessverre er veldig utbredt på cavalieren. Sykdommen diagnostiseres ved MRI-scan av hjernen. Vi gjorde det ved Jeløya Dyreklinikk i Moss (tror vi betalte et par-tre tusen, husker ikke helt) og er fornøyde med oppfølgingen vi fikk der.

Denne siden er ikke oppdatert på lenge, men her er det mye info om syringomyeli på norsk: http://www.syringomyelia.no/

Edit: Cavalierklubben har et skjema for rapportering av syringomyeli her http://www.cavalierklubben.no/helse2.html

Edit2: Lagt til en setning i andre avsnitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre, og dette er et generelt spørsmål som ikke er direkte til trådstarter:
Når vi vet at syringomyelia er smertefullt og vi vet at hunder kan leve med utrolige smerter uten at vi er klar over det - hvordan tør eiere å la hunder lengst mulig med syringomyelia, enten på smertestillende eller uten? Jeg ville vært veldig redd for at hunden hadde store smerter selv om den ikke hylte av smerte hele tiden.

Til TS: Jeg håper du finner ut av dette, og at det viser seg å være noe helt annet som kan behandles. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre ikke enestående at oppdrettere av cavalierer ikke ser behovet for mr. :( Har som sagt mistet to til den sykdommen og det er virkelig en grusom sykdom. Desverre høres det for meg ut som din har.mange symptomer. Billigste plassen å sjekke hunden er vel hos petscan, kan finne link senere om du ønsker. Selvsagt litt avhengig av hvor i landet du bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 5:04 PM, Helianthus skrev:

Jeg må bare spørre, og dette er et generelt spørsmål som ikke er direkte til trådstarter:

Når vi vet at syringomyelia er smertefullt og vi vet at hunder kan leve med utrolige smerter uten at vi er klar over det - hvordan tør eiere å la hunder lengst mulig med syringomyelia, enten på smertestillende eller uten? Jeg ville vært veldig redd for at hunden hadde store smerter selv om den ikke hylte av smerte hele tiden.

Til TS: Jeg håper du finner ut av dette, og at det viser seg å være noe helt annet som kan behandles. :hug:

Akkurat det er jo ikke enestående for syringomyelia, det gjelder alle smertefulle sykdommer og skader, vi vet jo faktisk ikke hvor vondt det har før det gir utslag i atferd. Smerteterskelen er ikke høyere på syringomyelia enn på andre ting.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 3:38 PM, Čeahppi skrev:

Når oppdretter kimser av syringomyelia og ikke engang gidder scanne hundene før hun setter dem i produksjon (for ja, det er ren kommersiell produksjon når forbedring av rasen og hundenes beste ikke er prioritert) så betrakter jeg henne som en kynisk valpefabrikkeier, og vil kreve det jeg kan for å få henne til å ta hundenes vel på alvor om hun skal få tjene penger på å selge flere valper.

Henger jo ikke på greip at andre hundeeiere (Agriakunder) skal betale forsikringssummen til meg fordi oppdretter ikke tar ansvar?

Hvorfor kjøpte du hund av en kynisk valpefabrikkeier?

Såvidt jeg vet så er det ikke noe krav om å scanne avlsdyr. Jeg ser absolutt hensikten. Men nå er det vel slik at det ikke er alle klinikker og byer som har et slikt tilbud. Tror ikke at jeg som bor i nord hadde hatt mulighet til MR-scanning.

Kan godt hende at din oppdretter er useriøs, det aner ikke jeg. Men slik jeg har forstått det så er dette en sykdom som selv de mest seriøse oppdrettere av rasen kan oppleve. Og da mener jeg at de ikke kan stilles til ansvar for det. Er jo derfor vi har forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 5:45 PM, KristinR skrev:

Hvorfor kjøpte du hund av en kynisk valpefabrikkeier?

Såvidt jeg vet så er det ikke noe krav om å scanne avlsdyr. Jeg ser absolutt hensikten. Men nå er det vel slik at det ikke er alle klinikker og byer som har et slikt tilbud. Tror ikke at jeg som bor i nord hadde hatt mulighet til MR-scanning.

Kan godt hende at din oppdretter er useriøs, det aner ikke jeg. Men slik jeg har forstått det så er dette en sykdom som selv de mest seriøse oppdrettere av rasen kan oppleve. Og da mener jeg at de ikke kan stilles til ansvar for det. Er jo derfor vi har forsikring.

  På 1/16/2015 at 5:45 PM, KristinR skrev:

Hvorfor kjøpte du hund av en kynisk valpefabrikkeier?

Såvidt jeg vet så er det ikke noe krav om å scanne avlsdyr. Jeg ser absolutt hensikten. Men nå er det vel slik at det ikke er alle klinikker og byer som har et slikt tilbud. Tror ikke at jeg som bor i nord hadde hatt mulighet til MR-scanning.

Kan godt hende at din oppdretter er useriøs, det aner ikke jeg. Men slik jeg har forstått det så er dette en sykdom som selv de mest seriøse oppdrettere av rasen kan oppleve. Og da mener jeg at de ikke kan stilles til ansvar for det. Er jo derfor vi har forsikring.

Hun fremstod jo som seriøs, og jeg trodde henne på at hundene var symptomfrie. Lærte litt mer om sykdommen etterhvert, og fant ut at med knappe to år gamle hunder er de vanligvis helt symptomfri. Hun som oppdretter burde visst mer om dette enn meg som valpekjøper. Det er uansvarlig å avle på knappe to år gamle ikke-skannede hunder.

Loven sier at oppdretter er erstatningsansvarlig, på linje med en produsent av en jakke, som ikke kan forutse at glidelåsen vil gå istykker, men allikevel er erstatningsansvarlig.

Hunden ligger nå på fanget mitt, stirrer på poden som spiser, og rykker merkbart til og sparker ut med venstre bakbein innimellom. Hun lå og sparket med venstre bak i halvsøvne i stad også. Kun venstre bak, og ganske kraftige, hyppige rykk.

Gruer fælt for dette her, og lurer på hvor vondt hun har. Kan ikke bare stikke hodet i sanden heller. Vanskelig situasjon.

For å toppe ulykken er dette guttungens egen hund, som han fikk i bursdagsgave. Jeg har en egen valp på vei, som jeg skal konkurrere med. Å måtte avlive podens hund, som han elsker og er veldig stolt av, midt oppi at jeg kjøper en ny til meg selv er bare grusomt urettferdig ovenfor guttungen. Skal jeg avbestille valpen min, eller skal jeg droppe konkurranseambisjonene, og dele valpen min med poden, med de konsekvensene det har for konkurranseplanene? Jeg tror ikke jeg har ork til å oppdra to valper samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice
  På 1/16/2015 at 5:04 PM, Helianthus skrev:

Når vi vet at syringomyelia er smertefullt og vi vet at hunder kan leve med utrolige smerter uten at vi er klar over det - hvordan tør eiere å la hunder lengst mulig med syringomyelia, enten på smertestillende eller uten? Jeg ville vært veldig redd for at hunden hadde store smerter selv om den ikke hylte av smerte hele tiden.

Helt enig i det du skriver. For vår del var det helt uaktuelt å la hunden vår leve med slike smerter (og ja, jeg tror hunder kan bære på mye smerte uten å vise det også). Hun fikk slippe kort tid etter at diagnosen var stilt, etter en liten periode på smertestillende. MRI-scanningen var mest for å ha noe håndfast å vise til oppdretter og raseklubb, og selvfølgelig for å vite sikkert hvilken sykdom det var snakk om (selv om vi egentlig "visste" det på forhånd).

TS: Trist å lese at vofsen din har det vondt :no: Lykke til med videre utredning :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice
  På 1/16/2015 at 5:45 PM, KristinR skrev:

Såvidt jeg vet så er det ikke noe krav om å scanne avlsdyr. Jeg ser absolutt hensikten. Men nå er det vel slik at det ikke er alle klinikker og byer som har et slikt tilbud. Tror ikke at jeg som bor i nord hadde hatt mulighet til MR-scanning.

Nei, det er dessverre ingen krav om å scanne avlsdyr. Det synes jeg virkelig det burde vært (særlig med tanke på alle hundene som går med denne sykdommen uten å vise symptomer, og derfor blir regnet som friske og satt i avl).

Vi måtte reise helt fra Nordland til Moss for å diagnostisere cavalieren vår (det fantes bare to dyreklinikker med MRI-scanner på det tidspunktet, som vi fikk vite av iallfall). Husker at det i ettertid ble ordnet med MRI-scanning i Tromsø og Trondheim, slik at oppdrettere i nord fikk muligheten til å sjekke avlsdyr uten å reise til andre siden av landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar her!

Jeg håper veterinæren kan diske opp med noe smertestillende uten plagsomme bivirkninger, så vi kan beholde henne en stund til, for guttungens del. Denne familiesituasjonen er det verst tenkelige tidspunkt å slippe henne ut på de evige jaktmarker på. Vi har allerede mistet to hunder fra storfamilien i 2014.

Hadde det ikke vært en valp på vei, og cavalieren ikke hadde vært guttens hund, så ville jeg latt henne slippe allerede mandag morgen. Det er kanskje veldig egoistisk av meg å ville vente, men jeg må prøve å ta hensyn til guttungen og oppdretterne jeg har bestilt valp av også (og meg selv, fordi jeg vil ha akkurat _den_ valpen, da tispa ikke skal ha flere kull i overskuelig framtid), så jeg håper virkelig det finnes effektive medisiner som kan holde dette i sjakk ihvertfall i et par års tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge oppdretter følger avlsanbefalinger/reglene fra raseklubben og NKK, så syns jeg ikke man kan kreve noe som helst egentlig. Samtidig er det vel ikke til å se bort i fra at dette er et problem mange oppdrettere gjerne feier litt under teppet? Nå vet jeg ikke om situasjonen er like ille her i landet, som det som kom frem på Pedegree dogs exposed, men der var vel en av de mest brukte hannene rammet (og fremdeles brukt etter diagnosen var på plass). Så jeg skjønner frustrasjonen din.

Om det viser seg at hunden din har dette, så ta det opp med oppdretter - om hun er seriøst vil hun ordne opp på en eller annen måte.

  På 1/16/2015 at 5:58 PM, Čeahppi skrev:

For å toppe ulykken er dette guttungens egen hund, som han fikk i bursdagsgave. Jeg har en egen valp på vei, som jeg skal konkurrere med. Å måtte avlive podens hund, som han elsker og er veldig stolt av, midt oppi at jeg kjøper en ny til meg selv er bare grusomt urettferdig ovenfor guttungen. Skal jeg avbestille valpen min, eller skal jeg droppe konkurranseambisjonene, og dele valpen min med poden, med de konsekvensene det har for konkurranseplanene? Jeg tror ikke jeg har ork til å oppdra to valper samtidig.

Skjønner ikke hvorfor det å dele hunden med din sønn vil ødelegge for konkurranseplanene?

Men hvis det ikke er mulig å dele på hunden (jeg er oppvokst med familiehund, ikke "min eller din" hund, så for meg er problemstillingen litt uvant) så syns jeg du burde vente med konkurranseplaner, og kjøpe ny familiehund som gutten din kan ha masse glede av. Jeg tenker at det er lettere for deg å vente noen år på konkurransehund, enn det er for din sønn å vente på en hund han også kan ha maks glede av. :)

Lykke til med videre utredning :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :)

Hunder med lengre hodeskaller (slik "normale" hunder har) har visstnok plass til hjernen inni kraniet, og utvikler sjelden syringomyelia.

Tragisk at rasestandarden hindrer disse "langskallene" i å nå opp i showringen.

Rasestandarden burde endres NÅ! Hvem skal man kontakte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker som at raseklubben jobber seriøst for rasen. Tittet bare innom og leste hva som står om helse og hva de har jobbet med i forbindelse med RAS.
http://www.cavalierklubben.no/helse2.html

Cavalieren er en engelsk rase, det vil si at det kun er England som kan forandre standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan det står til med andre engelske raser, som mops og bulldog, er det vel lite vits i å rette energien og engasjementet den veien. Egentlig rart at ikke også de andre, "ekte" engelske spanielene og setteren ikke sliter med eksteriørrelaterte plager, sånn som de også ser ut for tiden.

En liten avsporing, som allikevel er litt innenfor tema her:

Valpen som er på vei nå er en lapphund, og jeg er veldig glad jeg nå får en "urhund", slik hundene opprinnelig så ut fra naturens side. Men også hos den finske lapphunden er rasestandarden dessverre satt til å kreve et helt meningsløst og litt dysfunksjonelt trekk; kvadratisk kropp. Naturlig har hundedyr rektangulære kropper. Hva den kvadratiske fasongen skal være godt for, utover heslig jåleri, det aner jeg ikke. Jeg har med vilje valgt valp fra en tispe som er litt mer rektangulær enn hva den relativt splitter nye rasestandarden for de urgamle hundene tilsier.

Cavalieren er omtrent så lang fra urhund som det går an å få det, men det burde da la seg gjøre å "reparere" rasen om kun friske hunder med funksjonell kraniefasong får gå i avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 7:13 PM, Čeahppi skrev:

Med tanke på hvordan det står til med andre engelske raser, som mops og bulldog, er det vel lite vits i å rette energien og engasjementet den veien. Egentlig rart at ikke også de andre, "ekte" engelske spanielene og setteren ikke sliter med eksteriørrelaterte plager, sånn som de også ser ut for tiden.

En liten avsporing, som allikevel er litt innenfor tema her:

Valpen som er på vei nå er en lapphund, og jeg er veldig glad jeg nå får en "urhund", slik hundene opprinnelig så ut fra naturens side. Men også hos den finske lapphunden er rasestandarden dessverre satt til å kreve et helt meningsløst og litt dysfunksjonelt trekk; kvadratisk kropp. Naturlig har hundedyr rektangulære kropper. Hva den kvadratiske fasongen skal være godt for, utover heslig jåleri, det aner jeg ikke. Jeg har med vilje valgt valp fra en tispe som er litt mer rektangulær enn hva den relativt splitter nye rasestandarden for de urgamle hundene tilsier.

Cavalieren er omtrent så lang fra urhund som det går an å få det, men det burde da la seg gjøre å "reparere" rasen om kun friske hunder med funksjonell kraniefasong får gå i avl?

Helhetsinntrykk:

Noe mindre enn middels stor, kraftig bygget i forhold til størrelsen, litt lengre enn mankehøyden. Lang og tett pels, ståører.

Den finske lapphunden skal være noe lengre enn den er høy, og dette betyr på ingen måte kvadratiske proporsjoner.

Fra rasestandarden. Det står ingenting om at de skal være kvadratiske.

Edit: du skrev bare lapphund, jeg gikk utifra at det var finsk :)

Hvorfor ikke gå for lapsk om du ønsker lengre kropp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...