Ideer om hva som kan feila bikkjedyret?

[Sprettballen]

Nemi begynte å klø da hun var 3 mnd. gammel. I første omgang tok dyrlegen skrapeprøver av magen hennes, som ikke resulterte i annet enn at bikkjedyret den dag i dag er livredd for dyrlegen. Hun ble først satt på Advocate for å være sikker på at det ikke var midd, skabb osv som plaget henne. De andre hundene i husholdningen viste ingen symptomer, men ble såvidt jeg husker også behandlet.

Dyrlegen visste ikke hva det kunne være, det er da ikke normalt med allergi på en så ung valp? Allergitesten kunne ikke tas før hun ble ett år, så hun ble satt på diverse antihistaminer(atarax og nozinan) uten effekt. Deretter ble det flere kurer med kortison. Som i og for seg virket fint det, så lenge dosen var høy nok. For ikke å snakke om å sette renslighetstreningen til bake på scratch. Herregud så mye en halvstor schäfervalp tisser på kortison...

Vi prøvde litt forskjellige dyrleger og noe allergifôr. Til slutt gav vi litt opp og fôrte på V&H kylling samt gav rundt 10 mg kortison daglig for at bikkja ikke skulle klø seg ihjel. Hun har hatt etpar hudbetennelser samt flere soppinfeksjoner i ørene som har blitt behandlet fortløpende. Antibiotikaen hun fikk for hudbetennelsen gjorde det hele 10 ganger verre og fra å være noe rød og noe væskende betennelse fra magen, ble hun rød-lilla og væsket store mengde betennelse fra både mage og armhule samt var illrød over hele huden. I tillegg til å være veldig opphovna.

Vi flytta og bytta dyrlege igjen, de anbefalte å sette henne på et allergifôr. Jeg var ihuga råfôrer, men hadde gitt litt opp å finne noe hun tålte, så jeg ga det et forsøk. Hun ble mye bedre på dette fôret. Kunne kutte ned til 5 mg. kortison annehver dag etter en periode på dette fôret. Det har hun nå gått på i overkant av et år. Pga. tidligere høye kortisondoser kunne hun ikke allergitestes. Det var ikke et alternativ å ta henne helt av kortison, da hun ville klødd seg i hjel de ukene før det var ute av kroppen.

Dyrlegen ringte Baddaky og fant ut at hun kunne testes på de små dosene hun gikk på nå og hun ble testet i høst, 2 år gammel. Screeningtesten kom tilbake svak positiv på innendørsallergier, men på videre utredning ble den negativ, dermed er testen negativ for allergi. Pga. dette har vi nå gått over på et nytt allergifôr, som for min del er det siste jeg gidder å prøve. Om det ikke funker, så skal jeg gi V&H med lam en sjanse.

Jeg har vært overbevist om at hun ikke har tålt svin og kylling, pga. hun har vært såpass mye dårligere på disse typene før. Jeg spurte i en dyrebutikk om de hadde V&H med KUN laks. Pga. missforståelser eller noe sånt ble jeg fortalt at denne V&Hen hadde kun laks(jeg hadde hørt av noen at man kunne spesialbestille dette direkte fra V&H, så jeg spurte i dyrebutikken bare av nysgjerrighet i og med at det har kommet ut litt nye typer og sånn). Jeg sa tydelig at Nemi har allergi og kun tåler laks(det var det fôret hun gikk på var basert på).

Jeg fikk en 0.5 kg pølse med hjem og gav henne 1/4 av den. Etterpå kikket jeg på innholdsfortegnelsen og så at det var vanlig nr. 25 og inneholdt mye annet enn bare laks. Jeg tenkte at nå må jeg bare reise rett til dyrlegen. Men hun reagerte ikke! Ikke mer enn hun gjorde på allergifôret hun allerede fikk. Så hun fikk resten av pølsa fordelt på fire dager sammen med fôret og det gav ingen reaksjon utover der "normale". og jeg skjønte ingenting.

Nå skal vi til dyrlegen igjen i morgen fordi hun har så sinnsykt dårlig ånde. Det går ikke an å sitte ved siden av henne når hun peser. Og hun smatter mye og har sure oppstøt, så det kan ikke være særlig behagelig. I tillegg er hun helt blålilla på magen og i armhulene. Det virker dog ikke til å plage henne nevneverdig.

Såh, etter å ha lest avhandlingen min...hva er det første som slår dere at er galt med dyret? Så lenge hun får ca 5 mg. kortison til dagen, er hun kløefri(hund på 30 kg.), så og si. Jeg hører på opptak at hun kan klø seg litt når hun er alene hjemme. Når vi er til stede, klør hun ikke. Mest sannsynlig fordi vi har stoppa henne hver gang hun prøver å klø seg. Kutter vi kortison, klør hun som en gal.

Veterinærens anbefalinger nå er å prøve ut dette nye allergifôret, Hills Z/D og hvis det ikke funker innen 8 uker, skal hun fortsette på fôret, men begynne på Atopica i tillegg og forhåpentligvis komme ned i ganske lave doser på dette(2 ganger i uken).

Jeg er så utrolig lei dette styret. Jeg føler jeg har rent ned dørene hos dyrleger i to år og fortsatt så vet jeg ikke EGENTLIG hva som feiler henne. Hun er så flott og perfekt på alle andre måter, men denne sykdommen, den er frustrerende.

[Gjest]

En eller annen diffus autoimmun sykdom som også rammer huden...er det jeg tenker når jeg leser det du skriver. Og da vil immun-dempende som kortison ol ofte (men ikke alltid) ha en viss effekt.
Og for å være helt ærlig, så er jeg ikke særlig optimistisk mtp prognose når jeg leser slike historier som din...

[Malamuten]

Det er jo typisk allergi da, ville ikke gitt meg selv om testene er negative, så vidt jeg vet så er allergitesting ganske unøyaktig. Bedre å bare prøve forskjellig og se hva som fungerer. Og da ikke bare på mat, men også tenke på husstøvmidd, pollen osv også. Også spørs det jo da hvor mye de reagerer på, er det ille så er det jo ikke sikkert man finner noe som de ikke reagerer på heller. Har du vurdert å kjøpe råvarer å sette sammen for selv?

[PrimaDonna]

Noen ideer ut i luften, siden jeg har hatt barn i huset med allergi som ikke viste på test. Det er så mye kjemiske ting i dag' og allergi kan bedres av å få ned totalbelastningen.

Hvis hun er følsom, har du forsøkt å bytte golvvaskemiddel til nøytral ph-verdi? Og lufte noen minutter morgen og kveld, gjennomtrekk. Og holde temperaturen inne to-tre grader lavere, lufte og skifte sengetøy ofte, vaske puter og tepper i vaskemaskin. Støvsuging er ikke det aller beste når det gjelder husallergier, bedre å vaske og ta støvet med mopp. Tørke av sofaen ofte og alle flater av stoff med en ørlite grann fuktig klut med bare vann. Det er lurt å prøveteste én endring av gangen ved allergi. Men jo færre ting som belaster, jo bedre er det. Vaske i skuffer og skap ofte, sette mel og ulike ting i bokser. Mine er jo ikke plaget av hus eller mat allergier hittil i hvertfall, takk og pris, men plutselig en dag fikk begge puss i øynene og blank snørr fra nasen. Det var en nytt vaskemiddel de reagerte på. Antakelig vaskemiddelet for golvet, men kastet de tre nye sortene jeg hadde kjøpt.

Håper du finner mer ut av det, at hun får det lettere, og at hun blir bedre!

[Taz]

10-15% av atopikere slår negativt ut på blodprøven som sendes til Baddaky. Så jeg ville ikke utelukket allergi altså!
Dessverre har jeg veldig dårlig erfaring med allergifôret veterinærene selger, og ofte har de gjort ting vondt verre.
Kan anbefale V&H med 100% lam, og så lenge hunden ikke har fått lam før (eller veldig lite) så skal hun egentlig ikke reagere på det. Ulempen er at V&H lam er veldig magert. Til min tispe på 33 kg, som spiser 1 kg til dagen med vanlig v&h så raste hun ned i vekt, og jeg klarte så vidt å holde henne stabilt på 1,5 kg v&h lam.

Jeg tenker også hun høres ut som en typisk allergiker, selv om det er rart at hun ble verre på antibiotika.
Det kan jo også være sånn immunrelatert. Men både allergi og immunrelaterte sykdommer behandles jo med kortison. Så meget mulig blir jo hunden din værende på kortison resten av livet.

[Kristin_nord]

Min Staff fikk utslett da han var ca 4 mnd. De klødde litt. (var på buken) viste ikke noe tegn til bedring så oppsøkte en dyrlege som sa det ikke var noe galt.

Så ble det verre, dro til annen veterinær i annen kommune. Der var det forsåvidt yngste og verste de hadde sett. Ble tatt bilder for å dokumentere hvordan en allergihund faktisk kan se ut på magen. De tok skrapeprøve, som var negativ. Og vi ble sendt hjem med antibiotika kur og kortison. Og z/d. Antibiotika virket, kortison virka delvis - men han reagerte nok mer på z/d enn på sitt vanlige tørrfôr. Kutta tørrfôr og gikk over på vom nr 25 og fortsatte med kortison. (fra mai-oktober) var inne mange turer da veterinær brukte mye av fritiden til å prøve å finne løsninger. Prøvde forskjellig. Skrapeprøve minst 1 gang i mnd. Antibiotika ca hver 3 mnd.

Var uten kortison til litt utti januar, da var han fylt 1 år så tok blodprøver. Startet med antibiotika og kortison.

Ingen utslag på prøver.

Våren kom, helvette var løs. Til slutt i april var vi kun ute på do. Og siste uka hylte han på natta av såre labber, klødde overalt.

Da var det nok, og han fikk slippe.

Vi prøvde diverse shampoer, vasket av han etter å ha vært ute. Div spot on's. Forskjellige fortyper, bla baddaky solo for. Kun kortison som funket, og det sviktet den mnd han fikk slippe..

[KristinR]

Har opplevd det samme på en tidligere boxer. Allergitestene ga ingen utslag, men hunden var storallergiker. Måtte avlives 3,5 år gammel pga bivirkninger av kortison.

Jeg limer inn en (lang) artikkel leder av avlsrådet og veterinær i raseklubben min har skrevet om atopisk dermatitt.

Hunder med atopisk dermatitt

©Veterinær Cecilie Strømstad 2008

Hva er atopisk dermatitt?

Atopisk dermatitt er en sykdom der kroppens immunforsvar reagerer uforholdsmessig kraftig og danner antistoffer mot ”noe” (som kalles et allergen). Denne reaksjonen fører til hudbetennelse og kløe. Hunden kan få i seg allergenet på flere måter: enten ved å puste det inn, ved å ta den inn gjennom munnen eller ved kontakt med huden. Det er flere typer allergiske lidelser enn atopisk dermatitt, de kan vise seg på forskjellige måter og avhenger både av hva hunden har reagert allergisk på, hvor i kroppen reaksjonen skjer og hvilken type reaksjon det blir. Hovedsymptomet ved atopisk dermatitt er kløe og hudproblemer. Huden hos en hund med atopisk dermatitt er mer utsatt for infeksjoner enn hos en frisk hund, både fordi allergien nedsetter hudens forsvar mot slike infeksjoner, og fordi kløe, slikking og biting gir sår som disponerer for infeksjoner. Disse hundene har derfor oftere infeksjoner med sopp og/eller bakterier enn friske hunder. Slike infeksjoner gjør igjen at hunden klør mer. På hunden kan man se en eller flere av følgende symptomer:

· brunlig misfarging av pelsen på labber

· labbebiting eller labbeslikking – noen tror hunden biter negler

· kløe i ører

· kløe andre steder på kroppen

· rød hud mellom tær

· furunkler mellom tær eller på hake/lepper

· rød og fortykket hud på kroppen

· Fortykket ”elefanthud” på kroppen eller ørene

· Varierende grad av håravfall

· Kviselignende utslett

· Rødflammet, varm hud

· Rennende røde øyne

· Nysing eller hoste

· Oppkast

· Diarè

En hund kan ha ett eller flere symptomer. Det symptomet alle har felles er kløe. Symptomene kan variere veldig i alvorlighetsgrad, fra svake til svært alvorlige problemer som gir sterkt nedsatt livskvalitet for dyret. Mange hunder med atopi må dessverre avlives på grunn av dette, eller på grunn av at medisinene som ofte brukes gir så alvorlige bivirkninger at hunden får sterkt nedsatt livskvalitet.

Hvordan får hunder atopisk dermatitt?

For å utvikle atopisk dermatitt, må hunden først og fremst ha arvet disposisjonen for dette fra sine foreldre. Hunden må så utsettes for det den er disponert for å utvikle en allergisk reaksjon mot. Jeg har truffet mange hundeeiere som har blitt fortalt at det er deres ”skyld” at hunden har atopisk dermatitt. Siden en hund ikke kan få atopisk dermatitt uten at den har en arvelig disposisjon, er det vanskelig for hundeeieren å unngå at hunden utvikler sin atopiske dermatitt. Dette fordi de tingene hundene vanligvis reagerer på finnes naturlig i hunders miljø, eksempler er husstøvmidd og pollen. Dersom hundeeier skulle frata hunden mulighetene til å leve i et naturlig miljø – for å hindre at hunden utvikler den atopiske dermatitten den har arvet en disposisjon for – ville det kunne gå sterkt ut over dyrets velferd!

Hva kan gjøres for å hindre at hunder får atopisk dermatitt?

Den viktigste faktoren for å hindre at vi får hunder med atopisk dermatitt ligger i valg av avlsdyr. En hund kan ikke utvikle atopisk dermatitt uten å ha arvet disposisjonen for dette fra sine foreldre. Oppdretterne våre sitter derfor på den viktigste nøkkelen ettersom det er de som velger avlsdyrene! En ganske fersk undersøkelse gjort i Sverige, viser også at miljøet til tispen har stor betydning for om hunder som er disponert for det, utvikler sin allergiske lidelse. Her sitter oppdretterne på enda en nøkkel ved at de har full kontroll over miljøet til tispe og valper!

Hvordan kan oppdretter velge rett avlsdyr?

Alle som har drevet med oppdrett en stund, vet at det ikke er så enkelt. Man har de aller beste intensjoner, bruker bare friske hunder i avl, og allikevel får man avkom som utvikler atopisk dermatitt. Det er skikkelig frustrerende!
Det er likevel noen ting man kan gjøre for å sikre seg at resultatet blir så bra som overhodet mulig:

Avlsdyret skal selv være frisk!

Som i alle andre situasjoner er første bud å velge dyr som selv er friske! Hunder som har eller har hatt symptomer på atopisk dermatitt skal ikke brukes i avl, selv om de er behandlet og ikke viser symptomer lenger! En hund som har blitt behandlet for atopisk dermatitt, og er blitt helt frisk, har fremdeles den arvelige disposisjonen – og vil gi den videre til sine avkom. Det betyr ikke at alle avkommene får atopisk dermatitt, men både de, og deres avkom igjen, vil ha mye større risiko for å få det, enn om foreldrene selv var friske!

Avlsdyret skal ha friske søsken!

Neste trinn er å se på hundens kullsøsken og halvsøsken. Dersom det er flere i et kull som har atopisk dermatitt, er det stor sannsynlighet for at friske individer fra kullet kan gi disposisjonen videre til sine valper. Det samme gjelder dersom det er halvsøsken i mange kull som har allergi. Da er det sannsynlig at mor eller far har gitt disposisjonen videre til sine avkom – også til mange av de som selv er friske.

Avlsdyret skal ha friske avkom!

Det er dessverre ikke så enkelt som at syke avkom har syke foreldre. Hadde det vært så enkelt hadde vi nok hatt mye mindre frekvens av alle arvelige lidelser hos hunder! Et avlsdyr er derfor så godt eller dårlig som de avkommene det har fått. Dersom et avlsdyr har en uventet høy frekvens av en arvelig lidelse, er det derfor svært viktig å ta det ut av avl – uansett hvor bra dyret selv er! Selv om man bare bruker friske hunder som kun har friske søsken i avl, kan man være uheldig og få avkom med atopisk dermatitt, fordi hunder som gir avkom med atopisk dermatitt kan være friske selv. Man må derfor også se på avkommene til hunden, og hvis en hund har fått mange (flere enn gjennomsnittet i rasen som helthet) avkom med atopisk dermatitt, så må den tas ut av avl. For å vite hva som er mange, må man vite noe om rasen som helhet. Hvor mange boxere har atopisk dermatitt? Er det 5%, 10% eller kanskje 20% eller flere? Dette har vi dessverre ingen informasjon om, men håper at vi får svar på dette spørsmålet ganske snart!

Oppvekstmiljøet til valpene har også betydning

Oppdretter kan påvirke muligheten for at disponerte hunder utvikler den atopisk dermatitten de er disponert for gjennom miljøet i valpekassen. Undersøkelser i Sverige viser at valper fra høyrisikoraser som boxer, bullterrier og west highland white terrier som har mødre som har fått hjemmelaget mat har bare halvparten så stor frekvens av allergi. Det å gi hjemmelaget mat har altså en beskyttende effekt for avkommet som har lavere risiko for å utvikle den atopisk dermatitten de er disponert for. Forfatteren av denne artikkelen mener dette kan sammenlignes med effekten man ser hos menneskemødre som får tilført snille bakterier i maten i ammeperioden. Disse snille bakteriene har en positiv effekt på tarmfloraen, og dette igjen påvirker immunforsvaret. For en oppdretter er dette et tveegget sverd fordi man på denne måten kan unngå at hunder blir syke, men man vil samtidig kamuflere lidelsen, og ikke vite hvilke individer som er egnet for videre avl…

Valpekjøperne må informere oppdretterne dersom hunden deres får atopisk dermatitt!

Dersom oppdretterne skal kunne bedre dagens situasjon, må de ha oversikt over diagnoser som avkommene har. Noen oppdrettere søker slik informasjon aktivt fra sine valpekjøpere, men mange gjør det ikke. Du som har en hund som har fått diagnosen atopisk dermatitt, kan derfor hjelpe din oppdretter ved å gi vedkommende skriftlig informasjon om din hunds symptomer og diagnose. Husk på at selv om dette er en lidelse med en arvelig bakgrunn, har oppdretteren som regel ingen skyld i at din hund har fått lidelsen, fordi foreldrene selv er friske. Dersom ikke oppdretteren blir informert om syke individer, har de ingen mulighet til å ta hensyn til dette i videre avl, og flere syke individer vil bli født.

Hvordan stilles diagnosen?

Når man mistenker at hunden har atopisk dermatitt, er det en del undersøkelser og tester som leder frem til den endelige diagnosen. Først og fremst skal hunden ha en eller flere av de typiske symptomene som er beskrevet over - og der kløe er det viktigste! Så må man utelukke andre årsaker til disse symptomene, som sykdom i indre organer (nyrer, lever), fôrintoleranse og infeksjoner. For å utelukke andre årsaker til kløe tar veterinæren generelle blodprøver, behandler hudinfeksjoner hvis hunden har det, behandler mot parasitter for å utelukke det og setter hunden på en eliminasjons-diett for å finne ut om hunden reagerer på noe den spiser. Noen hunder med kløe har fôrallergi/intoleranse – enten alene, eller i tillegg til atopisk dermatitt. En hund med en slik lidelse reagerer med kløe på bestemte proteiner i fôret, og gir man hunden fôr uten disse proteinene vil de klø mindre. En eliminasjonsdiett kan være en kommersiell diett der proteinene er brutt ned slik at kroppen ikke gjenkjenner dem som proteiner. En eliminasjonsdiett kan også være hjemmelaget, og består da av en proteinkilde og en karbohydratkilde som er ny for hunden. Testperioden varer i minst 8 uker, og i den perioden er det viktig å passe på at hunden ikke får i seg andre proteiner! Dersom hunden i testperioden blir bedre av kløen, kan man prøve å gi den samme fôr som før. Hvis kløen tiltar igjen, har man en klar indikasjon på at hunden har fôrallergi/intoleranse – og reduksjon av symptomer hvis den settes tilbake på dietten bekrefter dette. De fleste hunder med atopisk dermatitt er allergiske mot husstøvmidd, mens allergi mot muggsopp og pollen ikke er like vanlig. Diagnosen hos den kløende hunden kan ofte bekreftes ved hjelp av en allergitest (blodprøve eller intradermaltest).

Hvordan kan hunder med atopisk dermatitt behandles? Kosttilskudd og støtteterapi

Hunder med atopisk dermatitt kan mange ganger behandles med godt resultat slik at de kan leve med få eller ingen symptomer. Dette kan gjøres ved uspesifikk støtteterapi som hever kløeterskelen og styrker hudens barriere mot infeksjoner, noe kan eier gjøre selv med enkle midler:

· Kosttilskudd med omega-3 fettsyrer

· Badebehandling for å vaske vekk allergifremkallende materiale fra huden

· Balsam, balsamspray eller Aloe Vera spray for å tilføre huden fukt

· Jevnlig børsting for å fjerne døde hår og fremme sirkulasjonen

· Surgjøring av huden hemmer vekst av bakterier og gjærsopp (man bør altså ikke bruke grønnsåpe når man vasker hunden, det gir basisk miljø i huden!)

· Optimalisere stress – høyt stressnivå gir mer kløe!

Andre tiltak som kan ha god effekt:

· Fôring – selv om hunden ikke har fôrintoleranse, vil det hjelpe den å gi en spesialdiett, enten det er et kommersielt fôr for hunder med allergi, eller et man lager selv

· Probiotika (snille bakterier) – styrker immunforsvaret

· Betaglukaner– ”trimmer” immunforsvaret og gir en optimal immunrespons

· Antocyaner – antioksidanter som virker betennelsesdempende og antiallergisk

· Urter og andre kosttilskudd: det finnes en mengde produkter som forskjellige eiere kan fortelle har hjulpet deres hund: Aloe Vera (innvortes og på huden), grapefruktkjerneolje, olivenbladekstrakt,

Unngå det hunden er allergisk mot

Hunder som er allergisk mot husstøvmidd får et bedre liv dersom de sover på et annet rom enn eiers soverom og oppholder seg mye utendørs. Minimalt med tepper, tekstiltapeter og gardiner sammen med god rengjøring hjelper også! Hundens liggeplass må være lett å rengjøre, og eventuelle tepper skal vaskes ofte. Dersom man har en hund som er allergisk mot muggsopp, og man bor i et gammelt trehus, vil det ofte hjelpe å flytte eller å pusse opp badet (det er ofte der slik muggsopp finnes) – det er kanskje ikke så mange som går til slike skritt for å hjelpe hunden sin. For hunder med allergi mot pollen, vil det selvfølgelig hjelpe å oppholde seg på fjellet eller ved sjøen i pollensesongen. Hyppige bad for å fjerne pollen fra pels og hud, og tørking med fuktig klut etter tur hjelper også.

Behandling hos veterinær

I tillegg til å stille rett diagnose, kan veterinæren din hjelpe deg med å velge riktige støtteterapi, kosttilskudd og diett for å minimalisere symptomene. En viktig oppgave for veterinæren, er å få oversikt over hele helsetilstanden til hunden for å kunne gi best mulig behandling. Dersom hunden har annen sykdom, eller kroniske smertetilstander, er det viktig å finne og behandle dette også, fordi kronisk sykdom eller smerte gir en stressbelastning som både vil kunne gi mer kløe og et dårligere immunforsvar.

Veterinæren kan skrive resept på forskjellige medisiner. Antihistaminer demper kløen hos noen hunder – men ikke hos alle. Kortikosteroider virker betennelsesdempende og kløedempende – men Ciklosporin (Atopica®) har en mer målrettet betennelsesdempende effekt på den prosessen i huden som fører til kløen, enn hva kortikosteroider har – dette preparatet har som regel svært god effekt og få bivirkninger. Det går an å lage sprøyter med det hunden reagerer på, og gi stadig større doser for å øke hundens toleranse – de fleste hunder (80%) blir bedre av slik behandling, og noen (27%) blir helt symptomfrie. For all medisinering er det svært viktig å ha nær kontakt med veterinæren, slik at både dose og hyppighet tilpasses til det enkelte individ.

Alternativ behandling

Noen opplever at akupunktur er effektivt. Urteterapi – urter brukes til å dempe kløe, styrke hudens immunforsvar eller balansere immunforsvaret. Mange hundeeiere opplever at homeopati har hjulpet deres hund.

Oppsummering og konklusjon

Atopisk dermatitt er en lidelse med en arvelig disposisjon, og hunden må ha arvet denne disposisjonen fra sine foreldre for å kunne utvikle lidelsen. Faktorer i miljøet er avgjørende for om disponerte individer utvikler symptomer eller ikke, disse faktorene er som regel til stede i de fleste normale hunders liv. Diagnosen er som regel ikke vanskelig å stille, men krever en del ”detektivarbeid”. Atopisk dermatitt kan være vanskelig å behandle, og vil kunne kreve ganske omfattende arbeid og stor økonomisk innsats fra eierne. For noen hunder er plagene ved sykdommen så alvorlige og så vanskelige å behandle, at de ikke har et godt liv. Noen hunder får også store plager og alvorlige bivirkninger som følge av medisineringen. Dette fører til at en del hunder med atopisk dermatitt må avlives av dyrevernmessige hensyn. For å hindre at dette blir et større problem i rasen enn det allerede er, er det svært viktig at oppdretterne gjør en god jobb, siden det er de som sitter på nøklene til suksess!

[Sprettballen]

Hun reagerer ikke mer når det er vår/sommer enn på vinteren, så utendørsallergier er vel lite sannsynlig. Hun er ganske gjevn året rundt. Jeg misstenker at utslagene som kommer i form av infeksjon/sopp i ørene samt utslett på mage, mellom poter, armhuler osv. stort sett kommer når hun får i seg "noe annet". Ved etpar anledninger har hun greid å sluke noe mat på tur før jeg får sukket for meg og får sagt slipp. Tar hun store ting som hamburgere eller boller osv, så er det greit, det slipper hun når jeg ber om det. Er det smått nok til at hun bare kan svelge det uten å tygge, så har jeg ikke sjans til å stoppe henne om hun ser maten før meg. Det har også hendt noen ganger at folk har stukket til henne godbiter før jeg får sagt i fra, men jeg tror jeg har satt en støkk i folk når de har gjort. Jeg forteller hvor dårlig hun kan bli av den ene godbiten som de gav bare for å være snill. Nemi er jo matvrak delux, så hun skiller ikke akkurat på ja-mat og nei-mat for å si det sånn.

Ser kanskje at det ble en liten missforståelse, det er ikke det at hun IKKE tåler antibiotika, hun tålte bare ikke DEN antibiotikaen Hun fikk Keflex etterpå, den tåler hun

Ang. å holde rent ift. midd osv. så har jeg prøvd det en gang, i rundt 4 uker eller noe sånt. Det hadde ingen effekt. Da brukte jeg ikke støvsuger, hadde døra til soverommet lukket, ingen tepper, puter osv. framme. Vasket over gulvet daglig, tørket over sofa og hundesenga(biabed) daglig og hadde ytterdøra på vid veg mens jeg vaska og styrte så det ble godt utlufta. I tillegg sov Nemi på gangen om nettene.

Jeg kjenner jeg er litt bekymra for dyrelegetimen i dag. Nå er Nemi 2,5 år og har gått på varierende doser av kortison omtrent daglig i snart to år. Sist gang jeg snakka med dyrlegen om Nemi's dårlige ånde, så sa de det var lite sannsynlig at det var noe alvorlig galt med henne, i og med at hun er så ung. Men de færreste 2,5 åringer har gått på kortison nesten hele livet. Det er jo tydelig at kortisonen har påvirka henne, hun er jo ganske spinkel for alderen. Hun har tidvis gått på rimelig høye doser, opp i 30 mg. flere ganger. Munnen hennes er plettfri, men vi fikk noe som skulle forebygge plakk på tennene og har prøvd sånne bucadog-lapper for å se om det ville hjelpe på ånden, men det er rimelig sikkert at det ikke er munnen som er problemet. Dog er allmenntilstanden hennes tipp topp, så jeg vet ikke hva jeg skal tro eller tenke. Regner med det blir noen blodprøver i dag for å sjekke diverse. Organsvikt er jo noen av bivirkningene ved langvarig kortisonbruk og dårlig ånde kan være et symptom på det. KAN være. Så jeg håper det ikke er det. Greit nok at jeg aldri regna med at Nemi skulle bli noe gammel hund, men hun må bli mer enn to år. Hun skal bli storesøster til sommeren. SÅ DET SÅ. Og hun skal begynne å konkurrere i LP. Med alt den jobben jeg har lagt i trening i den hunden, så har hun jammen meg bare å se til å leve noen år til altså.

[Monikawt]

Huff, høres ikke kjekt ut for hverken deg eller Nemi håper dere snart finner ut hva som feiler henne, og at hun blir bedre

[JailyTina]

Jeg ville nok kanskje spurt veterinæren om å utrede med tanke på mulig autoimmun sykdom.

Lykke til!

[Rocket]

Jeg er ingen hund, men jeg har atopisk eksem og div allergier. Jeg går nå på imundempende medisiner og er helt utrolig mye bedre! Joda jeg klør enda, men istedenfor blødende infiserte kjøttsår rundt omkring overalt, så har jeg nå knapt utslett med rødhet i.
Jeg er dog lat og hadde jeg vært flink og brukt både kortison kremer og fuktighetskremer slik jeg burde så hadde jeg ikke vært plaget i det hele tatt.

Kan hende det finnes imundempende til hund også? Jeg ville i hvert fall tatt sjangsen å prøvd.

[Avani]

Jeg følger med da jeg har en hund med mye av de samme problemene, hun går på lavdose kortison pga kløe, har blitt testet for allergi uten å påvise noe, har kjempedårlig ånde, lilla mage etc, etc. Hun er 9 år så jeg bruker ikke mer tid og krefter på å finne ut hva som feiler henne. Hun hadde første utslett 7mnd gml.

[Cavalierflat]

Ikke så mye å komme med, men lykke til hos dyrlegen!

[Sprettballen]

Vært hos dyrlegen i dag.

Dyrlegen kikka på utslettet og konstanterte at det ikke var "dyptliggende" og i og med at vi mest sannsynlig vil trenge noen antibiotikakurer i fremtiden, så valgte hun å ikke sette henne på det, i og med at det ikke kom væskende betennelse. Skal vaske henne på de utsatte områdene med spesialshampo annehver dag i 1-2 uker.

(Magen hennes)

Hun lukta litt i munnen på Nemi også, typisk at det ikke stinker pest akkurat når vi er hos dyrlegen, men hun sa det ikke lukta "sykdom", så hun så det som lite vits å sjekke lever og nyreverdier nå, spesielt med tanke på at hun er så ung. Hun har litt tannstein på de bakerste jekslene, så hun sa vi kunne prøve å fjerne det først og se om det hadde noe effekt på ånden.

Ørene så fine ut og lukta ikke infisert, så det er bra! Jeg pleier å rense dem med clorhexyderm(?) hvis jeg ser at hun blir litt rød eller har mye voks. Det holder ørene i sjakk.

Dyrlegen sa også at det ikke var så veldig mye å gjøre om fôret ikke virket. Hun sa at selv om testen var negativ, så kunne hun fortsatt være allergisk. Hun mente jeg skulle være glad for at kortison virket, det fantes noen allergihunder som ikke fungerte på noe. Så selv om det gjerne ville forkorte levealderen hennes, så er jo alternativet verre. Hadde det ikke funnet medisiner som kortison, hadde Nemi vært avlivet for lenge siden. Så jeg fikk på en måte være glad for den tiden jeg får.