Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drikker og tisset mye - veterinær finner ingenting


Siljesen
 Share

Recommended Posts

Hei,

Hunden min har de siste ukene/måneden drukket mye. Han veier ca 41 kg og har drukket 4-5 liter pr dag siden romjula. Det gjør at han og tisset mye. Vi var hos dyrlegen 2. Januar, tok blodprøver og urinprøve uten at det gav resultater. De sa urinen hans var litt ukonsentrert så de ba meg levere en tørsteprøve, tørsteprøven var OK. Fikk inntrykk av at den ikke var super, men OK.

Hunden min begynte å drikke mindre og har vært nede i 2-3 liter pr dag, men i dag begynte han å drikke mye igjen, han drakk tre vannskåler etterhverandre (ca 8 dl x 3) det gjorde at han ikke klarte å holde seg og tisset inne. Vi gikk da ut og jeg lot han tisse seg ferdig på en rundtur rundt der vi bor. Jeg våknet av at han drakk intenst en hel vannskål igjen nå i totiden, og så han ble litt oppblåst så jeg gikk ut med han så han fikk tisse. Det er så mye urin at han ikke løfter foten sin, han bare står der på en måte og lar det renne.

Jeg merker at jeg er bekymret. Ble beroliget av at veterinæren ikke fant noe (de testet for diabetes, nyrer, UVI osv) men siden han var så tydelig manisk tørst i dag igjen ble jeg redd igjen.

Er det noen som vet hva neste steg er? Er det spesielle prøver jeg kan be dyrlegen om? De går for å være flinke, men da prøvene ikke visste noe virket de ikke så interessert k å fortsette å lete etter hva det kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han begynte for en tre uker siden med voksen for, det er samme merke så dyrlegen mente det ikke kunne være det. Gikk fra royal canin maxi jeg til royal canin maxi adult. Jeg har vurdert å bytte for til orijen, kanskje en god tid å prøve?

Det høres ikke så sannsynlig ut, men det er verdt å forsøke et bytte igjen uansett tenker jeg.

Har dessverre ikke noe annet konstruktivt, har vært borti en hund som lignet veldig på det du beskriver, det var ikke gode prognoser, men jeg husker ikke hva det var med den hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte den drikkinga før eller etter at du byttet fôr?

Hva med å bytte tilbake til det fôret du opprinnelig brukte for en kortere periode, bare for å sjekke om drikkingen og tissingen gir seg da? Hvis det gjør det, er det sannsynlig at det er det nye fôret som er problemet, og du kan finne noe som fungerer bedre. Hvis det ikke gir seg har det ikke noe med fôret å gjøre, og da er det neppe noen vits i å prøve x antall andre fôrtyper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte den drikkinga før eller etter at du byttet fôr?

Hva med å bytte tilbake til det fôret du opprinnelig brukte for en kortere periode, bare for å sjekke om drikkingen og tissingen gir seg da? Hvis det gjør det, er det sannsynlig at det er det nye fôret som er problemet, og du kan finne noe som fungerer bedre. Hvis det ikke gir seg har det ikke noe med fôret å gjøre, og da er det neppe noen vits i å prøve x antall andre fôrtyper.

Det begynte såsmått før jeg byttet fôr, så tror egentlig ikke det er noe vits i å bytte. Desverre. Skulle ønske det var så enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange grunner til økt drikkelyst og urinering hos hunder, inkludert noe så uskyldig som fôrbytte som er nevnt over. Det mest vanlige er at hundene av ulike årsaker tisser mye, og derfor må drikke mye for å kompensere for økt vanntap. Noen ganger kan det være omvendt. PUPD (økt urinering og drikkelyst) er mest vanlig hos middelaldrende og eldre hunder, så mange av de vanlige årsakene til PUPD er mindre sannsynlig i en hund på 15 måneder. Det finnes også mer sjeldne diagnoser som ikke alltid er like lett å finne ut av, som diabetes insipidus (må ikke forveksles med diabetes mellitus) og psychogenic polydipsia (også kjent som compulsive water drinking). Sistnevnte er en diagnose som settes ved å utelukke alt annet.

Lykke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange grunner til økt drikkelyst og urinering hos hunder, inkludert noe så uskyldig som fôrbytte som er nevnt over. Det mest vanlige er at hundene av ulike årsaker tisser mye, og derfor må drikke mye for å kompensere for økt vanntap. Noen ganger kan det være omvendt. PUPD (økt urinering og drikkelyst) er mest vanlig hos middelaldrende og eldre hunder, så mange av de vanlige årsakene til PUPD er mindre sannsynlig i en hund på 15 måneder. Det finnes også mer sjeldne diagnoser som ikke alltid er like lett å finne ut av, som diabetes insipidus (må ikke forveksles med diabetes mellitus) og psychogenic polydipsia (også kjent som compulsive water drinking). Sistnevnte er en diagnose som settes ved å utelukke alt annet.

Lykke til.

Takk :)

Snakket med veterinæren i dag igjen, jeg skal notere ned hvor mye han drikker hver dag og så skal vi prøve behandling for diabetes insipidus. Siden det var noe dårlig konsentrasjon av urinen trodde hun at det kunne hjelpe. Jeg synes han virker slapp så jeg håper virkelig at det hjelper. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...