Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og ute


Amanda
 Share

Recommended Posts

Da får vi være enige om å være uenige, for jeg synes man som grunnprinsipp ikke skal sette bikkjer ute alene. Det skal noteres at jeg har skrevet at noen kanskje liker det, men jeg opplever det som et problem at mange hunder stresser og bråker ute, og burde ikke være der. Noen mennesker er veldig imot burbruk, jeg er ikke fan av å stenge hunder ute av familiesamværet. Det er en uting, og jeg detgjøres i stor grad.

Synes også det skal noteres at jeg mener det er greit å la en hund som trives ute være alene ute når den uansett må være hjemme alene, forutsatt at den har tilstrekkelig skjerming fra alt som foregår på gata.

Du har åpenbart ikke hatt veldig selvstendige hunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Da får vi være enige om å være uenige, for jeg synes man som grunnprinsipp ikke skal sette bikkjer ute alene. Det skal noteres at jeg har skrevet at noen kanskje liker det, men jeg opplever det som et problem at mange hunder stresser og bråker ute, og burde ikke være der. Noen mennesker er veldig imot burbruk, jeg er ikke fan av å stenge hunder ute av familiesamværet. Det er en uting, og jeg detgjøres i stor grad.

Synes også det skal noteres at jeg mener det er greit å la en hund som trives ute være alene ute når den uansett må være hjemme alene, forutsatt at den har tilstrekkelig skjerming fra alt som foregår på gata.

Så jeg skulle nekta bernern min å ligge der hun hadde lyst bare fordi det tilfeldigvis ofte var ute? Jeg kan love deg at ingen naboer visste noe om at hun ofte lå (løs) ute om de ikke kom opp på gårdsplassen vår. Hun tusla veldig lite rundt, hadde noen plasser hun likte å ligge og bjeffa aldri. Sånne hunder merker man ikke at er ute alene. De som du beskriver trives tydligvis ikke ute, da er det selvfølgelig ikke ålreit å tvinge dem til å stå ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

En hund som liker å være ute vil ikke naboene egge merke til fordi den er stille og trives med det.

Da jeg flyttet hit så hadde jeg en voksen hund på ca 6 år som adri hadde stått ute pga bo situasjonen. Når vi kom hit så fikk han lære det og satte så pris på det å stå ute at han ble fornærmet di dagene det var uvær i vente og jeg rett og slett ikke tørte å ha han ute pga været. Mot han var det mer slemt å la han være inne med meg hele tiden enn å la han være ute da jeg var av gårde og inne med meg når jeg var hjemme. Han satte en enorm pels ag var av det selskapelige sklaget som kalles flatcouted retriever.

Har også hatt andre hunder som har elsket å være ute og ja da skal dem få lov til det. Andre hunder slapper av bedre inne når en er borte og da skal dem få lov til det.

Men leking inne det er det kunn valpen som får lov til. Etter det så blir det faset ut og dem må leike ute

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg skulle nekta bernern min å ligge der hun hadde lyst bare fordi det tilfeldigvis ofte var ute? Jeg kan love deg at ingen naboer visste noe om at hun ofte lå (løs) ute om de ikke kom opp på gårdsplassen vår. Hun tusla veldig lite rundt, hadde noen plasser hun likte å ligge og bjeffa aldri. Sånne hunder merker man ikke at er ute alene. De som du beskriver trives tydligvis ikke ute, da er det selvfølgelig ikke ålreit å tvinge dem til å stå ute.

Da er vi vel mer enige enn uenige, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke hunder skal være ute alene hvis eier faktisk er hjemme. Det er flokkdyr, de vil være sammen med oss.

Ta deg en bolle a, rosinbolle. :D Normalt er alle svært så enige om at hunder er individer og at det er store forskjeller også innad i raser, men akkurat på dette punktet er alle hunder like? Det stemmer ikke, svært mange hunder synes det er kulere å være ute og finne på sprell og leke i snøen eller drive med "hagearbeid" enn å ligge på sofaen og glo, sjøl om eieren befinner seg i samme rom. Ferdig snakka.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi vel mer enige enn uenige, da.

Men jeg kan ikke fatte og begripe hvordan du kan ha så mange sterke meninger om emnet bare fordi at naboene dine har bikkjer ute som ikke vil være ute.

Joda noen hunder liker ikke være uten flokken sin, men jeg har hatt begge deler. Og de tre som likte seg ute var gjerne ute hele dagen. Verandadøra sto åpen men de var ute i hagen fra morgen til kveld. De var ikke inne for å si hei en gang.

Nå har jeg en av hver, den ene (som ikke klarer å være alene hjemme) elsker å være alene ute og vil helst være ute. Hun andre vil helst være inne under teppet. Begge deler er like normalt, og begge deler like greit.

Det er klart det ikke er greit å ha bikkjer ute som ikke liker å være ute. Men veldig mange hunder har ikke det flokkbehovet du tillegger dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to diltekluter som ikke synes det er spesielt kult å være ute alene. Den lille kan jeg bare glemme å ha ute alene nesten. Unntaket er om morgenen, da vi ennå bodde hjemme hos moren min, da slapp vi bare begge hundene ut om morgenen. Da kunne de tusle rundt i hagen ganske så lenge, men sjeldent mer enn 15 min. Chess elsker å være ute alene om sommeren. Da ligger hun på plenen og bare strekker seg. Ellers så står hun på verandaen og spaner på alle naboene som går forbi. Minie foretrekker å være der jeg er, og hvis jeg er ute og soler meg om sommeren går hun ofte inn :P Som regel har vi døra oppe hele sommeren, og da kan de tusle inn og ut litt som de vil. Verandadøra står også åpen, og verandaen er lukket med port.

Jeg prøver å ha Chess litt ute når vi er hjemme i huset, men slipper henne inn så snart hun selv ønsker det. Ser ikke poenget med at hun skal stå ute om hun ikke vil det. Men at noen hunder foretrekker å være ute kan jeg godt forstå, og det synes jeg de skal få lov til også. Alle hunder er sammensatte individer, og man må bare tilpasse til individet som best man kan - tenker jeg :) Krølledyret er helt crazybanana når hun har løpetid, da. Hun vil være ute absolutt hvert eneste sekund av døgnet. Da kan hun sitte ute ved porten og rope på mannfolk til rumpa fryser av. Det får hun ikke lov til, selv om hun gjerne vil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært dyreplageri om jeg skulle ha låst min egen hund ute alene hele dagen, men hadde noen naboer tidligere med 2 Samojeder som stort sett stod ute i hagen i stor hundegård. Man så godt at de trivdes med det, sikker på at det var bedre for disse enn å ha tilbragt mesteparten av tiden inne, selvom de kunne finne på å bjeffe på andre hunder som gikk forbi. :)

Kjenner meg derimot igjen i at det kan være trist å se hunder som står mye helt alene ute i hundegård, synes de bør ha selskap i en annen hund liksom da, men samtidig vet jeg jo ikke om disse hadde hatt det noe bedre av å tilbringe mesteparten av tiden inne heller da jeg ikke kjenner disse hundene, og vet ikke om de har valgt å ville være ute selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store forskjeller på hunder der ja... Noen kan dille rundt ute i timesvis uansett vær, andre får knapt snudd fort nok. Vær og årstid har jo gjerne noe å si for sistnevnte. Canarioen feks, er knapt utenfor døra nå om dagen. Men om våren/sommeren kan hun godt mase for å komme ut om morgenen, for å ligge hele dagen på en solflekk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...