Gå til innhold
Hundesonen.no

Pit Bull Terrier - myter og fakta?


Tabris
 Share

Recommended Posts

@Mari. Takk for utfyllende info. Kommer tilbake til deg for valg av oppdretter så snart forbudet er opphevet :) (Man må være optimistisk).

Også en av forbudets negative konsekvenser. Den dagen myndighetene tar til vett så kommer til det til å være helt krise for rasene, de kommer til å avles over en lav sko, og uønsket temperament kan defiitivt bli en av konsekvensene. Sånn sett kan lovverket selv skape en sannhet. :(

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du vet at mange hunder blir avlivet kun på grunn av sitt utseende på grunn av dette lovverket? Synes du virkelig det er helt greit? Ok at du tror at det gir hundene bedre velferd, jeg er uenig og me

Forskjellen på pittbull og amstaff er at amstaff er en mildere "utstillingsversjon" av pittbullen, for å sette det på spissen. Pittbullen er godkjent av UKC og amstaffen er godkjent i FCI. Pittbullen

Hva med lovverket er greit? Det fungerer jo ikke? Folk har fremdeles pittbull og amstaff, og blandinger med disse rasene i, folk avler bevisst på uvolige hunder og antall hundebitt er ikke reduser

Posted Images

Også en av forbudets negative konsekvenser. Den dagen myndighetene tar til vett så kommer til det til å være helt krise for rasene, de kommer til å avles over en lav sko, og uønsket temperament kan defiitivt bli en av konsekvensene. Sånn sett kan lovverket selv skape en sannhet. :(

Ah, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lys av hva enkelte skriver i tråden er det ingen tvil om at pitbullen fortsatt er en myteomspunnet rase. 1404555212830-popcorn.gif

Alt som har blitt sagt i tråden er jo det samme som Mari skriver :icon_confused:

Du vet at mange hunder blir avlivet kun på grunn av sitt utseende på grunn av dette lovverket? Synes du virkelig det er helt greit?

Ok at du tror at det gir hundene bedre velferd, jeg er uenig og mener det er en av mytene som rasen sliter med å motbevise, men du må også huske på at denne loven har sine negative konsekvenser. Det er en blodig lov med mange liv på samvittigheten. Hunder som er lik dine egne, de lever som familiehunder og har eiere som er like glade i dem som du er i dine. Hunder som ikke viser aggresjon eller uønsket atferd, de blir avlivet fordi de har kort hår og muskler og eierene ikke har et symbolsk papir som ikke sier noe som helst om hundens mentalitet.

Det er dette lovverkets realitet. Uskyldige hunder dør. Hunder som er like mye verdt som dine. 
Denne loven reduserer hunders rettsikkerhet noe helt vanvittig og det har ringvirkninger langt utover de rasene den rammer.

Hundekampmiljøet er helt uendret, det er et ikke-eksisterende problem i Norge. Én har blitt anmeldt og ingen dømt i hele Norges historie. 99% av alle verdens pit buller lever som helt vanlige familiehunder. På godt og vondt. Å på stå at majoriteten av disse hundene lever et liv som kamphunder er ikke noe annet enn uvitenhet, da vet man lite om rasens tilstand både her i landet og i resten av verden. Det er en myte. Det er en mikroskopisk andel som blir brukt i hundekamper, og ingen raseforbud stopper disse. Det er det kun håndheving av forbudet mot hundekamper som kan gjøre. Forbudet mot spesifikke raser gjør overhodet ingenting med hundevelferden. Dessverre. For hadde det nå en gang vært slik at det fantes vinnere i denne loven så hadde det føltes langt bedre enn det gjør i dag.

De kan ikke fysisk låse kjevene, men de har vilje og styrke og er avlet til å bite og holde.

En amstaff er pretty much en amerikansk pit bull terrier. Samme rasen bare to forskjellige retninger.

De er særs menneskekjære, men man kan regne med at de ikke blir hundejordet-hunder. De har en historie i hundekamper, det vises fortsatt i varierende grad. Og når det smeller, så kan det smelle heftig. Til gjengjeld er de enkelst i verden å skille om man vet hvordan. Langt enklere enn mange andre raser. Dette er rasens største bakdel, tendensen til hundeaggresjon. Men det er ikke vanlig at de kaster seg over hunder og ønsker å ete alt på fire bein. Ikke engang hunder som er avlet for kamp er slik.

De er myke og ganske så enkle å ha i hus. De er sjeldent territoriale og finnes ikke lojale, de blir med de som gir dem kos og oppmerksomhet. De er mentalt ekstremt hardføre, det skal mye til for å føkke opp en pit bull (så lenge du ikke har som mål å være knirkefri med andre hunder).

De kan ha mye jakt, som i at de også kan fullføre jakten, ikke bare løpe etter.

De er vakre og har verdens mest sjelfulle øyne. De passer helt perfekt til meg og min familie.


Jeg har hatt to amstaffer, har vært i kamphundmiljøet ( :P ) i mange år og har møtt en hel drøss av både pit buller og amstaffer. Jeg har levd med dem og kjent hunder fra alle typer miljøer og med alle typer eiere. Bare å spørre. :)

[16230097366_893c914629_z.jpg

Hadde det vært lov, skulle jeg hatt amstaff som maskothund, så definitivt, en liten sort en som heter Gucci, Prada eller noe slikt, med bling på seg! Skumsle hundene!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i prinsippet har jeg ikke noe i mot at pitbull er forbudt.

Det er veldig fint at du eier meningene dine, og her på sonen er den nok i mindretallet når det kommer til akkurat dette temaet. Og jeg håper at du er åpen nok til å forstå at jeg ikke forsøker å snakke ned til deg når jeg sier dette, men jeg tror denne meningen er bunnet i lite kunnskap om rasen, farlig hund-problematikk og ringvirkningene som sprer seg ut av et slikt type lovverk.

Det er ikke noe rart at folk tror at disse hundene er farlige, jeg har allverdens forståelse for det, man har blitt pepret med dette fra mange sider, og i tillegg har man en forskrift som bekrefter det. Det er helt naturlig at man tenker sånn. Men virkeligheten er ikke slik. Pit bullen og de andre bullehundene har sine greier, de er ikke perfekte slik ingen raser er det, men de er ingen samfunnsrisiko.

Jeg som har erfaring med disse rasene vil langt heller at disse uglesette eierene som er ute etter status (disse er også et mindretall for øvrig og heldigvis) skaffer seg nettopp pit buller enn flere andre og lovlige raser. Det er vanskelig å føkke opp en pit bull. Jeg er SÅ glad at jeg fikk en amstaff som min første hund, for Gud bedre så mange blemmer jeg gikk på med den hunden. Blant annet snublet jeg over en idiot av en instruktør som fortalte meg, som så mange andre gjør, om hvor viktig det var å vise denne hunden hvor skapet skulle stå og at de trenger lederskap og whatnot. Seriøst, jeg kunne ødelagt relasjonen fullstendig om hun ikke var så hardfør og tilgivelig som det hun var.

Jeg har ikke noe problem med å anbefale en førstegangseier en amstaff eller pit bull, tvert i mot. Og igjen, jeg har møtt hundrevis av de. Så lenge eier ikke har illusjoner om å få løsslippshund, men heller har en realistisk optimime, så ville det vært en av de første jeg anbefalte.

Og til slutt, alle disse meningene mine ligger ikke bare der som et resultat av at disse rasene ligger mitt hjerte nært, jeg er ikke blind av romantikk selv om mange sikkert tror det*. Både engasjement og meninger kommer som et resultat av at jeg har brukt tid og energi på å sette meg inn i både rasene og problematikken som følger dem. Motivasjonen var der fordi jeg likte de, er sucker for en underdog, og ble veldig nysgjerrig på hva all støyen handlet om. Men meningene kommer fra research, politisk engasjement og førstehåndserfaring.

* Skal være dønn ærlig om at jeg sikkert har vært der altså. I de tidlige Canis dager, noen av dere husker vel de rundene der. :teehe:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fint at du eier meningene dine, og her på sonen er den nok i mindretallet når det kommer til akkurat dette temaet. Og jeg håper at du er åpen nok til å forstå at jeg ikke forsøker å snakke ned til deg når jeg sier dette, men jeg tror denne meningen er bunnet i lite kunnskap om rasen, farlig hund-problematikk og ringvirkningene som sprer seg ut av et slikt type lovverk.

Null stress :) . Jeg leser det som skrives med stor interesse, og synes debatten er interessant. Hvem vet, kanskje jeg endrer mening? Bare tiden og debatten vil gi svar på det. Så ikke tenk slik :) All info er god info, på godt og vondt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Null stress :) . Jeg leser det som skrives med stor interesse, og synes debatten er interessant. Hvem vet, kanskje jeg endrer mening? Bare tiden og debatten vil gi svar på det. Så ikke tenk slik :) All info er god info, på godt og vondt.

Digger holdningen din! :) Din @ida s. Hun som aktivt oppsøker bullehunder for å utfordre fordommene sine. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Digger holdningen din! :) Din @ida s. Hun som aktivt oppsøker bullehunder for å utfordre fordommene sine. :heart:

I London møtte jeg rett som det var en gammel dame på morgentur med sin nesten like gamle pitbull. De var like søte, begge to. Nei, fornuften min sier at en hund er en hund, men kommer jeg med mine hunder, er jeg ikke helt trygg enda. Trene mer :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I London møtte jeg rett som det var en gammel dame på morgentur med sin nesten like gamle pitbull. De var like søte, begge to. Nei, fornuften min sier at en hund er en hund, men kommer jeg med mine hunder, er jeg ikke helt trygg enda. Trene mer :D

Det må være greit ja. Jeg gjør som med alle andre, ser mest an eier. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari - så det du sier er at hvis man tar høyde for at man har en hund som vil ha lav terskel for å angripe hunder, og ellers oppdrar og behandler en pit bull som man ville gjort med hvilken som helst annen hund, så vil man - utenom samkjønnsaggresjon - generelt sett få en velfungerende og stabil hund som man kan bruke i f.eks hundesporter? Snakker ikke om elitenivå i LP, men hobbybasis. Aktivsering og samarbeid med hunden.

Er det bare samkjønnsaggresjon, eller har pit bull lavere terskel for å ryke på alt av hunder, uansett alder av kjønn, uprovosert? Har de noen lavere terskel enn andre for å ryke på mennesker uprovosert?

Jeg spør av nysgjerrighet og uvitenhet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari - så det du sier er at hvis man tar høyde for at man har en hund som vil ha lav terskel for å angripe hunder, og ellers oppdrar og behandler en pit bull som man ville gjort med hvilken som helst annen hund, så vil man - utenom samkjønnsaggresjon - generelt sett få en velfungerende og stabil hund som man kan bruke i f.eks hundesporter? Snakker ikke om elitenivå i LP, men hobbybasis. Aktivsering og samarbeid med hunden.

Er det bare samkjønnsaggresjon, eller har pit bull lavere terskel for å ryke på alt av hunder, uansett alder av kjønn, uprovosert? Har de noen lavere terskel enn andre for å ryke på mennesker uprovosert?

Jeg spør av nysgjerrighet og uvitenhet. :)

Nå er ikke jeg Mari, men kan svare litt for det :) Anngående å anngripe mennesker skal de ha en fryktelig høy terskel for det! Opphavet dems er at de kan bli plukket ut av en kamp og satt oppi barnevognen på vei hjem fra kampen, uten å så mye som tenke på å bite. Ja, de kan brukes i alle hundesporter, det er en alsidig rase som kan nå langt med riktig trening. De skal ikke ha lavere terskel enn andre raser på å anngripe hunder av annet kjønn, de skal heller ikke uprovosert anngripe hunder av samme kjønn. Nå prater jeg om normale mentalt stabile gode hunder, noe de skal være.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari - så det du sier er at hvis man tar høyde for at man har en hund som vil ha lav terskel for å angripe hunder, og ellers oppdrar og behandler en pit bull som man ville gjort med hvilken som helst annen hund, så vil man - utenom samkjønnsaggresjon - generelt sett få en velfungerende og stabil hund som man kan bruke i f.eks hundesporter? Snakker ikke om elitenivå i LP, men hobbybasis. Aktivsering og samarbeid med hunden.

Er det bare samkjønnsaggresjon, eller har pit bull lavere terskel for å ryke på alt av hunder, uansett alder av kjønn, uprovosert? Har de noen lavere terskel enn andre for å ryke på mennesker uprovosert?

Jeg spør av nysgjerrighet og uvitenhet. :)

Jeg vil ikke si at de driver og angriper andre hunder, heller at de har lav terskel for å svare og at de ikke er for gode til å terge på seg andre hunder (stirring, kroppsspråk, litt sånn "you talkin' to me?"). De er ikke idioter med mål om å ete alt på fire bein, og i min erfaring er de lette å trene passering med. Unntak finnes selvsagt, men de er unntak.

Jeg har sagt og mener at det er vanskelig å føkke opp en pit bull på folk, men det er lett å føkke de opp på andre hunder. Man lar ikke disse hundene "ordne opp selv" f.eks, det er bare dårlig gjort for alle involverte. Man sosialiserer mye, vettugt og grundig når den er valp og man kan fortsatt ende opp med en som ikke kan være løs med hunder av samme kjønn. Det bør man være forberedt på.

Det er hovedsaklig samme kjønnsaggresjon ja. Det finnes de som ikke liker hunder punktum, men det er ikke normen.

Pit bullen, og bullehunder generelt, har en svært høy terskel for å angripe mennesker. Det var helt essensielt at en kamphund var håndterbar, også i ringen mens den sloss for livet mot en annen hund. Det stod folk i piten under kampene, og de kunne bryte inn når som helst uten å være redd for angrep elle roverslag. De er svært tålmodige, tilgivende og hardføre og tåler mye dårlig behandling mens de bare logrer i retur. Dette er dens største framtrinn i min bok. På det området finnes det ikke bedre hunder for meg. Veldig flinke med barn.

Og ja, de er definitivt brukanes i hundesport om man ikke har store ambisjonene. Noen gjør det bra i konkurranse også. Amstaffene generelt er kanskje litt daue(re), men jeg har trent LP, blodspor, agility med min første amstaff på hobbybasis. Hun var en tilgivende sjel som sagt, selv etter all min usikre fomling i starten. Flere amerikansk pit bull terriere konkurrerer i IPO på høyt nivå i USA, de er flinke i weight pull, kjappe og atletiske på agilitybanen, lekne og lette å motivere med spesielt drakamp med også mat. Skal du arbeidsmaskin får du deg ikke en pit bull da, med mindre du skal drive weight pull.

Charlie som jeg hadde kunne ikke være løs med andre hanner, men han passerte de helt fint uten issues. Kunne utagere litt da han kom til meg, men det var fort gjort og lett å plukke av ham. Etter det kunne vi fint gå båndturer med andre hanner uten problem, han bodde konfliktfritt sammen med andre hunder (også hanner) før og under min tid med ham. Da jeg fikk en bullehannhund til så gikk de ikke godt sammen uten overvåking, men det var en av seks hunder han delte hus med. Var uproblematisk med tisper.

Bacon min første hund var unikt flink med andre hunder uavhengig av rase. Hun var terapihunden for aggressive hunder, hun løste konflikter når andre hunder sloss og hun kunne jeg stole 100% på med unntak at hun ikke likte schäfere.

Charlie var mer representativ enn Bacon sånn sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg helt på blåbærtur eller har pits/amstaffer blitt brukt i aktiv tjeneste (politi/militær) rundt om i verden?

Joda, det har de. Men det finnes raser som er bedre egnet til slik type jobb. Det er nok individer og linjer av pit bulls som er de som egner seg for tjeneste, men pit bullen er ingen malle som har slikt arbeid sentralt i avlen Du får ikke like mye gratis av en pit bull som en malle eller schäfer for å si det sånn. De andre har tross alt en lang tradisjon og ensrettet avlsarbeid bak seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari mener du med det å si at det ikke er vanlig med samkjønnsaggresjon heller da, når du sier "angriper ikke uprovosert"? For jeg er av den oppfatning at det er langt vanligere blant de med staff/pit/am.staff og måtte skille hunder til og med i samme flokk, kanskje da spesielt hannhunder fordi de rett og slett ikke tåler trynet på hverandre, ene og alene fordi de er av samme kjønn.. Ikke nødvendigvis at alle må være sånn, men av det jeg har opplevd virker det å være veldig vanlig.

Opplever også en del bullehunder og endre seg veldig plutselig, at det går fra lek til alvor veldig kjapt (typ ila et halvt sekund) feks som det ene eksemplet hvor min hund la seg ned å rullet, da så plutselig staffen en sjanse til å dominere eller noe å klikka når hun bare forsøkte å reise seg opp, og gikk på selv om min ikke svarte opp, endte med flere hull i hodet. Eller de kan jo være litt intense å pågående, det er jo greit nok, men der har jeg også flere ganger opplevd at det går fra lek til alvor når den som blir hoppet på prøver å si ifra for å få litt plass, det tolereres ikke og det smeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det annbefales sjeldent å ha to hannhunder av disse typene sammen under samme tak, det er jo fordi de tenner fort og mener alvor når de tenner. Men de skal ikke anngripe uprovosert, men de kan nok oftere la seg provosere enn mange andre raser.

Det endrer seg fort under lek ja, de kan skifte sinnstilstand på sekundet og gjerne klarer ikke vi mennesker å få med oss det siden det går så fort. Heldigvis er jentene mine flinke til å gi seg med en gang den ene mener den andre går over streken, og akkurat de to stoler jeg 99% på at aldri kommer til å ryke ihop.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, dere. Dere har gitt meg veldig nyttig nyansert og edruelig informasjon om pitbull som jeg virkelig trengte for å oppdatere mine egne fordommer litt. :)

Er jeg helt på blåbærtur eller har pits/amstaffer blitt brukt i aktiv tjeneste (politi/militær) rundt om i verden?

En pitbull ble jo nasjonalhelt i USA under første verdenskrig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det annbefales sjeldent å ha to hannhunder av disse typene sammen under samme tak, det er jo fordi de tenner fort og mener alvor når de tenner. Men de skal ikke anngripe uprovosert, men de kan nok oftere la seg provosere enn mange andre raser.

Det endrer seg fort under lek ja, de kan skifte sinnstilstand på sekundet og gjerne klarer ikke vi mennesker å få med oss det siden det går så fort. Heldigvis er jentene mine flinke til å gi seg med en gang den ene mener den andre går over streken, og akkurat de to stoler jeg 99% på at aldri kommer til å ryke ihop.

Jeg har fått det med meg alle gangene, men har jo ikke hatt sjans til å reagere før det er for sent og kampen er i gang. Det er vell nettopp dette som gjør at jeg ihvertfall føler at de blir veldig uforutsigbare og "tikkende bomber", og er veldig skeptisk på å ha min hund sammen med en bullehund så lenge det er samme kjønn, unntaket er unge hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke lar Ozu hilse på staffer. JEG har ingen problemer med å hilse på staffer - alle, uten unntak, har vært de herligste og vennligste hundene jeg har møtt. Uteukkende trygge, kosete og supersosiale med folk. Men de aller fleste staffer jeg har møtt har samtidig vært en knurrende bombe mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten

Argh! Mistet et langt innlegg! Men Stine sier egentlig det meste.

VIl uansett si at jeg synes "uprovosert angrep" ikke er det samme som å ha to hunder som ikke går overens. Jeg tror uansett at det krever mer å ha to bullehanner sammen enn med mange andre raser, og ting kan absolutt eskalere fort.

Jeg tror at mange hendelser som den du beskriver starter i jakt og ikke aggresjon. Det er derfor det skjer så fort og er ikke viljestyrt i slik forstand. Jeg tror det gjelder for mange av de styggeste hundeangrepene vi ser, uansett rase, og det er veldig vanskelig å både forutse og forebygge.

Men at staffer og andre bullehunder er tikkende bomber er jeg ikke enig i. Å svartmale er like lite konstruktivt som å rosemale. Jeg tror også at man ser det man forventer, og legger ikke like godt merke til eller husker like godt de gangene samværet er problemfritt. Litt human nature det der kanskje.

Jeg har vært på Amstaffdagen mange ganger og jeg har aldri opplevd en slosskamp. Jeg har vært på Amerikansk bulldog spesialen enda flere ganger og heller aldri opplevd en slosskamp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått det med meg alle gangene, men har jo ikke hatt sjans til å reagere før det er for sent og kampen er i gang. Det er vell nettopp dette som gjør at jeg ihvertfall føler at de blir veldig uforutsigbare og "tikkende bomber", og er veldig skeptisk på å ha min hund sammen med en bullehund så lenge det er samme kjønn, unntaket er unge hunder.

Jeg lar aldri mine hunder leke med fremmede hunder, og skal de være sammen med andre (kjente) hunder er det som regel en og en, da flokkmentalitet kan være en stygg ting. Som regel går det nok bra da 2 av 3 av mine er tålmodige hunder med et godt språk, men jeg gidder ikke ta risken :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten

Argh! Mistet et langt innlegg! Men Stine sier egentlig det meste.

VIl uansett si at jeg synes "uprovosert angrep" ikke er det samme som å ha to hunder som ikke går overens. Jeg tror uansett at det krever mer å ha to bullehanner sammen enn med mange andre raser, og ting kan absolutt eskalere fort.

Jeg tror at mange hendelser som den du beskriver starter i jakt og ikke aggresjon. Det er derfor det skjer så fort og er ikke viljestyrt i slik forstand. Jeg tror det gjelder for mange av de styggeste hundeangrepene vi ser, uansett rase, og det er veldig vanskelig å både forutse og forebygge.

Men at staffer og andre bullehunder er tikkende bomber er jeg ikke enig i. Å svartmale er like lite konstruktivt som å rosemale. Jeg tror også at man ser det man forventer, og legger ikke like godt merke til eller husker like godt de gangene samværet er problemfritt. Litt human nature det der kanskje.

Jeg har vært på Amstaffdagen mange ganger og jeg har aldri opplevd en slosskamp. Jeg har vært på Amerikansk bulldog spesialen enda flere ganger og heller aldri opplevd en slosskamp.

Jeg synes det er litt vanskelig og få tak på, jeg har i utgangspunktet ikke hatt noen fordommer mot noen raser, jeg har nok heller vært den som har vært litt for naiv og tenkt at alt avhenger av sosialisering og eier, å den regla der, og BC'er er den rasen jeg har dårligst erfaring med når det kommer hunder som angriper oss på tur osv. Men jeg ser dessverre en tråd i en del uheldige opplevelser med buller, både med egen hund og med andre hunder til stede, noe jeg ikke har sett maken til i andre raser. Man kan jo kalle det hva man vil, ,men når leken går fra lek til alvor på et kvart sekund uten noen åpenlys grunn så er det jo ikke så rart at folk beskriver det som tikkende bomber, hvordan skal man liksom unngå situasjoner som er umulig og forutse? Er det ikke dårlig språk å ikke tåle å få beskjed om å gi seg om man er for pågående? Eller å påføre skader på en hund som ikke svarer opp en gang når det først starter?. Det skal også sies at dette er hunder som kjenner hverandre og som ikke har problemer med hverandre i utgangspunktet. Jeg husker godt hvor problemfritt det var før dette og forsåvidt etterpå, men det hjelper jo ikke, jeg ønsker jo ikke å ha hunden min rundt noen som sender oss til vetrinæren, og ihvertfall ikke uprovosert. Spiller egentlig ingen rolle om det er annenhver gang, en gang i uken eller en gang i blant. Jeg mener ikke å svartmale her altså, og det er for meg ikke noe problem at rasen er sånn (om den er det?) så lenge folk passer på, jeg bare får ikke alt til å stemme å synes det er interessant å høre hva andre sier.

Jakt eller aggresjon spiller egentlig ikke så stor rolle, da det ofte ender på samme viset, men spm er jo om det er vanligere her enn på andre raser? ikke for å svartmale, men for å være realistiske. Jeg digger disse hundene, men sånn ifht andre hunder så har jeg dessverre hatt litt for mange dårlige opplevelser og sett litt for mye jeg ikke liker. Ang at det ikke er slossing på spesialer og sånt så er vell ikke det så rart eller? Jeg regner med at hunder der stort sett er i bånd og under kontroll?

Edit: Det er nå snakk om samme kjønn da, motsatt kjønn har jeg aldri opplevd problemer med som jeg kommer på. Men hvordan går det inn på jakt igjen, burde ikke jakt slå inn uavhengig av kjønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte raser er forbudt, er helt greit for meg.

Hvorfor? Når det ikke bidrar til å løse noe problem? Bittstatestikken er fremdeles like høy, det er ingen problem å skaffe rasene, og loven er til fare for papirløse hunder som tilfeldigvis ligner på en av de ulovlige rasene.

Hvorfor ikke heller ha forbud mot farlige hunder generelt, slik sverige har det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg helt på blåbærtur eller har pits/amstaffer blitt brukt i aktiv tjeneste (politi/militær) rundt om i verden?

De er ganske populære som terapihunder i usa, altså at de drar å besøker folk som trenger hundekos i diverse situasjoner.

Jeg vet enkelte jobber som tjenestehunder (service dogs) for enkeltindivider, og fungerer utmerket som det, selv om det ikke er den foretrukne rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...