Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden ikke vil gå tur


Tekopp
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter med at hunden min ikke vil gå på tur for tiden og håper noen har noen gode tips/råd.

En liten bakgrunn: Vi var på østlandet i jula, og det var fryktelig kaldt (25 minus), da nektet hun plent å være ute i mer enn ett par minutter, noe jeg tenkte var forståelig. Men når kulda begynte å slippe var hun fortsatt ikke interessert i å gå lenger enn at hun fikk gjort fra seg, før det var full snuopperasjon og voldsom trekking for å komme seg inn/hjem. Prøver jeg å gå lengre låser hun beina og står bom stille.

Hun kommer bort til meg om jeg roper på henne, men med en gang det ikke er en opgave på gang er vi tilbake til samme greia.

Jeg bruker dekken på henne, og de har tidligere fungert helt fint i tilsvarende vær, har brukt potesokker også men det har liten effekt når det ble varmere enn 7-8 minus.

Hun virker ikke til å ha vondt, og har blitt veldig aktiv innendørs (slitsom).

Noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første alternativet jeg kommer på er jo å ta kampen å bare fortsette å gå, vil de ikke så kjemper de sikkert litt i starten, men før eller siden så bruker de jo å gi seg å bli med likevell. Om dette er mest vanlig hjemme så kanskje det fungerer litt bedre om man kjører en annen plass å går tur? Eller kanskje litt andre aktiviteter når man er ute? Feks ski isteden for gå tur slik at hunden har et litt høyere tempo og mer varmeproduksjon, og kanskje samtidig blir litt mer opptatt så hun tenker mindre på at det er kaldt og fælt. Forutsatt selvsagt at hunden ikke fryser eller har vondt. Gå tur med andre hunder? Gjerne noen hun liker å leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "godværsbikkje" som kvier seg for å gå tur i dårlig vær. Dersom vi går tur fra ytterdøra, så bare drar jeg han med meg (men turen blir da gjerne ikke så veldig lang). Men det som fungerer aller best er å kjøre et sted og gå tur med han løs, da synes han plutselig det er gøy selv om været er kjipt. Det hjelper også å gå tur sammen med andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første alternativet jeg kommer på er jo å ta kampen å bare fortsette å gå, vil de ikke så kjemper de sikkert litt i starten, men før eller siden så bruker de jo å gi seg å bli med likevell. Om dette er mest vanlig hjemme så kanskje det fungerer litt bedre om man kjører en annen plass å går tur? Eller kanskje litt andre aktiviteter når man er ute? Feks ski isteden for gå tur slik at hunden har et litt høyere tempo og mer varmeproduksjon, og kanskje samtidig blir litt mer opptatt så hun tenker mindre på at det er kaldt og fælt. Forutsatt selvsagt at hunden ikke fryser eller har vondt. Gå tur med andre hunder? Gjerne noen hun liker å leke med.

Har ikke bil, så alle turene må starte hjemmefra :hmm: Sjukt frustrerende siden jeg selv tror det hadde løst situasjonen.

Tror det blir en tur dyrlege snart for å utelukke at det er noe mer. Selv om jeg innerst inne bare tror hun hater vinteren mer og mer jo eldre hun blir (markerte 5 års dagen nylig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Når mini her ikke vil gå tur og jeg skjønner at det er enten fordi det regner, eller fordi han ikke liker årstiden vi er i nå, så går vi et sted han kan løpe løs, da glemmer han veldig ofte at han egentlig ikke ville på tur. Han har også blitt særere på dette med været for hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar henne rolig etter meg de meterne som skal til for å komme over kneika, mens jeg forteller at det ikke er lov til å være vrang, eller jeg bærer henne noen meter dersom moralen er lav (skjer bare om vi har gått langt). :D Da ligger hun som en dekadent baby i armene mine med ene beinet utstrakt, og blir riktig så pigg igjen når hun blir satt ned.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med at hunden min ikke vil gå på tur for tiden og håper noen har noen gode tips/råd.

En liten bakgrunn: Vi var på østlandet i jula, og det var fryktelig kaldt (25 minus), da nektet hun plent å være ute i mer enn ett par minutter, noe jeg tenkte var forståelig. Men når kulda begynte å slippe var hun fortsatt ikke interessert i å gå lenger enn at hun fikk gjort fra seg, før det var full snuopperasjon og voldsom trekking for å komme seg inn/hjem. Prøver jeg å gå lengre låser hun beina og står bom stille.

Hun kommer bort til meg om jeg roper på henne, men med en gang det ikke er en opgave på gang er vi tilbake til samme greia.

Jeg bruker dekken på henne, og de har tidligere fungert helt fint i tilsvarende vær, har brukt potesokker også men det har liten effekt når det ble varmere enn 7-8 minus.

Hun virker ikke til å ha vondt, og har blitt veldig aktiv innendørs (slitsom).

Noen gode råd?

Et slags skudd i tåka, siden jeg opplevde det selv .. kan det ha noe med nyttårsrakettene å gjøre? Min skuddredde tispe ville plutselig ikke gå tur hjemmefra etter et nyttår. Det tok en stund før jeg skjønte det siden jeg ofte kjørte til skogen og hun gjerne ville gå tur der.

Har du prøvd å kjøre et sted og gå tur? Eller få noen til å kjøre dere på litt avstand fra hjemme slik at dere kan gå hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et slags skudd i tåka, siden jeg opplevde det selv .. kan det ha noe med nyttårsrakettene å gjøre? Min skuddredde tispe ville plutselig ikke gå tur hjemmefra etter et nyttår. Det tok en stund før jeg skjønte det siden jeg ofte kjørte til skogen og hun gjerne ville gå tur der.

Har du prøvd å kjøre et sted og gå tur? Eller få noen til å kjøre dere på litt avstand fra hjemme slik at dere kan gå hjem?

Var i en annen landsdel rundt nyttår, så er nok ikke derfor :) (heldigvis ikke skuddredd heller, og sov søtt gjennom nyttårsaften).

Jeg hadde håpt at å komme hjem fra juleferien ville løse problemet, siden vi har vært bortreist noen uker og dette området kanskje var litt nytt igjen, men nei..

Får se om jeg kan finne på en kreativ løsning for å bli kjørt ett sted en dag da *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Oppdatering: Iria har fått påvist lavt stoffskifte, både pga blodprøve og at andre symptomer støtter diagnosen.

Så da prøver vi medisin (starter i morgen) og satser på at det gir henne futten tilbake. Nytt besøk hos dyrlege om en mnd for ny sjekk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig å ta adferdsendringer på alvor, som du beviser her. Får håpe futten kommer raskt tilbake så dere for nyte resten av vinterværet!

Håper på det :) Ett av symptomene på lavt stoffskifte er vistnok at hun føler kulde hardere, så det kan så absolutt være en del av problemet, ikke bare mangel på energi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...