Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden ikke vil gå tur


Tekopp
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter med at hunden min ikke vil gå på tur for tiden og håper noen har noen gode tips/råd.

En liten bakgrunn: Vi var på østlandet i jula, og det var fryktelig kaldt (25 minus), da nektet hun plent å være ute i mer enn ett par minutter, noe jeg tenkte var forståelig. Men når kulda begynte å slippe var hun fortsatt ikke interessert i å gå lenger enn at hun fikk gjort fra seg, før det var full snuopperasjon og voldsom trekking for å komme seg inn/hjem. Prøver jeg å gå lengre låser hun beina og står bom stille.

Hun kommer bort til meg om jeg roper på henne, men med en gang det ikke er en opgave på gang er vi tilbake til samme greia.

Jeg bruker dekken på henne, og de har tidligere fungert helt fint i tilsvarende vær, har brukt potesokker også men det har liten effekt når det ble varmere enn 7-8 minus.

Hun virker ikke til å ha vondt, og har blitt veldig aktiv innendørs (slitsom).

Noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første alternativet jeg kommer på er jo å ta kampen å bare fortsette å gå, vil de ikke så kjemper de sikkert litt i starten, men før eller siden så bruker de jo å gi seg å bli med likevell. Om dette er mest vanlig hjemme så kanskje det fungerer litt bedre om man kjører en annen plass å går tur? Eller kanskje litt andre aktiviteter når man er ute? Feks ski isteden for gå tur slik at hunden har et litt høyere tempo og mer varmeproduksjon, og kanskje samtidig blir litt mer opptatt så hun tenker mindre på at det er kaldt og fælt. Forutsatt selvsagt at hunden ikke fryser eller har vondt. Gå tur med andre hunder? Gjerne noen hun liker å leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "godværsbikkje" som kvier seg for å gå tur i dårlig vær. Dersom vi går tur fra ytterdøra, så bare drar jeg han med meg (men turen blir da gjerne ikke så veldig lang). Men det som fungerer aller best er å kjøre et sted og gå tur med han løs, da synes han plutselig det er gøy selv om været er kjipt. Det hjelper også å gå tur sammen med andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første alternativet jeg kommer på er jo å ta kampen å bare fortsette å gå, vil de ikke så kjemper de sikkert litt i starten, men før eller siden så bruker de jo å gi seg å bli med likevell. Om dette er mest vanlig hjemme så kanskje det fungerer litt bedre om man kjører en annen plass å går tur? Eller kanskje litt andre aktiviteter når man er ute? Feks ski isteden for gå tur slik at hunden har et litt høyere tempo og mer varmeproduksjon, og kanskje samtidig blir litt mer opptatt så hun tenker mindre på at det er kaldt og fælt. Forutsatt selvsagt at hunden ikke fryser eller har vondt. Gå tur med andre hunder? Gjerne noen hun liker å leke med.

Har ikke bil, så alle turene må starte hjemmefra :hmm: Sjukt frustrerende siden jeg selv tror det hadde løst situasjonen.

Tror det blir en tur dyrlege snart for å utelukke at det er noe mer. Selv om jeg innerst inne bare tror hun hater vinteren mer og mer jo eldre hun blir (markerte 5 års dagen nylig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Når mini her ikke vil gå tur og jeg skjønner at det er enten fordi det regner, eller fordi han ikke liker årstiden vi er i nå, så går vi et sted han kan løpe løs, da glemmer han veldig ofte at han egentlig ikke ville på tur. Han har også blitt særere på dette med været for hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar henne rolig etter meg de meterne som skal til for å komme over kneika, mens jeg forteller at det ikke er lov til å være vrang, eller jeg bærer henne noen meter dersom moralen er lav (skjer bare om vi har gått langt). :D Da ligger hun som en dekadent baby i armene mine med ene beinet utstrakt, og blir riktig så pigg igjen når hun blir satt ned.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med at hunden min ikke vil gå på tur for tiden og håper noen har noen gode tips/råd.

En liten bakgrunn: Vi var på østlandet i jula, og det var fryktelig kaldt (25 minus), da nektet hun plent å være ute i mer enn ett par minutter, noe jeg tenkte var forståelig. Men når kulda begynte å slippe var hun fortsatt ikke interessert i å gå lenger enn at hun fikk gjort fra seg, før det var full snuopperasjon og voldsom trekking for å komme seg inn/hjem. Prøver jeg å gå lengre låser hun beina og står bom stille.

Hun kommer bort til meg om jeg roper på henne, men med en gang det ikke er en opgave på gang er vi tilbake til samme greia.

Jeg bruker dekken på henne, og de har tidligere fungert helt fint i tilsvarende vær, har brukt potesokker også men det har liten effekt når det ble varmere enn 7-8 minus.

Hun virker ikke til å ha vondt, og har blitt veldig aktiv innendørs (slitsom).

Noen gode råd?

Et slags skudd i tåka, siden jeg opplevde det selv .. kan det ha noe med nyttårsrakettene å gjøre? Min skuddredde tispe ville plutselig ikke gå tur hjemmefra etter et nyttår. Det tok en stund før jeg skjønte det siden jeg ofte kjørte til skogen og hun gjerne ville gå tur der.

Har du prøvd å kjøre et sted og gå tur? Eller få noen til å kjøre dere på litt avstand fra hjemme slik at dere kan gå hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et slags skudd i tåka, siden jeg opplevde det selv .. kan det ha noe med nyttårsrakettene å gjøre? Min skuddredde tispe ville plutselig ikke gå tur hjemmefra etter et nyttår. Det tok en stund før jeg skjønte det siden jeg ofte kjørte til skogen og hun gjerne ville gå tur der.

Har du prøvd å kjøre et sted og gå tur? Eller få noen til å kjøre dere på litt avstand fra hjemme slik at dere kan gå hjem?

Var i en annen landsdel rundt nyttår, så er nok ikke derfor :) (heldigvis ikke skuddredd heller, og sov søtt gjennom nyttårsaften).

Jeg hadde håpt at å komme hjem fra juleferien ville løse problemet, siden vi har vært bortreist noen uker og dette området kanskje var litt nytt igjen, men nei..

Får se om jeg kan finne på en kreativ løsning for å bli kjørt ett sted en dag da *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Oppdatering: Iria har fått påvist lavt stoffskifte, både pga blodprøve og at andre symptomer støtter diagnosen.

Så da prøver vi medisin (starter i morgen) og satser på at det gir henne futten tilbake. Nytt besøk hos dyrlege om en mnd for ny sjekk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig å ta adferdsendringer på alvor, som du beviser her. Får håpe futten kommer raskt tilbake så dere for nyte resten av vinterværet!

Håper på det :) Ett av symptomene på lavt stoffskifte er vistnok at hun føler kulde hardere, så det kan så absolutt være en del av problemet, ikke bare mangel på energi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...