Gå til innhold
Hundesonen.no

Få katten til å ikke ligge enkelte plasser


Arielle
 Share

Recommended Posts

Ja altså vi har 2 katter. En gatemix som er både ute og inne og en hellig birma som stort sett er inne og helst ved min side 24 timer i døgnet. Gatemixen har tatt over klatrestativet og ligger stort sett der uten problemer og er enkel å jage bort hvis han legger seg i seng, sofa el. og han gir seg med en gang og legger seg en annen plass. Det hellige gnåledyret er det verre med. Jeg er uendelig glad i henne bare for å ha det sakt og det er ikke et alternativ å verken kvitte seg med henne eller å hive henne ut for ut vil hun rett og slett ikke.

Ja så til problemet: Hun ligger stort sett mesteparten av døgnet i sofanen i stuen og ligger hun ikke der så ligger hun på bade. På bade må hun bare være for all del og der skal jeg heller ta skylden hvis klærne blir fulle av hår for da burde jeg lagt de på soverommet el. Det er somregel nettene hun ligger på bade men mesteparten av dagen er hun i sofanen og det dyret håret noe helt sinnsykt i perioder :huh: . Jeg blir gal av hårete sofa og det er litt flaut spesielt hvis vi har besøk og de er fulle av hår etter å ha sittet i sofanen. Så hvordan kan jeg løse problemet? Er det i det hele tatt mulig? Hun gir seg ikke på noenting den katten altså. Selv etter 3mnd der hun IKKE har fått være på soverommet så står hun fortsatt og skraper på døren og syter liksom... Jeg kan gå med på mange løsninger altså og akkurat nå har jeg gått over hele sofanen og tatt bort hår og lagt et teppe på armlene og et lammeskinn i ene hjørnet der jeg tenkte at hun kunne få lov å ligge men tviler sterkt på at det passer primadonnaen for hun skal nemlig ligger der hun vil akkurat når hun vil...

Det kommer en baby om et par mnd og jeg kjenner at jeg ikke orker eller klarer alle hårene i sofanen når den lille har komt. Kommer nok til å tilbringe mye tid i sofanen med babyen og da er det kjekt om det ikke er hår over alt.. Så tips folkens? Flytte henne til plassen sin i sofanen hver gang hun legger seg her, kjøpe et til klatrestativ og sette på siden av sofanen og håpe hun vil være der, kjøpe en kurv eller noe til å sette ved siden av sofanen og legge masse pledd og myke ting nede og håpe hun vil være der? Jage henne helt bort fra sofanen uten alternativ i nærheten vil jeg ikke for da er jeg redd hun ikke trives og ender opp med å ligge på bade hele døgnet og det er ikke noe særlig for en sosial katt som vil være rundt oss hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg en avis eller plastpose på gulvet :P

eller sette en bitteliten eske på gulvet, funker gull :ahappy:

mer seriøst lurer jeg på om ikke katten liker sofaen så godt, ikke bare pga plassering og komfort, men fordi den lukter av folkene sine som hun(?) er veldig opptatt/avhengig av.

Eneste tipset mitt er vel å skaffe seg sentralstøvsuger og begynne å støvsuge daglig. Og børste katta mer så hun ikke røyter overalt, men i børsten. Kanskje bytte for, og se om det hjelper på røytinga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bytte til skinnsofa? :P
Jeg har samme problem med hår i sofaen, blir gal! Aldri mer stoffsofa! Ser en del kjøper inn nøytrale fleecetepper og legger i sofaen, og bare fjerner disse ved besøk og vasker tepper på skift.

Ellers kjenner jeg en familie som har en egen stol til katten sin, der får den ligge så mye den vil. Den har dog blitt trent fra den er liten til at alle andre møbler er forbudt å ligge i. (sprayflaske med vann, brå lyder, husjing, konsekvent flytting til stolen ol. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips folkens :) Ser vi tenker mye likt. Skal sies at pus har spist orijen, acana og går nå på Dr. clauders sin nye serie kattemat til en formue men ingenting har gjort forskjell på røytingen og egentlig så synes jeg ikke noen av kattene røyter for mye i forhold til hva en kan forvente. Det går i perioder som det skal og i mellom mister de ikke mye hår. Sentralstøvsuger har vi også og her blir det støvsuget nede hver dag og hele huset annen hver dag/3 hver dag. Hårene legger seg ikke særlig mye på gulvet og det er jo ikke snakk om store mengder med hår egentlig men hvite hår litt hver dag i sofanen blir en del til slutt... For all del bikkja røyter tusen ganger mer men ikke i sofanen min. Har gjort det enkelt i dag og kastet ut det fluffy teppet under sofabordet så er det et irritasjonsmoment mindre med hår og graps i teppe når babyen kommer.

Hun er veldig forsiktig den pusen og allerede liker hun ikke de nye reglene så hun har vært på bade mer eller mindre i hele dag og der ligger hun strekk ut midt på gulvet på et soggy doggy teppe. Lammeskinnet i sofanen liker hun tydeligvis IKKE. så i morgen skal jeg gå å prøve å få tak i en kurv eller noe sånn og legge masse mykt oppi og en soggy doggy på toppen så kan den stå på siden av sofanen og håpe hun vil være der. Må også finne noe annet å legge i hjørne i sofanen og se om det hjelper. Hun er sæææær som bare pokker den katten altså og ligger ikke hvor som helst. Hun skal helst være i sengen med beina mine på natten, ved siden av meg i sofanen og i beina mine resten av dagen. Legger jeg klærne mine på gulvet på bade så ligger hun garantert på de så siste utvei blir vell og gi henne en genser av meg i kurven min og se om det hjelper det lille hellige masedyret som nesten oppfører seg som en baby :| men herrefred så forelska jeg er i den pelsballen :wub: må jo ha med noen bilder av primadonnaen da

post-2805-0-88938100-1420588057_thumb.jp

post-2805-0-59330200-1420588066_thumb.jp

post-2805-0-00089700-1420588079_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid vært konsekvente med å flytte kattene bort fra områdene vi ikke vil ha de. Går de på området så løfter vi dem bort, hver gang. Mine foreldre har begrensede områder i stua, katten får ikke sove i sofaen eller på stueteppet under sofaen i stua, han får derimot sove på teppet under spisebordet og treseteren i gangen. Han går konsekvent rundt teppet i stua, og kommer aldri opp i sofaen, det har vært trenden hos alle kattene i det huset, og det har fungert :)

Min katt er bortskjemt, så han går hvor han vil, selv hos foreldrene mine :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Skal ikke katter få lov til å være katter med de rariteter de eventuelt måtte ha?

Skjønner ikke sånt jeg - jeg skjønner greia med ikke å ville ha hund i sofa og seng, og katter behøver vel ikke nødvendigvis ligge i senga, men katter er katter, og kosen med dem er jo at de ikke er hunder. Katter liker å ligge høyt, de liker å ligge på DIN favorittplass og sånn er det jo bare.

Den enkle løsningen er selvfølgelig å skaffe seg skinnsofa, da slipper man at det er hår overalt, eller det blir i alle fall lettere å holde det hårfritt.

Min mamma har støv på hjernen, og er litt over gjennomsnittlig hysterisk i forhold til møbler og de persiske teppene hun har i heimen - men aldri noensinne har hun nektet kattene vi har hatt å sove hvor de har ønsket, da har hun heller tatt jobben med å fjerne hårene.

For som mamma sa "katt er katt, og de gjør som katter gjør - noe av sjarmen er nettopp det, og har vi ønsket de velkommen i huset så får de sove der de vil" Det kan jo nevnes at min mor midt oppi katt og galskap hadde tre barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Skal ikke katter få lov til å være katter med de rariteter de eventuelt måtte ha?

Skjønner ikke sånt jeg - jeg skjønner greia med ikke å ville ha hund i sofa og seng, og katter behøver vel ikke nødvendigvis ligge i senga, men katter er katter, og kosen med dem er jo at de ikke er hunder. Katter liker å ligge høyt, de liker å ligge på DIN favorittplass og sånn er det jo bare.

Den enkle løsningen er selvfølgelig å skaffe seg skinnsofa, da slipper man at det er hår overalt, eller det blir i alle fall lettere å holde det hårfritt.

Min mamma har støv på hjernen, og er litt over gjennomsnittlig hysterisk i forhold til møbler og de persiske teppene hun har i heimen - men aldri noensinne har hun nektet kattene vi har hatt å sove hvor de har ønsket, da har hun heller tatt jobben med å fjerne hårene.

For som mamma sa "katt er katt, og de gjør som katter gjør - noe av sjarmen er nettopp det, og har vi ønsket de velkommen i huset så får de sove der de vil" Det kan jo nevnes at min mor midt oppi katt og galskap hadde tre barn.

Helt enig, men mener en del raser/hunder også bør få være helt i nærheten av eieren(e) sin(e), jeg, da, for min hund f.eks er nettopp det det viktigste i verden og hadde ikke trivdes med å ikke kunne det.

Kjøper skinnsofa hovedsakelig på grunn av at jeg har hund, selvom min ikke røyter, er sand/skitt og evt. oppkast mye enklere å rengjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Skal ikke katter få lov til å være katter med de rariteter de eventuelt måtte ha?

Skjønner ikke sånt jeg - jeg skjønner greia med ikke å ville ha hund i sofa og seng, og katter behøver vel ikke nødvendigvis ligge i senga, men katter er katter, og kosen med dem er jo at de ikke er hunder. Katter liker å ligge høyt, de liker å ligge på DIN favorittplass og sånn er det jo bare.

Den enkle løsningen er selvfølgelig å skaffe seg skinnsofa, da slipper man at det er hår overalt, eller det blir i alle fall lettere å holde det hårfritt.

Min mamma har støv på hjernen, og er litt over gjennomsnittlig hysterisk i forhold til møbler og de persiske teppene hun har i heimen - men aldri noensinne har hun nektet kattene vi har hatt å sove hvor de har ønsket, da har hun heller tatt jobben med å fjerne hårene.

For som mamma sa "katt er katt, og de gjør som katter gjør - noe av sjarmen er nettopp det, og har vi ønsket de velkommen i huset så får de sove der de vil" Det kan jo nevnes at min mor midt oppi katt og galskap hadde tre barn.

Jeg er til dels enig med deg men samtidig ikke. Ja katt er katt og hund er hund men jeg mener fortsatt på at det er ikke lov å gjøre som enn vil selv om enn er katt liksom. Jeg kan feks. ikke ha katten liggende i babyens ting fremover. Det er en langhåret katt også og hun røyter godt i perioder og jeg har ikke mulighet til å skifte på seng, vogn, lekegrind osv hver gang jeg skal ha babyen der. Jeg er ikke overhysterisk for hår i det hele tatt men så mye så den katten legger i fra seg med hår så ønsker jeg ikke at babyen skal ha hår i munnen og over alt. Da føler jeg at vi kan gjøre det så greit at kattene har sine plasser. Egentlig synes jeg nesten det er bedre med hund i sofanen enn katt hvis du skal se på det på det viset. Kattene kan dra med seg utrolig mye dritt inn dørene mens hunden har du somregel litt mer kontroll når det kommer til hva den er borti når den er ute. Egentlig så har kattene hele huset men vi har våre få plasser der vi "slipper hårene". De ligger på stoler, husene sine, ene bor på badet på badematte i perioder, i sofa nede, i hulene sine, i klatrestativene sine osv osv. Jeg ønsker bare sengen vår, sengen til babyen, lekegrinden, vognen og 90% av sofanen uten for mye hår. Lekegrinden må vi passe på at de ikke får lov til å gå i, sengen vår er enkel for vi lukker døren, vognen blir også satt i gangen så de kommer ikke til, sengen til baby er vanskeligere men vi kan lukke døren når baby ikke sover der og kan vell gjøre det når det sover der også siden vi har babycall, sofanen er det som har vært vanskeligst.

Kattene her har sine regler de også men jeg har mer forståelse for at det er vanskelig å lære en katt av med ting enn hunden. Derfor har jeg heller ikke tatt katten på noe vis bare flyttet henne fint over på sin plass og gitt masse kos når hun er på sin plass i sofanen. Det virker og hun ligger stort sett på teppet sitt og de gangene hun ikke gjør det så er det bare å kremte litt forsiktig og hun går fint over på teppet :) Katter er ikke domme dyr.

Så jeg ser på probleme som løst jeg da så får vi se hva vi finner på når lekegrinden kommer opp når som helst nå. Så i dag at en av kattene hadde vært i sengen til babyen for der var det potemerker så vi får passe litt bedre på og lukke døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...