Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Håper det er noen kloke hundemennesker her som kan hjelpe meg litt.

Jeg trenger sårt hjelp og råd rundt hunden min.

Han er en blanding av chihuahua og chinese crested på litt over to år...

Det siste året har han blitt verre og verre når det kommer til møte med nye menesker.. Han er ok og alt går fint helt til fremmede SER på han, eller PRATER til han. Men så fort han skjønner at han er "sett" og at de ønsker kontakt blir han helt panisk stakkars. Bjeffer alt han klarer og løper mot de og ser vel egentlig mest ut som at han prøver å jage de vekk. Og hvis de da fortsetter å prate til han, sette seg på huk for å vise at de ikke er farlige osv så blir han bare enda mer ekstrem. Strekker de da frem hånda feks så glefser han så det ser ut som han prøver å bite. Han har ikke bitt noen, men jeg ser at det er det han prøver å true med, og jeg er faktisk redd han kan komme til å bite noen en vakker dag... For folk flest går i den "fella" at de skal vise han at de ikke er farlige, men jo mer de godprater og jo mer de kommer ned på hans nivå, ja jo verre blir han...

Mens folk, gjester, fremmede ute osv som overser han totalt, de kan han godt ha ganske tett innpå, og etter en stund er det han som da tar initiativet til kontakt..

Er så trist for jeg ser jo at han mister så mye av friheten sin når det blir sånn. Kan ikke ha han løs lenger. Ihvertfall ikke der vi risikerer å møte på noen. Det går helt fint å gå med han løs i utgangspunktet, han passerer turgåere, syklister osv..... men så fort en av disse turgåerne ser ned på han å "næmmen se så fiiin liten vofs", så er han igang med å jage de med en gang.. Og de er det mange av, siden han er en liten nakenhund, så er ihvertfall vinterstid når han må ha på klær -tid for mye oppmerksomhet fra fremmede... :(

Og folk flest er faktisk dårlig til å overse en hund, selv bekjente som får beskjed... virker som at folk litt ubevist ønsker å blir den som "temmet hunden" og "lærte den at det ikke var noe å være redd for"...

Noen som har noen gode råd til meg her? Eller vet hva det skyldes, evt hva jeg kan gjøre for å hjelpe han??

Takker virekelig for råd og svar.

Skrevet

Det skyldes jo helt sikkert usikkerhet, men det er jo en god del du kan gjøre. Får du lært inn en god innkalling feks så er det jo ikke noe problem å ha han løs, for da er det jo bare å kalle han inn når du ser at det kommer folk og ha han ved deg til dere er passert, evt i bånd om det er nødvendig.

Ellers er det jo å trene på å bli trygg på folk, men da er det viktig at du får hjelp av personer som hører på hva du sier og ikke finner på masse lurt selv, for presser de han for mye så gjør det mer skade enn nytte. Folk som hører etter når du sier at de skal ignorere han.

Guest lijenta
Skrevet

Tror det beste er at dem overser hunden. Men setter seg san til at han kan komem bort hvis han vil lukte på dem.

Guest Klematis
Skrevet

Bli strengere, si fra at han er redd, at han kan komme til å bite hvis folk ikke hører.

Jeg har selv en liten glefser, som er veldig bestemt på at han ikke vil prate med hvem som helst.

Hvis de setter seg ned og venter til han har tenkt seg om og vurdert dem, er sjansen mye større for at han selv velger å komme bort.

Folk som kommer løpende, roper og skriker, eller prøver å ta på han eller svinge han opp på armen ber jo om bråk.

Jeg pleier å opplyse folk om at hvis de tar på han uten at han viser at det er greit, så må de regne med at han glefser etter dem, eller eventuelt biter.

Skrevet

Huff, det hørtes slitsomt ut. :( Har du prøvd å ha på ham et dekken der står "hold avstand" eller noe lignende? Evt sammen med et slikt kobbel?

I tillegg ville jeg ha begynt å skjerme hunden ved å få den til å sette seg bak deg når du møter noen. Kall ham inn, og be han sitte bak deg, slik at han slipper å forholde seg til "førstelinja".

  • Like 1
Skrevet

Min ble av og til veldig usikker hvis det kom fremmede, bråkete mennesker opp trappa hjemme. Han kunne begynne å bjeffe og knurre slik som du beskriver, men hvis de gikk mot han løp han unna, og fortsatte med gneldringen. Jeg var veldig streng på at de det skjedde med skulle overse han totalt, og bare gå å sette seg. Da tuslet hunden bort å luktet på de, så var alt greit. Han måtte få ta det i sitt tempo :)

De gangene jeg visste at de kom høyrøstede personer (feks hvis jeg er hjemme hos mamma og bestemor&bestefar skulle komme på besøk) satt jeg på et annet rom sammen med hunden til gjestene fikk sagt hei og hallo og satt seg, og ting roet seg. Dermed tok jeg med hunden ut og sa fra at han skulle få hilse selv før noen tok kontakt med han, det gjaldt da alle i rommet, også de han kjente godt. Dette for at han skulle få tid til å bli kjent uten mas fra andre.

Etter dette tok det ikke lange tiden før han ikke brydde seg i det hele tatt når det ble stor ståhei i heimen med gjester osv. :)

Håper du finner en løsning med hunden din :)

Edit: det skjedde kun inne, aldri ute.

Skrevet

Var en hund som høres ut som din på ett kurs jeg var på, og på den hunden kunne man virkelig se fremgang gjennom kursperioden. Den hadde kjempegodt av å trene rundt folk og andre hunder (som alle sammen ignorerte hunden så godt det lot seg gjøre). Det var ikke noe avanserte greier, bare vanlig hverdagslydighet. Denne hunden fikk tilpasset opplegget litt, og litt ekstra trening med instruktør også.

Merkbar forbedring på hunden, og det virker som det fortsatt går fremover for både hund og eier :)

Anbefaler at du hører med en god trener hvertfall, det kan være veldig positivt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...