Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som slår seg vrang på tur


Guest Liquorice
 Share

Recommended Posts

Guest Liquorice
Hei!
Jeg har et lite problem med hunden min når vi er ute på tur- Han begynner å bite på båndet sitt, bjeffer og hopper på meg/samboer/den som går tur med han. (Noen ganger har det eskalert til at han spinner rundt oss, bjeffer, knurrer og er helt vill-og-gal, men det har ikke skjedd på ganske lenge nå, så tror det har roet seg litt.) Disse "raptusene" inntreffer som regel på begynnelsen eller slutten av turen, når energinivået er ganske høyt. Det kan skje når han er løs også, bare at han da hopper og napper etter klærne og hendene våre i stedet for båndet.
Tidligere holdt det å si strengt nei, så gav han seg- Nå "kjefter" han tilbake og blir enda værre, så det hjelper ihvertfall ikke. Det vi har prøvd å gjøre er å få han i sitt, evt holde han i sela/halsbåndet til han er rolig. Noen ganger hjelper det, men ofte begynner han bare på igjen med en gang vi beveger oss videre (-kanskje vi ikke venter lenge nok?)
Han er en ung hannhund (11 mnd) av en aktiv rase. Utenom dette problemet på tur, så er han en veldig harmonisk og grei hund å ha med å gjøre, så jeg kjenner han liksom ikke helt igjen når han klikker på denne måten :blink: Håper dette bare er puberteten som har slått til (det har vel stått på i et par-tre mnd, minst) og at det ikke blir et varig problem...?
Er det er noen som har gode tips til hvordan vi kan håndtere/roe han ned når han slår seg vrang? (evt forebygge at det skjer i det hele tatt?)
Alle innspill mottas med takk! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk stress/overtrøtt/giret oppførsel. Noen hunder lar seg lettere stresse opp enn andre, har man en slik er det bare en ting som gjelder og det er å hjelpe hunden å roe ned. Flere måter å gjøre det på, blant annet som du nevner med å holde fast, eller man kan binde hunden, avlede med godbit eller hva som nå måtte fungere. Å vente lenge nok er viktig, altså ikke bare til hunden står stille, men til man ser at den "senker skuldrene" og endrer kroppsholdning og virkelig slapper av igjen, da går man videre, helst uten å si versågod eller noe slikt, da det gjerne bare er å hive bensin på bålet til ivrige hunder. Har dere en lettstresset hund, evt en som er påvirket av pubertet eller noe midlertidig så må dere nok regne med og gjenta dette ganske mange ganger, men det blir bedre og etter en stund så har man igjen for tålmodigheten man legger ned. Og nei, hunden kommer nok ikke til å være sånn for resten av livet, det er en unghundgreie som går over av seg selv eller med trening, alt ettersom. :) Og kjefte eller slikt virker ofte mot sin hensikt i slike situasjoner, som dere har erfart så bedre og ikke si noe og utstråle ro selv så det forhåpentligvis smitter over på hunden :)

Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Takk for svar! Det bekreftet egentlig mye av det vi har tenkt :)

Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

Så lurt! Det skal vi prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 6mnd gamle hannhund får også slike raptuser noen ganger på tur. Han biter ikke eller hopper på oss, men løper rundt og drar som en gal mens han knurrer. Jeg pleier bare å stoppe og korte båndet helt slik at han ikke får løpt rundt og holder han fast helt til han har roet seg helt. Om han begynner å løpe igjen når jeg begynner å gå igjen stopper jeg opp igjen og venter. Når han har roet seg og går fint igjen går vi videre og han får godbit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC på 17mnd har også lett for å komme høyt i stress, han gjør ikke sånn som din, men han låser seg helt. Svaret her har vært å trappe veldig ned på trening og ikke forlange så mye. Han har mer enn nok med å tenke på seg selv akkurat nå. Vi fokuserer på ro og så trener vi i små doser uten store forventninger, ellers går vi turer som normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...