Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som slår seg vrang på tur


Recommended Posts

Guest Liquorice
Skrevet
Hei!
Jeg har et lite problem med hunden min når vi er ute på tur- Han begynner å bite på båndet sitt, bjeffer og hopper på meg/samboer/den som går tur med han. (Noen ganger har det eskalert til at han spinner rundt oss, bjeffer, knurrer og er helt vill-og-gal, men det har ikke skjedd på ganske lenge nå, så tror det har roet seg litt.) Disse "raptusene" inntreffer som regel på begynnelsen eller slutten av turen, når energinivået er ganske høyt. Det kan skje når han er løs også, bare at han da hopper og napper etter klærne og hendene våre i stedet for båndet.
Tidligere holdt det å si strengt nei, så gav han seg- Nå "kjefter" han tilbake og blir enda værre, så det hjelper ihvertfall ikke. Det vi har prøvd å gjøre er å få han i sitt, evt holde han i sela/halsbåndet til han er rolig. Noen ganger hjelper det, men ofte begynner han bare på igjen med en gang vi beveger oss videre (-kanskje vi ikke venter lenge nok?)
Han er en ung hannhund (11 mnd) av en aktiv rase. Utenom dette problemet på tur, så er han en veldig harmonisk og grei hund å ha med å gjøre, så jeg kjenner han liksom ikke helt igjen når han klikker på denne måten :blink: Håper dette bare er puberteten som har slått til (det har vel stått på i et par-tre mnd, minst) og at det ikke blir et varig problem...?
Er det er noen som har gode tips til hvordan vi kan håndtere/roe han ned når han slår seg vrang? (evt forebygge at det skjer i det hele tatt?)
Alle innspill mottas med takk! :)
Skrevet

Typisk stress/overtrøtt/giret oppførsel. Noen hunder lar seg lettere stresse opp enn andre, har man en slik er det bare en ting som gjelder og det er å hjelpe hunden å roe ned. Flere måter å gjøre det på, blant annet som du nevner med å holde fast, eller man kan binde hunden, avlede med godbit eller hva som nå måtte fungere. Å vente lenge nok er viktig, altså ikke bare til hunden står stille, men til man ser at den "senker skuldrene" og endrer kroppsholdning og virkelig slapper av igjen, da går man videre, helst uten å si versågod eller noe slikt, da det gjerne bare er å hive bensin på bålet til ivrige hunder. Har dere en lettstresset hund, evt en som er påvirket av pubertet eller noe midlertidig så må dere nok regne med og gjenta dette ganske mange ganger, men det blir bedre og etter en stund så har man igjen for tålmodigheten man legger ned. Og nei, hunden kommer nok ikke til å være sånn for resten av livet, det er en unghundgreie som går over av seg selv eller med trening, alt ettersom. :) Og kjefte eller slikt virker ofte mot sin hensikt i slike situasjoner, som dere har erfart så bedre og ikke si noe og utstråle ro selv så det forhåpentligvis smitter over på hunden :)

Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

  • Like 3
Guest Liquorice
Skrevet

Takk for svar! Det bekreftet egentlig mye av det vi har tenkt :)

Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

Så lurt! Det skal vi prøve.

Skrevet

Min 6mnd gamle hannhund får også slike raptuser noen ganger på tur. Han biter ikke eller hopper på oss, men løper rundt og drar som en gal mens han knurrer. Jeg pleier bare å stoppe og korte båndet helt slik at han ikke får løpt rundt og holder han fast helt til han har roet seg helt. Om han begynner å løpe igjen når jeg begynner å gå igjen stopper jeg opp igjen og venter. Når han har roet seg og går fint igjen går vi videre og han får godbit!

Skrevet

Min BC på 17mnd har også lett for å komme høyt i stress, han gjør ikke sånn som din, men han låser seg helt. Svaret her har vært å trappe veldig ned på trening og ikke forlange så mye. Han har mer enn nok med å tenke på seg selv akkurat nå. Vi fokuserer på ro og så trener vi i små doser uten store forventninger, ellers går vi turer som normalt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...