Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Guttenavn hadde jeg klar før jeg i det hele tatt var i et forhold. Eldstemann fikk det navnet, mannen min likte det heldigvis også. Til gjengjeld så fikk han bestemme navnet på jenta vår. Et navn han hadde tenkt seg lenge fordi det har tilknytning til gård og slekt. Jeg måtte tygge litt på det gjennom alle 4 svangerskap, men da jenta kom som sistemann var jeg klar for det. Hun har flere navnesøstre, så det er ikke en vedig uvanlik kombinasjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Hadde jentenavn klart siden jeg gikk i barnehagen jeg. Neste er litt vanskeligere, for jeg hadde liksom bare ett på lista :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Nei, vi begynte ikke å snakke om navn før etter oul. Da skrev hver av oss på de navnene vi likte, samtidig som vi strøk ut navn en av oss virkelig ikke likte. Når det var 1 mnd igjen ca sto vi igjen med 2 navn. 1 uke før hun ble født sa jeg til samboer at Kaisa føltes mest riktig ut av de 2 vi sto igjen med. Men vi bestemte oss ikke helt før hun var født og de lurte på navnet på sykehuset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Ja det gjorde vi. :)

Jentenavn i alle fall. Det hadde vi før vi ble gravide. (Som jeg fikk sms om nå nettopp at var godkjent.)

Guttenavn derimot, det hadde vi ikke peiling på, men vi visste jo fra ul at det ble jente så vi brukte ikke så mye energi på det gitt!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde navn klart i flere år, og så ble det plutselig poppis og mange i "miljøet" rundt ble hetende det.. Så da droppet jeg det :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sånn var det her og! Plutselig var navnet på "navnetoppen", så det føltes litt teit, når jeg visste så lenge at det skulle være det. Men jeg ville ha det allikevel:) vi holdt det hemmelig ganske lenge, men klarte ikke å holde det hemmelig til hun ble født...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var det her og! Plutselig var navnet på "navnetoppen", så det føltes litt teit, når jeg visste så lenge at det skulle være det. Men jeg ville ha det allikevel:) vi holdt det hemmelig ganske lenge, men klarte ikke å holde det hemmelig til hun ble født...

Jeg hadde et dobbeltnavn, og plutselig var det minst 2 med samme dobbeltnavn bare på kort tid, så da gav jeg opp..

Hva er oddsen liksom?! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guttenavn går i arv her, så det var bankers. Jentenavn hadde jeg noen favoritter, Bonden valgte det han likte best. Han hadde ikke noen forslag jeg likte. :lol: Ble vel bestemt et par tre uker før hun kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel hatt guttenavn klart så lenge jeg kan huske, heldigvis var mannen enig. Det morsomme nå er jo at guttungens navn er samme som mellomnavnet på begge bestefedrene :)

Jentenavnet ble vi endelig enig om noen dager før oul, men så trengte bi det ikke allikevel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Jeg visste fra jeg var veldig ung at jeg en dag skulle ha en sønn som het Markus. Siden har det blitt veldig populært, men da jeg fikk sønnen var det bare gamle fiskere i Nordland som het det. :P Mannen min sa at det var greit, men da skulle neste barn hete Sara hvis det var jente. Og det var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..Siden hun er den eneste som heter det så tenkte jeg ikke jeg skulle si det. Men hun heter Elja. (Forhåpentligvis! )

Oi det var et fint navn! Så glad for at det gikk i boks :D

Når den tid kommer har vi snust litt på navnet Ayra til jente. Også vil jeg ha Liam om det blir gutt, men mannen liker ikke det så godt xD

Jeg har masse navn jeg liker, og mannen har ikke så mange han liker.

Vi har krav om at det skal fungere både på norsk og engelsk, og jeg vil ha et utradisjonelt navn, så vi får se! ;P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet til A ble avklart dagen før fødsel eller noe :lol:

Vi var sikker på han skulle bli sorthåret og når han kom ut med ildrødt hår orket vi ikke begynne diskusjonen igjen.

Rødt hår og blå/grønne øyne var så fjernt fra tankene våre som det kan få blitt, men siden han høyst sannsynlig blir mørkhåret som voksen passe Ask allikevel. Håper vi.

Navn er vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ikke navn klare før de var en 2-3 uker gamle vi, de het hhv Gryntegrisen og Snorkfrøken frem til det :P Vi hadde mange forslag, men når de kom ut og vi ble kjent med de, så passa liksom ingen av de ordentlig allikevel, så da måtte vi finne på noe annet :)

De har utenlandsk etternavn, så fornavna måtte være "internasjonale". Guttebarnet har dobbeltnavn fordi både eksen og jeg har det (alle i nærmeste familien til eksen har det), mens datterbarnet fikk ett fornavn fordi ingen av oss bruker mer enn ett av våre allikevel. Ironisk nok så syns hun at det er kjipt og ønsket seg et mellomnavn, mens jeg tviler på at det er veldig mange som veit hva guttebarnet har for slags mellommnavn (det er ikke så mange som veit hva jeg har for slags mellomnavn heller :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et navn som begge likte men som aldri kom på lista var Ronja. Og det er 2 grunner til at det ikke kom med, 1 - katten til broren min heter det :P 2 - vi var og er ganske sikre på at hun blir relativt lys i håret, og Ronja passer ikke til ei lyshåra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet til A ble avklart dagen før fødsel eller noe :lol:

Vi var sikker på han skulle bli sorthåret og når han kom ut med ildrødt hår orket vi ikke begynne diskusjonen igjen.

Rødt hår og blå/grønne øyne var så fjernt fra tankene våre som det kan få blitt, men siden han høyst sannsynlig blir mørkhåret som voksen passe Ask allikevel. Håper vi.

Navn er vanskelig...

Jeg fikk meg et lite sjokk jeg også når jeg oppdaget at mitt barn var lyshåret og hadde blå øyne.. Gikk dog i flere uker og hadde ståltro på at hun kom til å få mørke øyne.. Det finnes ingen lyshårete i min familie.. Jeg tror det nærmeste er barn av tremenning av pappa ell no..

Og så meg da.. Mørke meg med et barn med krystallblåe øyne.. Yes da..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: hører hvinelatter fra lille som skal bade. Blitt laaaaaang dag for henne så må straks legge seg siden hun får like lang dag i barnehagen i morgen. Hun og "bestissen" (han blir så utrolig glad når hun kommer i barnehagen :wub:) var første og siste barn i dag. 07.10 til 16.20 er lang dag for en liten frøken som ikke er vant til det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg et lite sjokk jeg også når jeg oppdaget at mitt barn var lyshåret og hadde blå øyne.. Gikk dog i flere uker og hadde ståltro på at hun kom til å få mørke øyne.. Det finnes ingen lyshårete i min familie.. Jeg tror det nærmeste er barn av tremenning av pappa ell no..

Og så meg da.. Mørke meg med et barn med krystallblåe øyne.. Yes da..

Sent from my iPhone using Tapatalk

:lol: :lol:

Postmannen ble fritatt fra skyld her siden han var fra Kenya. Og kidden hadde vett til å ligne på faren ellers de første månedene, nå er det umulig å se likheten.

Både jeg og barnefar har rødt hår i familien, så når vi fikk tenkt oss om var ikke sjokket sååå stort.

Alle søskenbarna til A er lyse, men der er barnefedrene lyse og søstrene mine er mye lysere enn meg.

Mamma ( og faren min ) er like mørk som meg og så frem til å få et barnebarn med mørke farger etter alle de blonde blåøyde, men den gang ei.

Sort + mørk brunt = rødt plutselig :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol:

Postmannen ble fritatt fra skyld her siden han var fra Kenya. Og kidden hadde vett til å ligne på faren ellers de første månedene, nå er det umulig å se likheten.

Både jeg og barnefar har rødt hår i familien, så når vi fikk tenkt oss om var ikke sjokket sååå stort.

Alle søskenbarna til A er lyse, men der er barnefedrene lyse og søstrene mine er mye lysere enn meg.

Mamma ( og faren min ) er like mørk som meg og så frem til å få et barnebarn med mørke farger etter alle de blonde blåøyde, men den gang ei.

Sort + mørk brunt = rødt plutselig :|

Gubben har heller ikke lyst hår, mer lyst brunt.. Ingen i hans familie har så lyst hår heller.. Men de har vist blitt mørkere med alderen, så satser på det gjelder M også..

Ellers var hun så veldig fars sitt barn ved fødselen, første året og egentlig nå også.. Så jeg har tydeligvis bare vært ei rugemaskin :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben har heller ikke lyst hår, mer lyst brunt.. Ingen i hans familie har så lyst hår heller.. Men de har vist blitt mørkere med alderen, så satser på det gjelder M også..

Ellers var hun så veldig fars sitt barn ved fødselen, første året og egentlig nå også.. Så jeg har tydeligvis bare vært ei rugemaskin :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her har det snudd totalt. A ser ut som meg med rødt hår og lyse øyne :|

Det første året var det umulig å se at han var min.

Genetikken er merkelig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...