Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Tusen takk for et reflektert svar. Jeg sitter igjen med noen inntrykk etter denne diskusjonen, og de er som følger:

1) Det etablerte virker kanskje som eneste løsning fordi det er det eneste man vet om, men er det ikke nødvendigvis.

2) Det er veldig få som er interessert i å diskutere alternative måter å oppdra barn på.

3) Og tilsvarende mange som ønsker å argumentere FOR bruk av trusler. Hvorfor? For å rettferdiggjøre sine egne handlinger?

4) Jeg tror og ønsker at jeg ikke trenger å true eller se morsk ut for å oppdra barna. Når jeg føler at jeg trenger det så mener jeg oppriktig at det finnes et alternativ.

5) Jeg bruker også trusler/belønning (konsekvenser) innimellom - dessverre, men det er det jeg ønsker å komme vekk fra.

6) At jeg ønsker å ikke bruke trusler betyr ikke at jeg ser på de som er uenige med meg som dårlige foreldre som mishandler barna.

7) Jeg ønsker ikke å diskutere bruk av trusler.

8) Jeg ønsket sparringpartnere på alternative metoder til trusler og belønninger - jeg fikk noen få.

9) Det hadde vært supert om det gikk an å diskutere alternative metoder for å komme i mål uten at det ble en diskusjon for og imot bruk av trusler.

:)

Jeg tror kanskje diskusjonen hadde blitt en smule annerledes hvis du hadde formulert deg litt mindre dømmende.

Feks bruk av ordet trussel. Å komme med trusler er alvorlig. Det er en forskjell på å ha tydelige regler om fravær av et gode og å komme med trussel.

Trusler er definert som noe aggressivt.

Å komme med bastante påstander som " jeg oppdrar ikke konforme barn men trygge barn " og at konsekvenser VIL gå utover forholdet til barnet ( vi andre har bare ikke skjønt det enda ?) er også ekstremt lite sympatisk.

Og kunnskapsløst.

Det er ekstremt mange pedagoger som er dypt uenig med deg, men det vet du sikkert.

Jeg vil gjerne at du forklarer meg hvordan jeg skal få min sønn til å ville samarbeide med meg om tannpussen på din måte, så skjønner jeg muligens mer av hva du tenker. Som sagt : lek, moro,forklaring etc - alt det der er grundig utprøvd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

...og alt jeg ser er at mamma eller pappa glemmer å lukke en skuff nederst helt igjen, lilletøtta stabler dyne og lekebamser i hjørnet og klatrer over kanten, stuper ned og slår huet i hjørnet på skuffen...

Nei til skuffer under spedbarnsseng - ja til kommode ved siden av...

Jeg er muligens farget av å ha motorisk fremadstormende tantunger som hang i gardiner og klatret stiger før de kunne gå. Nest eldste fant man på toppen av en 9 skuffers kommode i en alder av 9 måneder fordi han skulle ha bamsen sin, gå kunne han ikke - men han var en djevel på å klatre. Barnesenga heiste han seg ut av etter arma 7 måneder gammel, og ålte seg inn på foreldresoverrommet.... Så igjen - skuffer under senga er skummelt.

Skader kan vel skje litt uansett, om ikke det er en skuff der som er åpen, så kanskje det står noe annet der, men jeg skjønner poenget ditt altså :P

Men jeg er nok litt vel laidback og regner med at ting ordner seg, unger faller jo ned fra stellebord og skader seg minimalt. Skulle det vise seg å være et problem at man ser man glemmer å lukke skuffene så kan de veldig enkelt fjernes (og det ser ikke så dumt ut uten skuffer heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skader kan vel skje litt uansett, om ikke det er en skuff der som er åpen, så kanskje det står noe annet der, men jeg skjønner poenget ditt altså :P

Men jeg er nok litt vel laidback og regner med at ting ordner seg, unger faller jo ned fra stellebord og skader seg minimalt. Skulle det vise seg å være et problem at man ser man glemmer å lukke skuffene så kan de veldig enkelt fjernes (og det ser ikke så dumt ut uten skuffer heller).

Oj. Dette reagerte jeg veldig på kjenner jeg. Dette er ikke en ok holdning å ha. Barn kan dø og få alvorlige varige skader av å falle ned fra stellebord :o

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj. Dette reagerte jeg veldig på kjenner jeg. Dette er ikke en ok holdning å ha. Barn kan dø og få alvorlige varige skader av å falle ned fra stellebord :o

Da tror jeg du misforsto, jeg har ingen planer om å la noe barn falle fra stellebord. Jeg har jobbet på småbarnsavdeling i barnehage i flere år og aldri tatt hånden av noe barn som ligger på stellebord. Men jeg orker ikke å gå rundt å være overhysterisk og redd for skuffer i en seng.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trusler er definert som noe aggressivt.

Bare fordi jeg lurer. Hva heter det om jeg sier til barnet: "Om du ikke oppfører deg, så får du ikke være med påettellerannet" For meg er det en trussel, og ja jeg har brukt det selv. For det er ikke en konsekvens, men en trussel om konsekvens i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer også veldig på bruken av ordet "trusler". Å si at du får ikke lørdagsgodteri om du ikke rydder bort lekene dine, er noe helt annet enn å si at du rydder bort lekene dine nå, eller så knekker jeg begge beina dine, på en måte.

Bare fordi jeg lurer. Hva heter det om jeg sier til barnet: "Om du ikke oppfører deg, så får du ikke være med påettellerannet" For meg er det en trussel, og ja jeg har brukt det selv. For det er ikke en konsekvens, men en trussel om konsekvens i mine øyne.

For meg er det å forklare hva konsekvensen er om man ikke oppfører seg som man ønsker.

Det jeg er nysgjerrig på, er hvordan dere lærer ungene deres om konsekvenser om dere ikke vil true dem. Hvordan forklarer du barnet ditt at det må pusse tenner uten å si noe om konsekvensene av (eller true barnet, om dere ønsker) å ikke pusse tenner, for å bruke Muds eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skader kan vel skje litt uansett, om ikke det er en skuff der som er åpen, så kanskje det står noe annet der, men jeg skjønner poenget ditt altså :P

Men jeg er nok litt vel laidback og regner med at ting ordner seg, unger faller jo ned fra stellebord og skader seg minimalt. Skulle det vise seg å være et problem at man ser man glemmer å lukke skuffene så kan de veldig enkelt fjernes (og det ser ikke så dumt ut uten skuffer heller).

Ikke som et argument mot senga altså, for jeg enig i det du skriver om den, men vår treåring falt faktisk ut av sengen (noe som har skjedd med begge, i og for seg) og brakk kragebeinet. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Nå har vi kjøpt sengehest :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke som et argument mot senga altså, for jeg enig i det du skriver om den, men vår treåring falt faktisk ut av sengen (noe som har skjedd med begge, i og for seg) og brakk kragebeinet. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Nå har vi kjøpt sengehest :icon_redface:

Uhell kan skje ja, men sengehest er jo en god hjelp til å unngå slikt! Men jeg håper nesten den senga var litt høy og ikke 20cm over bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje ja, men sengehest er jo en god hjelp til å unngå slikt! Men jeg håper nesten den senga var litt høy og ikke 20cm over bakken?

Ja, det ødelegger historien litt når jeg forteller at det var en seng med en litt for høy springfjærmadrass + overmadrass :P Det var ikke noe lurt med den springfjærmadrassen, men vi ville jo at ungen skulle ligge standsmessig :ahappy:

(Jeg tuller litt med det nå, men det var ikke noe gøy da det skjedde, og jeg angrer på at jeg ikke lyttet til mammafornuften da mannen mente at hun ikke trengte sengehest lenger. Så nå har hun både lav og ikke-sprettende madrass OG sengehest)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer også veldig på bruken av ordet "trusler". Å si at du får ikke lørdagsgodteri om du ikke rydder bort lekene dine, er noe helt annet enn å si at du rydder bort lekene dine nå, eller så knekker jeg begge beina dine, på en måte.

For meg er det å forklare hva konsekvensen er om man ikke oppfører seg som man ønsker.

Det jeg er nysgjerrig på, er hvordan dere lærer ungene deres om konsekvenser om dere ikke vil true dem. Hvordan forklarer du barnet ditt at det må pusse tenner uten å si noe om konsekvensene av (eller true barnet, om dere ønsker) å ikke pusse tenner, for å bruke Muds eksempel?

Pusse tenner blir ett dårlig eksempel for der kan ikke jeg si hva jeg kan finne på :P For å la være å pusse tenner VIL skade tennene dine. Men å si at jeg kaster dere av på veien om dere ikke kutter ut å krangle NÅ. Å si ting som at du reiser fra ungene er en åpen trussel, for det skader ungene alvorlig. Ingen barn vil bli forlatt, og hva har barnet lært? Jo utføre ting i redsel for at mamma og pappa ikke skal dra fra dem. Mulig jeg har dratt det for langt i forhold til diskusjonen. Å forklare konsekvensene av å løpe ut i veien, ikke pusse tenner, løpe bort å klappe en hund som flekker tenner osv er å lære dem ting, men å true med å gjennomføre sanksjoner fordi ungen er trassig og vanskelig er en trussel i mine ører.

Med barn i psykiatrien tør til og med jeg si at jeg har erfaring med barn som krevde mye av meg :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje ja, men sengehest er jo en god hjelp til å unngå slikt! Men jeg håper nesten den senga var litt høy og ikke 20cm over bakken?

Høyden har jo egentlig ikke så mye å si, hvis man lander feil. Fort gjort å brekke noe..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pusse tenner blir ett dårlig eksempel for der kan ikke jeg si hva jeg kan finne på :P For å la være å pusse tenner VIL skade tennene dine. Men å si at jeg kaster dere av på veien om dere ikke kutter ut å krangle NÅ. Å si ting som at du reiser fra ungene er en åpen trussel, for det skader ungene alvorlig. Ingen barn vil bli forlatt, og hva har barnet lært? Jo utføre ting i redsel for at mamma og pappa ikke skal dra fra dem. Mulig jeg har dratt det for langt i forhold til diskusjonen. Å forklare konsekvensene av å løpe ut i veien, ikke pusse tenner, løpe bort å klappe en hund som flekker tenner osv er å lære dem ting, men å true med å gjennomføre sanksjoner fordi ungen er trassig og vanskelig er en trussel i mine ører.

Med barn i psykiatrien tør til og med jeg si at jeg har erfaring med barn som krevde mye av meg :P

Hva gjør du hvis barnet ikke lar seg påvirke av at du forklarer de naturlige konsekvensene? A bryr seg filla om han får hull i tennene hvis han ikke pusser de. Det blir for abstrakt for en som aldri har hatt hull.

Løpe ut i veien har vi aldri hatt problemer med, der har det holdt å forklare at man kan bli påkjørt.

Slalombakken er verre. Jeg har hatt to tilfeller hvor jeg har mått advare og gjennomføre en konsekvens siden i sommer. Begge nylige.

I slalåmbakken satte han sitt eget og andre barns liv i fare. Det hjalp ikke å forklare. Jeg kjøpte sele for å holde han igjen, det endte med minst 30 min med raserianfall og grining i bakken..

Jeg trøstet og forklarte.

Når vi kom hjem pratet jeg med han om at hvis han ikke tok det roligere dagen etter så måtte jeg bære han til bilen. Han var enig.

Neste dag var det i gang igjen...

Han mener han har kontroll og nekter å bremse eller slakke farten. Nekter å ha på sele.Mamma er dum og skjønner ingenting.

Etter timesvis med diskusjoner og brutte løfter fra hans side bar jeg ungen hylende inn i bilen...

Jeg ser overhodet ikke på det som å true ungen. . Ikke litt en gang.

Hadde jeg blitt sint og sagt at jeg kom til å dra fra han i bakken så hadde det vært trussel. Å si at han ikke får kjøre slalåm når han kjører som en idiot er å opplyse om konsekvens.

Å si at jeg ikke vil lese bok eller fortelle eventyr hvis han truer med å slå meg når jeg har forklart han i flere måneder at det ikke er greit ( det er slik de større barna i barnehagen sier, han mener egentlig ikke noe med det, men i min bok er det veldig ikke greit ) og hvorfor det ikke er greit er heller ikke å true barnet. Det er å varsle en naturlig konsekvens. .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyden har jo egentlig ikke så mye å si, hvis man lander feil. Fort gjort å brekke noe..

Den har vel endel å si, selvom landingen selvfølgelig avgjør mye. Men det er vesentlig forskjell på å trille ut av senga som er 20cm over bakken og senga som er 100cm over bakken. I tillegg vil jo en lavere høyde også påvirke hvor mange typer landinger man kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har vel endel å si, selvom landingen selvfølgelig avgjør mye. Men det er vesentlig forskjell på å trille ut av senga som er 20cm over bakken og senga som er 100cm over bakken. I tillegg vil jo en lavere høyde også påvirke hvor mange typer landinger man kan få.

Lander man først feil fra kav høyde, så kan det gi skader. Rulle ut av sengen og lande på skulderen, feks. Men selvsagt, lander man feil fra 1m så kan det gi større skade enn fra 20cm. Poenget mitt er at det må ikke 1 m til for å brekke kragebeinet :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

....nevner bare at om du driter i å dra på jobben fordi det ikke passer deg så får du ikke lønn - enkelt og greit. Handling er lik konsekvens.

Jeg tenker at barn som aldri har opplevd motgang og sett at det de gjør får en konsekvens (positiv eller negativ) vil få problemer i det virkelige liv. De vil få problemer i skolen f.eks. - gjør man ikke lekser så får man dårlige karakterer, får man dårlige karakterer så kan man ikke velge og vrake i utdanning (nå trenger vi jo for øvrig renholdspersonell og parkarbeidere også, så kanskje greit at noen havner der).

Hvordan forventer dere, som mener det er feil å lære barna at enhver handling har en konsekvens at barna skal takle de krav som stilles til de senere i livet?

Skal dere rase rundt å rope at det er skolens feil at ungen får dårlige karakterer når ungen aldri har lært at gode karakterer er en belønning for god arbeidsinnsats???

Skjønner ikke sånt jeg.

Nei, jeg har ikke barn selv - men jeg har nydelige tantunger - alle godt oppdratt og de har skikket seg vel, der har handling alltid hatt konsekvens - belønning eller fravær av belønning - og de ungene har allikevel vært svært kjærlige, trygge og harmoniske på alle plan.

Det handler vel aller mest om at mor, far og voksenpersoner generelt må være forutsigbare. Et barn som hele tiden vet hva som er forventet av det vil vokse opp og være trygg og ha tillit til disse voksenpersonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at jeg har ADHD barn med veldig gode karakterer på vgs, skikker seg vel, ikke røyker og drikker, er i sjøspeider og ja ... det er jammen rart *undrer*

Edit 1: Altså, de kjenner konsekvensene av å ikke skikke seg i hverdagen, det har blitt forklart for dem.

Edit2: Jeg kan ikke huske å ha lest fra noen av oss at vi aldri har brukt trusler, vi er da bare mennesker og av og til i en fordømt stressa situasjon så blir det sagt og gjort ting vi helst ikke skulle ha gjort.

Endret av Margrete
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at jeg har ADHD barn med veldig gode karakterer på vgs, skikker seg vel, ikke røyker og drikker, er i sjøspeider og ja ... det er jammen rart *undrer*

Edit 1: Altså, de kjenner konsekvensene av å ikke skikke seg i hverdagen, det har blitt forklart for dem.

Edit2: Jeg kan ikke huske å ha lest fra noen av oss at vi aldri har brukt trusler, vi er da bare mennesker og av og til i en fordømt stressa situasjon så blir det sagt og gjort ting vi helst ikke skulle ha gjort.

Og hva gjorde du når de ikke brydde seg om forklaringen? Ungen min er som unger flest, noen ganger gir han blanke... Mener du virkelig at barna dine hørte på hva du sa hver gang bare du forklarte de hvorfor?

I alle disse årene?

En som går i 1 - 6 ( +++) klasse har ikke forutsetning for å forstå at leksene han gjør NÅ vil påvirke resten av hans liv.

Like lite som min på 4 har forutsetning for å forstå at tannverk er verre enn tannpuss. Selvfølgelig ikke...

Det finnes sikkert barn som svelger alt mor og far sier, men jeg tror det er det absolutte fåtallet faktisk. Det er en del av naturen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva gjorde du når de ikke brydde seg om forklaringen? Ungen min er som unger flest, noen ganger gir han blanke... Mener du virkelig at barna dine hørte på hva du sa hver gang bare du forklarte de hvorfor?

I alle disse årene?

En som går i 1 - 6 ( +++) klasse har ikke forutsetning for å forstå at leksene han gjør NÅ vil påvirke resten av hans liv.

Like lite som min på 4 har forutsetning for å forstå at tannverk er verre enn tannpuss. Selvfølgelig ikke...

Det finnes sikkert barn som svelger alt mor og far sier, men jeg tror det er det absolutte fåtallet faktisk. Det er en del av naturen..

Og om dere leser alt vi skriver, så skriver vi ikke at at vi aldri har brukt "trusler", for det har vi i stressa situasjoner. Litt vanskelig å diskutere når dere ikke leser alt, synes jeg. Så klart vi har mistet tålmodigheten vi å, det er menneskelig. Det er siste gangen jeg sier det, jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv.

Lagt til ett ord, så det blir enda lettere å forstå :P

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om dere leser alt vi skriver, så skriver vi ikke at at vi aldri har brukt "trusler", for det har vi i stressa situasjoner. Litt vanskelig å diskutere når dere ikke leser alt, synes jeg. Så klart vi har mistet tålmodigheten vi å, det er menneskelig. Det er siste gangen jeg sier det, jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv.

Lagt til ett ord, så det blir enda lettere å forstå :P

Jeg forstår ikke svaret. Jeg prater ikke om stressa situasjoner. Jeg prater heller ikke om affekt. Jeg kunne hatt 2 år på å tenke igjennom situasjonen og allikevel kommet frem til samme resultat ( på tannpuss har jeg hatt 3,5 år, A fikk tenner tidlig ).

Tenner MÅ pusses, lekser MÅ gjøres, det er IKKE lov å slå med spaden bare fordi man vil ha begge spadene , det er ikke lov å rive i butikkhyllene fordi man ikke får det man vil , det er ikke lov å kjøre villmann i slalåmbakken bare fordi man er adrenalin-junkie etc etc.

Jeg krangler faktisk ganske lite med guttungen, jeg vet det ikke høres sånn ut :lol: :lol:

Mye fordi jeg velger mine kamper.

" du burde ikke løpe med henda inni jakka da kan du ramle og slå deg i ansiktet" sa jeg onsdag.

Nå har han verandaleppe...

Sånt kan han erfare selv om han ikke gidder høre. Og jeg trøster uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste det som at det ikke var så nøye om det uhenldigvis skulle skje, fordi det som regel gikk bra..

Jeg leste det som at det er farer over alt hvis man leter :) Skuffer under sengen, hjørner på bord, litt uoppmerksom ved stellebordet etc. De tåler som regel mer enn man tror, selv om det ikke betyr at man skal la de ligge på stellebordet alene :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...