Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Men det handler jo ikke om å vinne eller tape, det handler om å lære barn om konsekvenser. At man ikke oppnår ting ved å oppføre seg drittalt. Og det er en vesentlig forskjell på 2-3 åringer og 6-7 åringer når det kommer til forståelse.

Hva tror du de ville oppnå ved å oppføre seg "drittalt" i bilen? Og hvor hensiktsmessig tror du det er å tenke slik om ungene i den situasjonen? Ved å tenke "drittalt" så har allerede skylden blitt plassert hos ungene - det er de som må ta konsekvensene, det er de som må forandre seg, mens foreldrene bare skal sitte og vente på å "ta" dem for den "drittale" oppførselen.

Også er det jo faktisk sånn at unger er unger. Enkelte ting kommer de ikke til å slutte med fordi foreldrene truer med konsekvenser, men de kommer mest sannsynlig til å komme ut av en fase og inn i en ny. Jeg er redd for at du undervurderer viktigheten av de ulike utviklingsfasene her: Vi kan bruke dem for å prøve å skape konforme voksne av dem, eller for å hjelpe dem til å bli gode og trygge og rause som voksne.

************

Nå var jeg egentlig ikke ute etter en diskusjon om mine meninger, men hadde håpet at noen hadde tanker om hvordan jeg kan unngå å komme dithen at trusler og/eller kjeft føles som eneste utvei :) @raksha hadde noen gode forslag til det.

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

OK, men hele poenget mitt er at jeg ikke vil true. Vi vil rett og slett ikke ha et forhold til ungene hvor vi voksne sier "nå må dere gjøre sånn, ellers skjer dette". Dette handler ikke om å være konsekvent eller ei, jeg vil ikke true eller tvinge. Jeg synes selvsagt det er fornuftig å fortelle hva vi har tenkt til å gjøre og hvordan vi ønsker at det skal bli, men jeg vil ikke komme med noen konsekvens dersom det ikke går som planlagt. Der er mannen og jeg 100% enige, problemet er at vi mangler verktøyene :)

@raksha ?

Jeg har mange barn, derav en veldig spesiell gutt. Og en annen også veldig spesiell gutt.Som begge har kostet meg MYE, av nattesøvn, tid, bekymringer, tårer. Uten at jeg skal eksponere detaljer om dem her. Og gjennom dem har jeg lært mye; EN ting er viktig i barneoppdragelse av spesielle barn, av barn med meninger, av barn som er impulsive, av barn som agerer på følelser, dvs egentlig - alle barn: Konsekvent oppdragelse. Forutsigbarhet - der man i forkant forklarer slik at ungen forstår konsekvenser av mulige handlinger/valg han/hun tar. Belønning er viktig ja. Men alt til sin tid.

"For hver lekse du gjør får du 5 kr til lørdagsgodteri" - Ok - 2 lekser ble gjort i løpet av uke, 10 kr - ikke ett øre mer.

"Hvis du greier å sitte rolig hele kjøreturen, får du en is. Hvis du ikke er rolig får du ingenting". - greit nok - forrige gang ble det ingen is. I dag var du flink og får is.

Og noen ganger MÅ konsekvensene svi;

"Hvis du deltar i erting av X, tar jeg PCn og mobilen din og nettbrettet ditt en hel måned!"

Jepp - jeg gjorde det...skrik og skrål - men jeg var konsekvent. En måned uten nett-dingser. Gjett om adferden endret seg. Ertingen av X forsvant som dugg for solen.

"Er du voldelig, må du ut av hjemmet en periode" - ja det ble to mnd på institusjon - men gjett hvem som roet seg og ALDRI har tydd til vold i etterkant.

Og da vi virkelig fikk prøvd oss (og ble instruert av barnespykiatrien i hvordan komme i mål - men det kan ta tid): Alle goder ble fjernet - inkludert - døren til rommet ble fjernet, PC og mobil tatt bort, ingen lommepenger. For å få tilbake goder må ungen vise seg tilliten verdig til det: Gjøre lekser, møte opp til alle måltider, legge seg kl 22, stå opp kl 07, ikke utøve fysisk vold, ikke opptre krenkende (men kan si hva man mener - på en HØFLIG måte). Ungen snakket ikke ETT ord til meg på 4 - 5 mnd. Jeg var konsekvent. Fullførte alt vi hadde skissert av konsekvenser. Lot meg aldri tirre (fått trening etterhvert....) Ett år senere var vi nære venner - jeg var til å stole på - jeg var forutsigbar - jeg sa ikke noe jeg ikke mente - jeg kommer ikke med flåsete utsagn jeg ikke kan stille meg bak ift hvilke konsekvenser som følger hvilke adferder.

Å tro at man kan oppdra emosjonelle vesener som ikke eier fornuft kun med hjelp av klikk og pølse er naivt. Det kan gå med de enkle barna. Men har man barn med meninger (og uten fornuft bak - fornuften kommer av læring, nevrologisk modenhet og erfaring) må de også lære at verden faktisk ikke bare har hyggelige konsekvenser om de ikke skikker seg. Å nekte barna sine den erfaringen mener jeg er å gjøre dem en stor bjørnetjeneste. Og man fostrer opp egosentrerte drittunger som tror verden dreier seg rundt dem.

Får man barna til å virkelig forstå at alle handlinger har en konsekvens og når man velger handlingen velger man også konsekvensen - DA legger man det beste fundamentet for at barna skal greie seg godt her i livet. I en kaotisk verden som aldri noengang kommer til å ta hensyn til dem.

Vedr IKEA- historien din; hadde dette vært meg og mine unger hadde jeg i forkant forklart dem at vi MÅ til Ikea en tur, jeg vet at dere ikke liker det. Men dere må, og dere skal oppføre dere ordentlig hele tiden mens vi kjører dit og mens vi er der. Hvis dere oppfører dere, skal dere få "en belønning" (feks se en film de liker når de kommer hjem, være oppe en halv time lenger, få noe spesielt godt etter kveldsmaten osv). Hvis dere IKKE oppfører dere, må dere legge dere en time tidligere i kveld, og dere får ikke se på TV/bruke PC/nettbrett el i morra.

Og gjennomføre de konskevnsene du skisserer. Det kan være litt vanskelig - emosjonelt - i starten. Men det blir enklere med trening ;)

Skrevet

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Nå har jeg lest gjennom hele diskusjonen og mitt råd er at neste gang dere skal på IKEA, drar dere til Furuset og setter igjen ungene her. Vi kan se på film, tegne, spise formiddagsmat, lese bok og gå tur i skogen. Er det sommer kan vi bade i vårt helt egne tjern midt på Romsås! Helt uavhengig av hvordan de oppfører seg i bilen. Men det kan vi snakke om og jeg vedder på at de har mange strålende idèer til hvordan de kan få det hyggelig med hverandre som vi kan skrive opp og bli enige om før dere kommer, for det er jo ikke sånn at barn liker å krangle og gråte. Om de så følger sine egne regler (smart?), kan vi finne på noe superhyggelig neste gang de kommer. Jeg er veldig for å trene unger positivt! Positiv straff er hevn, uansett hvordan vi vrir og vender på det :)

Neida, dere trenger ikke å dra helt til Furuset, men snakk nå med barna og få dem med på forslag til hvordan de kan unngå å krangle og belønn atferden dere ønsker mer av :) Ikke lokking og gulrot, men kontingent på atferd! "Nei, nå har vi hatt en så hyggelig biltur at jeg syns vi fortjener en is!" For eksempel. Herregud, jeg elsker å oppdra andres unger :P

  • Like 5
Skrevet

@Marie, det hadde heldigvis gått helt fint :D Hun hadde fått være med venninnen på naboavdelingen omtrent hele dagen, og hun ene ansatte hadde til og med flettet håret hennes :lol:

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg lest gjennom hele diskusjonen og mitt råd er at neste gang dere skal på IKEA, drar dere til Furuset og setter igjen ungene her. Vi kan se på film, tegne, spise formiddagsmat, lese bok og gå tur i skogen. Er det sommer kan vi bade i vårt helt egne tjern midt på Romsås! Helt uavhengig av hvordan de oppfører seg i bilen. Men det kan vi snakke om og jeg vedder på at de har mange strålende idèer til hvordan de kan få det hyggelig med hverandre som vi kan skrive opp og bli enige om før dere kommer, for det er jo ikke sånn at barn liker å krangle og gråte. Om de så følger sine egne regler (smart?), kan vi finne på noe superhyggelig neste gang de kommer. Jeg er veldig for å trene unger positivt! Positiv straff er hevn, uansett hvordan vi vrir og vender på det :)

Neida, dere trenger ikke å dra helt til Furuset, men snakk nå med barna og få dem med på forslag til hvordan de kan unngå å krangle og belønn atferden dere ønsker mer av :) Ikke lokking og gulrot, men kontingent på atferd! "Nei, nå har vi hatt en så hyggelig biltur at jeg syns vi fortjener en is!" For eksempel. Herregud, jeg elsker å oppdra andres unger :P

Det er vel ingen her som anbefaler positiv straff? :|

Og så lurer jeg på om det bare er meg som har et barn som ikke alltid ønsker å være snill og grei? Et barn det ikke alltid er mulig å godsnakke med eller avlede ( jeg har hatt lyst til å klikke på folk som maser om avledning noen ganger, min sønn har ALDRI vært så lettlurt og han mister ikke fokus når han først har bestemt seg, men folk skjønner ikke at barn er forskjellig) , men som noen ganger rett og slett oppfører seg uakseptabelt selv om han vet det er feil?

Barn er mennesker de også...

Selv ikke voksne mennesker oppfører seg akseptabelt hvis det ikke får konsekvenser alltid.

Hvis man bare kunne bli hjemme og allikevel motta lønn tror jeg desverre mange hadde droppet å møte opp på jobb...

  • Like 4
Skrevet

Jeg har også barn som ikke er lett å avlede og de fleste konsekvenser ikke betydde noe. Fikk masse god tips av @frk.nesevis som har hjulpet, men etter å ha lest ørten diskusjoner her inne så skal jeg ihvertfall ikke ha med ungene mine på noe hunderelatert/sonenrelatert fremover for det "er jo bare å oppdra" så omverdenen ikke må eksponeres for barn som ikke oppfører seg :P

Over til det andre. Jeg tilpasser hver situasjon og hver episode fra dag til dag. Etter min dagsform, ungenes dagsform og utviklingsfase.

  • Like 1
Skrevet

Nattesøvn er oppskrytt mener gravidekroppen og ber om mat midt på natta. Wtf!

Jeg vil sove!

Bare å glede seg, blir ikke noe bedre :P den siste mnd nå har jeg kanskje fått sove i snitt 4 timer om natta :P skikkelig oppstykket og dårlig søvn også :P

Skrevet

Nå har jeg lest gjennom hele diskusjonen og mitt råd er at neste gang dere skal på IKEA, drar dere til Furuset og setter igjen ungene her. Vi kan se på film, tegne, spise formiddagsmat, lese bok og gå tur i skogen. Er det sommer kan vi bade i vårt helt egne tjern midt på Romsås! Helt uavhengig av hvordan de oppfører seg i bilen. Men det kan vi snakke om og jeg vedder på at de har mange strålende idèer til hvordan de kan få det hyggelig med hverandre som vi kan skrive opp og bli enige om før dere kommer, for det er jo ikke sånn at barn liker å krangle og gråte. Om de så følger sine egne regler (smart?), kan vi finne på noe superhyggelig neste gang de kommer. Jeg er veldig for å trene unger positivt! Positiv straff er hevn, uansett hvordan vi vrir og vender på det :)

Neida, dere trenger ikke å dra helt til Furuset, men snakk nå med barna og få dem med på forslag til hvordan de kan unngå å krangle og belønn atferden dere ønsker mer av :) Ikke lokking og gulrot, men kontingent på atferd! "Nei, nå har vi hatt en så hyggelig biltur at jeg syns vi fortjener en is!" For eksempel. Herregud, jeg elsker å oppdra andres unger :P

Ingen her snakker om positiv straff. (Det er forøvrig ulovlig også i henhold til norsk lov.)

Det dreier seg om belønning - tilføre goder, ev negativ straff - å fjerne goder.

Møter du ikke opp på jobb og ikke har gyldig grunn, trekkes du i lønn. Greit å lære tidlig i livet.

Hevn har ingenting i oppdragelse å gjøre, og at du kan trekke inn et slikt begrep finner jeg helt forkastelig.

Skrevet

Barn er jo like forskjellige som foreldrene er - og fryktelig lite statiske. Så det som funker i dag og i morgen er ikke sikkert at funket i går eller om en mnd.

Hos oss velger vi våre kamper, vi har foreløpig et barn som blir fort ferdig med ting, også sinne, lett å avlede og det aller meste fikses med mamma kos (måtte det bare vare :wub: ) Jeg er veldig lite glad i konsekvenser som blir tomme trusler, men jeg er heller ikke glad i konsekvenser for "alt mulig". Så jeg håper vi klarer å legge oss på en mellomting, fortsette å velge våre kamper og gi konsekvenser på "riktige" ting, enten det er positive eller negative.

@ er det i denne tråden du får "det er jo bare å oppdra dem"følelsen? :o

  • Like 1
Skrevet

@Helianthus er det noen god grunn til at ungene må sitte baki og plage hverandre, heller enn at en av de ble plassert forran og få oppgave med å telle røde biler (eller lignende?).

Å skille barn i slikt situasjoner tror jeg bare er smart :) (men kanskje det er en grunn til at folk ikke gjør det?)

Skrevet

@Helianthus er det noen god grunn til at ungene må sitte baki og plage hverandre, heller enn at en av de ble plassert forran og få oppgave med å telle røde biler (eller lignende?).

Å skille barn i slikt situasjoner tror jeg bare er smart :) (men kanskje det er en grunn til at folk ikke gjør det?)

Av sikkerhetsmessige årsaker så skal man ikke ha personer under 140cm i fremsetet foran aktiv airbag. Så er ikke alltid så lett å bare skille.

Skrevet

Jeg har også barn som ikke er lett å avlede og de fleste konsekvenser ikke betydde noe. Fikk masse god tips av @frk.nesevis som har hjulpet, men etter å ha lest ørten diskusjoner her inne så skal jeg ihvertfall ikke ha med ungene mine på noe hunderelatert/sonenrelatert fremover for det "er jo bare å oppdra" så omverdenen ikke må eksponeres for barn som ikke oppfører seg :P

Over til det andre. Jeg tilpasser hver situasjon og hver episode fra dag til dag. Etter min dagsform, ungenes dagsform og utviklingsfase.

Vi kan ha et eget treff, for sønnen min oppfører seg heller ikke alltid like bra :lol: Han oppfører seg relativt bra ute blandt folk, han er nemlig sjenert :lol:

Alle på jobb synes A er et englebarn, de som kjenner han litt bedre er en smule mer nyanserte i sitt syn på ungen *flir*

Han er stort sett veldig grei heldigvis ( blir bedre og bedre), men noen ganger..

Og da hjelper hverken avledning, godsnakk eller tilsnakk. Det er faktisk heller ikke alt man kan og bør ignorere. Hadde jeg ikke hatt et par tydelige grenser er jeg ikke sikker på om han hadde levd fortsatt, han eier ikke frykt og å slå seg litt har tydeligvis ingen opplærende effekt..

Skrevet

Brodern og jeg hadde en grinete beagle mellom oss på bilturer vi, han avslutta potensielle krangler med blotting av tenner og knurring. Vi tok han langt mer alvorlig enn mamma og pappa :P

Halvparten ( :P ) av mine barn har heller ikke latt seg avlede så lett, ikke har det funket å forhandle i større grad heller. Da har det blitt sånn "hvis du oppfører deg sånn, er konsekvensen slik" - på godt og vondt (og nei, jeg har ikke slått barna mine). Det andre barnet derimot har man kunne snakke med og blitt enige om at vi gjør det sånn fordi ting fungerer slik.

Skrevet

@Helianthus er det noen god grunn til at ungene må sitte baki og plage hverandre, heller enn at en av de ble plassert forran og få oppgave med å telle røde biler (eller lignende?).

Å skille barn i slikt situasjoner tror jeg bare er smart :) (men kanskje det er en grunn til at folk ikke gjør det?)

Ja, mannen vurderte jo å sette en av dem i hundeburet :D

Altså, av sikkerhetsmessige årsaker så har vi ikke lyst til å ha noen av dem i forsetet. Og litt av praktiske, som å slippe å flytte setene og beinplass til de voksne osv. Men i den situasjonen kunne vi selvsagt ha stoppet og byttet om på en voksen og ett barn, men det hadde i tilfelle blitt utrolig flott for den heldiggrisen som fikk sitte foran.

Normalt klarer de å kjøre en tur uten å krangle, altså :) Det var kanskje derfor vi ikke var så godt forberedt også .. med aktiviteter eller prat om hva vi skulle og artige ting som skulle skje på IKEA.. for vanligvis er de gode venner og synes det er helt greit å kjøre bil. Så .. jeg har mest tro på at vi må passe på å være bedre forberedt, som @raksha foreslo over.

Det er jo ikke unormalt å krangle eller farlig, bare utrolig slitsomt å høre på, men det er kanskje ikke så viktig å alltid løse sånne situasjoner? De plaget jo ikke noen utenforstående.

Skrevet

Hvor har dere kjøpt vogn? Forrige gang fikk vi en brukt av svigermor, som hun hadde kjøpt på finn. Jeg syntes den var helt ok, pen og se på, men bremsene var helt håpløse. Orker ikke bruke den igjen, og siden vi har økonomi til det nå så skal vi kjøpe ny. Har tenkt på å dra til Sverige (vi er der uansett ganske ofte), men finnes det enda billigere noe annet sted? På nettet?

Skrevet

Vi skal ha Baby jogger city elite. Så på den i går og den er helt super. Lett og enkel å slå sammen. Får plass til den ved siden av hundeburet! Den nye bagen er ganske stor også. :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Å sammenlikne hva man gjør med ett-åringer med hvordan man løser utfordringer med "trassige/bestemte/utfordrende/kranglete" osv barn i skolealder blir litt urettferdig. Å begynne å sette konsekvenser for en ettåring som ikke vil sitte ved matbordet eller en toåring som slår seg vrang på butikken på samme måte som med eldre barn som man kan forklare hva som forventes og hvilken konsekvens det får, blir litt feil. Småbarn må jo også få rammer, men det må nødvendigvis bli litt annerledes enn eldre barn som er mer utviklet og har evne til å både forstå og kontrollere seg selv.

Var en gang vitne til to barn som hadde veldig fjåsete og utagerende oppførsel (som skyldtes bakenforliggende problemer).
Det ene var vanligvis et stille og "usynlig" barn. De fikk beskjed om at hvis de ikke skjerpet seg så fikk de ikke kake i en bursdagsfeiring senere på dagen. Barna klarte ikke å skjerpe seg og konsekvensen ble gjennomført. Den voksne som hadde sagt det følte ikke at hn kunne trekke seg, enda alle hadde en vond følelse da de to barna måtte sitte i gangen mens alle de andre koste seg med bursdagsfeiring. Det hele endte egentlig opp med å bli veldig vondt, da barna som hadde det litt vanskelig i utgangspunktet bare fikk det verre.

Det er vel noe som kan være problemet med å alltid måtte gjennomføre konsekvenser? De kan jo ha vært feil i utgangspunktet, men innen man som voksen rekker å forstå det, så er det for sent og alle har tapt på det.

Det eksempelet der var råttent på mange plan. De ble ikke bare tatt fra ett gode (kake), men de ble også traffet med å bli utestengt fra fellesskapet, hengt ut forran de andre under konsekvensen (som er nærmere straff i dette tilfellet). Litt som å stå i skammekroken i klasserommet før i tida.

Å fortelle om konsekvenser når man er sint/fortvila er vel omtrent like lite fornuftig som når ungen er krakilsk og ikke får med seg hva du sier. Det høres litt ut som en lite gjennomtenkt trussel i en stressa situasjon. Det er selvfølgelig ikke greit, og man skal være konsekvent, men voksene kan også si unnskyld og forklare barna hvorfor de sa dumme ting når de trua med noe sånt og ser det blir urettferdig. Det går an å gå tilbake på ting om man ser at det blir feil om man da forklarer ungene hvorfor istedenfor å bare late som man ikke hadde sakt noe (det avslører de raskt).

Skrevet

Barn er jo like forskjellige som foreldrene er - og fryktelig lite statiske. Så det som funker i dag og i morgen er ikke sikkert at funket i går eller om en mnd.

Hos oss velger vi våre kamper, vi har foreløpig et barn som blir fort ferdig med ting, også sinne, lett å avlede og det aller meste fikses med mamma kos (måtte det bare vare :wub: ) Jeg er veldig lite glad i konsekvenser som blir tomme trusler, men jeg er heller ikke glad i konsekvenser for "alt mulig". Så jeg håper vi klarer å legge oss på en mellomting, fortsette å velge våre kamper og gi konsekvenser på "riktige" ting, enten det er positive eller negative.

@ er det i denne tråden du får "det er jo bare å oppdra dem"følelsen? :o

Barn er ulike. Men også uilke aldre har sine ulike utfordringer. Noen barn er enkle til de blir 11 år gamle - DA kommer utfordringene. Og da nytter det ikke at mor og far ikke har en strategi og bevarer roen.

Mine gutter var easy-peasy til de ble 12 år. 12 - 16 års-alder - ******* på hjul. Mildt sagt.

@Helianthus er det noen god grunn til at ungene må sitte baki og plage hverandre, heller enn at en av de ble plassert forran og få oppgave med å telle røde biler (eller lignende?).

Å skille barn i slikt situasjoner tror jeg bare er smart :) (men kanskje det er en grunn til at folk ikke gjør det?)

Vi har skillt dem om de har vært store nok til å sitte foran. Da de var mindre satte jeg meg av og til bak -mellom dem. Og de lærte raskt at det ikke lønner seg å lage bråk.

Skrevet

Vi skal ha Baby jogger city elite. Så på den i går og den er helt super. Lett og enkel å slå sammen. Får plass til den ved siden av hundeburet! Den nye bagen er ganske stor også. :)

Den har vi hatt, og det er beste vognen ever! Så fin å trille, lett, enkel å slå sammen og opp (og når det kommer fra meg så er det virkelig sant! :) ), tar liten plass, utrolig enkelt å dra kalesjen opp og ned, og bra skjerming mot lav sol. Kjempefin i syden - trengte aldri å tenke på solskjerming utover kalesjen. I det hele tatt: Guds gave til småbarnsforeldre! Vi brukte den bare som sportsvogn, så jeg vet ingenting om bagen, men erfaringsmessig så var ungene klare for å sitte i sportsvogn før de vokste ut av bagene.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Da sønn var liten og jeg fjernet goder når han ikke oppførte seg virket det som det ikke gikk inn. Men seinere i livet så ser ejg at det alikevell har gått inn hos han

Skrevet

 

Den har vi hatt, og det er beste vognen ever! Så fin å trille, lett, enkel å slå sammen og opp (og når det kommer fra meg så er det virkelig sant! :) ), tar liten plass, utrolig enkelt å dra kalesjen opp og ned, og bra skjerming mot lav sol. Kjempefin i syden - trengte aldri å tenke på solskjerming utover kalesjen. I det hele tatt: Guds gave til småbarnsforeldre! Vi brukte den bare som sportsvogn, så jeg vet ingenting om bagen, men erfaringsmessig så var ungene klare for å sitte i sportsvogn før de vokste ut av bagene.

Høres helt genialt ut! Jeg gleder meg skikkelig til å ta den i bruk.:wub:

Skrevet

Ei bekjent av meg har ei vogn til salgs, komplett og ny, til en god pris.. Hun vant vogna og har ikke bruk for den.. Hvis noen er intr :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvor har dere kjøpt vogn? Forrige gang fikk vi en brukt av svigermor, som hun hadde kjøpt på finn. Jeg syntes den var helt ok, pen og se på, men bremsene var helt håpløse. Orker ikke bruke den igjen, og siden vi har økonomi til det nå så skal vi kjøpe ny. Har tenkt på å dra til Sverige (vi er der uansett ganske ofte), men finnes det enda billigere noe annet sted? På nettet?

Jeg kjøpte hos Babyshop, Emmaljunga City Cross. 10.000,- kom det på med sportsvogn, babybag og stelleveske så ingen billig affære, men jeg falt sånn for Emmaljunga og ville ikke kjøpe brukt (ja jeg er sær :P)

Vurderte sterkt å dra til Sverige, men er så redd for at dersom det skjer en feil så må jeg reise helt til Sverige for å reklamere istedenfor en liten 20min kjøretur til Slependen for å klage og kreve lånevogn :P

Grunnen til at jeg valgte denne vognen er at det er den minste av de store stødige (og etter hva jeg har forstått veldig gode å trille) vognene til Emmaljunga, babybagen er noe mindre, men med vår/sommerbaby er ikke det noe problem for innen jeg trenger mye varmt som voksipose og slikt så er man over på sportsdel.

Alternativt finner man nok masse fint og lite brukt på Finn, eller på FB.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...