Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingsraser


Idaenygaard
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en hund som er blanding av chihuahua og dvergpincher. Onkelen min har en shih ztu. Her om dagen foreslo han at vi kunne krysse begge rasene, men jeg vet ikke om han var seriøs eller tulla. Jeg personlig liker jeg ikke så godt shih tzu rasen, så spørsmålet mitt er vel egentlig hvis man hadde krysset dem, om det hadde gått fint? Hadde de blitt friske, og pene? Jeg kan ikke så mye om avling av hunder, så jeg bare lurer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til Hundesonen og post gjerne bilde av hunden din! :ahappy:

Om valpene blir friske kommer jo mye an på foreldrene og om de blir pene kommer an på øynene som ser. Men det er jomen ikke ikke lett å spå hvordan verken utseende eller størrelse vil bli og kanskje kommer valpene til å få både forskjellig utseende og gemytt.

Du spør om det det hadde gått fint og det hadde det sannsynligvis og valpene hadde antakelig gått unna som "hakka møkk." Om det er så smart kan vel diskuteres og hva hensikten med paringen er kan du jo spørre onkelen din om. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen grunn til å krysse raser på den måten. Det er veldig populært med små hunder for tiden, noe som gjør at folk krysser små hunder over en lav sko, uten å tenke over helse og gemytt. en blandingshund kan bli lik hvilken som helst rase den er blanding av, og få alle sykdommer og svakheter fra rasene den er blanding av (og fordelene, for den del).

Uten stamtavler vet man ikke om det ligger sykdom eller helseproblemene i linjene til din hund. Selv om din hund er frisk så kan det være at foreldrene, besteforeldrene eller søsknene sliter med sykdom. Og da kan din hunds valper arve dette selv om din hund er frisk. Så dette med stamtavler og rasehunder er ikke bare tull, selv om det går litt over stokk og stein på en del.

Det er umulig å si om valpene vil bli friske. Du kan si noe om muligheten dersom du kjenner foreldrene og søsknene til begge hundene. Pene, umulig å si. De kan se ut som en chihuahua, shih thuh, dvergpinscher, eller hva som helst mellom de tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har en hund som er blanding av chihuahua og dvergpincher. Onkelen min har en shih ztu. Her om dagen foreslo han at vi kunne krysse begge rasene, men jeg vet ikke om han var seriøs eller tulla. Jeg personlig liker jeg ikke så godt shih tzu rasen, så spørsmålet mitt er vel egentlig hvis man hadde krysset dem, om det hadde gått fint? Hadde de blitt friske, og pene? Jeg kan ikke så mye om avling av hunder, så jeg bare lurer. :)

Jeg hadde ikke villet anbefale det. For det første kommer dere jo til å sitte med mange valper dere må finne gode hjem til, og hvorfor vil dere avle bare for å avle? Med blandinger så er det jo ikke for å forbedre en rase? Vet dere noe om slekten til deres hunder? Har dere helsetestet? og er andre hunder i slekten helsetestet? Uten det så er det jo veldig vanskelig og si om valpene blir friske eller ikke, alle 3 rasene har vell et par arvelige sykdommer hver som bør sjekkes for, og det holder ikke å sjekke bare tispa og hannen, man må vite litt mer om slekten deres for å vite hvordan det ligger an helsemessig.. Og jeg hadde vært bekymret for vanskelig pels på valpene, sånn type pels som er umulig og stelle og som floker seg konstant, det er ofte ikke heldig og blande langhårshunder som shi tzu med hunder med annet hårlag.

Om dere ønsker dere en til hund så kjøp heller en valp/overta en voksen enn å sette mange valper til verden fordi dere vil ha en. Det kan jo komme mange valper i et kull, og alle må få gode hjem (ikke bare et hjem, men gode hjem), det er mye utgifter med et kull og det er ikke risikofritt, oppstår det komplikasjoner kan man ende opp med en heftig vetrinærregning eller i verste fall miste tispa og valpene, og flere av de små rasene er jo utsatt for fødselskomplikasjoner. I tillegg så er det allerede alt for mange hunder som trenger hjem så man bør ha en god grunn for å avle, for hundenes del, det er jo de som må betale orisen om vi gjør noe galt. Vil dere drive oppdrett så kjøp heller en rasehund med godt dokumentert helsestatistikk og gjør det skikkelig og med et mål. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at det er en god ide :-) Å drive med oppdrett er myyye ansvar og det er alltid en risiko for tispa. Begge foreldrene bør være helsetestet og friske, tispa bør være forsikret, de bør være gode mentalt og dere bør ha et mål med avlen. Når dere har en blanding så har dere kanskje ikke oversikten på helsen og gemyttet på hundene bakover (foreldre, tanter/onkler, søsken av din hund).

Har dere tid og kunnskap til å ha valper?

Penger tilfelle det går galt? (et keisersnitt blir fort mange mange tusen kroner).

mitt tips er å kose dere med hunden dere har og legge avlsplaner på hylla :-) Om dere har lyst på valp selv så bør dere se etter en valp annet sted ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...