Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en hund som er blanding av chihuahua og dvergpincher. Onkelen min har en shih ztu. Her om dagen foreslo han at vi kunne krysse begge rasene, men jeg vet ikke om han var seriøs eller tulla. Jeg personlig liker jeg ikke så godt shih tzu rasen, så spørsmålet mitt er vel egentlig hvis man hadde krysset dem, om det hadde gått fint? Hadde de blitt friske, og pene? Jeg kan ikke så mye om avling av hunder, så jeg bare lurer. :)

Skrevet

Nei, det er ingen grunn til å krysse raser på den måten. Det er veldig populært med små hunder for tiden, noe som gjør at folk krysser små hunder over en lav sko, uten å tenke over helse og gemytt. en blandingshund kan bli lik hvilken som helst rase den er blanding av, og få alle sykdommer og svakheter fra rasene den er blanding av (og fordelene, for den del).

Uten stamtavler vet man ikke om det ligger sykdom eller helseproblemene i linjene til din hund. Selv om din hund er frisk så kan det være at foreldrene, besteforeldrene eller søsknene sliter med sykdom. Og da kan din hunds valper arve dette selv om din hund er frisk. Så dette med stamtavler og rasehunder er ikke bare tull, selv om det går litt over stokk og stein på en del.

Det er umulig å si om valpene vil bli friske. Du kan si noe om muligheten dersom du kjenner foreldrene og søsknene til begge hundene. Pene, umulig å si. De kan se ut som en chihuahua, shih thuh, dvergpinscher, eller hva som helst mellom de tre.

Skrevet

Hei! Jeg har en hund som er blanding av chihuahua og dvergpincher. Onkelen min har en shih ztu. Her om dagen foreslo han at vi kunne krysse begge rasene, men jeg vet ikke om han var seriøs eller tulla. Jeg personlig liker jeg ikke så godt shih tzu rasen, så spørsmålet mitt er vel egentlig hvis man hadde krysset dem, om det hadde gått fint? Hadde de blitt friske, og pene? Jeg kan ikke så mye om avling av hunder, så jeg bare lurer. :)

Jeg hadde ikke villet anbefale det. For det første kommer dere jo til å sitte med mange valper dere må finne gode hjem til, og hvorfor vil dere avle bare for å avle? Med blandinger så er det jo ikke for å forbedre en rase? Vet dere noe om slekten til deres hunder? Har dere helsetestet? og er andre hunder i slekten helsetestet? Uten det så er det jo veldig vanskelig og si om valpene blir friske eller ikke, alle 3 rasene har vell et par arvelige sykdommer hver som bør sjekkes for, og det holder ikke å sjekke bare tispa og hannen, man må vite litt mer om slekten deres for å vite hvordan det ligger an helsemessig.. Og jeg hadde vært bekymret for vanskelig pels på valpene, sånn type pels som er umulig og stelle og som floker seg konstant, det er ofte ikke heldig og blande langhårshunder som shi tzu med hunder med annet hårlag.

Om dere ønsker dere en til hund så kjøp heller en valp/overta en voksen enn å sette mange valper til verden fordi dere vil ha en. Det kan jo komme mange valper i et kull, og alle må få gode hjem (ikke bare et hjem, men gode hjem), det er mye utgifter med et kull og det er ikke risikofritt, oppstår det komplikasjoner kan man ende opp med en heftig vetrinærregning eller i verste fall miste tispa og valpene, og flere av de små rasene er jo utsatt for fødselskomplikasjoner. I tillegg så er det allerede alt for mange hunder som trenger hjem så man bør ha en god grunn for å avle, for hundenes del, det er jo de som må betale orisen om vi gjør noe galt. Vil dere drive oppdrett så kjøp heller en rasehund med godt dokumentert helsestatistikk og gjør det skikkelig og med et mål. :)

Skrevet

Jeg vil ikke si at det er en god ide :-) Å drive med oppdrett er myyye ansvar og det er alltid en risiko for tispa. Begge foreldrene bør være helsetestet og friske, tispa bør være forsikret, de bør være gode mentalt og dere bør ha et mål med avlen. Når dere har en blanding så har dere kanskje ikke oversikten på helsen og gemyttet på hundene bakover (foreldre, tanter/onkler, søsken av din hund).

Har dere tid og kunnskap til å ha valper?

Penger tilfelle det går galt? (et keisersnitt blir fort mange mange tusen kroner).

mitt tips er å kose dere med hunden dere har og legge avlsplaner på hylla :-) Om dere har lyst på valp selv så bør dere se etter en valp annet sted ;-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...