Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I fjor var valpen 3 mnd og sov seg gjennom hele nyttårsaften, regner med hun blir mer våken og gira i år. Redd vet jeg ikke om hun er... Har løpt bort til vinduet og sett ut når det har kommet enkeltskudd uten å være redd, så vet ikke hvordan hun reagerer når det blir mange raketter samtidig.

Hva er lurest å gjøre på nyttårsaften for at hunden ikke skal bli redd rakettene? Overse lydene og late som ingenting? Gi godbit når det smeller så det forbindes med noe positivt?

Hører så ofte om hunder som er redde på nyttårsaften, så vil gjøre det jeg kan for at det ikke skal bli en dårlig opplevelse :) ...hva gjør dere?

Skrevet

Symra er veldig redd raketter. Hun får et tøybur (åpen dør) med en dyne over plassert på do, der er det ikke vinduer. I fjor klarte hun å slappe av ganske bra når hun kunne gjemme seg der. Ellers er det vel et generelt råd at man skal fortsette å gjøre det man gjør når det smeller, late som ingenting. (Symra synes jeg er helt idiot som ikke skjønner at verden går under).

Skrevet

Jeg ville gjort minst mulig ut av det. Luft i forkant, gi gjerne noe tyggebein. Sett på tv/radio om du vil, og lat som ingenting :P

Blir hunden skuddredd ville den antagelig blitt det uansett, det er svært genetisk. Har hatt en meget skuddredd BC, og det var ikke trivelig. Likevel har ingen av mine andre hunder blitt skuddredde, til tross for at de fleste av dem har vokst opp sammen med den paniske BCen. :)

Skrevet

Tilvenning til raketter er du et par måneder for sent ute med.

Om hunden er normalt miljøsterk så ville jeg latt som ingenting, kanskje lagt til rette for minst mulig lys og lyd utenfra og gitt henne noe godt å tygge på som varer en stund, men ikke laget noe styr av det.

Begge våre har vært med ut på nyttårsaften (i trygg avstand fra fyrverkeri) og tålt det helt fint, og begge har vært helt fine på nyttårsaften fram til i forfjor. Da sprengte naboen fjellvegg mens Odin var alene hjemme, og siden har han vært ganske nervøs av høye lyder, tordenvær osv. Så jeg er veldig spent på kvelden... men vi tar det med ro, og tilrettelegger det vi må. De får noe godt å tygge på, og selskapet inne blir antageligvis nok til at det ikke er mye lyd utenfra, med unntak av midnatt, men jeg tror det skal gå greit.

Skrevet

Krapylet her bryr seg ikkje med høge smell og lysglimt på himmelen, men pleier og ta ho med på ein god spasertur på dagtid, og gjerne gi ho eit eller anna ho kan kose seg med på kvelden. Ellers gjer eg ikkje stort anna enn og slappe av forran tv'n og late som ingenting.

Unngår lufting når det står på som verst :)

Skrevet

Vi har hatt på youtubevideoer med fyrverkeri uten at hun har hevet et øyebryn. Har hørt litt sprenging og slikt ute når vi har gått tur, da blir hun bare nysgjerrig på lyden. Men det blir jo litt annet i kveld da...

Skrevet

Youtube-videoer og lyder er ikke vits i å sette på her, hundene reagerer ikke på det, selv ikke på full guffe. Men så snart det tordner, sprenges eller er fyrverkeri ute er dalmisen ett aspeløv :( Gleder meg til denne dagen er over.

Skrevet

Youtube-videoer og lyder er ikke vits i å sette på her, hundene reagerer ikke på det, selv ikke på full guffe. Men så snart det tordner, sprenges eller er fyrverkeri ute er dalmisen ett aspeløv :( Gleder meg til denne dagen er over.

samme her.. Bare på fyrverkeri og skudd da, torden er uinteressant.
Guest Michellus
Skrevet

Youtube-videoer og lyder er ikke vits i å sette på her, hundene reagerer ikke på det, selv ikke på full guffe. Men så snart det tordner, sprenges eller er fyrverkeri ute er dalmisen ett aspeløv :( Gleder meg til denne dagen er over.

Sånn er min også. Reagerer ikke i det hele tatt når det kommer fra CD, men så fort det er ute, og han ser fyrverkeriet, så går det ikke.

Skrevet

Nå har det starta såvidt her, og hun søker dekning under spisebordet når det smeller. Ser ut som hun er redd huset skal rase sammen. Hunden vi er sammen med bjeffer som en gal, så min blir jo ikke mindre redd når hun ser at den andre er redd...

Skrevet

Nå har det starta såvidt her, og hun søker dekning under spisebordet når det smeller. Ser ut som hun er redd huset skal rase sammen. Hunden vi er sammen med bjeffer som en gal, så min blir jo ikke mindre redd når hun ser at den andre er redd...

Ikke særlig lurt å være sammen med andre hunder man enten vet er redde eller ikke vet noe om, nei. Derfor er vi hjemme alene nå, mens mamma og pappa er hos tante og deres to hunder, siden de har en valp og jeg har en utrygg hund. Mulig å skille dem kanskje? Selv om det neppe hjelper mye om de er i samme hus...

Skrevet

Ikke særlig lurt å være sammen med andre hunder man enten vet er redde eller ikke vet noe om, nei. Derfor er vi hjemme alene nå, mens mamma og pappa er hos tante og deres to hunder, siden de har en valp og jeg har en utrygg hund. Mulig å skille dem kanskje? Selv om det neppe hjelper mye om de er i samme hus...

Vi er i samme hytte på fjellet, så vanskelig å skille dem ja. Her er i det minste minimalt med fyrverkeri i forhold til om vi hadde vært hjemme.

Edit: vi har stengt oss inne på et rom med en leverposteikong og det fungerer veldig fint :) :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...