Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til raketter


Feline
 Share

Recommended Posts

I fjor var valpen 3 mnd og sov seg gjennom hele nyttårsaften, regner med hun blir mer våken og gira i år. Redd vet jeg ikke om hun er... Har løpt bort til vinduet og sett ut når det har kommet enkeltskudd uten å være redd, så vet ikke hvordan hun reagerer når det blir mange raketter samtidig.

Hva er lurest å gjøre på nyttårsaften for at hunden ikke skal bli redd rakettene? Overse lydene og late som ingenting? Gi godbit når det smeller så det forbindes med noe positivt?

Hører så ofte om hunder som er redde på nyttårsaften, så vil gjøre det jeg kan for at det ikke skal bli en dårlig opplevelse :) ...hva gjør dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra er veldig redd raketter. Hun får et tøybur (åpen dør) med en dyne over plassert på do, der er det ikke vinduer. I fjor klarte hun å slappe av ganske bra når hun kunne gjemme seg der. Ellers er det vel et generelt råd at man skal fortsette å gjøre det man gjør når det smeller, late som ingenting. (Symra synes jeg er helt idiot som ikke skjønner at verden går under).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort minst mulig ut av det. Luft i forkant, gi gjerne noe tyggebein. Sett på tv/radio om du vil, og lat som ingenting :P

Blir hunden skuddredd ville den antagelig blitt det uansett, det er svært genetisk. Har hatt en meget skuddredd BC, og det var ikke trivelig. Likevel har ingen av mine andre hunder blitt skuddredde, til tross for at de fleste av dem har vokst opp sammen med den paniske BCen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilvenning til raketter er du et par måneder for sent ute med.

Om hunden er normalt miljøsterk så ville jeg latt som ingenting, kanskje lagt til rette for minst mulig lys og lyd utenfra og gitt henne noe godt å tygge på som varer en stund, men ikke laget noe styr av det.

Begge våre har vært med ut på nyttårsaften (i trygg avstand fra fyrverkeri) og tålt det helt fint, og begge har vært helt fine på nyttårsaften fram til i forfjor. Da sprengte naboen fjellvegg mens Odin var alene hjemme, og siden har han vært ganske nervøs av høye lyder, tordenvær osv. Så jeg er veldig spent på kvelden... men vi tar det med ro, og tilrettelegger det vi må. De får noe godt å tygge på, og selskapet inne blir antageligvis nok til at det ikke er mye lyd utenfra, med unntak av midnatt, men jeg tror det skal gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krapylet her bryr seg ikkje med høge smell og lysglimt på himmelen, men pleier og ta ho med på ein god spasertur på dagtid, og gjerne gi ho eit eller anna ho kan kose seg med på kvelden. Ellers gjer eg ikkje stort anna enn og slappe av forran tv'n og late som ingenting.

Unngår lufting når det står på som verst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Youtube-videoer og lyder er ikke vits i å sette på her, hundene reagerer ikke på det, selv ikke på full guffe. Men så snart det tordner, sprenges eller er fyrverkeri ute er dalmisen ett aspeløv :( Gleder meg til denne dagen er over.

samme her.. Bare på fyrverkeri og skudd da, torden er uinteressant.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Youtube-videoer og lyder er ikke vits i å sette på her, hundene reagerer ikke på det, selv ikke på full guffe. Men så snart det tordner, sprenges eller er fyrverkeri ute er dalmisen ett aspeløv :( Gleder meg til denne dagen er over.

Sånn er min også. Reagerer ikke i det hele tatt når det kommer fra CD, men så fort det er ute, og han ser fyrverkeriet, så går det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det starta såvidt her, og hun søker dekning under spisebordet når det smeller. Ser ut som hun er redd huset skal rase sammen. Hunden vi er sammen med bjeffer som en gal, så min blir jo ikke mindre redd når hun ser at den andre er redd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det starta såvidt her, og hun søker dekning under spisebordet når det smeller. Ser ut som hun er redd huset skal rase sammen. Hunden vi er sammen med bjeffer som en gal, så min blir jo ikke mindre redd når hun ser at den andre er redd...

Ikke særlig lurt å være sammen med andre hunder man enten vet er redde eller ikke vet noe om, nei. Derfor er vi hjemme alene nå, mens mamma og pappa er hos tante og deres to hunder, siden de har en valp og jeg har en utrygg hund. Mulig å skille dem kanskje? Selv om det neppe hjelper mye om de er i samme hus...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke særlig lurt å være sammen med andre hunder man enten vet er redde eller ikke vet noe om, nei. Derfor er vi hjemme alene nå, mens mamma og pappa er hos tante og deres to hunder, siden de har en valp og jeg har en utrygg hund. Mulig å skille dem kanskje? Selv om det neppe hjelper mye om de er i samme hus...

Vi er i samme hytte på fjellet, så vanskelig å skille dem ja. Her er i det minste minimalt med fyrverkeri i forhold til om vi hadde vært hjemme.

Edit: vi har stengt oss inne på et rom med en leverposteikong og det fungerer veldig fint :) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...